8 Romvirksomhet i norsk forvaltning

Utviklingen av romvirksomhet har vært og er stadig dominert av offentlige behov og offentlig innsats, i Norge som i resten av verden. På mange områder har det vært et myndighetsbehov som har utløst utviklingen av rombaserte systemer og teknologi. Den offentlige etterspørselen har vært knyttet til behovet for effektive tjenester for olje- og gassindustrien, skipsfarten, og for befolkningen på Svalbard. Etter hvert som rombaserte tjenester er blitt utviklet, har forvaltningen kunnet ta dem i bruk for å løse prekære behov, eller for å modernisere sine metoder og tjenester.

Offentlige myndigheter spiller en nøkkelrolle når det gjelder å legge til rette for nasjonal infrastruktur. Dette gjelder også romvirksomheten. Å få norske interesseområder dekket av satellittsystemer med tilstrekkelig ytelse, er etter hvert blitt like viktig for offentlig forvaltning som for næringslivet. I tillegg krever romvirksomheten store investeringer. Slik sett har myndighetene en særskilt rolle i å drive frem den rombaserte infrastrukturen – med nødvendig ytelse og dekning – som viktige næringer trenger der de opererer. Forvaltningen kan bidra til å legge til rette for utvikling av løsninger som tilfredsstiller offentlige og private brukerbehov.

Drivkraften bak Norges medlemskap i ESA i 1987 var målsetningen om teknologiske, industrielle og brukermessige gevinster. Samtidig var norske myndigheter innforstått med at gevinstene bare kunne høstes dersom man også tok strategiske grep på nasjonalt plan. Dette var årsaken til at regjeringen opprettet Norsk Romsenter.

I løpet av de siste 25 årene har norsk romvirksomhet utviklet seg videre. Underveis er det tatt ulike grep for å videreutvikle virksomheten i takt med nasjonale og internasjonale endringer. I visse tilfeller har det vært nødvendig med raske prosesser for å gripe de mulighetene som har bydd seg.

Staten har i dag forvaltningsansvar og eierskap i flere aktører innen norsk romvirksomhet. De fremste av disse er etaten Norsk Romsenter, og selskapene Andøya Rakettskytefelt AS, Norsk Romsenter Eiendom AS og Kongsberg Satellite Services. Utover dette har staten eierinteresser i andre selskaper hvor romvirksomhet utgjør en mindre del av den totale aktiviteten. Dette gjelder Kongsberggruppen, Telenor og Nammo. Nærings- og handelsdepartementet har det overordnede ansvaret for rompolitikken, men også andre departementer og underliggende etater berøres av rominfrastrukturens tverrsektorielle nedslagsfelt. I forbindelse med at Norge sluttet seg til Galileo, opprettet regjeringen derfor et interdepartementalt koordineringsutvalg (IKU) for å styrke den tverrdepartementale koordineringen.

8.1 Norsk Romsenter

Norsk Romsenter ble opprettet som stiftelse i 1987. I utgangspunktet lå stiftelsens hovedoppgaver i å ivareta det norske medlemskapet i ESA og drifte Andøya Rakettskytefelt (ARS), men ansvarsområdene ble gradvis utvidet. I 1995 ble Norsk Romsenter Eiendom AS (NRSE) skilt ut fra stiftelsen som et selskap heleid av Norsk Romsenter. NRSE ble etablert for å eie og drifte infrastruktur i Tromsø og etter hvert på Svalbard. Selskapet drev bakkestasjoner i Tromsø og på Svalbard frem til 2001, da selskapet Kongsberg Satellite Services AS (KSAT) tok over driften. Eierskapet i KSAT ble delt mellom NRSE (50 pst.) og Kongsberg Defence & Aerospace AS (50 pst.). Da forvaltningsorganet Norsk Romsenter (NRS) ble etablert og stiftelsen Norsk Romsenter ble nedlagt i 2005, ble stiftelsens eierandeler i ARS og NRSE overført til staten.

I dag er NRS en etat med særskilte fullmakter underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Under dagens ordning gis NRS fullmakt i årlige stortingsvedtak til å forvalte det statlige eierskapet på vegne av Nærings- og handelsdepartementet. Det innebærer fullmakt til å selge eller kjøpe andeler i selskapene, og anvende utbytte eller salgsinntekter til romrelaterte formål.

NRS skal være statens strategiske, samordnende og utøvende organ for å sikre en effektiv utnyttelse av verdensrommet til beste for det norske samfunn. NRS fremmer og ivaretar Norges interesser i den europeiske romorganisasjonen ESA, i EUs satellittnavigasjonsprogrammer EGNOS og Galileo, i den innledende driftsfasen av EUs jordobservasjonsprogram Copernicus, samt gjennom flere bilaterale avtaler. I tillegg forvalter NRS nasjonale følgemidler, støtter norske industriaktører og utarbeider en nasjonal langtidsplan for romvirksomhet i Norge.

NRS har 30 fast ansatte og åtte midlertidig ansatte, og forvalter statens eierskap i ARS og i NRSE. Nærings- og handelsdepartementet oppnevner etatens styre på fem personer og to varamedlemmer. Styrerepresentantene utnevnes ut fra egne kvalifikasjoner, og har tradisjonelt kommet fra etater, industri, institutter og FoU-institusjoner. Budsjettene til NRS er egne poster i statsbudsjettet. NRS er nettobudsjettert, noe som innebærer at etaten kan ha andre inntekter enn det som fremgår av statsbudsjettet.

8.2 Statlige selskaper innen romvirksomheten

De statlige selskapene ARS, NRSE og KSAT er de selskapene i norsk romvirksomhet hvor staten både har eierskap og forvaltningsansvar. Offentlig innsats og investeringer har bidratt til å bygge opp selskapene som betydelige sektorpolitiske aktører, og selskapene besitter i dag infrastruktur som gjør Norge til en interessant partner for internasjonalt romsamarbeid.

Kilde: ESA/J. Makinen

8.2.1 Andøya Rakettskytefelt AS (ARS)

ARS er et senter som gir forskningsstøtte til forskere som studerer mekanismene i atmosfæren, primært ved oppskyting av raketter og forskningsballonger. Senteret er organisert som et aksjeselskap eid av Nærings- og handelsdepartementet (90 pst.) og Kongsberg Defence & Aerospace (10 pst.).

Andøyas beliggenhet ut mot havet og langt fra større bosetninger er et konkurransemessig fortrinn som i økende grad utnyttes ikke bare for oppskytning av forskningsraketter, men også til andre plasskrevende aktiviteter som testing av missiler og ubemannede fly (UAVer).

ARS er med 65 ansatte et av de ledende høyteknologiske miljøene i Nord-Norge. ARS startet som en operativ arm av FFI allerede i 1962, og ble gjort om til aksjeselskap i 1997. I tillegg til selve rakettskytefeltet på Andøya, omfatter ARS også Svalbard Rakettskytefelt (SvalRak) i Ny-Ålesund, samt de to heleide datterselskapene Andøya Test Center AS (ATC) og Nasjonalt senter for romrelatert undervisning AS (NAROM). I tillegg driver ARS observatoriet Arctic Lidar Observatory for Middle Atmospheric Research (ALOMAR).

ATC tilbyr uttesting av rakettmotorteknologi for forsvarsindustrien og for sivil romvirksomhet, og kjøper det meste av sine tjenester fra ARS. Forsvaret benytter ATC for å teste militære sjømissiler, og har investert for å sikre gode forhold. NAROM (se boks 8.2) utdanner lærere, studenter og skoleelever. Halvparten av budsjettet er finansiert over Kunnskapsdepartementets bevilgning. ALOMAR er lokalisert på Andøya og undersøker atmosfæren ved hjelp av lidar («laserradar») og forskjellige andre måleinstrumenter. Muligheten til å kombinere målinger fra ALOMAR med målinger fra forskningsraketter er et konkurransefortrinn for ARS. Rakettskytefeltet SvalRak i Ny-Ålesund brukes til oppskyting av forskningsraketter (sonderaketter). SvalRak er ikke permanent bemannet, men bemannes av personell fra ARS ved behov.

Driften av ARS støttes gjennom en multinasjonal avtale, Esrange Andøya Special Project (EASP), med deltakelse av Sverige, Norge, Tyskland, Frankrike og Sveits. I 2012 utgjør inntektene fra denne avtalen om lag 45 pst. av selskapets omsetning. Andelen av internasjonal offentlig støtte har avtatt jevnt de siste ti årene.

EASP-avtalen er et samarbeid om retten til bruk av rakettskytefeltene i Kiruna og på Andøya. Norge tiltrådte avtalen i sin nåværende form i 1990, men hadde fra 1973 en assosieringsavtale gjennom Sverige. Den nåværende avtalen forlenges automatisk for fem år av gangen dersom ingen av partene ønsker forandringer. Nåværende avtale dekker perioden fra 2011 til 2015. Avtalen sikrer muligheten til å opprettholde grunnleggende infrastruktur, og gir brukerlandene rett til å benytte fasilitetene til noe reduserte priser.

Tyskland er det landet som gjør mest bruk av ARS, under EASP-avtalen. En stor flerårig tysk-norsk rakettkampanje «ECOMA» for måling av meteorstøv i atmosfæren, er nylig fullført. Det foreligger konkrete tyske forskningsplaner som tilsier fortsatt bruk av sonderaketter fra Andøya. Andre land har også tilknytning til ARS. USA har vært og er fortsatt Norges viktigste bilaterale samarbeidspartner på romvirksomhetsområdet. Samarbeidet er forankret i en bilateral avtale fra 2006, som startet som en avtale knyttet til samarbeid om sonderaketter fra Andøya. En rekke land har forøvrig vitenskapelige instrumenter ved, eller i nærheten av ARS. Dette gjelder også land som ikke er deltakere i EASP-avtalen.

I 2012 var det norske bidraget til ARS under EASP-avtalen ca. 2,334 mill. euro, mens det samlede bidraget fra de andre landene var ca. 1,310 mill. euro. I tillegg kommer direkte kampanjeinntekter til ARS fra skytefeltets brukere (universiteter og institutter). Rakettkampanjer er i sin natur sporadiske, og varigheten avhenger både av atmosfæriske forhold og tekniske utfordringer som dukker opp. EASP-avtalen sikrer et vesentlig jevnere finansielt grunnlag og lengre planleggingshorisont for ARS, enn hvis selskapet kun hadde kampanjeinntekter.

Driften på ARS for øvrig er basert på kundenes betaling og tilskudd over statsbudsjettet til utdanningsaktiviteter. ARS har i alt mottatt 17,6 mill. kr i støtte fra Nærings- og handelsdepartementet for oppgradering av infrastrukturen. Støtten er gitt via øremerkede midler fra departementet innenfor følgemiddelordningen hos NRS.

I de tre selskapene på Andenes arbeider det i overkant av 70 mennesker. Med sitt fokus på høyteknologi, internasjonale relasjoner og med mange tilreisende forskere, lærere og studenter er de en interessant og inntektsgivende del av lokalmiljøet.

8.2.2 Norsk Romsenter Eiendom AS (NRSE)

Formålet med NRSE er å bidra til utviklingen av rominfrastruktur, og selskapets aktiviteter blir sett i sammenheng med virksomheten som drives av NRS. Staten, ved Nærings- og handelsdepartementet, eier 100 pst. av aksjekapitalen i NRSE. Forvaltningsorganet NRS forvalter statens eierinteresser, som vedtatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 12. desember 2003. NRS oppnevner på vegne av staten styremedlemmene i NRSE. Selskapet mottar ingen tilskudd fra staten.

NRSE sitt fokus på utvikling av infrastruktur har vært viktig i nordområdene. Selskapet eier 50 pst. av KSAT, som driver satellittstasjonene på Svalbard, i Tromsø og i Antarktis. Videre eier NRSE den fiberoptiske kabelen fra Harstad på fastlandet til Longyearbyen på Svalbard. Fiberkabelen er etablert for å sikre og videreutvikle virksomheten ved Svalbard Satellittstasjon.

Etableringen av den optiske fiberforbindelsen mellom Svalbard og fastlandet i 2002 er et eksempel på hvordan eierskapet i NRSE ble brukt strategisk til å oppnå større nytteverdi. Den vesentligste delen av finansieringen av kabelen ble gjort ved hjelp av lån med grunnlag i en langsiktig kontrakt mellom NRS på norsk side, og med NASA og NOAA på amerikansk side. Gjennom avtaler med Telenor og Uninett har NRSE sørget for at fiberkabelens kapasitet også kommer andre deler av Svalbard-samfunnet til gode. Kabelforbindelsen ble etablert for å sikre kommunikasjon for satellittstasjonen, men bidro også til å forbedre kommunikasjonsmulighetene kraftig i Longyearbyen – ikke bare for KSAT.

NRSE har også leid kapasitet fra Telenor for bredbåndskommunikasjon til Antarktis over Thor 7-satellitten. Kapasiteten er leid videre til KSAT som er hovedbrukeren, men hele forskningsstasjonen Troll vil nyte godt av forbindelsen når den startes i 2014.

Kilde: Telenor Satellite Broadcasting (TSBc)

8.2.3 Kongsberg Satellite Services (KSAT)

Kongsberg Defence & Aerospace eier de resterende 50 pst. i KSAT, som ble stiftet i 2001. Før dette var flere utenlandske selskaper involvert i driften av satellittstasjonene i Tromsø og på Svalbard. Dette ga dårlig uttelling på flere måter, og til dels svært negative økonomiske resultater. Gjennom oppkjøp og fusjoner bidro NRS til en opprydding i eierforholdene, noe som resulterte i de to nåværende eierne av stasjonsvirksomheten.

Kilde: KSAT

NRSE sitt eierskap i KSAT bidrar til statlig kontroll over strategisk viktig infrastruktur. En stor del av selskapets virksomhet er nemlig knyttet til driften av infrastrukturen på Svalbard og i Antarktis. Samtidig er KSAT et kommersielt selskap som har gjennomgått en svært positiv utvikling, med omsetning på over 400 mill. kr i 2012. KSAT har i dag verdens største bakkestasjoner for nedlesning fra satellitter i polare baner, og selskapet har god inntjening fra salg av tjenester til internasjonale, offentlige og private kunder.

KSAT har i dag bakkestasjoner på Svalbard (SvalSat), i Tromsø, Grimstad og ved den norske Troll-basen (TrollSat) i Antarktis, men også i Dubai, Sør Afrika, Singapore og Mauritius. I tillegg har KSAT inngått avtaler med underleverandører om tilgang til data fra stasjoner i Sør-Amerika, Nord-Amerika og Australia. Selskapet er således i en betydelig ekspansjonsfase.

KSAT har også satset betydelig på levering av satellittbaserte jordobservasjonstjenester de siste årene. KSAT er et verdensledende selskap på oljesølsovervåking. Selskapet leverer også tjenester knyttet til skipsdeteksjon, is- og snøkartlegging og isnavigering. I 2009 var 22 pst. av inntektene knyttet til jordobservasjonstjenester.

8.2.4 Muligheter og utfordringer for statens forvaltningsansvar og eierskap

Ved å legge til rette for nasjonal rominfrastruktur, eller ved å støtte opp om fremveksten av ny teknologi og tjenester som dekker offentlige og private brukerbehov, kan staten spille en nøkkelrolle i å utvikle norsk romvirksomhet. Utfordringene – og mulighetene – består i å organisere statens forvaltningsansvar og eierskap slik at den bidrar til å realisere de gjeldende målsetningene for norsk rompolitikk på en best mulig måte, i henhold til gjeldende lover og regelverk.

Selskapene ARS, NRSE og KSAT er selskaper hvor staten har forvaltningsansvar og eierskap. Virksomheten ved disse tre selskapene er bygget opp gjennom betydelige offentlige investeringer og innsats over flere tiår, og har vært knyttet til hovedprioriteringene i norsk romvirksomhet. Selskapene ble etablert som viktige sektorpolitiske verktøy, og har bidratt til Norges posisjon som en interessant samarbeidspartner for nasjonale og internasjonale romrelaterte organisasjoner.

Etableringen av ARS og NRSE som selskap har bidratt til tydeliggjøring av styringsforhold og ansvar, og lagt til rette for effektiv drift og salg av tjenester i markedet. KSAT har etablert et solid kommersielt grunnlag for virksomheten samtidig som at det drifter strategisk viktig infrastruktur på Svalbard og Dronning Mauds land i Antarktis. Kombinasjonen av offentlig eierskap, strategiske interesser og kommersielle hensyn stiller krav til en klargjøring av statens ulike roller.

I dag representerer ARS, NRSE og KSAT selskaper som forvalter store verdier – ikke minst kommersielt. Samtidig er det forskjeller knyttet til drift, målsetninger og vekstpotensial i de tre selskapene:

• ARS sin hovedvirksomhet er knyttet til infrastruktur for romrelatert forskning og utdanning. Selv om driftsresultatet har vært tilfredsstillende de senere år, har det likevel vært nødvendig med tilskudd fra statsbudsjettet for å finansiere større nyinvesteringer og moderniseringer ved anlegget.

• NRSE er en betydelig eier og utvikler av strategisk norsk rominfrastruktur, og fremstår som et tydeligere sektorpolitisk verktøy. Avtalen med Telenor i 2010 om å leie kapasitet over Thor 7-satellitten for bredbåndskommunikasjon til Troll-stasjonen i Antarktis, var i størrelsesorden 100 mill. kr. Sammen med den fiberoptiske kabelen til Svalbard, eierskapet i KSAT og infrastrukturen i nordområdene, fremstår NRSE som et selskap med handlekraft. Selskapet mottar ingen tilskudd fra staten.

• KSAT har opplevd en sterk kommersiell utvikling siden oppstarten. Selskapet har god inntjening fra salg av tjenester, og 30 pst. av overskuddet utbetales som utbytte til eierne NRSE og Kongsberg. Likevel er den største delen av KSATs virksomhet knyttet til driften av den viktige infrastrukturen på Svalbard, og etter hvert også i Antarktis.

Dagens organisering av statens forvaltningsansvar og eierskap i ARS, NRSE og KSAT har ført til at det stilles spørsmål ved statens ulike roller som eier og tilskuddsforvalter når det gjelder romvirksomheten. Dette er spørsmål som blir mer påtrengende etter hvert som selskapenes finansiering i markedet øker. Omfanget og organiseringen av det statlige eierskapet må også legge til rette for at det sikrer selskapene industriell og kommersiell vekst, samtidig som at politiske målsettinger ivaretas.

På bakgrunn av dette vil regjeringen foreta en nærmere vurdering av statens interesser i eierskapet i ARS, NRS og KSAT og av den betydning selskapene i dag har som sektorpolitiske virkemidler. Samtidig er det viktig å ta hensyn til at selskapene forvalter store verdier. KSAT skiller seg ut ved sitt sterke kommersielle grunnlag, noe som kan tenkes å ha betydning for selskapets eierskapsstruktur. Videre vil regjeringen kartlegge i hvilken grad statlig eierskap har betydning for at selskapene skal kunne ivareta sine roller i internasjonale samarbeidsavtaler, samt undersøke hvilke sammenhenger det er mellom selskapenes forretningsmessige virksomhet og de avtalemessige forpliktelsene som er inngått av norske myndigheter og NRS.

I tillegg vil man vurdere hvordan det statlige eierskapet i selskapene bør organiseres for å sikre forsvarlig eierskapsforvaltning med henblikk på blant annet habilitet og statsstøtteproblematikk, og for å sikre at selskapene på en effektiv måte ivaretar sine sektorpolitiske roller. Det vil også være i tråd med anbefalinger i PwC-rapporten. Riksrevisjonen har reist spørsmål ved Nærings- og handelsdepartementet og NRS sin forvaltning av ARS og NRSE, senest i Dokument 1 (2012–2013). Som en etat med særskilte fullmakter underlagt Nærings- og handelsdepartementet, skal NRS være statens strategiske, samordnende og utøvende organ for norsk romvirksomhet. Under dagens ordning gis NRS fullmakt i årlige Stortingsvedtak til å forvalte det statlige eierskapet. Det innebærer som nevnt fullmakt til å selge eller kjøpe andeler i selskapene, og anvende utbytte eller salgsinntekter til romrelaterte formål. Styringsdialogen mellom Nærings- og handelsdepartementet og NRS er tett, og ledere i NRS har verv i ARS og NRSE og deres datterselskaper. Denne organiseringen vil bli gjenstand for fornyet vurdering.

8.3 Departementene og etatene

Rommet berører mange departementer og etater som har ansvar for brukerperspektivene på sine ansvarsområder. I samarbeidet med NRS deltar mange etater og norske kunnskapsmiljøer i utviklingsprosjekter for å undersøke hva rombaserte tjenester kan gi av gevinster, og eventuelt hvordan de vil kunne effektivisere vedkommende etats muligheter til å løse sine oppgaver.

Nærings- og handelsdepartementet (NHD) er det nasjonale romdepartementet. NHD møter i ESAs ministerråd og i ESA/EU Space Council. NRS utøver koordineringen av den nasjonale romsatsingen på vegne av NHD. Bevilgningene til ESA og NRS går i sin helhet over NHDs budsjett, og departementet er også ansvarlig for de dominerende delene av offentlig finansiering av rominfrastruktur. NHD er også ansvarlig for Galileo og Copernicus, med NRS som sekretariat.

Siden Norge ble medlem i ESA i 1987 har NHD vært hovedaktør for norsk statlig engasjement i romvirksomheten, både nasjonalt og internasjonalt. Fra starten dreide arbeidet seg i stor grad om utvikling av industriell evne og ferdighet. Etter hvert som tjenester kunne realiseres, ble det større fokus på å utvikle løsninger for offentlig bruk. Når bruksmuligheter er blitt demonstrert, er det opp til de enkelte departementer og etater å ta stilling til om og hvordan de kan utnytte disse mulighetene for å løse sine oppgaver mer effektivt.

Kunnskapsdepartementet (KD) bidrar til romforskning gjennom Norges forskningsråd. Da Norge gikk inn i ESA i 1987 fikk forløperen for Norges forskningsråd ansvaret for å finansiere grunnforskningen som ESA gjorde mulig, herunder instrumentbygging og deltakelse for norske forskningsgrupper.

Forskningsrådet koordinerer også deltakelsen i EISCAT og Nordisk Optisk Teleskop. KD betaler kontingenten i EUMETSAT, hvor Meteorologisk institutt representerer Norge med støtte av NRS. Departementet har fokus på romrelatert kunnskapsbygging gjennom sitt ansvar for universitet, høyskoler og forskningsmiljøer. KD finansierer deler av Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM). KDs basisbevilgninger til universiteter og høyskoler utgjør det vesentligste bidraget til romrelatert forskning og undervisning.

Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) har ansvar for koordineringen av den sivile radionavigasjonspolitikken, som også omfatter satellittnavigasjon. Kystverket overvåker skipstrafikk og oljesøl via satellitt. Kystverket er hovedbruker av den norske satellitten for overvåkning av skipstrafikken til havs. Kystverket har ansvar for BarentsWatch-prosjektet. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet bruker satellittinnhentet informasjon til forskning, overvåking, ressurskontroll og planlegging.

Forsvarsdepartementet (FD) bidrar gjennom FFI til romforskning og jordobservasjon. Forsvaret og Kystvakten er brukere av informasjon fra jordobservasjons-, kommunikasjons- og navigasjonssatellitter. Forsvarets bruk vil de neste årene bli så omfattende og så viktig at Forsvaret skal anskaffe egen satellittkapasitet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bidrar til sikkerhetsarbeidet tilknyttet Galileo-prosjektet og til å belyse rominfrastrukturens betydning for samfunnssikkerheten. Gjennom GLOBUS 2-radaren ved Vardø bidrar Forsvaret til overvåking av romsøppel. FD forvalter avtalen om tilgang til den militære delen av GPS med USA.

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gjennom sitt ansvar for samfunnssikkerhet og krisehåndtering direkte eller indirekte behov for bruk av satellittjenester. Redningstjenesten bruker romtjenester i forbindelse med redningsoperasjoner, og JD deltar i søk- og redningssamarbeidet COSPAS-SARSAT. Under redningsaksjoner på Svalbard benyttes i økende grad både satellittkommunikasjon, satellittnavigasjon og jordobservasjon. Satellittbasert infrastruktur blir også benyttet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og NSM. Politiet er en aktuell bruker av nye romtjenester som den offentlig regulerte tjenesten i Galileo.

Landbruks- og matdepartementet (LMD) har ansvar for landbruksnæringene, som benytter satellittbasert navigasjons og posisjoneringstjenester til en rekke formål. I skogbruket er satellittbaserte posisjoneringstjenester i bruk gjennom hele verdikjeden innen skogproduksjon. Ved beitebruk i utmark (husdyr og reindrift) brukes radiobjeller som ved hjelp av satellittnavigasjon registrer dyrenes posisjon, noe som bidrar til dyrevelferd gjennom mer effektivt ettersyn og ved innsamlingen av dyr ved sesongslutt. Posisjoneringstjenester benyttes også i gjennomføringen av kartleggings- og overvåkingsprogram innenfor landbrukssektoren. Gjennom landbruksrelatert forskning innen jordobservasjon er det utviklet operative kartleggingssystemer for skog- og andre utmarksressurser.

Miljøverndepartementet (MD) representerer Norge i enkelte av styringsorganene for EUs jordobservasjonsprogram Copernicus, og utnytter satellittbasert jordobservasjon og/eller navigasjon gjennom Direktoratet for naturforvaltning, Klima og forurensingsdirektoratet, Riksantikvaren, Norsk Polarinstitutt og Statens kartverk. Gjennom det uavhengige Norsk institutt for luftforskning måles klimagasser i atmosfæren. Miljøforvaltningen bruker rominnhentet informasjon i sin rapportering til internasjonale miljøovervåkingsprogrammer. MD støtter bruk av satellittdata for overvåking av tropisk skog.

Samferdselsdepartementet (SD) har ansvar for trafikkflyt og sikkerhet tilknyttet samferdsel. Samferdselssektoren nyttiggjør i økende grad satellittbasert navigasjon. Avinor, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet og Jernbaneverket er her sentrale. SD har gjennom Post- og teletilsynet ansvar for frekvensforvaltning, herunder også for frekvenser som brukes av satellitter, og for tillatelser til etablering og drift av jordstasjoner. Sysselmannen på Svalbard fører tilsyn med forhold som omtales i kapittel 3 i jordstasjonsforskriften.

Utenriksdepartementet (UD) bidrar til forskningsvirksomhet gjennom prosjektmidler til Forskningsrådet. UD har ansvar for at folkerettslige forpliktelser ivaretas i forvaltningen av norsk romvirksomhet. UD er involvert i internasjonalt samarbeid der også romvirksomhet er et element, som internasjonalt samarbeid på krise- og beredskap, samt skogvernprosjektet.

8.4 Det interdepartementale koordineringsutvalget for romvirksomhet

Det interdepartementale koordineringsutvalget for Galileo (IKU) ble opprettet for å koordinere saker knyttet til Norges deltagelse i Galileo. Hjemmelen for opprettelsen av IKU ligger i St.prp. nr. 54 (2008–2009).

Med et økende antall saker relatert til romvirksomhet utover Norges deltakelse i Galileo, f.eks. AIS-satellittene, ARS, BarentsWatch, Copernicus, Radarsat, romrelatert forskning og EUs romstrategi, var det imidlertid et behov for at IKU også skulle håndtere disse. Alle sakene har interessenter i flere departementer, og samordning mellom departementene skal sikre at det oppnås flest mulig gevinster av statens satsing på romvirksomhet.

I 2011 skiftet derfor utvalget navn til det interdepartementale koordineringsutvalget for romvirksomhet. Utvalgets oppgave er å koordinere romrelaterte saker mellom berørte departementer, samt være en arena for informasjonsutveksling. Møtefrekvensen er to til tre møter per år med justering etter behov. Utvalget ledes av Nærings- og handelsdepartementet, med Norsk Romsenter som sekretariat. Andre deltakere er Utenriksdepartementet, Samferdselsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Miljøvendepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruk- og matdepartementet, Olje- og energidepartementet samt Nasjonal sikkerhetsmyndighet.