5 Rådsdirektiv av 10 februar 1975 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om gjennomføring av prinsippet om lik lønn til mannlige og kvinnelige arbeidstakere
(75/117/eøf)
RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR -
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 100,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet(1),
under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komite(2), og
ut fra følgende betraktninger:
Gjennomføringen av prinsippet i traktatens artikkel 119 om lik lønn til mannlige og kvinnelige arbeidstakere utgjør en integrerende del av det felles markeds opprettelse og funksjon.
Det er først og fremst medlemsstatenes ansvar å sikre gjennomføringen av prinsippet ved hjelp av lover og forskrifter.
Rådsresolusjon av 21. januar 1974 om et sosialt handlingsprogram(3) fastslår, med sikte på å gjøre det mulig å utjevne leve- og arbeidsvilkårene i takt med fremskrittet, og med sikte på å oppnå en balansert sosial og økonomisk utvikling innen Fellesskapet, at det skal gis prioritet til tiltak til fordel for kvinner når det gjelder adgang til arbeid, yrkesutdanning og forfremmelse, og når det gjelder arbeidsvilkår, herunder lønn.
Det er ønskelig å styrke den grunnleggende lovgivning med regler som tar sikte på å lette den praktiske gjennomføringen av likhetsprinsippet på en slik måte at alle arbeidstakere i Fellesskapet oppnår vern på dette området.
Det eksisterer fortsatt ulikheter i de forskjellige medlemsstatene, til tross for de bestrebelser som har vært gjort for å gjennomføre resolusjonen fra medlemsstatenes konferanse 30. desember 1961 om lik lønn for menn og kvinner, og de internrettslige bestemmelser om gjennomføring av prinsippet om likelønn bør derfor tilnærmes -
VEDTATT DETTE DIREKTIV
Artikkel I
Prinsippet om lik lønn til mannlige og kvinnelige arbeidstakere som traktatens artikkel 119 omhandler, heretter kalt «likelønnsprinsippet», innebærer at for samme arbeid eller for arbeid som tillegges samme verdi, skal all forskjellsbehandling på grunn av kjønn fjernes når det melder alle lønnsvilkår og lønnsfaktorer.
Særlig i et system der lønnsfastsettelsen bygger på en klassifisering av stillingene, skal de samme kriterier for menn og kvinner legges til grunn, og systemet skal utarbeides slik at det utelukker forskjellsbehandling på grunn av kjønn.
Artikkel 2
Medlemsstatene skal innføre i sin nasjonale rettsorden de tiltak som er nødvendige for at alle arbeidstakere som mener de er blitt skadelidende ved at likelønnsprinsippet ikke er blitt anvendt, kan bringe sine krav inn for retten, eventuelt etter å ha brakt saken inn for andre ansvarlige myndigheter.
Artikkel 3
Medlemsstatene skal oppheve all forskjellsbehandling mellom menn og kvinner som følger av lover eller forskrifter som er i strid med likelønnsprinsippet.
Artikkel 4
Medlemsstatene skal treffe nødvendige tiltak for å sikre at bestemmelser i tariffavtaler, lønnsskalaer, lønnsavtaler eller individuelle arbeidsavtaler som er i strid med likelønnsprinsippet, anses som ugyldig eller kan bli erklært ugyldige eller kan bli endret.
Artikkel 5
Medlemsstatene skal treffe nødvendige tiltak for å verne arbeidstakere mot oppsigelse når de er en reaksjon fra arbeidsgiveren på en klage som er fremsatt internt i et foretak eller på rettslige skritt som tar sikte på å utvirke at likelønnsprinsippet overholdes.
Artikkel 6
Medlemsstatene skal, i samsvar med nasjonale forhold og nasjonal rettsorden, treffe nødvendige tiltak for å sikre at likelønnsprinsippet blir gjennomført. De skal se til at det finnes effektive midler til å påse at prinsippet blir overholdt.
Artikkel 7
Medlemsstatene skal påse at alle nødvendige midler blir tatt i bruk for å gjøre arbeidstakerne kjent med de bestemmelser som vedtas i henhold til dette direktiv, og med bestemmelser på området som allerede er i kraft, for eksempel ved opplysning på arbeidsplassen.
Artikkel 8
Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv innen et år etter at det er meddelt dem, og umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.
Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de lover og forskrifter som blir vedtatt på det området dette direktiv omhandler.
Artikkel 9
Innen to år etter utløpet av den periode på ett år som er nevnt i artikkel 8, skal medlemsstatene oversende alle nødvendige opplysninger til Kommisjonen, for at den kan utarbeide en rapport til Rådet om gjennomføringen av dette direktiv.
Artikkel 10
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 10. februar 1975.
For Rådet
G. Fitzgerald
Formann
(l) EFT nr. C 55 av 13. 5.1974, s. 43.
(2) EFT nr. C 88 av 26. 7.1974, s. 7.
(3) EFT nr. C 13 av 12. 2.1974, s. 1.