Klage på avslag om tilskudd fra Norsk kulturminnefond, Tidemandsgate 26c, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag. Avgjørelse

Klima- og miljødepartementet viser til din e-post til Norsk kulturminnefond av 20.5.2013 med klage på vedtak om avslag på søknad om tilskudd til restaurering av vinduer, reparasjon av utvendig overflate og reparasjon av hellelagt trapp på enebolig på Singsaker i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag. 

Klima- og miljødepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider ved saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller saksbehandlingen som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Elisabeth Thue (heretter kalt klager) søkte den 31.10.2012 Norsk kulturminnefond om tilskudd til restaurering av vinduer, reparasjon av utvendig overflate og reparasjon av hellelagt trapp på sin enebolig i Tidemandsgate 26c i Trondheim. Bygningen er tegnet av arkitekt Gunnar Stabell og oppført i 1928 som en tømmerkonstruksjon med et ytre lag av murpuss. Bygningen er av Trondheim kommune vurdert å ha høy antikvarisk verdi (antikvarisk verdivurdering klasse B). Eiendommen er i gjeldende reguleringsplan for området Knausen, vedtatt 31.8.2000, vist som spesialområde for bevaring.

Bygningen er godt bevart og godt vedlikeholdt. I forbindelse med vedlikehold og maling av vinduene på 1980-tallet fikk klager råd om å benytte vannbasert maling. Dette har ført til avskalling og rustskader på beslag.

Kostnadsoverslaget som fulgte søknaden hadde en ramme på kr. 415 000, hvorav det ble søkt om tilskudd fra Norsk kulturminnefond på kr. 175 000. Etter Norsk kulturminnefonds vurdering inneholdt søknaden enkelte formelle mangler og svakheter, og i e-post av 8.1.2013 ba Norsk kulturminnefond om ytterligere informasjon/dokumentasjon. Dette var blant annet knyttet til spesifisering av arbeid som var planlagt utført på dugnad, spesifisering av materialutgifter og arbeidstimer samt en mer detaljert beskrivelse av tilstand og planlagte tiltak. Klager redegjorde for dette i flere e-poster av 4.2.2013, med tilhørende vedlegg. Av disse vedleggene framgår det at det beregnete omfanget av dugnadsarbeid er redusert, med den konsekvens at kostnader knyttet til håndverkertjenester har økt. I det oppdaterte kostnadsoverslaget er den totale kostnadsrammen for prosjektet derfor oppjustert til kr. 579 330, hvorav det ble søkt om tilskudd fra Norsk kulturminnefond på kr. 289 330.

Søknaden ble avslått av Norsk kulturminnefond i styrets vedtak av 16.4.2013. Kulturminnefondet fant, etter en samlet vurdering, ikke å kunne prioritere søknaden. Klager har i e-post av 20.5.2013 påklaget vedtaket. Klagen ble behandlet i styremøte i Norsk kulturminnefond 28.11.2013 der kulturminnefondet opprettholdt sitt avslag på søknaden. Klagen ble oversendt Klima- og miljødepartementet i brev av 20.12.2013 for behandling. Klager har i brev av 11.1.2014 oversendt sine kommentarer til kulturminnefondets oversendelse.

Klagers anførsler, jf. e-post av 20.5.2013

Klager viser til en gjennomgang av tidligere tildelinger av midler fra Norsk kulturminnefond til prosjekter i eget nærområde i Trondheim. Det vises blant annet til at flere av prosjektene som tidligere har fått tilskudd, har fått midler både to og tre ganger. Klager viser videre til at enkelte av disse husene er fredet, mens klagers eget hus er vurdert som svært verneverdig av Byantikvaren.

Klager mener at Norsk kulturminnefonds begrunnelse for avslaget er vanskelig å forstå, da det kun vises til at søknaden avslås etter en ”samlet vurdering”. Basert på gjennomgangen av tidligere tildelinger og Norsk kulturminnefonds begrunnelse for avslaget, finner klager det vanskelig å forstå hvorfor hennes prosjekt ikke er blitt prioritert og påklager derfor vedtaket av 16.4.2013.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. brev av 20.12.2013

Norsk kulturminnefond viser i sin behandling av klagen til at det aktuelle bolighuset er vurdert som verneverdig, og at det omsøkte prosjektet ligger innenfor fondets virkeområde. Kulturminnefondet viser videre til at det i søknadsrunden i 2013 var avsatt egne midler til finansiering av prosjekter knyttet til fredete anlegg, slik at søknader om tilskudd til andre prosjekter ikke konkurrerte med disse.

I sin vurdering av klagen viser Norsk kulturminnefond til at man på grunn av begrensede midler og mange søkere må prioritere strengt mellom de ulike prosjektene. I en slik vurdering legges det vekt på en god geografisk fordeling av tilskuddsmidlene, og tilsvarende når det gjelder variasjon i type objekter det gis tilskudd til. Andre faktorer som kan tillegges vekt i vurderingene er om anlegget er offentlig tilgjengelig, om det er spesielt krevende å ta vare på, om det er et anlegg som er viktig på grunn av sitt særpreg osv. Kulturminnefondet forsøker også å fordele midler til så mange prosjekter som mulig ved å prioritere søknader der søknadsbeløpet ikke er så høyt.

Kulturminnefondet understreker at det var mange søknader fra Trondheim og Sør-Trøndelag i 2013, at det med begrunnelse i etablert praksis hvor det legges vekt på en regional fordeling av tilskuddene og de faktorene som er nevnt ovenfor ikke var grunnlag for å prioritere den aktuelle søknaden.

Etter en ny, skjønnsmessige og konkret vurdering av alle sider ved saken, fant styret i Norsk kulturminnefond ikke grunnlag for å endre vedtaket. Klagen ble derfor ikke tatt til følge.

Klagers merknader til Norsk kulturminnefonds oversendelse til Klima- og miljødepartementet, jf. brev av 11.1.2014

Klager bemerker at det i klagen, datert 20.5.2013, ble vist til flere prosjekter i nærområdet i Trondheim som tidligere hadde fått tilskudd fra Norsk kulturminnefond. Her ble det blant annet nevnt at flere prosjekter i nærområdet har fått tilskudd to eller tre ganger, og at enkelte av disse prosjektene har vært knyttet til fredete hus. Klager understreker at enkelte av de opplysningene som ble trukket fram i klagen ikke er riktige. Oversiktene fra Norsk kulturminnefond viser at så mange som tre av fem prosjekter i det aktuelle området har fått tilskudd tre ganger i perioden fra 2008 til 2013. Når det gjelder fredete hus, understreker klager at ingen av de husene som har fått tilskudd er fredet, slik hun selv nevner i klagen.

Etter klagers oppfatning er det en klar saksbehandlingsfeil at Norsk kulturminnefond ikke nevner disse forholdene i sin behandling av klagen, noe som tyder på at kulturminnefondet ikke har oversikt over tidligere innvilgede søknader og vernestatus for de enkelte anleggene.

Klager bemerker også at Norsk kulturminnefonds egne prioriteringer knyttet til fordeling av midler slik at flest mulig søkere skal få støtte ikke følges. Eksemplene fra Trondheim viser at det er noen få gjengangere som har fått midler over flere år.

Avslutningsvis bemerker klager at søknadsskjemaet og kriteriene for tildeling er vanskelige å forstå, og det stilles spørsmål ved den lange saksbehandlingstiden for klagen. Den lange behandlingstiden har medført at klager ikke kan søke ved årets søknadsrunde ettersom ny søknad ikke kan fremmes før klagen er behandlet.

Departementets merknader

I henhold til forskrift fra Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om tildeling av tilskudd bare påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelasen. Fondets faglige skjønnsutøvelse kan ikke overprøves av departementet. Denne begrensningen i klageretten er foretatt med hjemmel i forvaltningsloven § 28 femte ledd. Ved klage kan Norsk kulturminnefond selv vurdere alle sider av saken.

Klima- og miljødepartementet viser til at Norsk kulturminnefond oppfatter den aktuelle bygningens antikvariske verdier som uomtvistelige og mener at istandsetting av bygningens eksteriør med vinduer og pussarbeid på fasadene vil bidra til å opprettholde bygningens uttrykk og bevare kulturminneverdiene på en god måte.

På grunn av den store søkermassen i forhold til tilgjengelige tilskuddsmidler må kulturminnefondet likevel foreta en streng prioritering blant de omsøkte prosjektene. I de kriteriene som er lagt til grunn for en slik vurdering er det blant annet lagt vekt på å sikre en god geografisk fordeling av tilskuddsmidlene, og tilsvarende når det gjelder variasjon i type objekter det gis tilskudd til. Kulturminnefondet forsøker også å fordele midler til så mange prosjekter som mulig ved å prioritere søknader der søknadsbeløpet ikke er så høyt. I noen saker vil det også være aktuelt å gi tilskudd i flere runder for å sikre oppfølging av igangsatte tiltak. At den aktuelle søknaden ikke har blitt prioritert etter en slik vurdering er et resultat av fondets faglige skjønnsutøvelse som departementet ikke kan overprøve.

Etter klagers oppfatning er hennes feilaktige opplysninger om antall objekter i det aktuelle området i Trondheim som har fått tilskudd, ikke korrigert av kulturminnefondet i klagebehandlingen, noe klager oppfatter som en klar saksbehandlingsfeil. Det samme gjelder hennes opplysning om at ”noen av disse husene er fredet”. Til dette vil departementet bemerke at gjengivelsene av disse opplysningene klart framgår som klagers anførsler i kulturminnefondets behandling av klagen. Etter departementets vurdering kunne disse opplysningene ha vært korrigert av Norsk kulturminnefond, men ettersom de ikke har hatt noen betydning for utfallet av saken anses det ikke å være en saksbehandlingsfeil, jf forvaltningsloven § 41. I fondets egen vurdering understrekes det for øvrig at det i fjorårets søkerunde var avsatt egne midler til finansiering av prosjekter knyttet til fredete anlegg, slik at søknader om tilskudd til andre prosjekter ikke konkurrerte med disse.

Departementet kan før øvrig ikke se at det er feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen, som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)

Terje Birkrem Hovland
seniorrådgiver 

Kopi til:
Norsk kulturminnefond	Pb 253 Røros	7361	RØROS