Klage på avslag på søknad om tilskudd fra Norsk kulturminnefond, prosjekt 160161 Verandavindu, sveitserstilshus, Oslo kommune

Saken gjelder støtte til å skifte ett vindu i veranda i 2. etasje i en to-etasjes trevilla i sveitserstil fra 1897. Tomannsboligen er regulert til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven. Bygningen, som er et sameie, har tidligere mottatt støtte til to prosjekter, hvorav et gjaldt verandaen i første etasje. Begge prosjektene er avsluttet. Søknaden ble avslått på bakgrunn av for lav privat finansiering. Klima- og miljødepartementet opprettholdt Kulturminnefondets vedtak.

Klima- og miljødepartementet viser til klage av 28. mars 2016 på Norsk kulturminnefonds vedtak av 7. mars 2016. Klagen gjelder avslag på søknad om tilskudd til å skifte ett vindu i veranda i 2. etasje på villa i sveitserstil fra 1897. 

Klagen ble behandlet i styremøte i Norsk kulturminnefond 7. juni 2016. Klagen ble ikke tatt til følge. Klagen ble med brev av 23. juni 2016 oversendt Klima- og miljødepartementet til endelig behandling, mottatt i departementet 27. juli 2016.

Klager fikk med brev fra Norsk kulturminnefond av 23. juni 2016 oversendt kopi av oversendelsesbrevet til Klima- og miljødepartementet med vedlegg. Det var her opplyst om klagers mulighet til å kommentere innholdet i klageoversendelsen, med frist på tre uker. Klager har ikke kommentert Norsk kulturminnefonds oversendelsesbrev.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41.

Klima- og miljødepartementet har heller ikke innvendinger mot kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Departementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 7. mars 2016.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Søknaden gjelder støtte til å skifte ett vindu i veranda i 2. etasje i en to-etasjes trevilla i sveitserstil fra 1897. Vinduet skal tilbakeføres til opprinnelig stil. Tomannsboligen er regulert til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven. Det ble søkt om kr 38.000 av det totale prosjektet på kr 39.000, slik at privatandelen utgjorde kr. 1000. Bygningen, som er et sameie, har tidligere mottatt støtte til to prosjekter, hvorav et gjaldt verandaen i første etasje. Begge prosjektene er avsluttet.

Ved vurdering av søknaden ble det lagt vekt på at det er positivt at eier ønsker å ta vare på bygningen. Det ble pekt at mer detaljerte beskrivelser av hvordan et nytt vindu skal se ut og bedre fotodokumentasjon hadde styrket søknaden, men at det ikke har vært avgjørende for vurderingen. Privat andel på 2,5% er altfor lavt, særlig når det gjelder privat bolig, hvor normal andel er 70%. Det ble vist til at søker burde være innforstått med dette, etter to søknader etterfulgt av tilsagn og byggesaker i senere tid. Søknaden ble etter en samlet vurdering avslått.

Klagers anførsler, datert 28. mars 2016

Klager viser i sin (e-post) klage av 28. mars 2016 til begrunnelsen for avslaget og gjør oppmerksom på at de ikke har vært involvert i de to tidligere søknadene. De viser videre til at de ut fra tilgjengelig informasjon fant det vanskelig å vite hva som er normal støtteandel, og hadde tenkt at dette var en vurdering som gjøres av fondet utfra tilgjengelige midler, praksis for denne type prosjekter og prosjektets totale kostnadsramme. De ber om fornyet behandling utfra normale støtte, som i avslagsbrevet er opplyst å være ca. 30%, dvs. i dette tilfellet ca. kr. 12.000.

Norsk kulturminnefonds vurderinger og vedtak i klagesaken, styremøte7. juni 2016

Kulturminnefondet har på bakgrunn av klagers påpeking om at de ikke har vært involvert i de to tidligere prosjektene på eiendommen gått gjennom sakene. Fondet viser til at det første prosjektet, gjennomført i 2012, var et fellesprosjekt for sameiet og at klager deltok både ved søknad og sluttrapportering, slik det går fram av underskrift på ulike dokumenter.

Det avgjørende for fondet var manglende privat finansiering av prosjektet. Kulturminnefondet har stor søknadsmengde og bestemmelser og veiledninger er tilgjengelig på fondets nettsider. Kulturminnefondet må som følge av stor søknadsmasse i forhold til tilgjengelige midler foreta en streng prioritering, herunder knyttet til oppfølging og etterspørring av opplysninger, korreksjoner av budsjett etc.  I dette tilfellet mener fondet det var naturlig å vurdere søknaden slik den framstod. Etter en ny, konkret og skjønnsmessig vurdering av alle sider av saken finner Kulturminnefondet at det ikke er grunnlag for å ta klagen til følge

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter klager fremmer.

Klima- og miljødepartementet viser til begrunnelsen for avslaget, jf. vedtaket og oversendelsesbrevet av 23. juni 2016.

Avslaget var hovedsakelig begrunnet i den manglende privat finansiering av prosjektet; en private andelen på 2,5% er altfor lavt, særlig når det gjelder privat bolig, hvor normal andel er 70%, jf. forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond § 11 tredje ledd. Departementet er enig i fondets vurdering av at søkerne må forventes å sette seg inn i tilgjengelig veiledningsmateriale på Norsk kulturminnefonds nettside.  Departementet har ikke innvending mot at fondet nedprioriterer søknader som avviker i så stor grad fra forskriftens § 11 tredje ledd.

Klima- og miljødepartementet kan for øvrig ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil eller feil ved rettsanvendelsen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41Klagen tas ikke til følge.

Med hilsen 

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Tonte Hegard
seniorrådgiver 

Kopi til: Norsk kulturminnefond