Klage på Norsk kulturminnefonds avslag på søknaden om tilskudd til prosjektet Tinfabriken, nytt tak, inkludert kobberarbeid (renner og beslag), Stavanger kommune, Rogaland

Klima- og miljødepartementet viser til klagen datert 29. april 2016 på Norsk kulturminnefonds vedtak datert 6. april 2016 om å avslå søknaden om tilskudd til Tinfabrikken i Stavanger kommune.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at Norsk kulturminnefonds vedtak av 6. april 2016 om å avslå søknaden, bygger på uriktige faktiske forhold. Avslaget på søknaden oppheves, jf. forvaltningsloven paragraf 34. Saken sendes tilbake til Norsk kulturminnefond for ny behandling.

Bakgrunn

Saken gjelder administrasjonsbygningen på Stavanger Tinfabrik AS. Eieren søkte om støtte til å legge om taket på fabrikken. De totale kostnadene var beregnet til 1 233 000 kroner, og det ble søkt om støtte på 849 000 kroner – 68,9 prosent. Egenandelen skulle utgjøre 31,1. prosent.

Bygningen var tidligere administrasjonsbygg for Tinfabrikken, en kjent industribedrift som stammer fra 1908. Kontorbygget ble brukt av de tidligere eierne fram til 2014. De fikk "Verneprisen" i 2008 fra Stavanger kommune og Fortidsminneforeningen. Bygningen er et landemerke i den østre bydelen, og Stavanger kommune har lagt stor vekt på å gi bygget en god plass i den nye reguleringsplanen for kvartalet, som ligger nordøst i sentrum av byen. Gjennom reguleringsplanen av 27. oktober 2010 vedtok kommunen å verne bygningen.

Rundt 20 personer leier i dag fast kontorplass i bygningen. De fleste av disse er musikere og andre kulturarbeidere. Bygningen har en festsal som blir brukt til diverse arrangement, og som også leies ut til folk utenfra.

Bygningen framstår som godt vedlikeholdt, bortsett fra taket, som er i en dårlig forfatning. I følge en tilstandsrapport fra november 2012 er det helt nødvendig å fornye taket for å kunne bevare bygningen. I rapporten kommer det fram at lekkasjer har skadet murene, både innvendig og utvendig. Det er også spor av lekkasje i taktekkingen, som er fra byggeåret. Det blir understreket at det en omlegging av taket bør gjøres straks.

I 2014 overtok nye eiere bygningen. Etter det er hele det elektriske anlegget byttet ut, noe som også var kritisk og nødvendig etter pålegg. Dette viste seg å være en omfattende jobb. I tillegg er det utført en del mindre rehabiliteringsarbeid innvendig og utvendig.

Eieren opplyser i søknaden at bygningen er fredet, noe som har vist seg ikke å stemme. Den er ikke fredet, men vernet.

I sin vurdering av søknaden la Kulturminnefondet til grunn at bygningen er av nasjonal verdi og er fredet. Fondet prioriterer normalt ikke å gi støtte til fredete kulturminner, og fant ingen grunn til å fravike praksis i denne saken. Kulturminnefondet mottar en stor mengde søknader og har begrensete midler. De må derfor prioritere strengt. Etter en samlet vurdering av saken, fant fondet ikke grunnlag for å prioritere søknaden, som ble avslått.

Klagerens anførsler, datert 29. april 2016

Eieren beklager at han feilaktig har krysset av for at bygningen er fredet, og ber Kulturminnefondet om å revurdere søknaden.

Kulturminnefondets merknader, jf. oversendelsen datert 20. oktober 2016

Norsk kulturminnefond viser til at det i behandlingen av saken ble lagt til grunn at bygningen er fredet. Hovedansvaret for de fredete kulturminnene ligger hos Riksantikvaren. Det er praksis at Kulturminnefondet normalt ikke prioriterer å gi tilskudd til fredete kulturminner, med mindre det er helt spesielle grunner som taler for det.

Tiltakene det søkes støtte til, ligger i hovedsak innenfor fondets virkeområde, men disse ble ikke faglig vurdert i behandlingen av søknaden. Fondet la avgjørende vekt på eierens opplysning om at bygningen var fredet. Søknaden ble derfor avvist under henvisning til den innarbeidete praksisen.

Norsk kulturminnefond konkluderer derfor med at de mener at saken er korrekt behandlet, og at det ikke er grunnlag for å omgjøre vedtaket. De nye opplysningene om at bygningen er vernet, ikke fredet, gir ikke grunnlag for å prioritere søknaden høyere i denne søknadsrunden. Fondet opprettholder avslaget.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond paragraf 14, kan vedtak i saker om tildeling av tilskudd påklages til Klima- og miljødepartementet. I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sidene av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven paragraf 34, andre ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere synspunktene klageren fremmer.

Klima- og miljødepartementet viser til Kulturminnefondets begrunnelse for avslaget, jf. vedtaket datert 6. april 2016 og oversendelsesbrevet fra fondet til Klima- og miljødepartementet datert 21. november 2016. Departementet viser videre til dokumentene i saken og til klagerens anførsler. Klima- og miljødepartementet kan ikke se at Kulturminnefondet har vurdert søknaden på nytt etter at det klageren i klagen kom med nye opplysninger i saken. Fondet legger fortsatt til grunn at søkeren i søknaden oppgav at bygningen er fredet og begrunner avslaget med at det, ved behandlingen av saken, ble lagt til grunn at bygningen er fredet. Fondet viser i begrunnelsen for å opprettholde avslaget videre til at de omsøkte tiltakene i hovedsak faller innenfor fondets virkeområde, men at de ikke ble faglig vurdert fordi søkeren oppgav at bygningen er fredet.

Etter departementets vurdering er det en feil ved saksbehandlingen at Kulturminnefondet ikke har tatt hensyn til de korrigerte opplysningene klageren kommer med i saken, særlig fordi dette er den eneste begrunnelsen fondet har lagt til grunn for å avslå søknaden.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at Norsk kulturminnefonds vedtak datert 6. april 2016 om å avslå søknaden fra Stavanger Tinfabrik, bygger på uriktige faktiske forhold. Avslaget oppheves, jf. forvaltningsloven paragraf 34. Saken sendes tilbake til Norsk kulturminnefond for ny behandling.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Marianne Moltke-Hansen
seniorrådgiver

Kopi til Norsk kulturminnefond