Høring - forslag om endringer i sameloven (samelovens språkregler)

Samisk språkutvalg leverte sin utredning NOU 2016: 18 Hjertespråket i oktober 2016. Språkutvalget foreslo lovendringer og tiltak på ulike departementers ansvarsområder. Som en del av oppfølgningen av rapporten, sender Kommunal- og moderniseringsdepartementet et forslag til endringer i samelovens språkregler på alminnelig høring.

Status: På høring

Høringsfrist: 15.11.2021

Vår ref.: 21/4396

Samisk språkutvalg leverte sin utredning NOU 2016: 18 Hjertespråket i oktober 2016.  Språkutvalget foreslo lovendringer og tiltak på ulike departementers ansvarsområder. Som en del av oppfølgningen av rapporten, sender Kommunal- og moderniseringsdepartementet et forslag til endringer i samelovens språkregler på alminnelig høring.

Departementet ønsker å gjøre endringer i regelverket for å legge til rette for at flere kommuner blir med i forvaltningsområdet for samisk språk, og med det er med på å bevare og utvikle de samiske språkene.

Departementet foreslår en forvaltningsområdeordning med tre kommunekategorier; språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og bykommuner med særlig ansvar for samiske språk. Ved å differensiere rettighetsnivået i de tre kommunekategoriene, legger forslaget til rette for et mer fleksibelt system som kan passe for flere kommuner. Videre kan innføringen av et samisk språkområde med tre kommunekategorier også legge til rette for differensiering av tiltak og virkemidler på andre områder enn hva som reguleres i sameloven.

Departementet foreslår også endringer og tilpasninger i loven for at reguleringen skal passe bedre med dagens organisering av offentlig forvaltning.

Høringsnotatet omhandler i hovedsak:

  • Hvordan forvaltningsområdet for samisk språk skal organiseres (kapittel 2)
  • Hvilken plikt det offentlige skal ha til å besvare henvendelser på samisk (kapittel 3)
  • Offentlige organers plikt til å informere om retten til å benytte samisk (kapittel 4)
  • Hvilke offentlige organ er ansvarlige for å oversette informasjon til samisk (kapittel 5)
  • Likestilling av samisk språk i kommuneadministrasjonen (kapittel 6)
  • Innføring av krav om kommunal- og fylkeskommunal planlegging for å styrke samiske språk (kapittel 7)
  • Krav til samiskkompetansen ved rekruttering til offentlig organ (kapittel 8)
  • Ansattes rett til utdanningspermisjon for etterutdanning i samiske språk (kapittel 9)

I forslagets kapittel 11 redegjøres det for de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget. Departementets merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget framkommer av kapittel 12. Til slutt følger departementets forslag til lovbestemmelser.

Sametingets syn
Sametinget er konsultert om forslaget. Departementet har under arbeidet også gjennomført egne innspillsmøter i sørsamisk og lulesamisk område.

Sametinget har kommentert departementets beslutning om å sende to alternative forslag til bestemmelse om rett til svar på samisk for språkvitaliseringskommuner og bykommuner på høring. Forslagene er redegjort for i høringsnotatets pkt 3.4.2.3 om språkvitaliseringskommuner og 3.4.2.4 om bykommuner med særlig ansvar for samiske språk, jf. § 3-3 alt. 1 og alt. 2 i forslagene til nye lovbestemmelser.

Sametinget er uenige i departementets alternativ 1 for språkvitaliseringskommuner fordi det innebærer at befolkningen i kommuner som i dag er innlemmet i forvaltningsområdet, og som ved nytt språkområde vil bli språkvitaliseringskommune, vil kunne oppleve at retten til muntlig svar på samisk begrenses i forhold til dagens bestemmelser, siden kommunene har valgfrihet. Sametinget er av den oppfatning at ingen kommuner skal ha mindre forpliktelser i det nye språkområdet enn de har i dag.

Når det gjelder bykommuner er Sametinget er uenige i departementets forslag i alternativ 1, fordi det innebærer at det blir valgfritt for bykommuner å innføre rett til svar på samisk ved skriftlige henvendelser. Sametinget mener at enhver skal ha rett til skriftlig svar på samisk, uavhengig av kommunekategori, og at denne retten også må omfatte bykommunene. Sametinget viser til hovedregelen om at norsk og samiske språk er likestilte språk, og at det følger av det at enhver har rett til svar på samisk på sine henvendelser i møte med offentlig forvaltning.

Departementet ber om innspill
Departementet ber særlig om at kommuner som er i forvaltningsområdet for samisk språk i dag, og kommuner som ønsker å bli innlemmet i språkområdet, vurderer forslaget og leverer høringssvar.

Vi ber høringsinstansene være særlig oppmerksomme på forslaget om rett til svar på samisk (kapittel 3). Departementet foreslår her at rett til svar på samisk differensieres mellom kommunekategoriene. For språkutviklingskommuner og bykommuner har departementet valgt å legge to alternative forslag på høring. Vi ber høringsinstansene om å uttale seg om begge forslag.

Forslagene legger i ulik grad opp til at den enkelte kommune skal treffe avgjørelse om hvilke lokale offentlige organ i kommunen som skal tilby muntlig svar på samisk, og på hvilken måte muntlig svar skal tilbys. Departementet ønsker særlig tilbakemelding fra kommunene om hvordan de vurderer fleksibiliteten og valgfriheten som foreslås. 

Videre ber departementet særlig kommunene om å uttale seg til forslaget om likestilling av samisk med norsk i kommunal forvaltning som er behandlet i kapittel 6, under avsnitt 6.4 i høringsdokumentet, hva forslaget vil innebære for kommunene og om kommunen støtter forslaget.

Departementet ber om at kommuner i forvaltningsområdet særlig vurderer om forslagene er gjennomførbare for egen kommunes del, for eksempel forslagene som gjelder rett til skriftlig og muntlig svar på samisk og bruk av samisk i kommuneadministrasjonen.

Departementet ber også særskilt om tilbakemelding på forslaget som knytter seg til bruk av selvbetjeningsløsninger på samisk, se avsnitt 5.4 i høringsdokumentet.

Videre ber departementet kommuner som ønsker å bli innlemmet i språkområdet som språkvitaliseringskommuner eller bykommuner, å vurdere hvilken betydning forslaget får for spørsmålet om en eventuell innlemmelse.

Departementet ber Domstolsadministrasjonen og Politidirektoratet om innspill på hvilke økte kostnader domstolene og politiet vil kunne få til tolk og oversettelser, når en ny kommune innlemmes i språkområdet.

Vi ber om eventuelle innspill innen 15. november 2021.

Vi ber høringsinstansene sende dokumentene til relevante aktører, dersom disse ikke står på høringslisten.

Høringsuttalelser skal gis digitalt på regjeringen.no. Dette gjør du ved å klikke på "Send inn høringssvar" nederst på denne siden. Alle kan gi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser.

Spørsmål om høringssaken kan rettes per e-post til seniorrådgiver Lars Ivar Widerøe, Lars-Ivar.Wideroe@kmd.dep.no eller utredningsleder Kari Løchen, kari.lochen@kmd.dep.no.

 

Med hilsen 

Marit Aaberg (e.f.)  
avdelingsdirektør     
Kari Løchen
utredningsleder

                                                                     
                                                               

 

Departementene og Statsministerens kontor

Statsforvalterne

Fylkeskommunene

Kommunene

Sametinget

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Fiskeridirektoratet

Helsedirektoratet

Kriminalomsorgsdirektoratet

Landbruksdirektoratet

Miljødirektoratet

NVE – Norges vassdrags- og energidirektorat

Politidirektoratet

Skattedirektoratet

Utdanningsdirektoratet

Språkrådet

Kulturrådet

Konfliktrådet

Barneombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Regjeringsadvokaten

Sivilombudsmannen

Helsetilsynet

Arkivverket

Diskrimineringsnemnda

Statens kartverk

Statistisk sentralbyrå

Statens pensjonskasse

Statens lånekasse for utdanning

Norges institusjon for menneskerettigheter

Domstolsadministrasjonen

Høyesterett

Indre Finnmark tingrett

Gulating lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett

Eidsivating lagmannsrett

Agder lagmannsrett

Frostating lagmannsrett

Hålogaland lagmannsrett

Helse Nord RHF

Helse Midt-Norge HF

Finnmarkssykehuset

StatPed - Statlig spesialpedagogisk tjeneste

Personvernkommisjonen

Nasjonalt klageorgan for helsetjenester (Helseklage)

Internasjonalt reindriftssenter

Reindriftsstyret

Norsk senter for forskningsdata

NOKUT

OsloMet – storbyuniversitetet

Universitetet i Oslo

Nord Universitet

UiT Norges arktiske universitet

UiT Senter for samiske studier

UiT Senter for flerspråklighet

UiT Senter for samisk helseforskning

Samisk Høgskole

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Bergen

NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Senter for samisk i opplæringa

NetSam - Sámi oahpahusa fierpmádat – Sámegielåhpadusá værmádahka – Viermievierhkie saemienlïerehtæmman – Nettverk for samiskopplæring

Folkeuniversitetet

Samisk videregående skole og reindriftsskole

Samisk videregående skole, Karasjok

Knut Hamsun videregående skole, Steigen

Grong videregående skole

Røros videregående skole

RESAK - Regionalt samisk kompetansesenter - barnevern

Samisk utviklingssenter for sykehjemstjenester

Private barnehagers landsforbund

Foreldreutvalget for grunnopplæringen

Foreldreutvalget for barnehager

Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet - Samisk utvalg, sentralt

Utdanningsforbundet - Troms og Finnmark

Ovttas - Samiske læringsressurser på nett

Skolenes landsforbund

Skolelederforbundet - YS

Lærernes yrkesforbund - Delta

Lektorlaget - Akademikerne

Divvun

Giellatekno

Senter for nordlige folk

Álttá Sámi Giellaguovddáš

Deanu giellagáddi (SEG)/Tana samiske språksenter

Isak Saba guovddáš. Nesseby

Samisk språk- og kultursenter, Porsanger

Sámi giellaguovddáš / Samisk språksenter, Kåfjord

Gáisi Giellaguovddáš, Tromsø

Storfjord språksenter, Skibotn

Várdobaiki samisk senter, Evenes

Ástávuona giellagoahtie, Lavangen

Gïeleaernie, Røyrvik

Gïelem nastedh, Snåsa

Aajege - samisk språk og kompetansesenter, Røros

Stormen samiske senter

Duoddara Ráfe - Pitesamisk senter

Mearrasiida (tidligere Sjøsamisk kompetansesenter)

Sijti Jarnge – Samisk kultur og utviklingssenter

Østsamene i Neiden

Arran - Lulesamisk senter

Samisk hus, Oslo

Giella giisá språksenter

Mearrasiida

Noereh – samisk ungdomsorganisasjon

Samenes folkeforbund

Norggá Sáráhakká

SámiNisson forum

Samisk hus, Oslo

Norske Samers Riksforbund

Foreningen for skolte-/østsamene i Neiden

Norske reindriftssamers landsforbund

Samisk studieforbund

Samisk legeforening

Samisk eldreråd

Samisk foreldrenettverk, Tromsø

Garmeres

Umesamisk ressurssenter

Advokatforeningen

Den norske dommerforening

Nynorsk forum

Noregs Mållag

Norsk Målungdom

Samfunnsbedriftene

Den norske Helsingforskomité

Den Norske Kirke

Samisk kirkeråd

Samerådet

SANKS

Stormen bibliotek, Bodø

Tolkeforbundet

KS

Samisk bibliotektjeneste

Salas - Samisk forlegger- og avisforening

ČálliidLágádus AS

DAT - Sámi girjelágádus ja skierrobuvttadeaddji - Samisk bokforlag og plateselskap

Davvi Girjie

Vuelie/Frode Fjellheim

Iđut AS

Skániid girjie

Private tilbydere av samiske tolke- og oversettelsestjenester

Tana og omegn sjølaksefiskeforening

Sør-Varanger sjølaksefiskeforening

Finnmark sjølaksefiskeforening

Nordre Nordland og Troms grunneier og sjølaksefiskeforening

Bivdi - Sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon