Høring - utkast til forskrift om arbeidsavklaringspenger og utkast til forskrift om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 og endringer i ny § 11-13 tredje ledd i folketrygdloven

To forskrifter trådte i kraft 1.3.2010

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 14.01.2010

Vår ref.: 200902081-/EBB

Høring - utkast til forskrift om arbeidsavklaringspenger og utkast til forskrift om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11og endringer i ny § 11-13 tredje ledd i folketrygdloven.

Vedlagt følger utkast til to forskrifter til det nye kapittel 11 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader i folketrygdloven og utkast til endringer i ny § 11-13 Arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven.

Stortinget vedtok i desember 2008 forslagene i Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) Om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner). Regelverket for arbeidsavklaringspenger skal tre i kraft 1. mars 2010. Utkastene til forskrifter følger opp lovvedtaket.

Bestemmelsene er delt inn i to forskrifter fordi det parallelt arbeides med en ny felles stønadsforskrift. Tilleggsstønadene etter det nye kapittel 11 i folketrygdloven skal etter planen inngå i denne.

De fleste av de foreslåtte forskriftsbestemmelsene videreføres fra dagens forskrifter. For mange av dem er innholdet dessuten varslet i Ot.prp. nr. 4 (2008-2009). Innholdet i §§ 1, 2, 3 og 4 er imidlertid nytt. Det har dessuten vært behov for å harmonisere forskriftene og en del av bestemmelsene har tidligere bare omfattet mottakere av attføringspenger.

Merknader til noen av bestemmelsene

Forskrift om arbeidsavklaringspenger

§ 1 Unntak fra kravet om forutgående medlemskap.

Det går fram av Ot.prp. nr. 4 (2008-2009)Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) at departementet mener at unntaksregler må utformes slik at det ved praktiseringen er mulig å ivareta hensynet til likebehandling. Det understrekes at det i tillegg er viktig at også unntakene utformes slik at de ivaretar målet om at folk skal komme tilbake i arbeid. Det er ved utarbeidelsen av unntakene lagt stor vekt på medlemmets tilknytning til Norge.

 § 2 Unntak fra maksimal stønadsperiode

Departementet kan iht. ny § 11-10 tredje ledd i folketrygdloven fastsette nærmere regler om varigheten og kan herunder bestemme i hvilke tilfeller stønadsperioden kan forlenges utover fire år. Det er ved utarbeidelsen av unntakene lagt avgjørende vekt på at det skal være personens helsetilstand som medfører behov for en lengre periode.

 § 3 Maksimal vedtaksperiode

Det går fram av Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) at departementet legger opp til at det i forskrift skal fastsettes at vedtak om arbeidsavklaringspenger maksimalt skal fastsettes for ett år om gangen. Dette er fulgt opp i forskriftsutkastet.

 § 4 Oppfølgingstidspunkter

Mottakere av arbeidsavklaringspenger skal iht. ny § 11-11 i folketrygdloven få jevnlig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Det skal i forbindelse med innvilgelse av ytelser etter kapittel 11 avtales individuelle oppfølgingstidspunkter, der Arbeids- og velferdsetaten sammen med medlemmet skal vurdere om vilkårene for rett til ytelse fortsatt er oppfylt, og om medlemmet har den ønskede framdriften mot målet om å komme i arbeid. Det går fram av Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) at innretningen av oppfølgingen skal fastsettes i forskrift.

Departementet viser til at det i det første året vil bli svært krevende for Arbeids- og velferdsetaten å både håndtere oppfølgingstidspunktene på en effektiv og kvalitativ god måte og å ta unna dobbelt volum knyttet til overgangsordningen. Departementet foreslår derfor at det i forskriften skal fastsettes at det ved innvilgelse av arbeidsavklaringspenger skal fastsettes minst ett årlig oppfølgingspunkt. Det tas imidlertid sikte på å innføre halvårlige oppfølgingspunkter fra 2011.

§ 10 Arbeidsavklaringspenger under arbeidsutprøving

Når et medlem er nær ved å komme i fullt arbeid, kan det iht. ny § 11-18 femte ledd i inntil seks måneder, gis arbeidsavklaringspenger når medlemmet arbeider inntil 80 prosent. Departementet foreslår at det skal presiseres i forskriften at det bare kan innvilges arbeidsavklaringspenger etter denne bestemmelsen èn gang.

Forskrift om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11

§ 10 Stønad til bolig når et medlem pga. utredning eller deltagelse på et arbeidsrettet tiltak må bo borte fra hjemmet

Det gjeldende regelverket for stønad til dekning av boutgifter er i liten grad innrettet mot situasjoner der tiltaksdeltakere har behov for overnatting i forbindelse med deltagelse på samlinger. Departementet ønsker å se nærmere på dette i forbindelse med arbeidet med en ny felles stønadsforskrift. I dette høringsnotatet forslås det at en skal kunne få dekket sine faktiske overnattingskostnader dersom dette gir lavere utgifter for Arbeids- og velferdsetaten enn å gi stønad til daglige reiser.

Presisering av ny § 11-13 tredje ledd i folketrygdloven

Rehabiliteringspenger kan gis til personer som tidligere har mottatt rehabiliteringspenger, men som innen ett år igjen blir arbeidsuføre som følge av samme sykdom og til personer som tidligere har mottatt rehabiliteringspenger, og som innen seks måneder igjen blir arbeidsuføre som følge av annen sykdom mens vedkommende er i arbeid uten å ha opparbeidet seg rett til sykepenger. Disse bestemmelsene gir i realiteten utvidede sykepengerettigheter og ble derfor i Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) foreslått videreført i det nye regelverket for arbeidsavklaringspenger.

Den vedtatte § 11-13 tredje ledd omhandler tilfeller der arbeidsevnen bare er rent forbigående nedsatt, slik at bruker ikke fyller vilkårene i § 11-5 om at arbeidsevnen skal være ”nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid”. I de tilfellene som er omtalt i § 11-13 tredje ledd innebærer bestemmelsen i realiteten en forlengelse av sykepengeretten, men med redusert sats. I bestemmelsen sies det ikke noe om hvor lenge en i de omtalte tilfellene skal kunne få arbeidsavklaringspenger. I dag får mottakerne i tilsvarende tilfeller rehabiliteringspenger. Rehabiliteringspenger kan som hovedregel bare gis i inntil ett år, mens arbeidsavklaringspenger som hovedregel skal kunne gis i inntil fire år. Det har ikke vært meningen å utvide perioden for unntaket. Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at de har definert ”rent forbigående” som under seks måneder. Dersom nedsettelsen varer lenger enn seks måneder, må det vurderes om vedkommende skal innvilges arbeidsavklaringspenger etter hovedregelen i § 11-5. Departementet foreslår derfor at det skal kunne gis arbeidsavklaringspenger etter unntaksbestemmelsen i inntil seks måneder.

Departementet er videre blitt oppmerksom på at bestemmelsene om arbeidsavklaringspenger er vanskelig tilgjengelige. Departementet foreslår derfor at de skal deles inn i bokstaver slik at det blir lettere å lese dem. Det innebærer ingen materiell endring.

Departementet tar sikte på at den reviderte bestemmelsen skal tre i kraft så snart som mulig.

Vi ber om å få høringsinstansenes merknader innen torsdag 14. januar 2010.

 Med hilsen

 

 

Ulf Pedersen (e.f.)
ekspedisjonssjef

                                                                              Øystein Haram
                                                                              avdelingsdirektør

                                                                                                                                                 

Vedlegg i PDF-format:

Vedlegg i WORD-format:

  • Akademikerne
  • Arbeidsgiverforeningen SPEKTER
  • Arbeids- og velferdsdirektoratet
  • Arbeidssamvirkenes Landsforening
  • Attføringsbedriftene
  • Barneombudet
  • Bedriftsforbundet
  • Datatilsynet
  • Den norske advokatforening
  • Den norske dommerforening
  • Departementene og Statsministerens kontor
  • Direktoratet for arbeidstilsynet
  • Finansnæringens Hovedorganisasjon
  • Forum for arbeid med bistand
  • Forum for arbeidstrening
  • Fri rettshjelp, Oslo
  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
  • Husbanken
  • Innvandrernes Landsorganisasjon
  • Institutt for menneskerettigheter
  • Institutt for samfunnsforskning
  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
  • Juridisk rådgivning for kvinner
  • Juss-Buss
  • Jussformidlingen
  • Jusshjelpa i Nord-Norge
  • Kirkens bymisjon
  • Kommunal Landspensjonskasse
  • KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
  • Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene
  • Landets pasientombud
  • Landsorganisasjonen Norge (LO)
  • Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede
  • Likestillings- og diskrimineringsombudet
  • Mangfold i arbeidslivet
  • Nasjonalforeningen for folkehelsen
  • Norges Blindeforbund
  • Norges Handikapforbund
  • Norsk Attføringsforum
  • Næringslivets hovedorganisasjon
  • Oslo kommune
  • Rettspolitisk forening
  • Riksrevisjonen
  • Rådet for psykisk helse
  • Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner
  • Sametinget
  • Senter for seniorpolitikk
  • Skattedirektoratet
  • Sosial- og helsedirektoratet
  • Statens pensjonskasse
  • Statens råd for funksjonshemmede
  • Statens seniorråd
  • Statistisk sentralbyrå
  • Stiftelsen Rettferd for taperne
  • Stortingets ombudsmann for forvaltningen
  • Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
  • Utlendingsdirektoratet
  • Velferdsalliansen
  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

 

 

Til toppen