7 Politiet som beredskapsaktør
Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge, bekjempe kriminalitet og skape trygghet for befolkningen. Politiets brede spekter av primæroppgaver er nærmere beskrevet i politiloven § 2. Politiet skal beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde den offentlige orden og sikkerhet og, enten alene eller sammen med andre myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet. Videre skal politiet blant annet forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet, avdekke og stanse kriminell virksomhet, og yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner. For å kunne ivareta disse polisiære oppgavene er politiet gitt omfattende fullmakter i politiloven og politiinstruksen. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med en ny melding til Stortinget som skal se på politiets oppgaver og organisering, samt videreutvikling av politi- og lensmannsetaten (resultatreformen). Det tas sikte på å fremme meldingen for Stortinget innen utgangen av 2012.
7.1 Politiets organisering, oppgaver og ansvar
7.1.1 Politidirektoratet
Politidirektoratet (POD) ivaretar i det daglige den overordnede ledelsen av politiet. Direktoratet er faglig og administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. POD har med unntak av Politiets sikkerhetstjeneste, ansvar for ledelse og oppfølging av politidistriktene og særorganene i politiet.
Ved aktuelle hendelser er POD ansvarlig for å innhente og bearbeide informasjon fra taktisk nivå og deretter utarbeide situasjonsrapporter til Justis- og beredskapsdepartementet, som utgjør det strategiske nivå. Videre kan POD blant annet gi råd til berørte politimestre, og bidra til at tilstrekkelige personell- og materiellressurser er tilgjengelig. Politimestrene og sjefene for særorganene har et selvstendig ansvar for å utføre politiets oppgaver. POD kan bare i helt spesielle situasjoner gripe inn i den taktiske innsatsen. Dette kan for eksempel gjelde i saker av vesentlig nasjonal betydning, eller hvor POD deltakelse kan være avgjørende for gjennomføringen av en politioperasjon. Slik inngripen kan for eksempel skje ved at politidirektøren selv bruker sin instruksjonsmyndighet, eller overlater håndteringen for operasjonen til en annen politimester.
7.1.2 Politiets sikkerhetstjeneste
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er et eget politiorgan, faglig og administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. PST er en landsdekkende tjeneste representert i samtlige politidistrikter. I Oslo politidistrikt ivaretas ansvaret av Den sentrale enhet (DSE). PSTs hovedoppgaver er av forebyggende art, men tjenesten utfører også etterforskningsoppgaver, og er i slike saker underlagt Den høyere påtalemyndighet. PST skal forebygge og etterforske lovbrudd mot nasjonens sikkerhet og selvstendighet.
PST utarbeider årlig en åpen trusselvurdering om forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale interesser. Vurderingen har en tidshorisont på ett år.
PST er helt avhengig av et nært og tillitsfullt samarbeid med andre aktører, både nasjonalt og internasjonalt, for å lykkes. Nasjonalt er det et nært samarbeid og informasjonsutveksling med det øvrige politi, NSM, utlendingsmyndighetene og tollmyndighetene.
Forsvarsministeren og justisministeren besluttet i februar 2007 å opprette en felles enhet i Etterretningstjenesten og PST for å analysere trusselen fra internasjonal terrorisme, benevnt Fellesanalyseenhet (FAE). Foranledningen for opprettelsen var erkjennelsen av at internasjonal terrorisme utfordrer skillet mellom ansvarsområdene til PST og Etterretningstjenesten. For nærmere omtale, se kapittel 8.
I kriser bistår PST blant annet med innhenting av etterretningsinformasjon, rådgivning, varsling og utarbeidelse av trusselvurderinger. Når politimesteren har satt krisestab inngår den lokale PST-enheten i staben ved behov. PST vurderer trusler, og anbefaler i samråd med POD eventuelle beskyttelsestiltak. Det er imidlertid politimesteren i det aktuelle politidistrikt som er ansvarlig for å fatte endelig beslutning om hvilke tiltak som skal iverksettes.
7.1.3 Politidistriktene
Ved politireformen ble antallet politidistrikter redusert fra 54 til 27 med virkning fra 1. januar 2002. Ett av målene med reformen var å få mer robuste politidistrikter. Videre ble det som en del av reformen etablert operasjonssentraler i alle politidistriktene. Dette innebærer at alle distriktene har en døgnoperativ enhet som mottar henvendelser fra publikum og styrer den operative tjenesten i politidistriktet. Operasjonssentralen tar imot alle meldinger om ulykker, nødssituasjoner, og når det ellers er behov for øyeblikkelig hjelp. Generelt er politiet vant til å håndtere et bredt spekter av ulike gjøremål, og har således et godt grunnlag for å bistå publikum direkte eller gjennom henvisning til rette myndighet. Operasjonssentralene vurderes å være av avgjørende betydning for å forebygge og håndtere ulike hendelser i politidistriktene.
Politiinnsatsen i distriktet ivaretas på tre nivåer; ved politimesteren, ved operasjonslederen i politidistriktets operasjonssentral eller stabssjefen, og gjennom innsatslederen. Politiets døgnkontinuerlige tjenesteform er basis i politiets beredskap ved ordinære og ekstraordinære situasjoner. Den generelle politiberedskapen ivaretas således gjennom innsatspersonellets alminnelige vakt- og patruljetjeneste i politidistriktene. Ved omfattende eller langvarige hendelser som utfordrer politidistriktets egne ressurser kan politimesteren be om bistand i form av ressurser fra andre politidistrikt. Også utrykningspolitiets (UP) mannskap og patruljer kan være en viktig ressurs, som kan gjøres tilgjengelig for å styrke politidistriktet.
Med innsatspersonell i politiet menes tjenestepersoner som regelmessig utfører ordenstjeneste og tjenestepersoner i livvakttjeneste. Dette gjelder også tjenestepersoner som normalt gjør annen tjeneste, men som regelmessig gjør ordenstjeneste i for eksempel helger eller ferieperioder. Innsatspersonellets hverdag er preget av store variasjoner og raske endringer i arbeidsoppgavene. De må kunne omstille seg fra trivielle hverdagsoppgaver til krevende og akutte oppdrag, noen ganger på meget kort tid med liten tid til planlegging. Den operative tjenesten stiller særlige krav til breddekompetanse og personlige egenskaper, med hovedvekt på kunnskaper om, og evne til, forebygging, dialog og konflikthåndtering. Innsatspersonell skal også ha kompetanse og trening i krisehåndtering, skarpe aksjoner mv.
Politiets innsatspersonell er delt inn i kategorier etter kompetanse og den årlige treningen de skal gjennomføre i henhold til fagplaner fra Politihøgskolen. I innsatspersonell kategori 1 inngår tjenestepersoner i Beredskapstroppen. I kategori 2 inngår tjenestepersoner som har livvakttjeneste som hovedoppgave. I kategori 3 inngår tjenestepersoner i politidistriktenes utrykningsenheter (UEH), mens i kategori 4 inngår alle andre tjenestepersoner som skal gjennomføre årlig utdanning og godkjenningsprøve for tjenestevåpen. Personell i kategori 1–4 utgjør samlet om lag 5000 tjenestepersoner.
Det nevnes særskilt at alle politidistrikter har minimum ett utrykningslag som består av innsatspersonell som er tilført tilleggskompetanse for å kunne håndtere blant annet skarpe oppdrag med bruk av våpen. Dette personellet gjennomfører årlig 103 timers opplæring med etterfølgende godkjenningsprosedyre.
7.2 Planverk
Politiets beredskapssystem (PBS) er fundamentet for en enhetlig og effektiv håndtering fra politiets side av så vel ordinære som ekstraordinære hendelser. Systemet, som ble revidert 1. juli 2011, skal blant annet bidra til en koordinert planlegging og innsats.
PBS er et tredelt beredskapsplanverk bestående av retningslinjer for politiets beredskap (PBS 1), PODs styringsdokumenter (PBS II) og politidistriktenes planverk (PBS III). PBS er utformet i tråd med overordnede styringsdokumenter og lovverk.
Politidistriktenes planverk tar utgangspunkt i føringene i PBS I og II og skal tilpasses lokale forhold. I politidistriktenes planverk, er det blant annet utarbeidet planer for sikring av en rekke ulike objekter som bygninger og annen samfunnskritisk infrastruktur. Det er utviklet et elektronisk oppslagsverk, PBS WEB, hvor PBS I, II og III er publisert. I PBS WEB er det mulighet for søk og oppslag, noe som gir mulighet for kompetansedeling og samarbeid innen plan- og beredskapsarbeidet på tvers av politidistriktene.
7.3 Nærmere om ulike beredskapsområder
7.3.1 Terrorberedskap og objektsikkerhet
Terrorisme er en alvorlig form for kriminalitet som politiet har til oppgave å forebygge, bekjempe og etterforske. I praksis vil mange av de tiltak politiet iverksetter, være hjemlet direkte i politiloven, som en del av politiets generelle fullmakter. Aktuelle tiltak vil også kunne iverksettes med utgangspunkt i en trusselvurdering fra PST.
Politiets oppgaver ved terrortrusler eller -handlinger vil i utgangspunktet være å iverksette forebyggende tiltak, blant annet å gi informasjon til objekteiere, befolkningen og media, sperre av og beskytte trusselutsatte områder og objekter, evakuere utsatte områder og objekter, forsterke grensekontrollen, iverksette tiltak for å normalisere situasjonen og iverksette etterforsking. Den samlede terrorberedskapen er et samspill mellom alle enheter i politiet, øvrige nødetater, Forsvaret, andre beredskapsorganisasjoner, samt eiere av kritisk infrastruktur og andre trusselutsatte objekter.
PST utgir vurderinger knyttet til terrortrusselen til bruk for offentlige myndigheter. Etter gjeldende ordning fastsetter Justis- og beredskapsdepartementet det nasjonale trusselnivået relatert til terror etter tilrådning fra PST. Bruk at trusselnivåer for å angi sannsynlighet for angrep mot Norge har vært sentralt i norsk beredskapstenking. Justis- og beredskapsdepartementet har til vurdering om det er hensiktsmessig å opprettholde denne ordningen eller om ordningen bør erstattes med trusselvurderinger som mer presist angir utsatt sektor med angivelse av faktisk trussel. Dette vil kunne klargjøre trusselen og hvem som er trussel utsatt, samtidig som dette gir PST og det øvrige politi foranledning til å følge opp med angivelse av mulige konsekvenser og råd til de trusselutsatte om tiltak.
I henhold til sikkerhetsloven § 17b plikter objekteier å beskytte skjermingsverdig objekt med sikkerhetstiltak. Den enkelte objekteier har med andre ord hovedansvaret for egne forebyggende sikkerhetstiltak. Objekteier plikter også å legge til rette for at sikringsstyrker kan forberede, øve og gjennomføre tiltak på og ved objektet for å beskytte dette. Denne plikten fremgår av § 3-5 i forskrift om objektsikkerhet.
I henhold til forskrift om objektsikkerhet, som trådte i kraft 1. januar 2011, er hvert departement pålagt å utpeke skjermingsverdige objekter innenfor sitt ansvarsområde. Objekteier plikter overfor departementet å foreslå hvilke objekter som er skjermingsverdige. Utpeking skal i henhold til forskriften være gjennomført innen utgangen av 2012. Gjennomføringen av sikkerhetstiltak skal i henhold til forskriften skje senest innen utgangen av 2013.
Som et hjelpemiddel for offentlige og private virksomheter, la POD, PST og NSM høsten 2010 frem veilederen Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger. Veilederen fokuserer på sikkerhetsplanlegging mot terrorhandlinger, men rådene som gis vil også være til nytte i arbeidet med å forebygge annen kriminalitet og sikkerhetstruende virksomhet. Anbefalingene i veilederen bygger på erfaringer og praksis nasjonalt og internasjonalt.
Det er lagt til grunn at politiet har et selvstendig ansvar for planlegging av aktuelle tiltak for sikring av samfunnskritisk infrastruktur og skjermingsverdige objekter. Aktuelle tiltak som politiet iverksetter kommer i tillegg til objekteiers egne tiltak. Politiet har allerede i dag forhåndplanlagt for objektsikring og utarbeidet objektplaner knyttet til en rekke skjermingsverdige og samfunnsviktige objekter som kan være utsatt for terrorhandlinger.
7.3.2 Lufthavnberedskap
Lufthavnoperatører, luftfartsselskaper, fraktleverandører og postleverandører skal i samråd med stedlig politi utarbeide og vedlikeholde beredskapsplaner, og gjennomføre beredskapsøvelser.
Lufthavnoperatøren skal i henhold til forskrift av 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. etablere et sikkerhetsutvalg ved lufthavnen. Sikkerhetsutvalget skal sørge for planlegging, samordning og evaluering av sikkerhetstiltak ved lufthavnen og delta aktivt i planlegging og gjennomføring av beredskapsøvelser. Utvalget skal bestå av stedlig politi, lufthavnoperatør og representanter for øvrige aktører på lufthavnen. Representant for politiet eller lufthavnoperatørens representant skal lede sikkerhetsutvalget.
Med anslag mot flysikkerheten forstås trussel eller aksjon mot fly i luften eller på bakken eller mot anlegg knyttet til kontroll, navigasjon, kommunikasjon, industri etc. Et antatt anslag mot flysikkerheten kan blant annet ha sitt utgangspunkt i kapring eller terroranslag. Avinor har utarbeidet en prosedyre for varsling ved anslag mot flysikkerheten. Ved mistanke om anslag mot flysikkerheten skal Oslo kontrollsentral (som drives av Avinor) varsle militære og sivile myndigheter om situasjonen som grunnlag for videre håndtering.
Det kan være behov for å innføre midlertidige luftromsrestriksjoner. Dette innebærer hel eller delvis stenging av et avgrenset luftrom. I forbindelse med ulykker, søk, redningsoppdrag eller skogbranner kan det være behov for å opprette et slikt restriksjonsområde umiddelbart. Politiet kan i medhold av politiloven § 7 opprette et restriksjonsområde. Politiet koordinerer med Avinors kontrollsentraler for å avklare hva som er hensiktsmessig størrelse på området. Denne koordineringen vil bidra til at konsekvensene for den øvrige flytrafikken blir minimal. Luftfartstilsynet blir orientert om opprettelsen av restriksjonsområdet. Hvis det oppstår behov for å beholde restriksjonsområde over en viss periode, skal Luftfartstilsynet eventuelt utarbeide en forskrift om opprettelse av dette.
7.3.3 Kontinentalsokkelberedskap
Norge har alene jurisdiksjon over faste og flyttbare installasjoner som driver olje- og gassutvinning på kontinentalsokkelen. Det er fastsatt en egen forskrift om politidistrikt, namsfogddistrikt, lagdømme og domssogn for utøvelse av politimyndighet, namsmyndighet og domsmyndighet på kontinentalsokkelen og i Norges økonomiske sone, samt politimyndighet i havområdet utenfor Svalbards territorialfarvann. Følgende politidistrikt er tillagt politimyndighet:
Rogaland politidistrikt sør for 62º N
Nordmøre og Romsdal politidistrikt mellom 62º N og 65º 30 N
Helgeland politidistrikt mellom 65º 30 N og 68º 30 N
Troms politidistrikt nord for 68º 30 N samt i havområdene utenfor Svalbards territorialfarvann
Politimyndigheten gjelder for innretninger og anlegg for utnytting, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster på kontinentalsokkelen og i Norges økonomiske sone (NØS). Rogaland politidistrikt har bistandsansvar ved etterforsking av større saker forbundet med petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen nord for 62º N, og skal i tillegg bistå øvrige sokkelpolitidistrikt med opplæring og videreutdanning av etterforskere. Statsadvokaten i Rogaland har overordnet påtalemessig ansvar for alle kontinentalsokkelsaker.
Politimestrene i de fire sokkelpolitidistriktene er ansvarlige for all politiinnsats innenfor sine angitte grenser på kontinentalsokkelen. Sokkelpolitidistriktene skal blant annet ha et oppdatert planverk for kontinentalsokkelberedskapen, være forberedt på å kunne opprette mottakssteder for evakuerte ved hendelser på sokkelen, ha etterforskere med særskilt kompetanse på petroleumsvirksomheten, og ha politipersonell med spesialkompetanse i overtakelse av en installasjon etter en aksjonsfase.
7.3.4 Terrorsikring i havner
FNs sjøsikkerhetskonvensjons ISPS-kode (International Ship and Port Facility Security Code) og EU/EØS-regelverk stiller krav om terrorsikring på skip i internasjonal fart og i havner/terminaler som betjener slike fartøy. Kystverket har ansvaret for oppfølging av regler som gjelder havner/terminaler og Sjøfartsdirektoratet har ansvaret for regelverket på skip.
Havnesikringsforskriften (forskrift 3. juli 2007 nr. 825) gjennomfører det internasjonale regelverket om sikring av havner og havneterminaler i norsk rett. Havnene/terminalene har ansvar for at det blir utarbeidet sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner. Disse skal godkjennes av Kystverket.
Havneterminaler som er omfattet av havnesikringsregelverket skal til daglig opprettholde et minimum av relevante sikringstiltak – sikringsnivå 1. Ved økt risiko for hendelser som kan true sikkerheten kan sikringsnivået bestemmes hevet til nivå 2 eller 3. Kystverket er delegert myndighet til å fastsette sikringsnivå. Det er etablert et samarbeid mellom Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og PST i denne anledning. Havnesikringsforskriften gjør ingen endring i politiets ansvar ved terrortrusler eller handlinger.
7.3.5 Ulykker som ikke er redningstjeneste
Politiets ansvar for å iverksette tiltak samt organisere og koordinere hjelpeinnsats ved ulykker som ikke er redningstjeneste, er hjemlet i politiloven § 27 tredje ledd. Flere typer ulykker, for eksempel skogbrann, flom og skred, kan imidlertid inneholde elementer av redningstjeneste. Inntil ansvaret blir overtatt av en annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen.
Selv om andre aktører har sektoransvar innenfor dette beredskapsområdet, tilsier erfaring at politiet ofte må håndtere en slik hendelse i en tidlig fase. Ved en rekke tilfeller av flom og uvær de senere år har politiets ressurser og kompetanse vært sentral i den kritiske initialfasen av krisehåndteringen, og i den videre koordinering overfor kommuner, fylkesmenn og andre offentlige og private aktører.
7.3.6 Søk etter antatt omkomne
Politiet er tillagt et helhetsansvar for søk etter antatt omkomne i norsk territorialfarvann, vassdrag, innsjøer og på land. Ordningen, som trådte i kraft 1. januar 2001, gjelder også for de internasjonale havområder som er erklært som ansvarsområde for norsk redningstjeneste.
Søk etter antatt omkomne vil som regel iverksettes av politiet etter at en eventuell redningsaksjon er avsluttet, men i enkelte tilfeller kan det være aktuelt med slikt søk parallelt med at det foregår en redningsaksjon. Søk etter antatt omkomne personer kan ofte være svært krevende og det finnes eksempler på at man har funnet omkomne personer langt til havs og på store dybder. Den kanskje mest krevende operasjonen som man kjenner til var søket etter en grottedykker i Pluragrotta på Helgeland. Av andre krevende søk nevnes aksjonen etter et sørpeskred i Jamtlifjelltinden i Nordland i 2009.
Søksoperasjonene er spesielt viktig for pårørende som ønsker at sine kjære skal bli funnet og for å kunne få en grav å gå til. Politiet vil kunne ha behov for ekstern bistand til å gjennomføre søk etter antatt omkomne, og det er inngått rammeavtaler om dette med henholdsvis Forsvaret, Sivilforsvaret og frivillige organisasjoner tilsluttet Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum. I 2011 ble det sør for 65. breddegrad gjennomført totalt 49 søk, mens det nord for 65. breddegrad ble gjennomført totalt 13 søk.
7.3.7 Politiets sjøtjeneste
Politiets sjøtjeneste har de siste årene hatt særlig oppmerksomhet på farlig ferdsel til sjøs, som ruspåvirkning og hastighet. Det forebyggende arbeidet blir vektlagt med tanke på å redusere antallet drukningsulykker. I tillegg vil forebyggende arbeid mot blant annet båttyveri og miljø- og faunakriminalitet være sentrale oppgaver for politiets sjøtjeneste. Ansvaret for den daglige operative sjøtjenesten ligger hos lokal politimester. Bortsett fra enkelte politidistrikt som har helårs drift på båttjenesten, er den i stor grad sesongpreget.
Totalt disponerer politiet i dag 51 båter av variabel størrelse og type på strekningen fra Halden til Mehamn. Åtte av disse båtene disponeres til særlig beredskap og oppgaveløsning av PST, Den Kongelige Politieskorte og Beredskapstroppen. De siste årene har politidistriktene Nord-Trøndelag, Agder, Østfold og Follo anskaffet nye båter. En del av båtene har begrenset anvendelsesområde. Noen politidistrikt som har innsjøer og vassdrag i sitt ansvarsområde disponerer også mindre båter. I tillegg vil politidistriktene også kunne rekvirere båter fra andre aktører, som brannvesenet.
7.4 Nasjonale beredskapsressurser
Beredskapstroppen
Beredskapstroppen ved Oslo politidistrikt er politiets nasjonale innsatsenhet mot terror, organisert og annen alvorlig kriminalitet. Troppen kan etter anmodning bistå de øvrige politidistriktene ved konkrete aksjoner, og med polititaktiske råd både på operasjonelt og strategisk nivå. Når beredskapstroppen utfører bistandsoppdrag utenfor Oslo politidistrikt er troppen underlagt den stedlige politimesteren. Beredskapstroppens ansvarsområde omfatter innsats i forbindelse med terrorsituasjoner på norsk kontinentalsokkel.
Politiets bombegruppe
Politiets bombegruppe er organisert under hundetjenesten ved Oslo politidistrikt.
Bombegruppen har et landsdekkende bistandsansvar, og består av bombeteknikere og bombehunder med teknisk utstyr til å løse politioppgaver knyttet til kriminalitet. Bombegruppen kan blant annet yte bistand i forbindelse med bombesøk, identifisering og fjerning av eksplosiver.
Krise- og gisselforhandlerne
Krise- og gisselforhandlerne representerer politiets nasjonale spisskompetanse ved forhandlinger i terror-, gissel- og kidnappingssituasjoner. Krise- og gisselforhandlerne kan bistå selvstendig, eller som støtte for Beredskapstroppen under bistandsoppdrag. Det er etablert en rådgivergruppe av psykologer og psykiatere som bistår krise- og gisselforhandlerne. Oslo politidistrikt er gitt i oppdrag å følge opp denne rådgivningsgruppen administrativt.
Politihelikopter
Politiets helikoptertjeneste er en nasjonal beredskapsressurs organisert under Oslo politidistrikt. Politihelikopteret kan i hovedsak anvendes som oversikts- eller observasjonsplattform ved alvorlige ulykker og væpnede aksjoner, ved spaning i forbindelse med alvorlig kriminalitet, ved statsbesøk eller andre viktige besøk og i forbindelse med grensekontroll. Politihelikopteret er ikke en erstatning for andre politiressurser, men et supplement for å løse oppdrag.
Den Kongelige Politieskorte
Den Kongelige Politieskorte (DKP) utfører livvakttjeneste for HM Kongen og øvrige medlemmer av Kongehuset, samt kongefamiliens medlemmer. I tillegg utfører DKP blant annet livvakttjeneste overfor utenlandske statsoverhoder ved statsbesøk i Norge. Et viktig element i tjenesteutførelsen er den til enhver tid gjeldende trusselvurdering fra PST og andre nasjonale eller internasjonale trusselvurderinger.
Livvakttjenesten i PST
PST har det nasjonale ansvaret for å utføre livvakttjeneste i Norge for norske og utenlandske myndighetspersoner, for eksempel politikere og ambassadører. Livvakttjenesten utføres i nært samarbeid med politidistriktene. Livvaktene følger også norske myndighetspersoner på enkelte reiser i utlandet.
7.5 Internasjonalt politisamarbeid
7.5.1 Nordisk politisamarbeid
Norsk politi deltar i et nordisk politisamarbeid på ulike nivåer. Det øverste nivået er rikspolitisjefsmøtene dernest er det møter for assisterende rikspolitisjefer. Begge gruppene møtes en gang i året. POD deltar i Nordisk forum for ordenspolitimessige forhold (NOFOPS), som er en gruppe under de nevnte nivåene. Formannskapet i det nordiske samarbeidet går for ett år av gangen for alle gruppene.
NOFOPS ble etablert i 2004 for å skape grunnlag for et mer formalisert og strukturert samarbeid om spørsmål vedrørende beredskapsmessige forhold, samt opprettholdelse av offentlig orden og sikkerhet mv. Forumet skal blant annet bidra til samarbeid om erfaringsutveksling og videreutvikling av det mobiltaktiske innsatskonseptet. Videre skal det avholdes felles nordiske terrorøvelser. Ved større nasjonale øvelser, og ved alle store ordensmessige hendelser, skal de nordiske landene i størst mulig omfang tilbys å stille med et mindre antall observatører. Ved politimessige endringer som følge av alvorlige hendelser, også i utlandet, som naturkatastrofer og terrorhandlinger, skal de nordiske landene orienteres.
Norsk politi har gjennom det nordiske politisamarbeidet innarbeidet Mobilt Innsats Konsept (MIK), som benyttes i forbindelse med store arrangementer og demonstrasjoner. Med bakgrunn i de alvorlige skyteepisodene på finske skoler er det etablert et samarbeid med finsk politi for utvikling av norsk metode- og taktikkløsning for tilsvarende hendelser i Norge. Videre gjennomføres felles nordiske terrorøvelser annet hvert år, senest i 2010.
Norsk politi bisto med personell og materiell under gjennomføringen av klimatoppmøte i København desember 2009. Tilsvarende bistand ble også gitt til Norge i forbindelse med NATOs utenriksministermøte i Oslo i 2007. Slik bistand er forankret og nærmere regulert i Nordisk politisamarbeidsavtale mellom de nordiske lands politimyndigheter av 2. september 2002 med senere tillegg av 2005. Innsatspersonell fra annet lands politimyndighet står under kommando av mottakerlandets politimyndighet, og skal ikke benyttes på en slik måte at de kan komme i situasjoner som kan innebære utøvelse av makt.
Det pågår videre et arbeid for å vurdere om, og i tilfelle på hvilke områder, det kan være behov for ytterligere å styrke det nordiske politisamarbeidet.
Sambandsmenn
Det er etablert et samarbeid mellom politi- og tolletatene i de nordiske land, PTN-samarbeidet. Slikt samarbeid har pågått i mange år i Norden. Bakgrunnen for samarbeidet er at man ønsker å få en mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene ved at hver sambandsmann representerer alle de nordiske land. Det er for tiden PTN-sambandsmenn i 17 land og disse er viktige aktører, spesielt i hastesaker.
7.5.2 Annet internasjonalt samarbeid
Interpol
Interpol er et samarbeid mellom politiorganisasjoner i 190 land, og et viktig instrument i kampen mot kriminalitet på global basis. Ett av Interpols hovedområder er å fungere som en sikker informasjonskanal for utveksling av informasjon medlemslandene imellom. Til dette formålet er det opprettet et globalt kommunikasjonsnettverk kalt I-24/7, som gir politiet en døgnkontinuerlig sikker kommunikasjonskanal for deling av viktig informasjon om personer og hendelser.
Interpols databaser sikrer at politiet i operativ tjeneste i alle medlemsland har tilgang til informasjon for å kunne etterforske og forebygge kriminalitet. Disse databasene inneholder opplysninger om kriminelle, navn, fingeravtrykk, DNA-profiler, stjålne pass, kjøretøy, kunst og en billeddatabase for overgrep mot barn. Det enkelte politidistrikt har tilgang til å søke i Interpols databaser via ELYS II.
Ved store alvorlige naturkatastrofer og terroranslag kan et medlemsland via Interpol anmode andre medlemsland om bistand med hensyn til utlån av utstyr og personell.
Europol
Norge har en samarbeidsavtale med den europeiske politienheten Europol som omfatter blant annet informasjonsutveksling. Som et ledd i gjennomføringen av avtalen har både norske tollmyndigheter og politiet utstasjonert sambandsmenn ved Europols hovedkvarter i Haag. Det er i tillegg opprettet en tre-måneders hospiteringsordning i Europol for politidistriktene. Europol har som formål å styrke og effektivisere EU-landenes rettshåndhevende myndigheter og samarbeidet mellom disse. Mandatet omfatter alvorlig kriminalitet og terrorisme som berører flere medlemsland. Europol har ikke operativ politimyndighet og driver således ikke egen etterforsking av straffesaker, men arbeider i første omgang gjennom å bistå medlemslandene med utveksling av informasjon og foreta operative analyser. Europol utarbeider også overordnede analyser og vurderinger med hensyn til organisert kriminalitet.
Et av de viktigste beredskapstiltakene i Europols regi er opprettelsen av First Response Network (FRN) som er et analyseteam som kan bistå medlemslandene med analyser i forbindelse med større terroranslag. FRN ble aktivert i forbindelse med terrorangrepene 22. juli 2011.
Schengen-samarbeidet
Norge har deltatt i Schengen-samarbeidet siden 2001. Samarbeidet omfatter grensekontroll (inn- og utreisekontroll og grenseovervåking), politisamarbeid, herunder SIS (Schengen Information System)/SIRENE, databeskyttelse og visum-samarbeid. Schengen-samarbeidet gir norsk politi tilgang til informasjon, etterretning og trussel- og risikoanalyser på grensekontrollområdet. Norske myndigheter (Justis- og beredskapsdepartementet og til dels politiet) deltar i Kommisjonens- og EUs Råds arbeid med utforming av nytt og oppdatering av eksisterende regelverk innenfor Schengen. Dette er regulert i Norges tilknytningsavtale til Schengen-samarbeidet.
Politiet deltar i ulike arbeidsgrupper mellom Schengen-medlemsland og med EUs Rådssekretariat og EU-kommisjonen med mulighet til innflytelse ved utforming av nytt og oppdatering av eksisterende regelverk. Hensikten med norsk politis deltakelse er å sikre at regelverket skal gi tilfredsstillende rammer for politivirksomheten i Norge, herunder tilfredsstillende beredskap.
Dersom det foreligger en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet kan det etter Grenseforordningens artikkel 23 gjeninnføres indre grensekontroll. For å sikre rask og effektiv gjeninnføring av grensekontroll på indre grense, har Justis- og beredskapsdepartementet gitt POD nødvendig fullmakt med retningslinjer for behandling i tilfeller hvor det kreves øyeblikkelige tiltak, jf. nærmere omtale i kapittel 3.
Frontex
Frontex (the European agency for the management of operational cooperation at the external borders of the member states of the European Union) ble etablert ved EU forordning No 2007/2004 av 26. oktober 2004. Oppdatert forordning No 1168/2011 av 25. oktober 2011 er iverksatt fra 1. januar 2012. Frontex er et byrå som faller inn under Schengen-samarbeidet og derfor deltar Norge. For å regulere de nærmere detaljene i deltakelsen i Frontex’ arbeid er det inngått en tilleggsavtale. Samarbeidet med Frontex gir norsk politi muligheter til deltakelse i utviklingen av det operative Schengen-samarbeidet når det gjelder kontroll av de ytre grenser. Dette innbefatter deltakelse i nettverk for informasjonsinnsamling/-utveksling, etterretning og trussel- og risikoanalyse, dessuten utvikling av standardisert utdanning og utstyr. Som deltaker i Frontex’ arbeid kan Norge, i en gitt krisesituasjon anmode Frontex om å koordinere bistandsressurser fra andre medlemsland til utøvelse av styrket grensekontroll i Norge.
7.6 Utdanning og øvelser
7.6.1 Politihøgskolen
Politihøgskolen (PHS) er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten. PHS har i løpet av de siste fem årene utviklet og igangsatt flere nye utdanninger og kurs innenfor begrepet sivil krise- og konflikthåndtering. Utdanningene er et tillegg til eksisterende etter- og videreutdanninger rettet mot politiets ulike kategorier innsatspersonell. Justissektorens Kurs- og Øvingssenter (JKØ) i Stavern er etablert som et operativt senter med øvingsfasiliteter som blant annet tilfredsstiller de krav som er stilt ved innføringen av nytt digitalt samband. Øvingsfasilitetene tilrettelegger for samarbeid mellom nødetatene under opplæringen. I tillegg er øvingsfasilitetene spesielt tilrettelagt for gjennomføring av nye utdanninger innenfor sivil krise- og konflikthåndtering, samt annen politioperativ opplæring.
Politiets lovfestede ansvar, nye utfordringer og nødvendigheten av tverretatlig samarbeid, gjør at politiets kompetanse må heves på alle plan. PHS kan i dag tilby politidistrikter og særorgan utdanning i beredskapsplanlegging, innsatsledelse og operasjonsledelse. Studiet i beredskapsplanlegging har som formål å utdanne reflekterte og handlingsdyktige beredskapsplanleggere som kan støtte politidistriktets lovpålagte oppgaver og ansvar i den offentlige redningstjenesten, i ulike krisesituasjoner, ved terrorisme og beredskapstjeneste. Studiene i innsatsledelse og operasjonsledelse har som formål å utdanne reflekterte og handlingsdyktige ledere som kan ivareta lederfunksjonene og bidra til å kvalitetssikre og videreutvikle politi- og lensmannsetaten i daglig tjeneste og spesielle hendelser.
PHS tilbyr også politidistriktenes stabsapparat kurs i stabsarbeid, hvor redningsledelsen er obligatoriske deltagere på redningsdelen av kurset. Det stilles kompetansekrav til deltagerne før kurset starter. Etter endt opplæring skal deltakerne ha tilegnet seg nødvendig kunnskap og rolleforståelse til å tjenestegjøre i lederfunksjoner ved politidistriktets stab. Dette innebærer at stabspersonell skal øve på samhandling med taktisk, operativt og strategisk ledelsesnivå. I tillegg til forelesninger er gruppearbeid, rollespill og øvelser viktige elementer i opplæringen. Stabskursene gjennomføres med sterk involvering og samarbeid med politiets nasjonale bistandsressurser og Hovedredningssentralen.
I tillegg har PHS innledet et samarbeid med Forsvaret høgskole om å utvikle et felles studie i nasjonal beredskap og krisehåndtering. Studiet vil inngå i masterprogrammet til Forsvarets høgskole, men vil være et selvstendig utdanningstilbud ved PHS.
I forbindelse med etableringen av nytt sambandssystem for politiet har PHS et hovedansvar for opplæring som sikrer politi- og lensmannsetatens kompetanse i bruk av det nye digitale nødnettet. Det legges vekt på opplæring i bruk av teknologi som blant annet gir politiets mannskaper økt sikkerhet. PHS tilbyr i tillegg instruktørutdanning i operative styringssystemer for de som utpekes til å ha et lokalt opplæringsansvar i politidistriktene. Utdanningen av lokale instruktører er et viktig tiltak for å heve kompetansen til politidistriktets mannskaper, blant annet operatører ved operasjonssentralene, slik at de er i bedre stand til å utnytte potensialet i ny teknologi i operativ sammenheng. Instruktørutdanningen tilbys også de øvrige nødetatene; helse og brann.
Etter gjennomført opplæring i et landsdekkende nødnett (samband i politiet), planlegger PHS å tilby en fagutdanning for operatører ved politiets operasjonssentraler. Formålet er å utdanne reflekterte og handlingsdyktige operatører som ivaretar oppgavene og ansvaret til operasjonssentralene i politidistriktene sikkert, effektivt og med høy kvalitet.
7.6.2 Politiets øvelser
Politiet må være forberedt på å håndtere alle typer hendelser, ofte i samarbeid med andre beredskapsaktører og virksomheter. For å ivareta etatens ansvar best mulig og utvikle gode rolleforståelser, må politiet gjennomføre realistiske øvelser.
Øvelser med andre aktører innen redning og krisehåndtering, herunder frivillige organisasjoner, Forsvaret, kommuner og fylkesmenn, gjør at politiet er forberedt på å håndtere et bredt spekter av hendelser som krever en større organisert innsats. Øvelser på ett beredskapsområde styrker håndteringen generelt, og ikke bare på feltet man øver.
Fra 2007 har Politidirektoratet gjennomført en større samvirkeøvelse hvert år (Øvelse Tyr) for å styrke politidistriktenes evne til krisehåndtering. Formålet med øvelsen er å øve håndtering i samvirke, å gi deltagerne god rolleforståelse og styrke aktørenes håndteringsevne. Øvelsene planlegges i et to- til treårsperspektiv, i lys av trusselvurderinger og behovsprøving. Ulike scenarier er blitt øvet i ulike steder i landet, herunder kriminalitet tilknyttet næringslivsaktivitet (2007), stort fjellskred (2008), brann i gasstanker (2009), togavsporing samt grensekontroll (2010). Politihøgskolen har ansvaret for å evaluere øvelse Tyr. Politidistriktene gjennomfører også egne øvelser med relevante samvirkepartnere for å styrke samarbeidet, skape en felles forståelse for hverandres roller for å styrke beredskapen.