Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 6 (2019–2020)

Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO

Til innholdsfortegnelse

7 Et bedre statlig støttesystem

Regjeringen vil at barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging skal få rask og god oppfølging. Barnehager, skoler og det lokale støttesystemet har den viktigste rollen når det gjelder å fange opp og følge opp barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging. Samtidig er det nødvendig å styrke det statlige støttesystemets evne til å bidra til at alle barn og elever får bedre tilpassede tilbud i et inkluderende fellesskap.

7.1 Det statlige støttesystemet skal bidra til inkluderende fellesskap

Det statlige støttesystemet for barnehager og skoler i utdanningssektoren består av Utdanningsdirektoratet, fylkesmannen og Statped.

Utdanningsdirektoratet har ansvar for tilsyn og regelverk, rammeplan og læreplaner, eksamen og prøver, kunnskapsgrunnlag og utviklingstiltak på barnehage- og opplæringsområdet. Direktoratet forvalter en rekke ordninger som skal støtte opp om utviklingsarbeidet i kommuner og fylkeskommuner, for eksempel videreutdanningstilbud, oppfølgingsordningen med Veilederkorps, regional ordning for kompetanseutvikling på barnehageområdet og desentralisert ordning for kompetanseutvikling på opplæringsområdet.

Fylkesmannen skal informere og veilede om nasjonale mål, strategier og tiltak og legge til rette for kvalitets- og kompetanseutvikling på barnehage- og opplæringsområdet. I dette arbeidet er rollen i den regionale og den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling særlig viktig. Videre skal fylkesmannen veilede om og føre tilsyn med etterlevelse av regelverket. Fylkesmannen er også klageinstans for enkeltvedtak etter barnehageloven og opplæringsloven.

Det er viktig at Utdanningsdirektoratet og fylkesmannen har inkludering som grunnleggende premiss i arbeidet med å veilede og gi støtte til kompetanseutvikling og barnehage- og skoleutvikling. Det innebærer at tiltak må utvikles med tanke på alle barn og elever, enten det gjelder rammer for det fysiske eller det psykososiale miljøet, det pedagogiske tilbudet eller andre sider ved utviklingsarbeidet. Allmennpedagogiske og spesialpedagogiske virkemidler må ses i sammenheng for å støtte arbeidet med inkluderende fellesskap lokalt.

Utdanningsdirektoratet skal styrke utviklingsarbeidet innenfor det spesialpedagogiske området og se det i sammenheng med utviklingsarbeidet for øvrig, jf. 7.4.4 i dette kapitlet. Direktoratet skal også styrke arbeidet med å utvikle kunnskap om spesialpedagogikk og inkludering, jf. kapittel 3. Veiledning og tilsyn er viktige virkemidler for å følge med på at regelverket blir fulgt opp i praksis. Utdanningsdirektoratet, fylkesmannen og kommunen som barnehagemyndighet må legge prinsippet om inkludering til grunn når de skal veilede og føre tilsyn med utviklingen i barnehager og skoler.

Regjeringen vil styrke kompetansen til ansatte i barnehager og skoler og i det lokale støttesystemet, slik at de blir bedre i stand til å forebygge, fange opp og følge opp alle barn og elever. Det innebærer at det blir lagt vekt på å bedre kompetansen innenfor spesialpedagogikk og på hvordan tilbudene kan tilpasses bedre innenfor et inkluderende fellesskap. Regjeringen vil blant annet vurdere hvordan den desentraliserte ordningen og den regionale ordningen samt oppfølgingsordningen kan videreutvikles, og om det er behov for andre ordninger for å ivareta kompetansebehov på det spesialpedagogiske området, jf. kapittel 5.

Statped er den statlige spesialpedagogiske støttetjenesten for kommuner og fylkeskommuner. Statped har spisskompetanse og tilbyr tjenester innenfor fagområdene syn, hørsel, kombinerte hørsels- og synsvansker (døvblindhet), sammensatte lærevansker, språk/tale og ervervet hjerneskade. Statped gir tjenester som gjelder samiske brukere, innenfor Statpeds fagområder. Statped har også spisskompetanse og tilbyr tjenester innenfor tegnspråk og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Statped gir også tjenester direkte til barn, elever og voksne, for eksempel deltidsopplæring eller foreldreopplæring i tegnspråk. Statped utvikler tilpassede læremidler og læringsressurser innenfor virksomhetens fagområder. I tillegg driver Statped Skådalen skole for døvblindfødte elever. Statped skal bidra til å spre kunnskap og kompetanse om tilpasset og inkluderende utdanning for barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging. Videre skal Statped bidra til, og være en pådriver for, at universiteter og høyskoler utvikler forskning og erfaringsbasert kunnskap på det spesialpedagogiske området.1 Virksomheten er i dag styrt av Utdanningsdirektoratet.

Regjeringen mener det er behov for å beholde Statped som en statlig støttetjeneste som bistår kommuner og fylkeskommuner med tjenester innenfor små og særlig spesialiserte fagområder. Statped blir videreført som statlig virksomhet, men regjeringen vil gjøre endringer for å oppnå en mer målrettet innsats fra Statped. Dette kapitlet dreier seg i hovedsak om endringer i Statped.

7.2 Status og utfordringer for Statped

Fra 2012 til 2016 gjennomgikk Statped en omorganisering fra elleve kompetansesentre med ansvar for hvert sitt fagfelt, til én virksomhet med fire flerfaglige regionsentre. Formålet var at Statped skulle arbeide flerfaglig, og at brukerne skulle ha én dør inn til Statped. Et annet mål med omorganiseringen var å avgrense Statpeds oppgaver mot oppgavene til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) for å unngå overlapp mellom tjenestene. Det ble slått fast at Statped etter avtale skal bistå kommunen eller fylkeskommunen i saker hvor:

  • kommunen eller fylkeskommunen kan dokumentere at de har utredet og iverksatt tiltak uten å få ønskede resultater

  • kommuner og fylkeskommuner åpenbart ikke kan forventes å ha kompetanse

  • Statped mener det bør bygges kompetanse lokalt

Evalueringen av omorganiseringen av Statped viser at det fortsatt er overlapp mellom arbeidet som gjøres i Statped og i PP-tjenesten.2 Det vil si at Statped gir tjenester til noen kommuner på områder som mange andre kommuner håndterer selv. Videre peker evalueringen på at Statped har lykkes med å innføre et sentralisert inntakssystem, «én dør inn», hvor alle søknader fra ulike PP-tjenester blir vurdert. Det har ført til at Statped behandler søknader tverrfaglig, og at kommunene får mer lik tilgang til tjenester fra Statped enn tidligere. Rapporten viser at det likevel fortsatt er stor forskjell mellom kommuner når det gjelder hvor mye de bruker Statpeds tjenester.

Årsakene til forskjellene er sammensatte, og vi har ikke full oversikt over hvorfor det er slik. Selv om Statped har fått «én dør inn» og behandler søknader samlet, kan det være regionale forskjeller i praksis som ikke fanges opp gjennom det felles inntakssystemet. Det kan være at tjenestene fra Statped innebærer for eksempel reiser som enkelte kommuner ikke prioriterer på grunn av kostnadene de medfører.3 Videre er kommunene forskjellige blant annet når det gjelder areal, folketall og tilgang på kompetanse, og behovene er ulike.

Mye tyder på at PP-tjenestene med best kompetanse fra før bruker Statped mest.4 En nærliggende forklaring på dette er at de med høy kompetanse i større grad klarer å fange opp utfordringer de ser at de ikke har tilstrekkelig kompetanse på selv. Statpeds tjenestetilbud er for lite kjent i noen kommuner. Når en kommune først benytter seg av Statpeds tjenester, velger den ofte å benytte Statped mer. Det tyder på at kommunene ofte er fornøyd med tjenestene fra Statped, noe som støttes av Statpeds brukerundersøkelser.

7.3 Forslag fra Hagen-utvalget og Nordahl-gruppen

Både Hagen-utvalget5 og Nordahl-gruppen6 har foreslått store endringer for Statped.

Hagen-utvalget foreslår å flytte ansvaret for å gi veilednings- og støttetjenester på det spesialpedagogiske området til fylkeskommunene og å overføre Statpeds andre oppgaver, primært forskning og utvikling av læremidler, til Utdanningsdirektoratet. Utvalget foreslår i tillegg å flytte ansvaret for drift av Skådalen skole for døvblindfødte til Oslo kommune. Nordahl-gruppen støtter forslaget om å flytte tjenestene til fylkeskommunene og foreslår i tillegg at 300 av stillingene overføres til kommuner og fylkeskommuner. Nordahl-gruppen foreslår videre at samisk spesialpedagogisk tjeneste flyttes til den nye fylkeskommunen Troms og Finnmark.

I høringsuttalelsene til Nordahl-gruppens rapport og Hagen-utvalgets utredning møter forslagene om Statped noe støtte, men mest motstand. Generelt er det mange som bekrefter at det er behov for at kompetansen kommer nærmere barna og elevene. Samtidig er det mange som utrykker bekymring for at spisskompetansen vil bli fragmentert og forvitre dersom stillingene flyttes fra Statped til fylkeskommunene. Mange påpeker at det er nødvendig med et nasjonalt system som ivaretar de mest lavfrekvente vanskeområdene. Mange er enige i at organiseringen og forhold ved Statped bør diskuteres, men mener konsekvensene av ekspertgruppens forslag må utredes bedre. Tendensen er at fylkesmennene uttrykker skepsis til forslaget, mens de fleste fylkeskommunene støtter det. Blant kommunene er det flest som ikke støtter forslaget. KS mener det er viktig at kommunene og fylkeskommunene får tilgang på kompetanse som det er urealistisk at hver av dem skal ha. KS peker også på at Statpeds kompetanse ikke bør spres jevnt utover, men samles i enheter som er store nok til å ivareta gode fagmiljøer. De fleste svar fra PP-tjenester er imot ekspertgruppens forslag, mens universiteter og høyskoler er delte i sine tilbakemeldinger. Blant organisasjoner og privatpersoner får forslaget så godt som ingen støtte.

7.3.1 Regjeringens vurdering

Regjeringen vil beholde Statped som et statlig støttesystem som kan bistå kommunene og fylkeskommunene på områder der vi ikke kan forvente at kommunene har kompetanse selv. Det er nødvendig for å ivareta fagmiljøene på de mest spesialiserte fagområdene. Mange fagområder er for små til at fagmiljøene kan fordeles på flere enheter enn dagens fire regioner i Statped. På noen områder har Statped landsdekkende tjenester fordi fagmiljøene og brukergruppene er så små at tjenestene må samles i færre enheter. Regjeringen mener derfor det ikke er tilrådelig å overføre ansvaret for små og spesialiserte fagområder til fylkeskommunene. Vi mener det likevel er nødvendig å gjøre endringer i Statped som bygger opp under målet om å bringe kompetansen nærmere barna og elevene.

Det er to hovedutfordringer for Statpeds tjenesteyting som fører til at kompetansen kommer for langt unna barn og elever. På den ene siden når ikke Statped ut til alle kommuner som trenger deres kompetanse, og dermed når ikke kompetansen frem til barna og elevene. På den andre siden gir Statped tjenester til enkelte kommuner som de bør kunne håndtere selv.7 Dette innebærer at mange kommuner mangler kompetanse de burde ha for å kunne være tett på barn og elever for å fange opp og følge opp behov så tidlig som mulig. Det må være tilstrekkelig kompetanse i og tett på barnehager og skoler, slik at alle barn og elever får den hjelpen de trenger.

Flere kommuner bør med andre ord opparbeide seg kompetanse slik at de blir i stand til å håndtere det ansvaret de har for alle barn og elever. På samme tid må flere kommuner benytte seg av Statpeds tjenester når de har behov for spisskompetanse på små og spesialiserte fagområder.

Regjeringen vil gjøre det tydelig at Statped er en virksomhet som gir tjenester på områder hvor det er behov for særlig spesialisert kompetanse som vi ikke kan forvente at kommuner og fylkeskommuner har selv. Samtidig vil vi ha en stor satsing på å bygge kompetanse i kommuner og fylkeskommuner slik at de blir i stand til å fange opp og følge opp alle barn på en god måte.

Regjeringen mener at endringene i Statped og kompetanseheving i kommuner og fylkeskommuner, sammen med andre tiltak i denne meldingen, vil føre til at barnehager og skoler gir et bedre tilrettelagt tilbud til alle barn og elever. Figuren nedenfor illustrerer tre ulike nivåer for behov for tilpasning og tilrettelegging og hvem som skal bidra til å gi et godt tilbud til alle barn og elever innenfor et inkluderende fellesskap. Denne tredelingen må ses i sammenheng med tredelingen av tiltak rettet mot barn og elever som i ulik grad har behov for tilrettelegging, slik det er beskrevet i kapittel 3 og illustrert i figur 3.2 i samme kapittel.

Figur 7.1 Innsats rettet mot tre nivåer av behov

Figur 7.1 Innsats rettet mot tre nivåer av behov

Det ordinære tilbudet omfatter alle barn og elever og må være godt tilpasset og inkluderende (nivå 1 i figur 7.1). For å få god kvalitet på det ordinære tilbudet og lykkes med å skape et inkluderende fellesskap er det nødvendig med god kompetanse i barnehager og skoler og et godt samarbeid i laget rundt barna og elevene. PP-tjenestens, og andre tjenesters, forebyggende rolle er viktig i denne sammenhengen.

Mange barn har i kortere eller lengre perioder behov for særskilt tilrettelegging. Det kan innebære tilrettelegging innenfor det ordinære tilbudet, for eksempel gjennom intensiv opplæring, eller det kan være nødvendig med særskilte tiltak, som spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning (nivå 2 i figur 7.1). Kommuner og fylkeskommuner må kunne tilrettelegge godt for barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging. For å få til dette er det nødvendig at det er god spesialpedagogisk og annen relevant kompetanse i barnehager og skoler, i tillegg til at de må få støtte fra PP-tjenesten og resten av laget rundt barna og elevene. PP-tjenestens arbeid innebærer både vurderinger av om den enkelte trenger særskilte tiltak, og støtte til å tilrettelegge læringsmiljøet slik at alle kan få et inkluderende tilbud.

Noen barn har varige, omfattende eller særlig komplekse behov for tilrettelegging (nivå 3 i figur 7.1). Det er viktig at barnehager, skoler og PP-tjeneste har god kompetanse for å kunne ivareta denne gruppen i et inkluderende fellesskap. Det vil i tillegg som regel være behov for at Statped inngår i laget rundt disse barna og elevene og bidrar med sin spisskompetanse slik at de kan få et godt tilrettelagt tilbud. Det vil også ofte være behov for et godt samarbeid med både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for å skape et godt og koordinert lag rundt disse barna og elevene.

Resten av dette kapitlet vil omhandle følgende temaer:

  • et tydeligere og mer avgrenset mandat for Statped

  • endret organisering og styring av Statped, tilpasset det nye mandatet

  • prosess for endringene av Statped og for kompetansebyggingen i kommuner og fylkeskommuner

  • særskilte temaer: Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) og samarbeid mellom Statped og helsesektoren

7.4 Et tydelig mandat for Statped

Regjeringen vil tydeliggjøre og avgrense Statpeds mandat både når det gjelder tjenestene Statped skal tilby, og når det gjelder Statpeds bidrag til kompetansespredning og til kunnskapsutvikling.

7.4.1 Statpeds tjenester

Statpeds tjenester skal bidra til at barn og elever med varige, omfattende eller særlig komplekse behov skal få et godt tilpasset tilbud i et inkluderende fellesskap. Statped skal gi tjenester til kommuner og fylkeskommuner på små og særlig spesialiserte spesialpedagogiske fagområder innenfor syn, hørsel, ervervet hjerneskade og kombinerte hørsels- og synsvansker (døvblindhet). Innenfor flere av disse fagområdene bør kommuner og fylkeskommuner ha grunnleggende kompetanse, for eksempel når det gjelder å legge til rette for hørselshemmede. Det er imidlertid nødvendig at Statped har spisskompetanse og tilbyr tjenester innenfor disse områdene.

Kommuner og fylkeskommuner bør ha kompetanse til å gi et godt tilrettelagt tilbud til barn og elever med språk- eller talevansker og sammensatte lærevansker. Det er likevel nødvendig at Statped kan bidra med spisskompetanse i særlig komplekse saker der barn og elever trenger varige og/eller omfattende tiltak. Et eksempel kan være barn og elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Statped skal fortsatt gi tjenester til kommuner og fylkeskommuner innenfor tegnspråk. Statped skal også fortsatt ha ansvar for deltidsopplæring i tegnspråk og kurs i tegnspråk for foreldre og søsken. Tegnspråk er et offisielt språk i Norge, og opplæring i tegnspråk regnes som ordinær språkopplæring, ikke som spesialundervisning. En del tegnspråkbrukere trenger likevel særskilt tilrettelegging og spesialundervisning på grunn av vansker de har i tillegg til hørselstapet. Regjeringen vil vurdere hvordan tilbudet innenfor tegnspråk best skal ivaretas for å styrke tegnspråkets posisjon og samtidig ivareta mangfoldet blant tegnspråkbrukere.

Skådalen skole for døvblindfødte er organisert under Statped. Lokalene i Skådalen er ikke lenger egnet til skoledrift. Kunnskapsdepartementet har inngått en avtale med Oslo kommune om leie av arealer. Staten vil drive skolen videre i et nytt tilbygg på Vetland skole.

7.4.2 Statpeds bidrag til kompetansespredning på det spesialpedagogiske området

Å spre kompetanse til kommuner og fylkeskommuner vil fortsatt være et viktig arbeid for Statped fremover innenfor de fagområdene som ligger i mandatet for Statpeds tjenester. I en overgangsperiode på fem år skal Statped bli endret i takt med kompetansebygging i kommuner og fylkeskommuner. I denne perioden er det viktig at Statped bidrar til å overføre kompetanse på områder som kommuner og fylkeskommuner skal håndtere selv.

I tillegg til å arbeide for kompetanseheving i kommuner og fylkeskommuner kan Statped fortsatt bidra i de spesialpedagogiske utdanningene ved universiteter og høyskoler dersom det er behov for spisskompetansen deres. På den måten kan Statped bringe praksisnær kompetanse inn i utdanningene, samtidig som samarbeidet kan bidra til at Statpeds ansatte holder seg faglig oppdatert. Det er likevel universiteter og høyskoler som har ansvaret for både innhold i og finansiering av utdanningene.

7.4.3 Statpeds bidrag til kunnskapsutvikling

Statped arbeider i dag med forskning og utvikling (FoU) innenfor spesialpedagogikk. Statped initierer, driver og finansierer forskningsprosjekter, i tillegg til at virksomheten bidrar i forskning som drives av universiteter og høyskoler. Statped er ikke en forskningsinstitusjon. For at forskningen skal holde høy kvalitet, er det viktig at forskningsmiljøene er store nok og at forskningsmidlene er konkurranseutsatt. Regjeringen vil stimulere til større og sterkere miljøer innenfor universiteter og høyskoler for forskning på det spesialpedagogiske området. Statped skal ikke lenger forske eller finansiere forskning. Vi vil opprette et nytt senter for forskning på spesialpedagogikk og inkludering. Senteret vil få i oppgave å forske både på små og sårbare grupper og på mer generelle spesialpedagogiske problemstillinger. Se kapittel 3 for en nærmere beskrivelse av satsingen på forskning innenfor spesialpedagogikk.

Selv om Statped ikke selv skal forske, bør universiteter og høyskoler samarbeide med Statped. Statped har god kontakt med de som arbeider tett på barna og elevene og kan gi relevante innspill om hva det trengs mer kunnskap om. Statped skal være en pådriver for forskning innenfor spesialpedagogikk og særlig på små og sårbare områder der det er behov for ny kunnskap. Det er også viktig at Statped bidrar med å omsette forskning til god praksis ved å basere tjenestene sine på oppdatert, forskningsbasert kunnskap. Slik kan kommuner og fylkeskommuner få tilgang til kunnskap gjennom støtte og veiledning fra Statped.

Statped bidrar i dag i kommuners og fylkeskommuners utviklingsarbeid innenfor både smale og brede spesialpedagogiske problemstillinger, inkludert arbeid for bedre inkludering. Statens bidrag til utvikling i barnehager og skoler skal være på et overordnet nivå. Kommuner og fylkeskommuner har selv ansvaret for å drive konkret utviklingsarbeid alene eller i samarbeid, også på det spesialpedagogiske området og når det gjelder arbeid for bedre inkludering.

Selv om Statped ikke skal ha ansvar for utviklingsarbeid på det spesialpedagogiske området, er det viktig at de utvikler tjenestene sine videre i tråd med oppdatert og forskningsbasert kunnskap samt praktisk erfaring. Slikt utviklingsarbeid handler om å utvikle nye arbeidsmåter som gjør tjenestene bedre.

Statped har i dag ansvar for å utvikle, produsere og veilede om bruk av læremidler og læringsressurser for tegnspråkbrukere (blant annet filmer) og for blinde og svaksynte (blant annet lydbøker og punktskrift). Utdanningsdirektoratet vil få i oppdrag å utrede hvordan produksjonen av slike læremidler og læringsressurser best kan organiseres fremover.

7.4.4 Konsekvenser av endret mandat

Et avgrenset mandat gir rom for å styrke Statpeds arbeid opp mot de brukerne som trenger deres spisskompetanse mest. Når det blir tydeligere hva Statped kan bidra med, kan det også gjøre at tjenestene blir bedre kjent og tilgjengelige, og at det blir mer lik praksis i hele landet.

Det nye mandatet vil gjøre det tydeligere for kommuner og fylkeskommuner hva de kan få støtte til fra Statped, og hva de må bygge opp kompetanse på selv. Barnehager, skoler og lokale støttesystemer må være i stand til å fange opp og følge opp de fleste barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging uten støtte fra Statped.

Kommunene og fylkeskommunene må bygge opp kompetanse for å kunne legge til rette for barn og elever med behov som er vanlige og opptrer ofte. Eksempler på dette er barn og elever med ADHD, lese- og skrivevansker, matematikkvansker og atferdsvansker. Høy kompetanse og koordinerte lokale støttesystemer med godt tverrfaglig samarbeid er nødvendig for å gjøre kommuner og fylkeskommuner i stand til å hjelpe barn og elever med sammensatte og relativt komplekse utfordringer. Det vil likevel være noen barn og elever med særlig komplekse behov som gjør at det er nødvendig å innhente spesialisert kompetanse fra Statped.

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for et bredt apparat av virkemidler som skal ivareta både det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske området. Virkemidlene må være tilpasset mangfoldet blant barn og elever for å bygge opp under et inkluderende utdanningssystem. Regjeringen vil at Utdanningsdirektoratet styrker det overordnede utviklingsarbeidet innenfor spesialpedagogikk og spesialpedagogisk støtte.

Digitalisering og bruk av IKT i det pedagogiske arbeidet er et eksempel på et felt hvor Utdanningsdirektoratet skal styrke utviklingsarbeidet og ivareta hensynet til inkludering. På dette feltet skal direktoratet ta over noen oppgaver fra Statped. Fra 1. januar 2018 ble Senter for IKT i utdanningen og Utdanningsdirektoratet slått sammen, blant annet for at arbeidet med IKT i det pedagogiske arbeidet skal være integrert i det øvrige utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeid på området digitalisering og pedagogisk bruk av IKT må også ha inkludering som et grunnleggende premiss. Utdanningsdirektoratet må ha hovedansvar for dette arbeidet slik at behovene innenfor det ordinære tilbudet blir sett i sammenheng med spesialpedagogiske behov i barnehager og skoler. Statped har opparbeidet seg god kompetanse på digitaliseringsfeltet. Det blir viktig å ivareta denne kompetansen videre når direktoratet overtar ansvaret. Det er også avgjørende med et godt samarbeid mellom Statped og direktoratet i det videre arbeidet, slik at Statpeds kompetanse på små og særlig spesialiserte områder blir utnyttet.

Universiteter og høyskoler har ansvar for å tilby kompetansetiltak (etter- og videreutdanning) til kommuner og fylkeskommuner. Det er allerede etablerte miljøer på sentrale områder, og disse kan styrke tilbudet sitt gjennom dialog med kommuner og fylkeskommuner om hva de har behov for. Det gjelder for eksempel Nasjonalt senter for lesing (lese- og skrivevansker og dysleksi), Nasjonalt senter for matematikk (matematikkvansker og dyskalkuli), Nasjonalt senter for læringsmiljø (bl.a. psykisk helse, livsmestring og mobbing), Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (bl.a. atferdsproblemer) og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (minoritetsspråklige).

Et avgrenset mandat gir rom for å redusere størrelsen på Statped. Regjeringen vil omdisponere ressurser fra Statpeds virksomhet til kompetansebygging i kommuner og fylkeskommuner. Ressursene som blir frigjort når vi reduserer Statpeds virksomhet, skal derfor brukes til kompetansetiltak for kommuner og fylkeskommuner. Det vil være særlig sentralt å bygge kompetanse i PP-tjenesten. Se punkt 7.6 i dette kapitlet og kapittel 5 for en nærmere beskrivelse av kompetansetiltakene.

Avgrensningen av Statpeds mandat vil øke behovet for at informasjon, veiledere og ressurser er tilgjengelige for ansatte i barnehager og skoler, for foresatte og for ansatte i PP-tjenesten på områder som kommunene og fylkeskommunene skal håndtere selv. Utdanningsdirektoratet må ta et større ansvar for veiledning og formidling av kunnskap innenfor spesialpedagogikk. Det blir nødvendig å gå opp grensene for hva slags informasjon og hva slags veiledere og ressurser henholdsvis Statped og direktoratet skal ha ansvar for.

7.5 Organisering og styring av Statped

7.5.1 Landsdekkende tjenester

Et redusert Statped med et tydelig avgrenset mandat gir mindre behov for regionale tilpasninger. Statped skal gi tjenester på samme nivå til alle kommuner og fylkeskommuner. Et smalere mandat gir videre behov for å utnytte kompetansen og fagmiljøene i landet sett under ett. Hele virksomheten skal ses samlet, og alle Statpeds fagområder skal organiseres i én flerfaglig og landsdekkende tjeneste.

Statped skal fortsatt ha kontorer i regionene. Det er nødvendig for å beholde spisskompetansen i virksomheten og for å opprettholde kunnskap om ulike lokale forhold rundt om i landet som har betydning for hvordan Statped utfører tjenestene sine. Antallet og andelen ansatte i Oslo skal ikke øke.

En samlet landsdekkende tjeneste er en videreutvikling av det arbeidet som er gjort i Statped de senere årene. Statped har allerede ett samlet inntakssystem og flere landsdekkende tjenester, og dette gjør at både kommuner og fylkeskommuner og brukergruppene kan forholde seg til én virksomhet fremfor mange spesialiserte enheter. Statped skal videreutvikle både spisskompetansen og det flerfaglige arbeidet innenfor rammene av én landsdekkende enhet.

7.5.2 Styringsmodell for Statped

Styringen av Statped er i dag delegert til Utdanningsdirektoratet. Kunnskapsdepartementet vil trekke delegeringen tilbake slik at Statped blir styrt direkte av departementet. Det er i tråd med hovedregelen i økonomiregelverket for staten, som sier at statlige virksomheter skal være direkte underlagt et departement.

Samarbeidet mellom Utdanningsdirektoratet og Statped må videreutvikles innenfor den nye styringsmodellen. Statpeds rolle i arbeidet med kompetanseheving i kommuner og fylkeskommuner må henge sammen med de øvrige tiltakene som settes i gang. Direktoratet vil ha et overordnet ansvar for disse tiltakene. Videre må endringene i Statped gjennomføres i takt med kompetanseutviklingstiltakene som direktoratet også har et overordnet ansvar for.

7.6 Prosess for endringene i Statped og for kompetansebygging i kommuner og fylkeskommuner

Regjeringen tar sikte på at ny styringsmodell med direkte styring fra Kunnskapsdepartementet vil gjelde fra 1. januar 2020.

Andre endringer for Statped vil ta lengre tid. I dag mangler mange kommuner og fylkeskommuner kompetanse på områder som vi forventer at de skal håndtere selv fremover. Det vil ta tid å bygge opp nødvendig kompetanse. Regjeringen legger derfor opp til at endringene for Statped og kompetansebygging i kommunene skal skje parallelt over en femårsperiode.

Utvikling av kompetansetiltakene må skje i dialog med kommuner og fylkeskommuner slik at de blir utformet i tråd med behovene, og slik at kompetansebygging lokalt skjer i takt med endringene i Statped. Det er nødvendig at kommuner og fylkeskommuner kartlegger behov, prioriterer kompetanseutvikling og samarbeider om å utvikle, dele og vedlikeholde kompetanse. Kunnskapsdepartementet vil samarbeide med KS om videre prosess, jf. kapittel 5.

Ressursene som omdisponeres fra Statpeds virksomhet, vil inngå i varige tiltak for kompetansebygging i kommuner og fylkeskommuner. Det er likevel viktig å understreke at etter overgangsperioden skal kommunene og fylkeskommunene hver for seg eller i samarbeid ha opparbeidet seg tilstrekkelig kompetanse. De skal planlegge og ha strukturer for å vedlikeholde kompetansen, og de skal ha utviklet et godt tverrfaglig samarbeid slik at de er i stand til å møte behovene til barn og elever som de ikke lenger kan få støtte til fra Statped. Kunnskapsdepartementet vil i samarbeid med KS vurdere hvordan arbeidet skal koordineres slik at kommuner og fylkeskommuner kan samarbeide effektivt regionalt.

I overgangsperioden må Statped opprettholde og utvikle tjenestene rettet mot barn og elever med varige, omfattende eller særlig komplekse behov for tilrettelegging. Det er nødvendig å ha dialog med kommuner og fylkeskommuner for å konkretisere grensegangen mellom hva Statped skal bistå med, og hva kommuner og fylkeskommuner må håndtere selv. Dialogen med kommuner og fylkeskommuner vil derfor være sentral i utviklingen av Statped fremover. Kunnskapsdepartementet vil legge opp til en utvidet brukermedvirkning, der kommuner og fylkeskommuner får både innvirkning på og ansvar for utviklingen av Statped.

Regjeringen er opptatt av at tilbudet til barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging skal være godt også i overgangsperioden. Derfor er det nødvendig at Statped i denne perioden tilbyr støtte- og veiledningstjenester på områdene som kommuner og fylkeskommuner på sikt skal håndtere selv. Det er viktig å få til en sammenheng mellom disse tjenestene og kompetansekartleggingen og kompetansebyggingen som må foregå i kommuner og fylkeskommuner.

Regjeringen vil følge med på hvordan omleggingen av Statped og kompetansebygging i kommuner og fylkeskommuner fungerer. Utdanningsdirektoratet vil derfor få i oppdrag å lyse ut en følgeevaluering av prosessen.

Oppfølgingsordningen er en ordning for kommuner som over tid ikke oppnår ønsket utvikling på sentrale områder i opplæringen. Gjennom ordningen får disse kommunene tilbud om statlig støtte og veiledning for en periode på to år. Regjeringen mener at det er behov for å bygge videre på denne ordningen for å fange opp og følge opp kommuner og fylkeskommuner som trenger støtte til å utvikle bedre inkluderende fellesskap og gi gode tilpassede tilbud. Se kapittel 5 for en nærmere beskrivelse av tiltak for kompetanseheving og oppfølging rettet mot kommuner og fylkeskommuner.

7.7 Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD)

Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) er en del av Statped og er i dag organisert under Statped Nord. SEAD har et landsdekkende ansvar for å gi tjenester til samiske brukere innenfor Statpeds fagområder. SEAD kan bistå kommuner og fylkeskommuner med å legge til rette for samiskspråklige barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging.

I Nordahl-rapporten foreslås det at SEADs oppgaver blir overført til den nye fylkeskommunen Troms og Finnmark med landsdekkende ansvar. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget i samme rapport om å flytte Statpeds tjenester til fylkeskommunene. Regjeringen vil ikke flytte Statpeds tjenester til fylkeskommunene, fordi det er behov for et nasjonalt støttesystem på små og spesialiserte områder. I tråd med dette blir SEAD opprettholdt som en landsdekkende tjeneste innenfor Statped.

De som jobber med samiske barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging, må ha både samisk og spesialpedagogisk kompetanse. Vi kan ikke forvente at alle kommuner har slik kompetanse. Norge har et særskilt folkerettslig ansvar for å ivareta samenes rettigheter.

Regjeringen mener det vil være behov for at SEAD arbeider videre med tjenester på spesialpedagogiske områder av mer generell karakter, i motsetning til Statped for øvrig. SEAD vil derfor få et eget mandat for tjenestene sine som skal utarbeides i den femårige overgangsperioden for endringene i Statped. Arbeidet med SEADs mandat og utvikling av støttetjenesten må ses i sammenheng med kartlegging av behov og kompetanseutvikling på det spesialpedagogiske området i kommuner og fylkeskommuner, jf. kapittel 5. I prosessen må det avklares en arbeidsfordeling og utvikles gode samarbeidsstrukturer mellom SEAD og kommuner og fylkeskommuner. I løpet av femårsperioden vil også organiseringen av SEAD bli vurdert.

Målet er at riktig kompetanse blir tilgjengelig for samiske barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging, og at de får et tilfredsstillende pedagogisk tilbud i tråd med kravene i barnehageloven og opplæringsloven. Dette gjelder også kravene i barnehageloven som gjelder samisk språk og kultur og kravene til opplæring i og på samisk etter opplæringsloven.

SEAD må samarbeide med Samisk høgskole og særlig med Nasjonalt senter for samisk i opplæringen for å sikre et sterkt samisk fagmiljø, kunnskapsutvikling på området og en god sammenheng mellom det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske feltet. SEAD og Samisk høgskole, inkludert det nasjonale senteret, har felles lokaler i Kautokeino. Det gir gode rammer for samarbeidet.

7.8 Samarbeid mellom Statped og helsesektoren

Det er nødvendig å tydeliggjøre grensene mellom helsesektoren og Statpeds tjenester.8 Samtidig er det et behov for å forbedre samarbeidet mellom Statped og spesialisthelsetjenesten slik at barn, unge og voksne som trenger hjelp, kan få sømløse og godt koordinerte tjenester. Statped har i dag avtalefestet samarbeid med helseforetakene, men det er store forskjeller mellom regionene når det gjelder hvordan samarbeidet er, og hva det samarbeides om. Det fører til ulik tilgang på kompetanse og tjenester i ulike deler av landet.

Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vil sette ned en arbeidsgruppe som skal gjennomgå samarbeidet mellom Statped og spesialisthelsetjenesten og foreslå endringer som gir en klar ansvarfordeling og et bedre tverrfaglig samarbeid. Det samlede statlige tilbudet skal også bli mer oversiktlig for kommuner, fylkeskommuner og brukergrupper. Målet er at de som har behov for tjenester fra Statped og spesialisthelsetjenesten, får gode, samordnede tjenester til rett tid, og at det blir gitt et likeverdig tjenestetilbud i hele landet.

7.9 Regjeringens tiltak og forventninger

Regjeringen vil:

  • beholde Statped som en statlig virksomhet som skal styres direkte av Kunnskapsdepartementet

  • videreutvikle Statped slik at hele virksomheten blir sett under ett og gir landsdekkende, flerfaglige tjenester med kontorer i regionene

  • avgrense Statpeds mandat til å gjelde tjenester og kompetansespredning på små og særlig spesialiserte fagområder og i svært komplekse saker

  • overføre ressurser fra Statped til kompetansetiltak rettet mot kommuner og fylkeskommuner, med særlig vekt på PP-tjenesten

  • lyse ut et oppdrag om å følgeevaluere prosessen for omlegging av Statped og kompetansebygging i kommuner og fylkeskommuner

  • utrede hvordan produksjonen av læremidler og læringsressurser skal organiseres

  • opprettholde Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) som en del av Statped, og gi SEAD et særskilt mandat som skal utarbeides i overgangsperioden for endringene i Statped

Regjeringen forventer:

  • at kommuner og fylkeskommuner kartlegger sine kompetansebehov i lys av endringene for Statped, og at de sørger for å skaffe seg nødvendig kompetanse selv eller i samarbeid med andre

Fotnoter

1.

Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet.

2.

Deloitte og Proba samfunnsanalyse 2017.

3.

Deloitte og Proba samfunnsanalyse 2017.

4.

Deloitte og Proba samfunnsanalyse 2017, Buland et al. 2018.

5.

Ekspertutvalg for oppgaver til de nye fylkeskommunene 2018.

6.

Nordahl et al. 2018.

7.

Agenda Kaupang 2017, Deloitte og Proba samfunnsanalyse 2017.

8.

Deloitte og Proba samfunnsanalyse 2017.

Til toppen
Til dokumentets forside