Konkurranse i bankmarkedet

Tilgang til finansielle produkter og tjenester er en forutsetning for å kunne delta økonomisk og sosialt i samfunnet. God konkurranse mellom tilbyderne av banktjenester bidrar til mer kostnadseffektiv drift, lavere priser og bedre løsninger. Norske bankkunder er tjent med en mangfoldig tilbudsside bestående av banker med ulike produkter, forretningsmodeller og strategier.

Ifølge Norges Bank har om lag 90 pst. av økningene i styringsrenten siden september 2021 hatt gjennomslag til boliglånsrenten, samtidig som styringsrentens gjennomslag til innskuddsrenten har vært vesentlig svakere. Dette har ført til økte netto renteinntekter og gode resultater hos bankene. Norske bankers egenkapitalavkastning har økt i første halvår 2023, sammenlignet med tidligere år. Det er viktig at bankene er lønnsomme og solide for å kunne håndtere utlånstap og eventuelle økonomiske sjokk og kriser. Samtidig kan lønnsomheten gjenspeile konkurransesituasjonen i markedet.

En forutsetning for god konkurranse i bankmarkedet er at kundene enkelt kan bytte bank eller bruke flere banker samtidig, og at det er enkelt å orientere seg om de ulike tilbudene. Enklere bankbytte vil styrke konkurransen i bankmarkedet. Regjeringen er derfor opptatt av det skal være enkelt å bytte bank. Dette krever at bankene har gode løsninger som tilpasses utviklingen i markedet. Det har blitt enklere å bytte bank i Norge de siste årene, og regelendringer har bidratt til at det er enklere å ha kundeforhold i flere banker samtidig. Likevel var det ifølge en undersøkelse fra Forbrukerrådet kun 22 pst. som byttet eller reforhandlet boliglånet sitt i løpet av 2022. Dette er likt som i 2021, etter en topp på 30 pst. i 2020.[1]

Det reviderte betalingstjenestedirektivet (PSD2), som er innført i Norge og EU, har bl.a. som hensikt å stimulere til økt konkurranse og innovasjon i markedet for betalingstjenester. Regelverket legger bl.a. til rette for at kunder kan samle og bruke tjenester fra flere banker i én løsning. Det synes å være begrenset med nye aktører som har tatt i bruk mulighetene etter PSD2 i det norske markedet, og markedsstrukturen har i liten grad endret seg. Europakommisjonen la i sommer frem forslag til nye endringer i betalingstjenesteregelverket (PSD3/PSR).

Et tiltak som potensielt kan forenkle bankbytte, er såkalt kontonummerportabilitet, hvor kunden tar med seg sitt kontonummer ved bytte til en ny bank. Tidligere vurderinger av kontonummerportabilitet har imidlertid konkludert med at slike løsninger er kostbare, og at et ev. system for kontonummerportabilitet burde gjennomføres som et fellesprosjekt i EU/EØS. Europakommisjonen skal ifølge betalingskontodirektivet avgi en rapport med vurdering av bl.a. kostnader og fordeler ved kontonummerportabilitet, og departementet vil gjøre en ny vurdering av alternativene for kontonummerportabilitet når rapporten fra kommisjonen foreligger.

Internasjonalt finnes det ulike løsninger for bankbytte som ikke bygger på kontonummerportabilitet, og som går lenger enn løsningene vi har i Norge. Etter det vi er kjent med, innebærer f.eks. bankbytteløsningene i Storbritannia og Nederland bl.a. at innbetalinger til gammel konto automatisk overføres til ny konto i en periode på 13 måneder. I tillegg sendes det automatisk en melding med ny kontoinformasjon til den som har prøvd å overføre til gammel konto.

På Finansportalen har forbrukere mulighet til å sammenligne tilbud på lån og andre banktjenester fra ulike tilbydere, og de kan også enkelt sette i gang et bankbytte. Bankene må i dag rapportere om renter til Finansportalen, men rentene som rapporteres er listeprisen, og forbrukere har mulighet til å forhandle seg til bedre renter. Et mulig tiltak for å styrke forbrukerens mulighet til å orientere seg i markedet kan være å bedre innrapporteringskravene til Finansportalen. Finansdepartementet og Barne- og familiedepartementet vil se nærmere på reglene for innrapportering til Finansportalen, basert på forslag bl.a. fra Forbrukerrådet og Huseierne.

Finansdepartementet legger opp til å drøfte konkurransen i bankmarkedet og behovet for tiltak i Finansmarkedsmeldingen 2024. Finansdepartementet ønsker i den forbindelse informasjon fra Finans Norge om hvordan bankbytteløsningene fungerer i Norge i dag, og hvilket rom det er for forbedringer, f.eks. basert på løsninger som eksisterer i andre land. Departementet ønsker også vurderinger av hvorvidt informasjonen til kundene om ulike spareprodukter og bankbytteløsninger er god nok, om eksisterende løsninger er godt nok tilpasset kunder med begrensede digitale ferdigheter, og om det finnes andre tiltak som kan bidra til å styrke konkurransen i bankmarkedet. I tillegg ber departementet om informasjon om hvordan markedet i praksis har tilpasset seg regelendringene som følger av PSD2, og hvordan PSD3/PSR-forslaget som kom i juni kan påvirke tilbudet til kundene. Av hensyn til fremdriften i arbeidet er det ønskelig med tilbakemelding fra Finans Norge innen medio januar 2024.

 

Med hilsen

Geir Åvitsland  e.f.
ekspedisjonssjef

Marius Østli
avdelingsdirektør

[1] Forbrukerrådet, januar 2023. Bytteundersøkelsen 2023 – Nordmenns byttevaner i 2022 innen finansielle tjenester.