1 Innledning

I Hurdalsplattformen har regjeringen klare ambisjoner for samepolitikken. Regjeringen vil gjennomføre et krafttak for samiske språk og bidra til å utdanne flere samiskspråklige lærere i barnehage og skole og flere samiskspråklige helsearbeidere. Regjeringens mål er at flere velger samisk barnehagetilbud og samisk i hele grunnopplæringen, og at flere ønsker å ta en samisk profesjonsutdanning eller annen samisk høyere utdanning. Målet er å få flere kvalifiserte lærere i barnehage og grunnopplæring og flere som kan ivareta behovene for samisk kompetanse i andre sektorer. Dette vil gi positive effekter for hele samfunnet.

Det er behov for samisk kompetanse, det vil si god samisk språkbeherskelse og kulturforståelse, i tillegg til formell kompetanse innenfor svært mange fagområder og på mange områder i samfunnet som utdanning, helse, rettsvesen og offentlig forvaltning. For å oppnå en positiv utviklingsspiral for samiske språk spiller rekruttering til samisk barnehage og skole og de samiske språkutdanningene og lærerutdanningene en nøkkelrolle. Denne stortingsmeldingen vil derfor være konsentrert om disse utdanningsområdene.

Det er første gang det legges fram en melding til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv som omhandler både kompetansebehov i barnehage, skole og høyere utdanning og forskning og rekruttering av barn, elever, studenter og ansatte til alle nivåer i utdanningssystemet.

Mangelen på samiskspråklig kompetanse er den største utfordringen for å kunne gi gode tjenester til den samiske befolkningen. Barnehagene og skolene har stort behov for lærere og annet personale med utdanning i og på samisk. Samtidig må de konkurrere om ansatte med andre tjenester som har behov for den samme kompetansen. Det har over tid blitt utdannet for få kandidater fra samiske språkstudier og lærerutdanninger med samiskspråklig kompetanse, og det er stadig utfordringer med å rekruttere studenter til utdanningene.

Antallet barn som får et samisk barnehagetilbud, har vært stabilt de siste 15 årene. Det har de siste årene vært en økning i antallet elever med opplæring i samisk, men mange elever faller fra samiskopplæringen underveis i grunnskoleløpet. I tillegg er det en del elever i videregående opplæring som velger å ikke gå videre med samisk som første- eller andrespråk.

Det tas opp for få studenter til studier i samiske språk og til samiske lærerutdanninger til å dekke behovet i barnehage, skole og andre viktige samfunnsfunksjoner. Det er også vanskelig å rekruttere personer til faglige stillinger i samisk i universitets- og høyskolesektoren. Problemene er vedvarende og gir grunn til bekymring.

Muligheten for å velge et samisk barnehagetilbud og retten til opplæring i samisk har avgjørende betydning for utviklingen og revitaliseringen av samisk språk og kultur. Et godt tilrettelagt samisk tilbud fra barnehage til høyere utdanning er derfor sentralt for framtiden til de samiske språkene.

Meldingen gir en situasjonsbeskrivelse og peker på hovedutfordringene for å få flere samiske språkbrukere. Dette er komplekse utfordringer som vil kreve systematisk innsats på flere områder samtidig. Videre beskriver meldingen pågående prosesser og prioriterte innsatsområder som kan bidra til å øke antallet samiskspråklige på alle nivåer i utdanningsløpet, og til å øke kunnskapen og kompetansen om samisk språk og kultur. Resultatene vil først kunne ses om noen år.

I arbeidet med meldingen har mange aktører bidratt med innspill. Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet har gjennomført innspillsmøter med Samisk høgskole, UiT – Norges arktiske universitet og Nord universitet. Det er avholdt innspillsmøte i Kautokeino med kommuner, fylkeskommuner, Statsforvalter, språksentre, de samiske videregående skolene og andre organisasjoner og aktører innenfor det nordsamiske området. Videre er det avholdt innspillsmøte i Levanger med kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere, språksentre og andre aktører fra de lulesamiske og sørsamiske områdene. I alle innspillsmøtene fikk departementene også gode og viktige bidrag fra elever og studenter.

Departementene har også mottatt skriftlige innspill som har gitt verdifull innsikt og læring, herunder viktige innspill fra samisk barneforum. Samisk barneforum ble etablert av Sametinget i 2022 og består av ti samiske elever fra skoler i Oslo, Tana, Hamarøy, Karasjok og Tjeldsund.

Denne meldingen inngår i rekken av årlige framoverskuende meldinger til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Tema for meldingene er ulikt fra år til år. De har likevel til felles at Sametingets årsrapport er fast vedlegg, og at Sametingets vurderinger kommer fram i selve meldingsteksten. Som ved tidligere meldinger, har Sametinget vært involvert i arbeidet med årets melding. Sametinget har også deltatt på innspillsmøter. Sametingets innspill og merknader er delvis innarbeidet i meldingsteksten og delvis lagt inn som egne underkapitler.

Regjeringen har besluttet at temaet for stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv i 2024, skal være folkehelse og levekår i samiske områder.

1.1 Et historisk tilbakeblikk – fornorskningspolitikken

I NOU 2016: 18 Hjertespråket– Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk vises det til at fornorskningspolitikken, som fra 1840-tallet fikk fotfeste på flere samfunnsområder, både i lover og regelverk, i praktisk politikk og som ideologi, hadde som konsekvens at samene mistet sine språk, sin kultur og sine tradisjoner. På noen områder var fornorskningspolitikken spesielt intens. Det gjaldt særlig i skole- og språkpolitikken. Ved etableringen av Finnefondet ble det i kongelig resolusjon av 1851 besluttet at det skulle settes av en årlig bevilgning til «at bibringe Lapperne Kyndighet i det norske Sprog». Fondet fungerte som en ekstra bonus til lærere som lærte samene norsk. Flere instrukser fra 1860-tallet la også begrensninger for undervisning i samisk.

Med språkinstruksen fra 1880 ble det slått fast at målet var å lære elevene norsk, og at samisk og finsk bare kunne brukes som hjelpespråk. Som et fornorskningstiltak ble det fra 1902 også bygd flere skoleinternater i Finnmark. I 1902 ble Norges første amtsskoledirektør innsatt i Finnmark. Hans oppdrag var å passe på at det ble bygd internater, at fornorskningsarbeidet bar frukter, å skaffe nok norske lærere til skolene og bestemme lønnstilskuddet til de flinkeste «fornorskerne» i skoleverket.

Samekomiteen, nedsatt av Kirke- og undervisningsdepartementet i 1956, leverte sin innstilling i 1959. Innstillingen og Stortingets behandling av denne ble starten på et oppgjør med fornorskingspolitikken.

Med lov om grunnskolen i 1969 ble det vedtatt at barn i samiske distrikt hadde rett til å få opplæring i eller på samisk, og at slik opplæring også kunne gis til elever med samisk bakgrunn utenom samiske distrikt. Om det var mer enn tre elever med samisk talemål ved en skole, kunne de kreve opplæring i samisk.1

Alta-saken blir gjerne definert som et historisk vendepunkt for anerkjennelsen av samiske rettigheter i Norge.2 I 1980 ble det nedsatt to utvalg – ett fikk i oppdrag å utrede samiske rettighetsspørsmål og ett skulle utrede samiske kulturspørsmål. Samerettsutvalget avga sin innstilling i 1984, med forslag om etablering av Sametinget og en ny paragraf i Grunnloven om samene. I kulturutredningene ble det gitt en bred behandling av samiske skole- og kulturspørsmål, herunder forslag om samisk språklov.3 Utredningene er senere fulgt opp med blant annet lov av 12. juni 1987 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven), egne lovregler for bruk av samisk språk (inkorporert i sameloven) og en egen bestemmelse i Grunnloven § 108.

Mange samer gir uttrykk for at de opplever at fornorskningen fremdeles pågår. Selv om den offisielle fornorskningspolitikken i dag anses for å være historie, erfarer fortsatt samer stigmatiserende og diskriminerende holdninger som har fulgt i kjølvannet av den. I en tid der samenes språk og kultur utfordres av den norske majoritetskulturen og internasjonale strømninger, vil det kunne oppleves som vanskelig å vinne tilbake tapt språk og kultur.

Stortinget har nedsatt en sannhets- og forsoningskommisjon for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer og kvener/norskfinner. Kommisjonen har valgt å også inkludere skogfinner i sitt mandat. Kommisjonen skal legge fram sin rapport før 1. juni 2023.

1.2 Regjeringens mål og ambisjoner

For at et språk skal leve, er det helt avgjørende at barn og unge bruker språket i hverdagen. Det sies at det første tegnet på at et språk er i ferd med å dø, er at barna slutter å snakke det. Barnehager og skoler er derfor de viktigste arenaene for å utvikle og bevare språkkompetanse.

Regjeringens mål er god samiskopplæring i barnehager og skoler for at de samiske språkene skal leve og nå fram til flere. Regjeringen vil prioritere samiskopplæring i barnehager, grunnskoler og videregående opplæring og mener det finnes et uutnyttet potensial for

• at flere barn får et samisk barnehagetilbud

• at flere elever velger opplæring i og på samisk

• bedre tilrettelegging av opplæringen i og på samisk i grunnskolen og i videregående opplæring

Målet er å stimulere til samiskopplæring på alle nivåer i barnehage og grunnopplæring. Flere bør gjennomføre videregående opplæring med samisk som førstespråk og andrespråk. Samtidig er det viktig å stimulere interessen for samiske språk for elever som ikke har samisk som førstespråk, men kun ønsker å lære mer om samisk kultur og kanskje gjøre seg muntlig forstått med noen enkle setninger. All språklig stimulering er av det gode, og interessen for samiske språk er med på å bidra til å bevare, spre og utvikle språkene. Derfor ønsker regjeringen å stimulere til all opplæring i samiske språk, også den som ikke gir studiepoeng eller annen formell kompetanse.

For å gi barnehagebarna og elevene opplæring i samiske språk er vi avhengig av godt kvalifiserte lærere og annet personale i barnehagene og i hele grunnopplæringen. Regjeringen vil understreke at det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for å rekruttere kvalifiserte barnehagelærere og lærere. For kommuner utenfor samiske distrikt er det i dag adgang til å tilby alternative former for samiskopplæring (fjernundervisning) når opplæringen ikke kan gis av egnet undervisningspersonale på skolen. Den samme adgangen er også gitt for de videregående skolene.4

Det er imidlertid viktig at fjernundervisningen ikke blir hovedregelen. Regjeringen mener det er viktig at skolene, kommunene og fylkeskommunene strekker seg langt for å få tak i kvalifiserte lærere som kan gi stedlig opplæring etter sterke språkopplæringsmodeller. Samtidig vet vi at det er utfordrende å rekruttere kvalifiserte lærere. Regjeringen vil derfor, sammen med Sametinget, utrede tiltak som kan bidra til å bedre kvaliteten i fjernundervisningen til elever som får opplæring i samisk.

For at barnehager og skoler skal bli gode arenaer for språkopplæring, er det også avgjørende å prioritere høyere utdanning. Dette krever en helhetlig innsats rettet mot alle ledd i utdanningsløpet. Det er viktig å sørge for at barnehager og grunnskoler legger et bedre grunnlag for at flere elever fullfører videregående opplæring med samisk språk- og kulturkompetanse. Flere må gis muligheten til å ta samiskspråklig lærerutdanning eller samisk som del av lærerutdanningen og til å studere samisk språk på høyt nivå. Det må utdannes flere lærere til barnehage og skole, og det må søkes etter løsninger som gjør det attraktivt å bli i læreryrket. Godt kvalifiserte samisklærere er en forutsetning for å sikre samiske barn et godt pedagogisk tilbud i barnehagen og den undervisningen elevene har krav på i skolen. Slik vil rekrutteringsgrunnlaget på sikt også kunne økes til andre typer utdanninger og yrker der det er behov for kompetanse i samisk språk og kultur. Regjeringen mener det er behov for:

• flere og mer regelmessige utdanningstilbud innenfor samisk høyere utdanning

• å rekruttere flere studenter til samiske lærerutdanninger, samiske språkstudier og andre studier med samisk innhold

• å rekruttere flere samisklærere og andre samisktalende ansatte til barnehage og skole

Det kan være utfordrende å finne den rette balansen og prioriteringen når ressursene er begrensede. Det er mangel på både personer med relevant kompetanse og økonomiske ressurser. Regjeringen mener det er viktig at alle relevante aktører vurderer og drøfter hvordan vi sammen skal klare å lage bærekraftige strategier og utvikle tiltak som sikrer at barn og unge får en god opplæring i samiske språk.

Med denne meldingen ønsker regjeringen å legge et godt grunnlag for framtidige tiltak og prioriteringer. Meldingen beskriver pågående prosesser og prioriterte innsatsområder. Målet er at framtidige tiltak utvikles med utgangspunkt i innsatsområdene, og at alle aktører som har ansvar og myndighet, benytter seg av det handlingsrommet de har. De prioriterte innsatsområdene er å:

• forbedre informasjonen om rettigheter og muligheter

• forbedre tilgangen til barnehagetilbud for samiske barn

• gjøre det enklere for elever å velge opplæring i samisk

• øke rekrutteringen av studenter

• tilby god kvalitet og bedre rammevilkår for kompetanseutvikling for lærere og ansatte i barnehage og skole

• styrke fag- og forskningsmiljøer i høyere utdanning

• tilby flere og mer tilgjengelige studier i høyere utdanning

• utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag

Regjeringen vil prioritere å bygge kompetanse som gir et bedre grunnlag for samisk språkopplæring og opplæring på samisk i framtiden. Det vil være et langsiktig arbeid som krever ulike grep over tid, og regjeringen tar sikte på en oppfølging i statsbudsjettet for 2024.

Kunnskapsdepartementet har avklart med Sametinget at denne meldingen gir en beskrivelse av læremiddelsituasjonen, men at meldingen ikke foreslår tiltak på dette området. Kunnskapsdepartementet og Sametinget vil ha videre dialog om hvordan læremiddelsituasjonen kan forbedres.

1.3 Andre relevante prosesser

Endringer i samelovens språkregler

Regjeringen arbeider langs flere linjer for å styrke bruken av de samiske språkene og legge til rette for kompetanseheving og rekruttering. I august 2021 sendte Kommunal- og distriktsdepartementet et forslag om endringer i samelovens språkregler på høring. Lovforslagene bygger på utredningen til samisk språkutvalg NOU 2016: 18 Hjertespråket – Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk. Et hovedhensyn med forslagene er å tilpasse samelovens språkregler til behovene og språksituasjonen i de ulike kommunene i forvaltningsområdet. Regjeringen har konsultert med Sametinget og tar sikte på å legge fram lovforslag for Stortinget våren 2023.

Situasjonen for de samiske språkene er svært forskjellig i ulike kommuner. Regjeringen foreslår derfor et forvaltningsområde med tre kommunekategorier med differensierte rettigheter. Forslagene skal legge til rette for at flere kommuner vil ønske seg inn i forvaltningsområdet for samiske språk, og med det bidra til å bevare og utvikle de samiske språkene.

Språkarbeid krever planlegging over tid på mange kommunale ansvarsområder, og planlegging er et viktig virkemiddel for å sikre rekruttering av samiskspråklig kompetanse. Regjeringen foreslår en ny bestemmelse om at fylkeskommuner og kommuner i forvaltningsområdet skal drøfte utfordringene for samisk språk som ledd i henholdsvis regional og kommunal planstrategi. Forslaget supplerer eksisterende bestemmelser i plan- og bygningsloven, hvor det framgår at det skal tas hensyn til samisk samfunnsliv i planleggingen.

Regjeringen ønsker å legge til rette for rekruttering av samiskspråklige ansatte gjennom en ny lovbestemmelse. Forslaget er at lovbestemmelsen presiserer adgangen til å stille samiske språkkunnskaper som ønskede eller nødvendige kvalifikasjoner ved ansettelse til stillinger i offentlige organer, når disse har behov for denne kompetansen for å utføre sine oppgaver. Bestemmelsen gjelder både i og utenfor forvaltningsområdet. Videre er retten til utdanningspermisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk utvidet til å gjelde ansatte i alle offentlige organer, dersom det er behov for slik kompetanse.

Ny opplæringslov

Kunnskapsdepartementet og Sametinget har hatt konsultasjoner om forslag til ny opplæringslov. Det ble ikke oppnådd enighet om lovforslaget i sin helhet, og Sametinget har ikke gitt sin tilslutning til ny opplæringslov. Under konsultasjonene har Sametinget fremmet flere krav til ytterligere lovfesting av samiske opplæringsrettigheter. Departementet har stor forståelse for Sametingets krav. Det er i dag store utfordringer knyttet til rekruttering av lærere og annet personale i barnehage og skole med utdanning i og på samisk, samtidig som det utdannes for få og rekrutteringsgrunnlaget er dårlig.

Dagens situasjon, med for lav rekruttering og relativt stort frafall fra samiskundervisningen på alle nivå i utdanningssystemet, er ikke bærekraftig. Selv om lovfesting av flere rettigheter ikke er det eneste virkemiddelet for å løse disse utfordringene, ser departementet at en rettighetsfesting kan være et viktig steg. Samtidig må en forutsetning for en eventuell lovfesting av ytterligere rettigheter være at disse i praksis kan oppfylles, og at kommunene er i stand til å tilby den lovfestede opplæringen. Dette er vanlig praksis i arbeidet med å eventuelt lovfeste nye rettigheter.

Departementet ønsker å utrede hvilke praktiske forutsetninger som må være på plass for at de ulike kravene Sametinget peker på, kan oppfylles. Bedre kunnskap om dette vil være viktig for framtidige vurderinger av om det bør settes i gang nytt regelverksarbeid. Departementet vil ha dialog med Sametinget om hvilke forutsetninger som må være på plass for at eventuelle nye rettigheter kan lovfestes i opplæringsloven.

Ny universitets- og høyskolelov

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å fremme en proposisjon til Stortinget om ny universitets- og høyskolelov i 2023. I forslaget til grunnlag for ny universitets- og høyskolelov som var på høring i 2022, viser Kunnskapsdepartementet til at gjeldende universitets- og høyskolelov ikke eksplisitt regulerer bruk av samisk som fagspråk, og at universitets- og høyskolelovutvalget i NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler ikke foreslo regulering av dette, mens det samtidig følger av sameloven § 1-5 at samisk og norsk er likeverdige språk.

Departementet foreslo derfor å ta inn i universitets- og høyskoleloven § 1-7 at institusjoner som har et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning, har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av samisk fagspråk. Dette fikk gjennomgående tilslutning i høringen, og departementet tar sikte på at det i forslag til ny universitets- og høyskolelov vil være en bestemmelse om norsk og samisk fagspråk. Dette vil kunne bidra til å synliggjøre de samiske språkenes plass i norsk høyere utdanning.

Aktuelle meldinger til Stortinget

I stortingsmeldingen Utsyn over kompetansebehovet i Norge som blir lagt fram våren 2023, peker regjeringen på de viktigste kompetansebehovene i arbeids- og samfunnslivet framover og gjør rede for løsninger som kan bidra til at innbyggerne i hele landet har tilgang til relevant utdanning. Knapphet på kompetent arbeidskraft er en utfordring i hele arbeidslivet. I 2022 var det helse- og sosialsektoren som rapporterte om størst udekket kompetansebehov, etterfulgt av bygge- og anleggsnæringen. Det er de største fylkene som mangler mest arbeidskraft målt i antall personer. Nord-Norge, Møre og Romsdal og Vestfold og Telemark har likevel et strammere arbeidsmarked hvor det er vanskeligere for bedriftene å rekruttere rett kompetanse. Kompetansemangel er en særlig utfordring i samiske områder. Tiltakene i meldingen vil også være relevante for å bøte på den samiske kompetansemangelen.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om 5.–10. trinn i 2024. Regjeringen vil blant annet se på hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert for å ivareta og styrke elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling.

Regjeringen tar i tillegg sikte på å legge fram en stortingsmelding om profesjonsutdanningene våren 2024. Den vil blant annet omhandle lærerutdanning, ingeniørutdanning og helse- og sosialfaglige utdanninger.

Regjeringen tar videre sikte på å legge fram en stortingsmelding om distriktspolitikk våren 2023. Utdanning og kompetanse vil være ett av temaene i meldingen.

1.4 Roller og ansvar

Regjeringen har som mål å øke antallet samiskspråklige ved at flere familier velger samiske barnehagetilbud, flere elever velger og fullfører samiskopplæringen i skolen og flere studenter velger samiske lærerutdanninger og studier i samiske språk. For å nå målet er det avgjørende med koordinerte tiltak og samarbeid på tvers av myndighetsnivå og sektorer.

Statens ansvar

Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for barnehagesektoren, herunder ansvar for å saksforberede lovforslag og å iverksette lovvedtak. Ansvaret må ses i sammenheng med norsk lov og internasjonale forpliktelser som pålegger staten et ansvar overfor det samiske folk. Rammeplan for barnehagen (forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) gir retningslinjer for barnehagens virksomhet. I rammeplanen er det presisert at alle barnehager skal bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet fastsatt i barnehageloven og i internasjonale konvensjoner Norge har sluttet seg til. Videre følger det av rammeplanen at barnehager for samiske barn i samiske distrikt, skal være en integrert del av det samiske samfunnet og synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene i det. I barnehager utenfor samiske distrikt kan foreldre forvente at personalet har kjennskap til og legger vekt på at den samiske kulturen skal være en del av barnehagens tilbud.

Staten har det overordnede ansvaret for at elever i grunnopplæringen får oppfylt retten til opplæring i samisk uavhengig av bosted, og for at det gis opplæring etter læreplanverket Kunnskapsløftet/Kunnskapsløftet 2020 – samisk. Dette innebærer at staten har ansvaret for å fastsette lover og forskrifter som ivaretar forpliktelsene, tildele ressurser for gjennomføring av ulike tiltak og føre tilsyn med virksomheten.

Det samiske læreplanverket tilrettelegger for at elevene skal få opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv gjennom hele den 13-årige grunnopplæringen. For å bidra til at elevene (barn, unge og voksne) i grunnskolen og videregående opplæring får ivaretatt sin opplæringsrett, skal statsforvalteren i forbindelse med tilsynet understreke kommunenes og fylkeskommunenes plikt til å gi opplæring i samisk i samsvar med gjeldende lov og regelverk, jf. opplæringsloven § 6-2 og § 6-3. Når Statsforvalteren i Troms og Finnmark fører tilsyn med samiske grunnskoler, har Sametinget observatørstatus.

Statsforvalteren har også veiledningsplikt overfor kommuner. Det innebærer blant annet aktivt å gi kommunene veiledning på de områder opplæringsloven og barnehageloven dekker.

Staten har videre ansvar for høyere utdanning. De tre høyere utdanningsinstitusjonene med særskilt ansvar for samisk er statlige (UiT – Norges arktiske universitet, Nord universitet og Samisk høgskole). Statlige høyere utdanningsinstitusjoner er formelt sett forvaltningsorganer underlagt Kunnskapsdepartementets generelle instruksjonsmyndighet. Universitetene og høyskolenes egenart gjør at de likevel skiller seg fra mye annen statlig virksomhet.

Europarådet har definert fire fundamentale formål for høyere utdanning, som alle er like viktige:

• forberedelse til bærekraftig sysselsetting

• forberedelse til liv som aktive borgere i demokratiske samfunn

• personlig utvikling

• utvikling og vedlikehold gjennom undervisning, læring og forskning av en bred, avansert kunnskapsbase5

Videre er akademisk frihet et bærende prinsipp. I universitets- og høyskoleloven § 1-5 Faglig frihet framgår det av første ledd at «Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet». I tredje ledd står i tillegg følgende:

Universiteter og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om

1. læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet

2. individuelle ansettelser eller utnevnelser

I Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler vises det også til at:

Universiteter og høyskoler har videre en viktig demokratisk funksjon ved å utfordre offentlige myndigheter gjennom åpen, uavhengig og kritisk forskning, formidling og samfunnsdebatt.

Demokratiske institusjoner ville ikke fungere etter hensikten dersom de ansatte ikke hadde lært kritisk tenkning og toleranse for ulike oppfatninger i utdanningen. Her spiller høyere utdanning en nøkkelrolle. I nevnte stortingsmeldingblir det videre konstatert:

Styringen av universiteter og høyskoler har altså over lang tid vært basert på erkjennelsen av at institusjonenes samfunnsoppdrag krever stor grad av faglig uavhengighet, og at akademisk frihet og stor grad av institusjonelt selvstyre fører til bedre måloppnåelse og bedre ivaretakelse av samfunnets kunnskapsbehov.

Likevel er styringen av høyere utdanning kompleks. Det er store forventninger til sektoren fra mange ulike aktører, og regelverket for de forvaltningsmessige, budsjettmessige og faglige delene av virksomheten er komplisert. Den faglige friheten er rammet inn av en rekke krav til system for kvalitetssikring og kvalitetsarbeid, læringsutbytte, akkreditering mv. I tillegg er det for enkelte utdanninger fastsatt rammeplaner i egne forskrifter. Det gjelder utdanninger som kvalifiserer for yrker der det av hensyn til yrkesutøvelsen er viktig at kandidatene har noenlunde lik kompetanse uavhengig av hvor de har studert. Dette omfatter i hovedsak de ulike lærerutdanningene og helse- og sosialfaglige utdanninger.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en medlems- og interesseorganisasjon som skal fremme universiteter og høyskolers interesser, bidra til samordning og arbeidsdeling i sektoren og skape gode møteplasser for universiteter og høyskoler, nasjonale myndigheter samt andre nasjonale og internasjonale aktører. UHR-Samisk er en nasjonal samordningsarena for medlemsinstitusjonene som tilbyr samisk utdanning. Sametinget, Norges forskningsråd, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet er observatører.

Kommuner og fylkeskommuners ansvar

Det kommunale selvstyre er en sentral verdi i Norge. Gode lokale tilpasninger krever at kommunene gis handlingsrom. Dersom kommuner og fylkeskommuner skal pålegges nye oppgaver og plikter, må det gjøres gjennom lov eller forskrift, jf. kommuneloven § 2-1 tredje ledd andre punktum.

Kommunen er lokal barnehagemyndighet og skal se til at barnehagene driftes i samsvar med regelverket. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. barnehageloven § 10.

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar følger av opplæringsloven kapittel 13. Kommunene har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæringen for alle som er bosatt i kommunen, jf. § 13-1. Fylkeskommunene har ansvaret for å oppfylle retten til videregående opplæring for alle bosatt i fylkeskommunen, jf. § 13-3. Staten er imidlertid eier av Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino og Samisk videregående skole i Karasjok. I tillegg har staten ansvar for Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal. Kunnskapsparken tilbyr fjernundervisning for elever som har rett til språkopplæring i samisk, men som ikke har tilbud om språkopplæring i egen kommune.

Sametingets ansvar og rolle

Sametinget er etablert gjennom sameloven og bidrar til å etterleve Grunnloven § 108. Slik har norske myndigheter lagt til rette for at samene selv, gjennom sitt folkevalgte organ, kan sikre og utvikle sine språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. I tråd med intensjonen i sameloven og i forarbeidene til denne, har Sametinget gradvis fått økt innflytelse i saker som angår samene. Sametinget har på flere områder blitt tillagt beslutningsmyndighet for oppgaver som utelukkende, eller i det alt vesentlige, retter seg mot den samiske befolkningen.

Sametinget har ansvar for utvikling og fastsetting av læreplaner i samisk språk for grunnskolen og den videregående opplæringen og for særskilte samiske fag i videregående opplæring (duodji, reindriftsfag m.m.), jf. opplæringsloven § 6-4 andre ledd.

Sametinget har videre ansvar for utvikling av både ordinære og særskilt tilrettelagte læremidler på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, i tråd med gjeldende læreplanverk.

Sametinget har stipendordninger for å rekruttere flere samiskspråklige studenter til studier hvor det er mangel på samiskspråklig personale, som språk- og lærerutdanninger. Det er Sametingets plenum som vedtar hvilke studier som er prioritert.

Det gis stipender blant annet til dem som tar lulesamisk og sørsamisk grunnskolelærerutdanning. Dette er et spleiselag mellom Nordland og Trøndelag fylkeskommuner, Hamarøy kommune, Sametinget og Statsforvalteren i Nordland. Sametinget gir også stipender til dem som tar lulesamisk og sørsamisk høyere utdanning.

Sametinget forvalter i tillegg en rekke tilskuddsordninger hvor formålet er å sikre samene et kvalitativt godt barnehage-, opplærings- og utdanningstilbud. Totalt har Sametinget i 2023 satt av 72 millioner kroner til formålet.6