§ 4-10: Henvendelse om ligningsverdi på boligeiendommer

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Vedrørende ligningsverdi på boligeiendommer.

Vi viser til din henvendelse den 18. januar 2011, der du reiser spørsmål om ektefelle som flytter ut fra felles hjem etter en separasjon kan få verdsatt eierandel i denne boligen som primærbolig.

Etter det nye systemet for formuesverdsetting av bolig i skatteloven § 4-10, skal det skilles mellom primær- og sekundærbolig.  Loven selv definerer ikke nærmere hvor grensen mellom disse to kategoriene bolig skal trekkes. I forarbeidene, jf. Prop. 1 L (2009-2010), er det gitt følgende omtale av skillet mellom primærbolig og sekundærbolig:

”Skattyter kan bare ha én primærbolig. Som primærbolig regnes i utgangspunktet boligen der skattyter har folkeregistrert adresse ved årets utgang, justert for feil i registreringen. Sekundærbolig er all annen boligeiendom som er omfattet av den nye metoden for formuesverdsetting.”

Mens primærboliger nyter godt av en særlig høy verdsettingsrabatt på 75 prosent (verdsettingen sikter mot 25 prosent av omsetningsverdien), legger systemet opp til en høyere verdsetting av boliger eieren ikke selv bor i (verdsettingen sikter mot 40 prosent av omsetningsverdien). Boligeier kan kreve at ligningsverdien settes ned til 30 prosent av omsetningsverdien for primærboliger, og 60 prosent av omsetningsverdien for sekundærbolig, dersom det dokumenteres at fastsatt ligningsverdi overstiger disse grensene.

I Prop. 1 S (2009-2010) er denne begrunnelsen gitt for å ha ulike ligningsverdier for hhv. primærboliger og sekundærboliger:

”Høyere ligningsverdier for boliger utover primærboligen er etter Regjeringens syn et godt kompromiss mellom hensynet til å unngå investeringsvridninger og hensynet til å holde skattleggingen av folks hjem moderat.”

Det følger som nevnt av forarbeidene at primærboligen er den ene boligen skattyteren benytter som sin faste bopel. I utgangspunktet legges folkeregistrert adresse pr. 1. januar i ligningsåret til grunn. Andre boliger som skattyter måtte være eier av, regnes som sekundærboliger, uavhengig av hva formålet med eierskapet er. Det har ikke betydning om eieren benytter boligen til rekreasjons- eller fritidsformål, om boligen eies som en kapitalplassering for verdistigning eller til annet formål. Utleieboliger og pendlerboliger vil typisk være sekundærboliger etter de nye reglene i skatteloven § 4-10. I en tidligere uttalelse har Finansdepartementet bl.a. lagt til grunn at bolig i Norge, som leies ut mens boligeier er stasjonert i utlandet for arbeidsgiver, skal anses som sekundærbolig etter det nye verdsettingssystemet.

Hensynene bak regelverket, og den nærmere avgrensningen av hvilke boliger som er omfattet av reglene om fritak for gevinstbeskatning i skatteloven § 9-3 annet ledd, er ikke fullt ut sammenfallende med begrunnelsen for og skillet mellom primærbolig og sekundærbolig etter de nye formuesverdsettingsreglene, jf. over. Tolkningen av skatteloven § 9-3 annet ledd er dermed ikke avgjørende for om en eiendom skal anses som primærbolig etter skatteloven § 4-10.

Det følger av dette at en boligeier etter gjeldende regler bare kan ha én primærbolig ved formuesligningen, og at primærboligen i utgangspunktet er boligen der skattyter bor (er folkeregistrert). På denne bakgrunn legger departementet til grunn at eierandel i tidligere bolig, som benyttes av fraseparert ektefelle/barn etter separasjon, skal verdsettes som sekundærbolig hos ektefellen som har flyttet ut og er folkeregistret på annen bostedsadresse.

Med hilsen

Beate Bentzen  e.f.
fagdirektør

                                                                                     Ingrid Nergaard Fjeldstad
                                                                                                     førstekonsulent