2 Norske evalueringsundersøkelser
Ut fra at forskerkommisjonens rapport er basert på effektstudier som oppfyller bestemte kriterier, omfatter vedlegget i første rekke norske studier av tiltak på rusmiddelfeltet der det er brukt en design med kontrollgruppe eller «før-etter» undersøkelser.
Vedlegget gir også en oversikt over andre norske evalueringsundersøkelser av ulik karakter (etterundersøkelser, prosessevalueringer osv).
Siden søket etter norske studier ikke er gjort på samme systematiske måte som søket etter internasjonale studier, kan det finnes studier som kommisjonen ikke har fått kjennskap til.
2.1 Studier med kontrollgruppe, «før- etter» undersøkelser
Tabell 2.1
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Andresen, Kenneth og Jentoft, Nina 2002 Nytte- kostnadsanalyse av legemiddelassistert rehabilitering for opioidavhengige i Vest-Agder |
| Tiltak | Behandling av langtkomne opioidmisbrukere |
| Innretting | Legemiddelassistert rehabilitering, bruk av metadon og Subutex |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Langtkomne opioidavhengige i substitusjonsbehandling |
| Mål | Studere nyttekostnad av vedlikeholdsbehandling med metadon sammenlignet med Subutex |
| Evalueringsdesign | Oppfølgingsstudie av 50 pasienter i Vest-Agder som vekselvis fikk metadon i seks måneder og Subutex i seks måneder. |
| Resultater | Analysen viser at den legemiddelassisterte rehabiliteringen for opioidavhengige bidrar med en samfunnsmessig gevinst på 15,8 mill kr hvis alle 50 følger behandlingen i ett år (Subutexgruppen 7,8 mill kr og Metadongruppen 8,0 mill kr). Ved å ta hensyn til de som avbrøt behandlingen kom en fram til en samfunnsmessig gevinst på 12,4 mill kr (7,5 mill kr i metadongruppen med 6,7 % «dropouts», og 4,9 mill kr i Subutexgruppen med 36,7 % «dropouts»). Med utgangspunkt i retensjonsraten, hadde metadongruppen et frafall på 14 % og Subutexgruppen 58 %. Dette gir en beregnet samfunnsmessig gevinst på 10,2 mill kr (Metadon 6,9 mill kr og Subutex 3,3 mill kr). |
| Metadon er mer effektiv enn Subutex når det gjelder å få et flertall av misbrukerne til å stå i behandling. Erfaringene fra prosjektet viste imidlertid at det likevel er grupper av misbrukere hvor Subutex gir bedre resultater enn metadon. | |
| Vurdering | En godt gjennomført studie. Den relativt korte oppfølgingstid gjør det imidlertid vanskelig med bakgrunn i denne ene studien å vurdere hvilket av de to legemidlene som på lengre sikt gir best effekt i et kostnads-nytte perspektiv. |
Tabell 2.2
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | I. Assum, Terje 1985. : Fengsel eller bot for promillekjøring. Sammenlikning av forhold i Norge og Sverige. Transportøkonomisk institutt, Oslo. |
| II. Berger, D.E., Snortum, J.R., Homel, R.J., Hauge, R., Loxley, W 1990. Deterrence and Prevention of Alcohol-Impaired Driving in Australia, the United States and Norway, Justice Quarterly, Vol. 7:453-465. | |
| Tiltak | Økt kontroll med promillekjøring |
| Innretting | Håndhevelse av promillelovgivningen, promilletesting, promillegrenser, straffeutmåling |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Hele befolkningen |
| Mål | Redusere omfanget av promillekjøring |
| Evalueringsdesign | I. En sammenlikning av hvordan oppdagelsesrisikoen for promillekjørere påvirker omfanget av promillekjøring. Komparativ studie i to land. En foretok vegkantundersøkelser for å måle omfanget av promillekjøring i Norge og Sverige, samtidig som en beregnet oppdagelsesrisikoen i de to landene. |
| II. Undersøke bilføreres oppfatning av betydningen av promillelovgivningen og av risikoen for å bli oppdaget. Komparativ studie i tre land. Representative utvalg av bilførere i de tre landene ble intervjuet om deres kunnskaper om og holdninger til promillekjøring, promillelovgivningen og håndhevelsen av lovgivningen | |
| Resultat | I. En fant at omfanget av promillekjøring var større i Norge enn i Sverige. En av årsakene til det mente en var at oppdagelsesrisikoen var mer enn dobbelt så stor i Sverige som i Norge. |
| II. Bilførere mente selv at økt kontroll, gjerne koblet med informasjon om at økt kontroll vil finne sted, hadde betydning for omfanget av promillekjøring. | |
| Vurdering | Studiene er av komparativ karakter, og var ikke lagt opp for å beregne effektene av ulike typer av tiltak. |
Tabell 2.3
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Baklien, Bergljot 1988 - Aksjon mot russkader - Russkadeaksjon i 5 kommuner - Aksjon rus og drukning - Aksjon rus og graviditet - Aksjon rus og trafikk Rusmiddeldirektoratet, Oslo. |
| Tiltak | Holdningsaksjon - Aksjon mot russkader |
| Innretting | Tiltak for å øke bevissthet omkring rusmidler og drukning, graviditet, trafikk 1984-86 |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Hele befolkningen |
| Mål | Øke bevisstheten omkring risiko for skader ved bruk av rusmidler |
| Evalueringsdesign | Primært en prosessevaluering, men i noen grad også oppmerksomhetsundersøkelse med innslag av «før-etter»-undersøkelse. |
| Resultat | Evalueringen konkluderer med at: |
| - delaksjonen rus og trafikk nådde bredt ut, men det er usikkert om det samme gjaldt budskapet for aksjonen | |
| - delaksjonen rus og graviditet, som først og fremst var rettet mot helsepersonell, nådde fram til målgruppen | |
| - delaksjonen rus og drukning så ikke ut til å øke kunnskapen om sammenheng mellom bruk av rusmidler og risiko for drukning. | |
| Evalueringen viste at det var små endringer å spore hos publikum i holdning til russkader og rusmidler i årene 1984 til 1986. | |
| Vurdering | Først og fremst en prosess- og oppmerksomhetsevaluering. Vanskelig å trekke konklusjoner om effekt mht endring i atferd. |
Tabell 2.4
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | I. Baklien, Bergljot, 1995 Ungdommelig entusiasme møter skolehverdagen: totrinns rusmiddelundervisning - en evalueringsrapport. UiO, Instituttet for sosiologi. |
| II. Bye, Elin 1997 Skolen - stedet der alt skal forebygges? En evaluering av et alkoholforebyggende intervensjonstiltak i grunnskolen. Hovedoppgave i sosiologi, UiO | |
| Tiltak | Undervisningsprogram - rusmidler. Handling mot rusgift - HMR/Fristil (i regi av Juvente) |
| Innretting | HMR tar utgangspunkt i «jevnalderundervisning». To elever som rekrutteres fra skoleklasser (9. klasse) deltar på helgekurs for siden å være gruppeledere ved gjennomføring av undervisning på 3 dobbeltimer i egen klasse. Elevene kurses i undervisningsopplegget gjennom presentasjon av lærestoff, igangsetting av diskusjoner og refleksjoner rundt bruk av rusmidler. Kurset vektlegger det sosiale fellesskapet gjennom aktiviteter og underholdning. Målet er å vise at en kan ha sterke og gode opplevelser uten bruk av rusmidler. Intensjonen er at elevene som er kursledere, skal overføre denne kunnskapen både ved undervisning i sin egen klasse og ved å være rollemodeller. Det legges også opp til en temakveld der foreldre deltar. Temakvelden avsluttes med klassefest for elevene. Opplegget utgjør en sentral del av Juventes aktivitet. |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Skoleelever |
| Mål | Øke bevissthet hos ungdom omkring bruk av rusmidler for å redusere bruken. |
| Evalueringsdesign | I. Alle de 1219 utvalgte elevene som deltok på ett av i alt 49 helgekurs i 1988/89 utgjorde et panel. Panelet besvarte et spørreskjema på 3 ulike tidspunkt (ved ankomst til kurset, ved avslutning av kurset, noen uker etter at de skulle ha gjennomført undervisningen i sin klasse). |
| Det ble også foretatt en spørreskjemaundersøkelse i et utvalg på 1322 elever etter at klasseromsundervisningen var gjennomført (uklart hvordan utvalget er framkommet). | |
| Inntrykk fra deltakende observasjon fra et par av kursene. | |
| II. Før- og etterundersøkelse (etter 2 mnd) av snaut 900 elever fra skoleklasser fra hele landet som deltok i HMR-opplegget i 1993. En kontrollgruppe på 450 elever fra klasser i samme kommuner som ikke deltok i HMR-opplegget. | |
| Resultater | I. Gruppelederne viste en mer restriktiv holdning til rusmidler etter gjennomført kurs. Mens 42 % oppga at de hadde alkoholerfaring før kurset, var andelen som oppga at de ikke hadde drukket alkohol i tiden etter kurset 69 %. Det forelå ikke informasjon om tilsvarende atferd «før-etter» for medelevene som ble gjenstand for klasseromsundervisning. |
| Det kan være grunn til å tro at de som deltar på gruppelederkursene er en selektert gruppe ved at de er mer sosialt aktive, men det er ikke grunnlag for å si at de gjennomgående er ledertyper og dermed vil kunne framstå som rollemodeller. | |
| HMR-opplegget ser ut til å ha positive (kortids)effekter på de elever som deltar i gruppelederkursene, mens det ikke kan påvises effekt mht redusert bruk av alkohol blant skoleelever som blir gjenstand for jevnalderundervisning. | |
| II. En fant en økning i alkoholerfaring både i intervensjons- og kontrollgruppen. Det var ingen forskjell mellom intervensjons- og kontrollgruppen angående hvor ofte de rapporterte å ha vært beruset. | |
| Vurdering | Kort oppfølgingstid. |
Tabell 2.5
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Bødal, Kåre og Fridhov, Inger Marie 1993 Hvordan gikk det med narkoselgerne? Justisdepartementet, Kriminalomsorgsavdelingen 1993 |
| Tiltak | Dom etter straffeloven § 162 |
| Innretting | Fengselsstraff |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Personer dømt for ulovlig innførsel og omsetning av narkotika |
| Mål | Hindre tilbakefall |
| Evalueringsdesign | Etterundersøkelse (avsluttet i februar 1992) av 428 personer som var dømt til fengselsstraff i mer enn tre år etter straffelovens § 162 i perioden 1980-88. Utvalget omfattet 17 kvinner (4 %) og 411 menn (96 %); 172 (40 %) var ikke norske statsborgere. Studien kan sees på som en «før-etter» undersøkelse da status mht dom for narkotikalovbrudd var kjent ved start på soningen. |
| Informasjon er framskaffet gjennom straffeutskrifter, rettsbøker, psykiatriske uttalelser/personundersøkelser, fullbyrdelsesjournaler/mapper med opplysninger om forhold under frihetsberøvelse, muntlig informasjon fra ansatte og intervjuer. | |
| Resultater | I februar 1992 var 89 % løslatt for den aktuelle dommen. Det er bare tilbakefall blant norske statsborgere som er kjent (229 menn og 11 kvinner). Tilbakefallsandelen økte naturlig nok med økende oppfølgingstid. I løpet av den 11 års perioden som undersøkelsen omfattet, var det samlede tilbakefallet 45 %, alt vesentlig som følge av narkotikalovbrudd. |
| Vurdering | En kvalitetsmessig godt gjennomført undersøkelse. Det framkommer at effekten av fengselstraff for å hindre gjentatte alvorlige narkotikalovbrudd, er begrenset. |
Tabell 2.6
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Danielsen Trond og Hammerlin Yngve 1995 «Fylla har skylda» - en evaluering av promillekurset ved Hof arbeidskoloni KRUS 1/95 |
| Tiltak | Kurs for promilledømte under soning |
| Innretting | Kurs over 2-dager om trafikksikkerhet, atferd i trafikken, kjøring under påvirkning etc. |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Promilledømte |
| Mål | Hindre tilbakefall |
| Evalueringsdesign | 1) Spørreskjemaundersøkelse blant promilledømte som deltok på kurs for promilledømte i 1994. |
| 2) Undersøkelse om tilbakefall for promilledømte som sonet på en arbeidskoloni og som hadde deltatt på promillekurs i årene 1989-1991 (n=337, alle menn). De ble sammenlignet med førstegangs promilledømte som sonet på arbeidskolonien i samme periode (n=111), men som ikke deltok på kurs. Tilbakefall målt etter 1 og 2,5 års soning. | |
| Resultater | Resultatene viste ingen forskjell i tilbakefall mellom kursgruppe og kontrollgruppe ett år etter soning, begge hadde tilbakefall på 3,6 %. Etter 2,5 år hadde kursgruppa tilbakefall på 7,1 % og kontrollgruppa 9 % (ikke signifikant). |
| På bakgrunn av spørreskjemaundersøkelsen og tilbakefallsundersøkelsen inneholder rapporten forslag til endring/forbedring av kursopplegget. | |
| Vurdering | En tilfredsstillende gjennomført undersøkelse. |
Tabell 2.7
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Drivenes, Karin 2001 Reduksjon i forbruket av vanedannende medikamenter i Vest-Agder Tidsskr Nor Lægeforen nr. 18, 2001; 121:2175-8 |
| Tiltak | Redusere forskrivning av B-preparater |
| Innretting | Bevisstgjøring om forskrivningspraksis. Leger som hadde forskrivning på over 4 000 DDD pr måned ble definert som storforskrivere og fikk tilbud om intervensjon i form av kollegabasert samtale omkring temaet. |
| Rusmiddelspesifikt | Delvis |
| Målgruppe | Allmennleger |
| Mål | Øke bevissthet mht forskrivning av vanedannende legemidler og forebygge overforbruk av slike legemidler. |
| Evalueringsdesign | Alle allmennpraktiserende leger i Vest-Agder (192) ble invitert til å delta. 114 svarte positivt (59 %), 41 negativt og 37 svarte ikke. Forskrivningspraksis ble registrert hver annen måned i en 10 måneders periode. Alle deltakende leger fikk tilsendt forskrivningsprofiler over egen og andre legers forskrivning annenhver måned (det siste anonymisert). |
| Resultater | Sammenligning av første og siste 2 måneders periode viste at storforskriverne hadde redusert sin forskrivning med 8,5 %, mens resten hadde økt sin forskrivning med 2,1 %. Det var imidlertid store variasjoner mellom gruppen av storforskrivere som gjennomførte intervensjonen, og de som ikke gjorde det. Storforskriverne reduserte også antall ordinasjoner og mengde legemidler per ordinasjon fra første til siste 2 måneders periode, mens resten av legene hadde en liten økning. |
| Vurdering | En tilfredsstillende gjennomført studie, men kort oppfølgingstid. |
Tabell 2.8
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Duckert, Fanny 1993 Alcohol problems and treatment: follow up studies of problem-drinkers with special reference to drinking behaviour. SIFA, Oslo. |
| Tiltak | Kortvarig poliklinisk intervensjon, kortvarig institusjonsbehandling |
| Innretting | A) To typer polikliniske intervensjoner - individuell rådgivning (ca 7 ganger) og gruppeterapi (1,5 timer ukentlig i 12 uker), begge basert på sosial læringsteori som utgår fra at problemdrikking er innlært atferd som kan endres. Deltakerne anga selv om målet for intervensjonen var avhold eller redusert forbruk. Alle deltakerne fikk grunnleggende informasjon om selvkontroll og råd om hvordan de kunne nå det målet de hadde satt seg. |
| B) 3-5 ukers institusjonsbehandling som inneholdt individual-, familie- og gruppeterapi basert på sosial læringsteori mht alkoholmisbruk som en innlært atferd som kan endres. Behandlingen innholdt også teknikker for å forebygge tilbakefall. | |
| Bruk av ulike kartleggingsinstrumenter (SMATS, SADQ, biomedisinske instrumenter for måling av alkoholinnhold i blod og biologiske markører). | |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Personer med et problematisk alkoholforbruk |
| Mål | Redusert alkoholforbruk |
| Evalueringsdesign | A) Oppfølgingsstudie av 135 personer (84 menn og 51 kvinner) rekruttert gjennom avisannonser. Randomisert i to grupper (ut fra kjønn, alder, alkoholkonsum siste år, grad av avhengighet og φGT) som fikk henholdsvis individuell rådgivning og gruppeterapi. Ble fulgt opp gjennom personlige intervju og medisinske undersøkelser ved 4 tidspunkt i løpet av 21 mnd etter intervensjon. |
| B) Oppfølgingsstudie av 182 klienter (84 menn og 39 kvinner) i døgnbehandling ved Incognito-klinikken (1979/80). Alle fikk samme behandling ved institusjonen. | |
| Institusjonsbehandlingen ble sammenliknet med de to typer poliklinisk intervensjon. Det ble gjort 4 oppfølgingsintervjuer i løpet av 3,5 år etter intervensjonen. Det ble også samlet inn informasjon om sosialstønad/trygdeutbetalinger henholdsvis 12 mnd før inntak i behandling og 4,5 år etter avsluttet behandling. | |
| Resultater | Klientene som var rekruttert til poliklinisk behandling var gjennomgående mindre problembelastet enn de som fikk institusjonsbehandling, både mht sosial situasjon og alkoholkonsum. Særlig gjaldt dette kvinnene. |
| 30 % av institusjonsklientene og 16 % av de polikliniske klientene falt fra i løpet av de fire oppfølgingene. | |
| Ved alle de 4 oppfølgingene viste selvrapportert alkoholkonsum for begge grupper av klienter klar nedgang sammenlignet med konsumet før behandling/intervensjon. Det var ingen klar tendens gjennom de 4 oppfølgingene, men andelen som ikke drakk var noe større kort tid etter behandling/intervensjon enn ved senere oppfølginger. Andelen helt avholdende var liten både for de polikliniske klientene og de som hadde fått institusjonsbehandling (7-8 % ved fjerde og siste oppfølging), men det var også forholdsvis få som hadde satt seg dette målet (ca 25 %). | |
| Sammenligningen av de to polikliniske undergruppene som fikk hhv gruppeterapi (12 ganger) og individuell rådgivning (ca 7 ganger), viste ingen signifikant forskjell i redusert alkoholkonsum. | |
| Høy grad av sosial integrasjon og lavt alkoholkonsum før inntak var den sterkeste prediktoren for redusert alkoholforbruk blant klientene som hadde fått institusjonsbehandling. For klientene som hadde fått poliklinisk behandling, var sannsynligheten for lavt konsum etter intervensjonen knyttet til et relativt lavt totalt alkoholforbruk i utgangspunktet og en målsetting om abstinens. For begge gruppene syntes grad av avhengighet enten målt ved subjektiv erfaring eller SADQ, å være av liten betydning. | |
| Sammenligning mellom klientene som hadde fått henholdsvis institusjonsbehandling og poliklinisk behandling, viste at klientene som hadde fått institusjonsbehandling drakk mer enn de som hadde fått poliklinisk behandling. Institusjonsklientene hadde også flere reinntak i behandling og større dødelighet enn de som hadde fått poliklinisk behandling. I begge klientgruppene så det ut til at behandling/intervensjon hadde hatt størst effekt på det som kan kalles den moderate delen av drikkemønsteret, mens den hadde mindre effekt i forhold til periodene med mye drikking. | |
| Vurdering | En studie av god kvalitet som gir grunnlag for å hevde at behandling/intervensjon av personer med (for) høyt alkoholforbruk har effekt mht å redusere alkoholkonsum. Studien må også sies å ha betydning mht en nyansering av målsetting med behandling/intervensjon i forhold til ulike målgrupper. |
| Sammenligning av utfall av poliklinisk behandling versus institusjonsbehandling byr imidlertid på problemer med bakgrunn i ulikhet i problembelastning i de to populasjonene. |
Tabell 2.9
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Eriksen, Lasse 1986a The effect of waiting for inpatient alcoholism treatment after detoxification. An experimental comparison between inpatient and advice only. Addictive Behaviours 389-97. |
| Tiltak | Institusjonsbehandling (kortvarig) |
| Innretting | Eksperimentell sammenligning mellom institusjonsbehandling og rådgivning |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Alkoholmisbrukere som søker behandling |
| Mål | Effekt av ulike intervensjoner på alkoholkonsum |
| Evalueringsdesign | 17 klienter ble etter avrusning randomisert i to grupper, en gruppe som umiddelbart fikk institusjonsbehandling (9) og en som måtte vente på institusjonsbehandling (8). Ved utskriving fra avrusing ble ventelistegruppen bedt om daglig å fylle ut et skjema der de rapporterte alkoholbruk, arbeid, om de overnattet hjemme (sleeping home) og bruk av disulfiram. De fikk en poliklinisk samtale etter to og fire uker der de ved den siste fikk tilbud om å starte i institusjonsbehandling. De som kom direkte inn i videre institusjonsopphold ble ved utskriving bedt om å fylle ut det samme skjemaet som de som var i ventelistegruppen, og de fikk poliklinisk oppfølging 2 og 4 uker etter utskrivingen. Institusjonsbehandling var tradisjonell korttids abstinentorientert med et gjennomsnittlig opphold på ca 7 uker. Begge gruppene ble fulgt opp i 3 måneder. |
| Resultater | Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell mellom de to gruppene mht alkoholkonsum, arbeid og om de sov hjemme. De på ventelisten brukte signifikant mer disulfiram enn de som hadde vært i institusjonsbehandling. |
| Vurdering | Liten studie, kort oppfølging, vanskelig å trekke noen konklusjon. |
Tabell 2.10
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Eriksen, Lasse et al. 1986b Social skills training in groups for alcoholics: one-year treatment outcome for group and individuals Addictive Behaviours 309-329 |
| Tiltak | Institusjonsbehandling |
| Innretting | Sosial ferdighetstrening som del av behandling i institusjon |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Alkoholmisbrukere |
| Mål | Redusert alkoholforbruk |
| Evalueringsdesign | Sammenligning mellom en eksperimentgruppe (12 pasienter) på kurhjem som fikk sosial ferdighetstrening i gruppe versus en kontrollgruppe på 12 som fikk samtalebehandling i gruppe (tilfeldig fordelt). Begge gruppene deltok dessuten i det tradisjonelle behandlingsopplegget. Oppfølging gjennom selvrapportering hver annen uke gjennom ett år. |
| Resultater | Eksperimentgruppen viste bedre resultater enn kontrollgruppen ved at de hadde drukket 2/3 av den mengde kontrollgruppen hadde drukket. De hadde også mer enn dobbelt så mange edru dager og dager i arbeid. Forskjellene mellom gruppene var statistisk signifikante. |
| Vurdering | En metodemessig god studie. |
Tabell 2.11
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Ervik, Randi 1997 Evaluering av metadonprosjektet i Oslo, Del 2 Behandlingsforløp og status SIFA, Oslo. |
| Tiltak | Metadonassistert rehabilitering |
| Innretting | 3-årig forsøk med metadonassistert rehabilitering begrenset til 50 klienter i Oslo 1994-97. |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Langtkomne opioidmisbrukere |
| Mål | Reduksjon/opphør i bruk av illegale rusmidler. Komme i gang med sosial rehabilitering. |
| Evalueringsdesign | Oppfølging av de 50 første pasientene i forsøksprosjektet med metadonbehandling i Oslo (MiO). |
| Kartlegging ved inntak august 1994-desember 1995 samt etter 6 og 18 mnd. Status for klientene per august 1997 ble innhentet fra journaler. | |
| Resultater | I august 1997 var 36 fortsatt i behandling, 10 pasienter var ekskludert/permittert og 4 var døde. Av de 36 som fremdeles var i behandling, var 20 i en eller annen form for sysselsetting, mens 16 var uføretrygdet/ikke i sysselsetting. |
| Undersøkelsen viser en markant nedgang i selvrapportert bruk av heroin og andre illegale stoffer. Ingen av de som fremdeles var i behandling, hadde begått kriminelle handlinger som hadde ført til dom eller fengselsopphold. De som ble ekskludert vendte raskt tilbake til tidligere livsstil. | |
| Vurdering | En kvalitetsmessig grundig studie. Den relativt korte oppfølgningstiden for en behandlingsform som i praksis må anses som livslang, gjør det imidlertid vanskelig å trekke bastante konklusjoner om effekten av metadonbehandling mht opphør av rusmiddelmisbruk og sosial rehabilitering. |
Tabell 2.12
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Hauge, Ragnar og Guslund, Jens 1992 Straffeutmålingen i promillesaker, SIFA, Oslo |
| Tiltak | Endringer i straffeutmålingen ved promillekjøring |
| Innretting | Lovendring hvor hovedinnholdet var at bøter skulle kunne erstatte ubetinget fengsel ved lavere promiller (under 1,5), og at både bøter og ubetinget fengsel skulle ilegges ved høyere promiller |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Hele befolkningen |
| Mål | a) begrense omfanget av promillekjøring |
| b) bedre samsvar mellom forbrytelsens alvor og dens straff | |
| c) spare det offentlige for utgifter | |
| Evalueringsdesign | En sammenliknet straffeutmålingen i 219 promilledommer rett før lovendringen trådte i kraft med straffeutmålingen i 419 dommer i de tre første årene etter lovendringen |
| Resultat | Studien viser først og fremst at dommerne fulgte intensjonen ved lovendringen. For promillekjørere med en promille over 1,5 førte lovendringen til en skjerpelse av straffen, mens det for lavere promiller ble mer vanlig å benytte bøter og betinget fengselstraff. En annen følge av lovendringen var økte inntekter til det offentlige i form av bøteinntekter og reduserte kostnader til fengselsvesenet. |
| Vurdering | En grundig studie med klare resultater. |
Tabell 2.13
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Hauge Ragnar og Amundsen Arvid 1994 Virkninger av økt tilgjengelighet på alkohol En undersøkelse av virkningene av åpning av vinmonopolutsalg i Sogn og Fjordane SIFA, Oslo |
| Tiltak | Endret tilgjengelighet av sterkt øl, vin og brennevin |
| Innretting | Åpning av nye vinmonopolutsalg |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Hele befolkningen |
| Mål | Øke tilgjengeligheten av vin og brennevin, redusere forbruket av illegal anskaffet alkohol |
| Evalueringsdesign | «Før-etter» undersøkelse. Spørreskjema til 6000 innbyggere i S&F før utsalgene åpnet og ett år etterpå (halvparten til innbyggere i de 3 kommuner der det ble opprettet utsalg og halvparten til innbyggere i andre kommuner). |
| Resultat | Det var flertall for opprettelse av vinmonopolutsalg og dette økte etter opprettelsen. Størst flertall i kommunene som fikk utsalg. Opprettelse av vinmonopolutsalg viste en overgang fra bruk av uregistrerte alkoholdrikker til registrerte og overgangen var størst i kommunene som hadde fått utsalg. Det ble ikke påvist noen økning i totalt alkoholkonsum, men at sammensetningen av alkoholforbruket ble endret noe. Forbruket av vin økte, mest i kommunene som hadde fått vinmonopolutsalg. Tilsvarende gikk forbruket av øl ned og mest i kommunene som hadde fått vinmonopolutsalg. Forbruket av brennevin holdt seg derimot stabilt. |
| Vurdering | En metodisk god undersøkelse. |
Tabell 2.14
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | I. Horverak, Øyvind 1977 Etterspørselen etter vin og brennevin i Norge, SIFA, Oslo |
| II. Strand, Marit 1993. Pris- og inntektselastisiteter for brennevin og vin Hovedfagsoppgave i sosialøkonomi, UiO | |
| Tiltak | Endring i alkoholpriser |
| Innretting | Endre alkoholavgifter for å endre alkoholprisene |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Hele befolkningen |
| Mål | Endre alkoholforbruket |
| Evalueringsdesign | I. Estimering av pris- og inntektselastisiteter for vin og brennevin ved hjelp av en Cobb-Douglas etterspørselsfunksjon med pris, inntekt, trend og dummyvariabler for sesong som uavhengige variabler og salg pr innbygger 15 år og over som avhengig variabel. Estimert på bakgrunn av salgsdata for 2-måneders perioder/hele år for perioden 1960-1974. |
| II. Estimering av pris- og inntektselastisiteter for vin og brennevin ved hjelp av | |
| i) en Cobb-Douglas etterspørselsfunksjon med pris, inntekt og dummyvariabler for streikeperioder og sesong som uavhengige variabler og salg pr innbygger 15 år og over som avhengig variabel. Estimert på bakgrunn av salgsdata for tertialer (1974-1991)/hele år (1961-1991). | |
| ii) en Almost Ideal Demand System modell. I tillegg til variablene under i) benyttet en de enkelte varenes budsjettandeler for å kunne foreta estimeringen av pris- og inntektselastisitetene. | |
| Resultat | I. En beregnet priselastisiteten for brennevin og svakvin til å ligge rundt -1,0, mens etterspørselen etter sterkvin var noe mer priselastisk. |
| II. i) En fant at et sannsynlig anslag for priselastisteten for brennevin var på -0,9 og for vin (samlet) på -1,3. | |
| ii) Resultatene var meget usikre. | |
| Vurdering | Resultatene som studiene viser er svært avhengige av den modellen som velges for estimeringen, og de er også avhengige av den perioden en estimerer ut fra. I begge de to nevnte studiene skjedde estimeringen på bakgrunn av perioder med forholdsvis små prisendringer, noe som gjør at en skal være meget forsiktig med å bruke disse priselastisitetene til prediksjon ved betydelige prisendringer, dvs endringer som overstiger 15-20 prosent. Likevel er det liten tvil om at vin og brennevin oppfører seg som de fleste andre varer, dvs at når prisen øker avtar etterspørselen. Undersøkelsene viser at nedgangen i etterspørselen etter vin og brennevin er om lag like kraftig som den relative prisendringen. |
Tabell 2.15
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Horverak, Øyvind 2002 Selvbetjente vinmonopolutsalg En evaluering SIRUS Rapport nr 2/2002, Oslo. |
| Tiltak | Endret salgsform for sterkt øl, vin og brennevin |
| Innretting | Innføring av selvbetjening i Vinmonopolets butikker |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Hele befolkningen |
| Mål | Bedre kundetilfredsheten blant Vinmonopolets kunder |
| Evalueringsdesign | Det ble valgt ut 5 butikkpar hvor butikkene i hvert par var mest mulig like mht omsetning og omsetningsutvikling i de fem foregående år. I hvert par fikk en butikk innført selvbetjening (eksperimentbutikken), mens den andre fortsatte med disksalg (kontrollbutikken). Det ble foretatt rundt 200 kundeintervjuer i hver butikk rett før selvbetjening ble innført, og et tilsvarende antall kundeintervjuer ett år etter. Det månedlige salget i hver butikk ble registrert. Utviklingen i salget i eksperimentbutikkene ble sammenliknet med utviklingen i salget i kontrollbutikkene ved hjelp av tidsserieanalyse (ARIMAmodeller), mens kundeintervjuene ble analysert mht til om det kunne påvises signifikante endringer i kundenes holdninger blant de som frekventerte selvbetjente butikker og de som var kunder i betjente butikker. |
| Resultater | Innføring av selvbetjening førte til en signifikant og betydelig økning i kundefornøydhet. Også de ansatte var fornøyde med innføringen av selvbetjening. Endringen fra disksalg til selvbetjening førte til økt omsetning, også etter at en tok hensyn til at de selvbetjente butikkene tok en del kunder fra betjente butikker. Den gjennomsnittlige økningen i salget ble beregnet til 12 prosent regnet i ren alkohol |
| Vurdering | En kvalitetsmessig god studie. |
Tabell 2.16
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Ihlen, Bente-Marie 1995 Graviditet og rusmiddelbruk. En prospektiv studie av alkohol, tobakk, neonatale effekter, holdnings- og konsumendringer fra 1985-1990. SIFA, UiO. |
| Tiltak | Holdningsaksjon - Aksjon rus og graviditet (del av Aksjon mot russkader 1984-85 i regi av Statens edruskapsdirektorat) |
| Innretting | 1. Skolering av helsepersonell i å oppdage og ivareta gravide med bruk av rusmidler (primært alkohol) som kunne føre til fosterskader. |
| 2. Informasjon direkte til gravide gjennom massemedia og indirekte gjennom helsepersonell ved svangerskapskontroll. | |
| Aksjonen hadde som mål å nå alle gravide, ikke bare de med antatt fosterskadelig konsum. | |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Gravide |
| Mål | Redusere forbruk av rusmidler blant gravide og øke bevisstheten i befolkningen om økt risiko for fosterskader knyttet til bruk av rusmidler under graviditet. |
| Evalueringsdesign | 416 gravide ble intervjuet om egen bruk av rusmidler henholdsvis før/etter oppdaget graviditet i forbindelse med ultralydundersøkelse (17. svangerskapsuke) ved Ullevål sykehus ultralyd poliklinikk i 1985. Utvalget antas å være representativt for gravide i Oslo på det tidspunkt. I forbindelse med intervjuet ble det også tatt blodprøver som ble testet for biologiske markører (ASAT, ALAT, MCV, φ-GT, Serum-Thiocyont og BAC). 20 % avga urinprøver som ble testet på Cannabis, opiater og benzodiazepiner (halvparten som stikkprøver, halvparten ut fra mistanke om uriktige opplysninger ved intervju). Oppfølging ved spørreskjema i forbindelse med fødsel (N=377) og rutinemessig undersøkelse av barnet 1-3 dager etter fødsel (351 barn). |
| Ny «gravidkohort» i 1990 (N=425) ble intervjuet i forbindelse med fødsel med tilsvarende spørreskjema som i 1985. | |
| Survey-undersøkelse i den generelle befolkning i 1984 og 1990 for å måle evt endringer i befolkningens holdning til bruk av rusmidler under graviditet. | |
| Resultater | Spørreskjemaundersøkelsen blant gravide i 1985 viste en signifikant reduksjon av bruk av rusmidler i forbindelse med inntruffet graviditet, og ytterligere reduksjon i forbindelse med fødsel. Reduksjonen var størst blant de som allerede var lavkonsumenter. En fant ingen reduksjon i bruk av tobakk, men det var generelt et lavt inntak av tobakk og rusmidler. En fant ingen sammenheng mellom alkoholkonsum og fødselsvekt eller andre neonatale parametere. Undersøkelsen blant gravide i 1990 (5-6 år etter aksjonen) viste en halvering av alkoholkonsumet blant gravide sammenlignet med 1985-undersøkelsen. De to survey-undersøkelsene i den generelle befolkning (1984 og 1990) viste at det hadde funnet sted en signifikant økning av andelen i befolkningen med en restriktiv holdning til alkohol under graviditet. |
| Vurdering | Det har skjedd en generell bevisstgjøring omkring sammenhengen mellom bruk av rusmidler/tobakk og fosterskader i de siste par ti-år. Kampanjen «Rus og graviditet» har inngått som en del av denne bevisstgjøringen. Det er grunn til å tro at de observerte resultatene mht reduksjon av alkoholkonsum blant gravide i 1990 sammenlignet med det en fant i 1985, mer er et resultat av en generell samfunnsmessig holdningsendring enn av den spesielle, tidsavgrensede aksjonen/kampanjen som fant sted i 1984-85. |
Tabell 2.17
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Johnsen,Jon 1991 Alcohol sensitising Drugs - With special reference to studies of implanted disulfiram. Statens rettstoksikologiske institutt, Oslo. |
| Tiltak | Medikamentell behandling av alkoholmisbruk |
| Innretting | Bruk av implantert disulfiram (antabus) |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Alkoholmisbrukere |
| Mål | Kliniske og farmakologiske effekter av implantert disulfiram (1 g) |
| Evalueringsdesign | Randomisert dobbel blind (flere enkeltstudier, ca 100 pasienter) |
| Resultat | Det framkom ingen klinisk eller farmakologisk effekt av implantert disulfiram. |
| Vurdering | En studie med godt design og med klart resultat. |
Tabell 2.18
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Klepp, Knut Inge et al 1993 Alkoholundervisning blant ungdomsskoleelever. Tidsskr Nor Lægeforen nr 2, 113; 202-05 |
| Tiltak | Alkoholundervisning blant ungdomskoleelever |
| Innretting | Fem timers undervisning for å redusere alkoholforbruk blant 8. klassinger. To undervisningsopplegg omkring drikkepress, der forskjellen var at i det ene sto læreren for all undervisning (lærermodell) mens i det andre sto frivillige gruppeledere for om lag 70 % av undervisningen (elevmodell). |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Skoleelever |
| Mål | Bevisstgjøring omkring bruk av alkohol. Redusere forbruket. |
| Design | Elever i 8. klasse på 15 skoler fordelt på 8 fylker fikk tilbud om å delta i en spørreskjemaundersøkelse for å kartlegge alkoholbruk, kunnskap, ferdigheter og holdninger til alkohol (1 529 elever). Skolene ble deretter ved loddtrekning fordelt i tre grupper. Gruppe 1 fikk undervisning av lærere som fikk opplæring i hvordan de skulle gjennomføre et 5 timers undervisningsopplegg. I gruppe 2 fikk lærere og gruppeledere opplæring i hvordan de sammen skulle gjennomføre det samme undervisningsopplegget, mens gruppe 3 ikke fikk noe undervisningstilbud. Fire uker etter avsluttet undervisning ble det foretatt en ny undersøkelse identisk med den første (1 370 elever). |
| Resultater | Ved forundersøkelsen oppga 56 % at de noen gang hadde drukket alkohol. Ved etterundersøkelsen var den tilsvarende andelen 59 % i gruppen som hadde gjennomgått elevmodellen, mens den var 71 % de to andre gruppene. Elevene som gjennomgikk elevmodellen rapporterte ellers mindre alkoholbruk, at det var mindre sannsynlig at de ville drikke alkohol i framtida og at færre klassekamerater drakk alkohol enn det som framkom blant elevene som gjennomgikk lærermodellen og i kontrollklassene. Det var ingen signifikant forskjell mellom elevene som hadde gjennomgått lærermodellen og kontrollelevene. |
| Vurdering | Metodemessig god studie. Vanskelig å si noe om langtidseffekt på grunn av kort oppfølgingstid. |
Tabell 2.19
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Kristensen, Øistein et al 1988 Gir fysisk trening noen tilleggseffekt i behandling av alkoholisme? En kvasieksperimentell studie fra A-klinikken i Kristiansand A-klinikken, Kristiansand |
| Tiltak | Fysisk trening som del av institusjonsbehandling |
| Innretting | Fysisk trening 45 min per dag, 5 dager i uka i 6 uker i tillegg til intensiv behandling etter en modifisert Minnesota-modell. |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Alkoholmisbrukere |
| Mål | Reduksjon i alkoholforbruk |
| Evalueringsdesign | Kvasieksperimentell studie med eksperimentgruppe på 9 og kontrollgruppe på 5 alkoholavhengige. Oppfølgingstid 3 måneder etter utskriving. |
| Resultater | Klientene som gjennomgikk fysisk trening fikk kondisjonsøkning, bedring i psykisk helse (depresjon, angst og somatisering), bedret selvbilde og alkoholatferd sammenlignet med kontrollgruppen som ikke fikk fysisk trening, men ellers gjenomgikk samme behandlingsopplegg. |
| Forfatterne mener at resultatene indikerer at fysisk trening har en tilleggseffekt i behandling av alkoholisme og bør derfor inngå som en naturlig del av behandlingsprogrammet. | |
| Vurdering | Lite utvalg og kort oppfølgingstid. Vanskelig å generalisere. |
Tabell 2.20
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Krook, A. et al 2002 A placebo-controlled study of high dose buprenorphine in opiate dependents waiting for medication-assisted rehabilitation in Oslo, Norway Addiction 2002, 97, 533-542 |
| Grouff, Kirsten et al 2002 Subutex-prosjektet i Oslo rus & avhengighet 1/2002 | |
| Tiltak | Substitusjonsbehandling |
| Innretting | Forsøk for å se hvorvidt buprenorfin uten kontroll mht bruk av andre rusmidler og uten psykososial støtte reduserer problemer for heroinmisbrukere som står på venteliste for å komme i «ordinær» legemiddelassistert rehabilitering. |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Heroinmisbrukere |
| Mål | Holde pasientene i prosjektet. Reduksjon i bruk av illegal narkotika, bedring av velvære og psykiske problemer. |
| Evalueringsdesign | Randomisert, dobbelt blind med varighet 12 uker der en gruppe fikk Subutex og en annen gruppe placebo. |
| 106 pasienter (70 menn og 36 kvinner, gjennomsnittsalder 38 år, hadde i gjennomsnitt brukt heroin i 20 år) på venteliste for å komme i metadonbehandling ble randomisert i en gruppe på 55 som fikk Subutex og en gruppe på 51 som fikk placebo. Subutex (16 mg) eller placebo ble gitt under overvåkning 6 dager i uka, med dobbel dose på lørdager. | |
| Resultater | Subutexgruppen ble i gjennomsnitt værende i prosjektet 42 dager sammenlignet med 14 dager i placebogruppen. 16 av pasientene i Subutexgruppen deltok i hele prosjektperioden, mens det gjorde ingen i placebogruppen. Subutexgruppen rapporterte om større nedgang i bruk av opioider og andre rusmidler enn placebogruppen. Subutexgruppen rapporterte også om bedret livssituasjon. Ingen av pasientene som deltok i forsøket døde i forsøksperioden. |
| Det konkluderes med at heroinmisbrukere som venter på å komme inn i legemiddelassisert rehabilitering, vil ha betydelig nytte av buprenorfin som en midlertidig intervensjon, da de som fikk Subutex rapporterte om mindre bruk av narkotika og økt subjektiv oppfatning av velvære. | |
| Vurdering | Metodemessig tilfredsstillende studie. |
Tabell 2.21
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Lavik, Nils J. og Rud, Mons 1984 Rusmiddelundervisning blant ungdomsskoleelever Tidsskr Nor Lægeforen nr 16, 104 s 1112-1116 |
| Lavik, Nils J. og Rud, Mons 1986 Rusmiddelbruk, miljø og livsstil blant ungdom Tidsskr Norske Lægefor nr 32, 106 s 2748-2749) | |
| Tiltak | Rusmiddelundervisning blant ungdomsskoleelever |
| Innretting | Ulike metoder brukt på rusmiddelundervisning |
| Faktaorientert: tradisjonell undervisning der lærer formidlet fakta om rusmidlenes karakter, deres fysiske og psykiske skadevirkninger, lovgivning, osv. | |
| Valgorientert : Grunnleggende prinsipp at elever gjennom øvelser, rollespill og diskusjon skal bringe klarhet i de valg de foretar seg, i denne sammenheng i forhold til alkohol og narkotika. | |
| Prosjektorientert : Reell deltakelse fra elevene i undersøkelse og drøfting av aktuelt saksfelt. Her konkretisert ved at elever og lærere samarbeidet om å kartlegge bruk av rusmidler blant elevene og var med på å utarbeide og gjennomføre tiltak. | |
| Lærerne for hver av de tre undervisningsmetodene ble samlet til et tre dagers seminar hvor metodene ble gjennomgått. | |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Skoleelever |
| Mål | Øke bevisstheten omkring bruk av rusmidler. Redusere bruk av rusmidler. |
| Evalueringsdesign | 2 042 elever fra 22 ungdomsskoler i 11 kommuner i Akershus ble delt inn i 4 grupper der: |
| - 615 fikk faktaundervisning | |
| -1 120 fikk valgorientert undervisning | |
| - 100 fikk prosjektorientert undervising | |
| - 207 utgjorde en kontrollgruppe | |
| Utvalg av skoler: tettsteder, spredt bebyggelse. Ikke konsekvent randomisering til de ulike gruppene, pga lærerens preferanser mht undervisningsmetode. | |
| Holdninger til bruk av rusmidler ble kartlagt ved spørreskjema før undervisningen startet (feb-81). Undervisningen foregikk i mars-april -81, oppfølgingsundersøkelse (mai -81). Eget spørreskjema til lærere. Personlig semi-strukturert intervju av 196 tilfeldig uttrukne elever, supplert med en såkalt setningsutfyllingstest (juni -81). | |
| Resultater | - Undervisningen hadde en metodeavhengig innflytelse på hva elevene oppfattet som viktigste informasjonskilde om rusmidler (faktaundervisning vurdert som mest positivt) |
| - Holdningen til rusmidler var i utgangspunktet restriktiv og endret seg lite, bortsett fra at faktaundervisning framkalte holdningsendring i restriktiv retning for alkohol | |
| - Ingen påvist endring i hasjbruk | |
| - Andelen som i førundersøkelsen oppga at de ikke drakk eller drakk lite og som fremdeles oppga at de ikke drakk ved etterundersøkelsen, var større i de tre intervensjonsgruppene enn i kontrollgruppen. | |
| Vurdering | Metodisk god studie. Vanskelig å si hvorvidt den målte effekt mht alkohol i intervensjonsgruppene vil vare pga kort oppfølgingstid. |
Tabell 2.22
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Lund, Ingeborg 2001. Fra monopol til konkurranse, SIRUS, Oslo |
| Tiltak | Oppløsning av statlig grossist- og importmonopol for alkohol |
| Innretting | Overgang fra monopol til konkurranse blant alkoholgrossister |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Skjenkesteder |
| Mål | Gi skjenkestedene et valg mht om de ville kjøpe alkohol fra Vinmonopolet (som før) eller fra de nye alkoholgrossistene. |
| Evalueringsdesign | Studie av virkningen av opphevelse av det statlige grossist- og importmonopolet og hva som påvirker skjenkestedenes valg av leverandører. Studiene er basert på spørreskjemaundersøkelse fra i underkant av 250 skjenkesteder/restauranter i årene 1996 (året monopolet ble opphevet) og 1998. Utvalget er forsøkt gjort representativt for næringen som helhet. |
| Resultat | Opphevelsen av det statlige grossist- og importmonopolet førte til at Vinmonopolet mistet mye av sin betydning som leverandør til restaurantbransjen i løpet av perioden 1996-98. I 1998 oppga to tredjedeler av de som deltok i undersøkelsen, at de handlet all eller deler av alkoholen de skjenker fra grossister, mens en tredjedel oppga at de for det meste fortsatt handlet på vinmonopolutsalg. Det var først og fremst små restauranter med liten alkoholomsetning som fortsatt kjøpte alkoholen via Vinmonopolet. Det ble imidlertid ikke påvist noen økning i markedsføringen rettet mot skjenkebransjen utover et økt tilbud om å delta i prøvesmaking og restaurantmesser. |
| Vurdering | En metodemessig tilfredsstillende studie. |
Tabell 2.23
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Lølandsmo, Terje og Kristensen, Øistein. 2002 Prevention and Treatment of Alcoholic Withdrawal Symptoms (AWS) with Valproate or Carbamazepine (A-klinikken i Vest-Agder) Nordic Journal of Psychology |
| Tiltak | Bruk av medikamenter i avrusing av alkoholmisbrukere. |
| Innretting | Studie av effekt av Valproate (VPA) og Carbamazepine (CBZ) i behandling av abstinens. Studien har bakgrunn i at Carbamazepine som det mest brukte medikament i behandlingen av abstinensplager ved avrusing har mange bivirkninger og at det derfor er behov for alternative «anticonvusants». Valproate er et mulig alternativ, men har i liten grad vært gjenstand for systematiske studier. |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Alkoholmisbrukere i avrusning |
| Mål | Redusere ulike abstinensplager ved avrusning |
| Evalueringsdesign | 43 pasienter ble randomisert i to grupper som ved innleggelse i avrusingsavdeling enten fikk 900 mg VPA (n=21) eller 600 mg CBZ (n=22) i 7 dager. Utfallsmålene var dager i behandling, forekomst av «withdrawal seizures» og delirium tremens, endring i abstinensplager (CIWA-Ar og SCL-90-R score), plasmanivå av VPA og CBZ, endring i leververdier, blodtrykk og puls. |
| Resultater | Dager i behandling: gjennomsnitt 5,48 i VPA- gruppen versus 5,32 i CBZ-gruppen. Grunner for utskriving var «craving», overføring til andre behandlingsenheter og bivirkninger. CBZ gruppen hadde ingen forekomst av «withdrawal seizures» eller delirium tremens, mens det var ett tilfelle i VPA-gruppen. 33 % av VPA-gruppen oppnådde en plasmakonsentrasjon på et terapeutisk nivå, mens det gjaldt for 82 % av CBZ-gruppen. Abstinensplagene ble signifikant mindre i begge gruppene (p=0,002). Tester på leverfunksjon viste tilsvarende forbedring og blodtrykk og puls normaliserte seg i begge gruppene. Det ble observert færre bivirkninger i VPA-gruppen. I CBZ-gruppen oppsto det to tilfeller av allergiske reaksjoner. |
| Det konkluderes med at VPA har færre bivirkninger enn CBZ. Begge medikamentene førte til en signifikant reduksjon i abstinensplager. CBZ framviste bedre resultater i å forebygge «withdrawal seizures» og delirium tremens. Dette antas å ha sammenheng med for lav dosering (67 % kom ikke opp i terapeutisk dose - viste seg å være underdosert) og det foreslås å heve dosering fra 900 til 1200 mg og at VPA synes å være et lovende alternativ til CBZ i behandling av abstinensplager. | |
| Vurdering | En kvalitetsmessig tilfredstillende studie. |
Tabell 2.24
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Nersnæs, Line 1995 Livet, kärleken och alkoholen: evaluering av upplysningsprogrammet «Mias dagbok». Et nordisk prosjekt (Danmark, Finland, Norge og Sverige) NAD-publikasjon 30 |
| Tiltak | Rusmiddelundervisning i skolen |
| Innretting | Undervisningsopplegg i form av en dagbok, hvor den 15 år gamle Mia forteller om sine opplevelser den våren hun går i 8. klasse. 10 leksjoner bestående av et elevark med arbeidsoppgaver og et lærerveiledningshefte. Hver leksjon innledes med at eleven leser Mias dagboksnotater, deretter følger arbeidsoppgaver som hjelper eleven med å bearbeide de spørsmålstillinger som reises. «Mias dagbok» er delt inn i fire hoveddeler: en teoridel, en opplevelsesdel, en persondel og en handlingsdel. I teoridelen behandles fakta om alkohol, alkoholpolitikk og konsekvenser av bruk. Opplevelsesdelen retter seg mot å utnytte og ivareta elevenes egne erfaringer med bruk av alkohol i ulike sammenhenger. Persondelen retter seg inn mot elevenes egne meninger og vurderinger om alkohol, mens praktiseringsdelen har som målsetting å utvikle elevenes handlingsberedskap ved å styrke deres sosiale ferdigheter slik at de i større grad blir bevisst sine valg i situasjoner hvor bruk av rusmidler forekommer. |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Skoleelever 13-15 år |
| Mål | Øke bevisstheten omkring alkoholbruk. |
| Evalueringsdesign | Førundersøkelsen ble foretatt 3 uker før undervisningen startet, mens etterundersøkelsen fant sted 3 uker etter undervisningen var avsluttet (12 uker etter baseline). I Norge ble det trukket et utvalg på 30 klasser (15 fra bykommuner over 20 000/15 fra mindre kommuner) blant de som hadde meldt sin interesse til Rusmiddeldirektoratet for å delta i prosjektet. Av disse deltok 23 klasser bestående av 553 elever (270 fra «storby»/283 fra mindre kommuner). Det danske utvalget besto av 25 klasser (472 elever) som ble trukket tilfeldig blant skoler som deltok i prosjektet «De sunhedsfremmende skoler», det svenske av 12 klasser (327 elever) og fra Finland 10 klasser (210 elever). |
| Oppfølgingsundersøkelsen etter 12 uker hadde et visst bortfall (Danmark 29 %, Norge 7 %, Sverige 4 % og Finland 3 %). | |
| Resultater | Etterundersøkelsen viste en økning i «alkoholerfaring» sammenlignet med baselineundersøkelsen, tilsvarende økte andelen elever som oppga at de noen gang hadde kjent seg beruset. Det ser ut til å ha vært en viss økning i kunnskapsnivået om alkohol (organiske virkninger, promillegrense etc) og en svak nedgang i de såkalte majoritetsmisforståelser, men ingen endring i holdning til alkoholbruk. Omkring 1/4 oppgir at undervisningsopplegget har ført til at de snakker mer med venner om rusmidler enn tidligere, mens en snau femtedel oppgir det samme når det gjelder foreldre. I underkant av halvparten oppgir at de tror undervisningsopplegget har hatt betydning i forhold til framtidig rusmiddelbruk. |
| Vurdering | En viss effekt på kunnskap om alkohol, ingen positiv effekt på atferdsendring. Kort oppfølgningstid. Utvalgsprosedyre noe tilfeldig. |
Tabell 2.25
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Nilsen, Odd 1991. The Tromsø Study: Identification of and a Controlled Intervention on a Population of Early-Stage risk Drinkers. Preventive Medicine 20/1991 |
| Nilsen, Odd og Førde. O.H. 1991 . The Tromsø Study: the positive predictive value of gamma-glutamyltransferanse and an alcohol questionnaire in the detection of early-stage risk drinkers. Journal of Internal Medicine 229:497-500 | |
| Tiltak | Rådgivning fra allmennleger til pasienter med risikofylt alkoholforbruk |
| Innretting | Tilbud om rådgivning til pasienter med risikofylt alkoholforbruk, identifisert gjennom φ-GT og spørreskjema. |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Personer med et risikofylt alkoholforbruk |
| Mål | Reduksjon i alkoholforbruk |
| Evalueringsdesign | Ut fra helseundersøkelsen i Tromsø i 1986-87 ble det med bakgrunn i verdi på φGT og svar på 4 spørsmål om alkoholbruk, plukket ut 338 personer som igjen ble randomisert i en kontrollgruppe og to intervensjonsgrupper. Intervensjonene besto i at den ene gruppen fikk en konsultasjon med diskusjon av φGT-verdi og en informasjonsbrosjyre med råd om endring i drikkevaner. Den andre gruppen gjennomgikk et mer omfattende intervju om alkoholforbruk og senere oppfølging med måling av φGT. |
| Resultater | Alle 3 gruppene ble fulgt opp etter 1 år med måling av φGT. Målingen viste at begge intervensjonsgruppene hadde redusert alkoholinntaket, mens det ikke var noen nedgang for kontrollgruppen. |
| Vurdering | En kvalitetsmessig god studie. |
Tabell 2.26
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Nordal, Karsten 1991 Forløpet av alkoholisme. En studie etter 8 år av pasienter innlagt i en A-klinikk A-klinikken Kristiansand |
| Tiltak | Behandling av alkoholmisbruk |
| Innretting | Institusjonsbehandling |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Alkoholmisbrukere |
| Mål | Reduksjon i alkoholforbruk |
| Evalueringsdesign | 107 menn, alle hjemmehørende i Kristiansand, gjennomsnittsalder 42 år, innlagt ved A-klinikken i Kristiansand i 1981, inngikk i en undersøkelse ved SIFA (Krogh, Per, SIFA-rapport 1/88). Ved en etterundersøkelse i 1989 ble 53 av disse intervjuet, fra 22 fikk en opplysninger via et mindre postsendt skjema, 22 var døde, og for de resterende 10 forelå ufullstendige/usikre opplysninger for 3 og 7 var utvandret. |
| Resultater | Etter 8 år: 13 % totalavholdende siste 12 mnd, 21 % lavere forbruk siste 12 mnd enn i 1981, 36 % stort forbruk, 21 % døde, 9 % manglende/usikker observasjon. |
| For de 21 % med lavt forbruk i 1989 ble det i 1981 registrert få alkoholrelaterte problemer, mange var i arbeid og alkoholkonsumet var 50 % lavere enn for de 107 klientene som helhet. | |
| Det angis også resultater for endring i andel trygdede, bedret funksjonsevne og økonomisk situasjon. Det er imidlertid vanskelig å tolke disse resultatene da prosentgrunnlaget (N) varierer. | |
| Livshendelser som endring i ekteskapelig status, religiøse opplevelser og nye nære venner, ble angitt å ha stor betydning for redusert alkoholforbruk. | |
| Vurdering | En form for «før-etter» studie med relativt lav metodisk kvalitet. |
Tabell 2.27
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Nordlund, Sturla 1978 Lokale ølmonopol - virkninger på drikkevanene. Universitetsforlaget, Oslo. |
| Tiltak | Begrense tilgjengeligheten av øl |
| Innretting | Innføring av kommunale ølmonopol |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Befolkningen i en kommune |
| Mål | Redusere forbruket av alkohol i kommunen og omfanget av alkoholskader |
| Evalueringsdesign | Utviklingen i alkoholforbruket i to kommuner som innførte ølmonopol ble analysert på bakgrunn av intervjuundersøkelser rett før og ett år etter innføringen av ølmonopolet. Kommunale salgstall ble studert i en fireårsperiode etter innføringen av ølmonopol. Utviklingen i salget i landet forøvrig ble brukt som kontrollområde. |
| Resultater | Forbruket av øl sank noe, særlig det første året etter innføringen av ølmonopol. Det totale alkoholforbruket viste ingen nedgang som følge av innføringen av ølmonopol. Nedgangen i forbruket av øl ble erstattet med noe mer bruk av vin og - særlig - brennevin. Undersøkelser av ungdomsgruppens alkoholvaner viste samme utvikling som den voksne befolkningens. Ordningen med ølmonopol ble godt mottatt av lokalbefolkningen. |
| Vurdering | Studien mangler en tilstrekkelig god kontrollgruppe, men er ellers av metodemessig god kvalitet. |
Tabell 2.28
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Nordlund, Sturla et al 1984 Virkninger av lørdagsstengte vinmonopolutsalg. SIFA |
| Tiltak | Begrense tilgjengeligheten av vin og brennevin |
| Innretting | Stenge Vinmonopolets utsalg på lørdager |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Hele befolkningen |
| Mål | Redusere forbruket av alkohol og omfanget av alkoholskader |
| Evalueringsdesign | Som et forsøk ble det innført lørdagsstengning på Vinmonopolet i 6 byer (eksperimentbyene), mens Vinmonopolets utsalg i 6 andre byer forble lørdagsåpne (kontrollbyene). Det ble både foretatt kundeintervjuer og intervjuer av representative utvalg av befolkningen før og etter at lørdagsstengning var innført. Vinmonopolets salg i eksperimentbyene ble sammenliknet med salget i kontrollbyene, og det samme ble bryggerienes leveranser av øl til salgs- og skjenkesteder i de respektive byer. |
| Resultater | Intervjuene viste at andelen av befolkningen som var mot lørdagsstengte vinmonopolutsalg økte etter at forsøket var innført. Et halvt år etter at forsøket var igangsatt ønsket et klart flertall i befolkningen at Vinmonopolet skulle holde åpent på lørdager. Alkoholforbruket i eksperimentbyene ble lite påvirket av at Vinmonopolet holdt stengt på lørdager, selv om omsetningen ved Vinmonopolet gikk noe ned. Nedgangen i omsetningen av alkohol totalt, altså både øl, vin og brennevin, ble anslått til 1,2 prosent. Imidlertid fikk lørdagsstengningen konsekvenser for en relativt liten gruppe alkoholproblematikere, noe som førte til en nedgang i enkelte alkoholrelaterte problemer i eksperimentbyene, særlig i helgene (innleggelser til avrusning, husbråk, ordensforstyrrelser). |
| Vurdering | En kvalitetsmessig god studie. |
Tabell 2.29
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Ravndal, Edle 1994 Drug abuse, psychopathology and treatment in a hierarchical therapeutic community. A prospective study UiO |
| Ravndal, Edle 1995 Psykiske belastninger og frafall blant stoffmisbrukere i behandling («populærversjon» av den forannevnte) Rusmiddeldirektoratet, Oslo | |
| Ravndal, Edle 1998 Psychopatology, Treatment Completion and 5 Years Outcome.(Veksthusklientene fem år etter) Journal of Substance Abuse Treatment Vol 15. No 2 (Stoffmisbruk 2/97) | |
| Tiltak | Institusjonsbehandling |
| Innretting | Hierarkisk terapeutisk samfunn. 18 mnd behandlingsprogram med 3 hierarkiske faser. |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Stoffmisbrukere |
| Mål | Reduksjon av rusmiddelbruk, sosial rehabilitering |
| Evalueringsdesign | Undersøkelsen bygger på en prospektiv studie av de 200 første klientene som ble intervjuet for inntak til Veksthuset i Oslo i perioden 1986-88. Gjennomsnittsalderen i utvalget var 27,5 år, andelen kvinner 31 % og deltakerne hadde gjennomsnittlig brukt narkotiske stoffer i noe over 10 år. De fleste var blandingsmisbrukere. I løpet av de siste 6 mnd før de søkte behandling hadde 78 % brukt opiater og 70 % amfetamin. Gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk ble beregnet til 26 liter ren alkohol. Gruppa som helhet var preget av problemfylte oppvekstvilkår og psykiske belastninger. Det ble gjort en etterundersøkelse av alle de 200 intervjuede i 1993. |
| Resultater | Av de 200 som ble intervjuet var det 144 som begynte i behandling. Av disse var det igjen 43 personer (30 %) som fullførte det første året av programmet og 29 personer (20 %) som fullførte hele programmet på 11/2 år. Flere kvinner enn menn fullførte (36 % mot 13 %). Det var minst frafall blant kvinner og blant klienter med en utagerende personlighetsstil, noe som etter alt å dømme kan henge sammen med at disse lettere tilpasser seg den konfronterende og gruppeorienterte behandlingen enn mer kontaktskye misbrukere. |
| Etterundersøkelsen i 1993 viste at av de 200 var 24 døde og 1 hadde emigrert. Av de resterende 175 ble 139 intervjuet. En hadde informasjon om at så godt som alle som var døde og 15 av dem som ikke lot seg intervjue, hadde hatt (de døde) eller hadde et tungt misbruk. Disse ble derfor tatt med når man så på misbruksprofil. 20 % av gruppa hadde det siste året vært ute av misbruket eller de var i lett misbruk, 25 % hadde et moderat misbruk og 56 % et tungt misbruk. En sammenligning mellom de som fullførte programmet og de som ikke begynte i behandling eller som ikke fullførte, viste at 36 % av de som fullførte var ute av misbruket eller hadde et lett misbruk, mens det samme bare gjaldt 17 % av dem som ikke begynte eller som ikke fullførte programmet. | |
| Vurdering | Metodisk god studie. Liten andel som fullførte behandling. |
Tabell 2.30
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Skeie,Guri og Klepp, Knut-Inge 1999 Evaluering av undervisningsopplegget «13-18 Alkohol er ikke noe for barn» Johan Throne Holsts institutt for ernæringsforskning, UiO |
| Tiltak | Holdningskampanje i skolen: «13-18 Alkohol er ikke noe for barn» |
| Innretting | Foreldremøte der foreldrene skal bli enig om felles regler for elevene i klassen. Det en kommer fram til skal så drøftes i hjemmene. Senere skal læreren ta opp samme tema med elevene i en dobbelttime. Formål: få til en samtale mellom ungdom og foreldre om alkoholbruk, eliminere foreldre som kilde til alkohol for ungdommene og redusere alkoholforbruket. |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Foreldre og barn |
| Mål | Øke bevissthet omkring barn og unges bruk av rusmidler. |
| Evalueringsdesign | Ti intervensjonsskoler og ti kontrollskoler i Aust-Agder og Nord-Trøndelag. Spørreskjema ble sendt til alle de «valgte» klassene før intervensjonen, nytt spørreskjema 4-6 uker etter det gjennomførte undervisningsopplegget. |
| Resultater | Intervensjonselevene vurderte opplegget som positivt og mange hadde hatt samtale med foreldre om alkoholbruk. Alkoholbruken syntes stabilisert på kort sikt. Målet om å eliminere foreldre som mulig kilde til alkohol syntes generelt ikke å være oppnådd, selv om det var en liten nedgang i andelen i intervensjonsgruppa som oppga å ha fått alkohol hjemme. |
| Vurdering | En metodisk god studie, men kort oppfølgingstid. |
Tabell 2.31
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Vogel, Patrick A et al. 1997 Skills Training and Prediction of follow-up Status for Chronic alcohol Dependent Inpatients Eur. J. Psyckiat. Vol. 11 No 1 (51-63) |
| Tiltak | Institusjonsbehandling |
| Innretting | «Skill training» som supplement til ordinær behandling |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Alkoholmisbrukere |
| Mål | Reduksjon i alkoholkonsum |
| Evalueringsdesign | «Før-etter» undersøkelse av 15 kroniske alkoholmisbrukere innlagt i langtidsinstitusjon |
| Resultater | De 15 misbrukerne gjennomgikk et 6 ukers «skill training» program midt i et 8 mnd behandlingsopphold i institusjon. Deltagerne viste en signifikant nedgang i SCI — 90 score og tilsvarende økning i «self-efficacy» mht å motstå tilbakefall. Det ble ikke funnet noen signifikant endring i Becks Depression Inventory. En oppfølging av 11 av pasientene 16.5 mnd (snitt) etter utskriving viste at pre-/posttest mht «self-efficacy scores» predikerte follow-up status(signifikant). «Post-test scores» viste høy korrelasjon med follow-up status (r=.89) mens pretest viste moderat korrelasjon (r=.65). |
| Vurdering | Liten studie, vanskelig å trekke slutning om at resultatet kan tilskrives deltakelse i «skill-training» da det mangler kontrollgruppe. |
Tabell 2.32
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Watten, Reidulf og Waal, Helge. 2001 Avrusing: Fra vilje til medisin. Avrusingstradisjonene i Norge belyst gjennom en forundersøkelse av ultrarask opioidavrusning (UROD) SIRUS, Oslo |
| Tiltak | Avrusing av stoffmisbrukere |
| Innretting | Avrusing ved narkose (ultra rask opioidavrusing, UROD) |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Heroinmisbrukere |
| Mål | Avrusing (som innledning til videre behandling) |
| Evalueringsdesign | Etterundersøkelse etter 6 mnd der 15 stoffmisbrukere som hadde gjennomgått narkoseavrusing i utlandet ble sammenlignet med en gruppe på 15 som hadde gjennomgått vanlig avrusing i Norge (matchet på kjønn og alder). |
| Med bakgrunn i forskjeller mellom de to gruppene kan det ikke betegnes som en kontrollert studie, men som en klinisk studie hvor vurderingene illustreres gjennom bruk av en sammenligningsgruppe. | |
| Resultater | Etter 6 mnd var 5 av de 15 (33 %) som hadde gjennomgått UROD, stoffrie, mens det samme gjaldt 6 av de 15 (40 %) i sammenligningsgruppen. De fleste klientene omtaler erfaringene fra UROD i positive vendinger. |
| En drøfter fordeler og ulemper ved UROD. Som fordeler pekes det blant annet på positive vurderinger fra klientene, at det er kostnadseffektivt og at det ikke fører til ubehagelige abstinensopplevelser som virker negativt inn på miljøet i institusjonen. Som ulemper nevnes at det kreves høykvalifisert anestesipersonale og at det utstrakte blandingsmisbruket vi har i Norge innebærer en begrensning da UROD er utviklet for opioidmisbrukere. | |
| Vurdering | Den metodiske kvaliteten ved studien er ikke helt tilfredsstillende. |
Tabell 2.33
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Wilhelmsen, Britt Unni 1997 Development and evaluation of two educational programmes designed to prevent alcohol use adolescents. UiB |
| Tiltak | Undervisningsprogram om rusmidler. Bergensprosjektet «Unge og rusmidler» |
| Innretting | To programmer basert på sosial påvirkningstrategi (Highly Role Specified (HRS) og Lower Role Specified (LRS)) med ulik kombinasjon av lærer-/elevstyring. Det rollespesifiserte opplegget var detaljplanlagt, mens det mindre spesifiserte opplegget hadde en rammestruktur som åpnet for større grad av lokal påvirkning. Elevene som skulle være gruppeledere i sine klasser deltok på dagskurs for å få opplæring i å lede smågruppediskusjoner, rollespill og å være normgivende modeller. Lærerne fikk et to-dagers kurs. Med bakgrunn i tidligere erfaring ble det antatt at modellen med mest elevinvolvering ville gi best grunnlag for å endre atferd. |
| Undervisningsopplegg med utgangspunkt i teorier om at atferd påvirkes best gjennom å påvirke kognitive faktorer som styrer atferd. Opplegget hadde som siktemål å styrke sosiale normer om ikke å drikke, holdninger til å la være å drikke og mestring av drikkepress. Det inneholdt 4 tema: 1) lokale tradisjoner for unges drikking, 2) sosiale normer for unges drikking, 3) mestring av drikkepress og 4) holdninger til drikking. Undervisningen hadde ramme på 10 timer fordelt på 5 uker. | |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Skoleelever |
| Mål | Utsette debutalder for alkohol og å redusere eksperimentering med alkohol blant 13-14-åringer. Gi økt bevissthet omkring bruk av rusmidler. |
| Evalueringsdesign | Spørreskjema ble levert til alle sjuendeklasser ved 12 skoler i Bergen før intervensjonen i skoleåret 1991/92. Skolene ble randomisert i en kontroll og to intervensjonsgrupper med 4 skoler i hver. Etterundersøkelse 6 uker etter intervensjon. |
| Resultater | Forundersøkelsen viste at 20 % drakk sjeldnere enn hver måned mens 3 % oppga å drikke hyppigere. Ved etterundersøkelsen 6 uker etter programmet, var andelen som drakk sjeldnere enn hver måned gått ned til 15 % i HRS-gruppen. Den tilsvarende andelen hadde ikke endret seg i LRS-gruppen og kontrollgruppen (20 %). I HRS-gruppen ble det ikke registrert noen øking i regelmessig drikking, mens denne andelen hadde økt fra 3 % til 5 % i LRS- og kontrollgruppen (signifikant). Etterundersøkelsen viste også at HRS-gruppen hadde signifikant sterkere normer om ikke å drikke. |
| Vurdering | En metodisk god studie. Kort oppfølgingstid gjør det imidlertid vanskelig å konkludere mht mer langvarig effekt. |
Tabell 2.34
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | I Ødegård, Einar og Amundsen, Arvid (1998) Measuring Special Deterrance Effects on Drug Offenders. Studies on Crime and Crime Prevention.Vol.7 No.2 |
| II Ødegård, Einar (1998) Staffesanksjonen, begrunnelse og legitimitet. Tidsskrift for samfunnsforskning nr 2 vol 39 | |
| Tiltak | Fengselsstraff |
| Innretting | Straffeutmåling ved brudd på narkotikalovgivningen og annen kriminalitet |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Dømte for narkotikalovbrudd |
| Mål | Hindre tilbakefall til nye lovbrudd (individualprevensjon av straff) |
| Evalueringsdesign | I Data fra Strafferegisteret; se på sammenheng mellom straffens lengde og tilbakefall til ny kriminalitet i et utvalg på 1905 norske statsborgere som var dømt til fengsel for brudd på straffelovens § 162 eller legemiddelloven i perioden 1980-1986. |
| II Samme som datasett som i I, men begrenset til de 524 norske statsborgere som var domfelt etter straffelovens §162 i perioden 1980-86 og måling av residiv til nye brudd på § 162 fram til 1994. | |
| Resultat | Studiene viste at eventuell påvist effekt var svært følsom for hvilken metode en valgte for å analysere data. Det konkluderes med at det er metodisk vanskelig å komme fram til en forskningsdesign som kan påvise hvordan straffens lengde eventuelt påvirket sannsynligheten for residiv. |
| Vurdering | En grundig studie som viser hvor vanskelig det kan være å gi vitenskapelige og forskningsbaserte begrunnelser for denne type tiltak. |
Tabell 2.35
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Ødegård, Einar 1996 På ulendte veier: evaluering av Stifinnerprosjektet (det 3-årige forsøksprosjektet) SIFA, Oslo. |
| Tiltak | Behandling under soning i fengsel. Fengselsloven § 12 - «Stifinnerprosjektet» |
| Innretting | Behandlingsintervensjon under soning. Strukturert program i 4 faser - 2 faser ved fengselet, hver med varighet 3-4 mnd, 1 ved behandlingsinstitusjon (ca 6 mnd) og en siste fase ved etablering utenfor behandlingsinstitusjon (ca 6 mnd). |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Fengselsdømte med rusmiddelproblemer |
| Mål | Redusere bruk av rusmidler og tilbakefall til kriminalitet |
| Evalueringsdesign | 42 personer, alle menn, ble intervjuet ved inntak i 1992 til 1994. Oppfølgingsintervju ble gjort våren 1996 av 32 (1 var død, 5 vegret og 4 klarte en ikke å oppspore). |
| Resultater | Utvalget utgjorde en tungt belastet gruppe både mht bruk av narkotika og kriminalitet. Gjennomsnittlig behandlingstid var 62 uker (36 uker utenfor fengslet). På oppfølgingstidspunktet hadde 50 % avbrutt behandlingen, 7 % hadde avsluttet med bakgrunn i kontraktbrudd, 24 % hadde avsluttet etter planen og 19 % var fremdeles i behandling. I perioder var det mye bruk av stoff inne på fengselsavdelingen, dvs at målsettingen om en stoffri fengselsavdeling i liten grad ble oppfylt. Ved oppfølgingsintervjuet hadde et fåtall holdt seg helt borte fra narkotika, men det var relativt få som etter prøveløslatelse hadde gått inn i tungt og vedvarende misbruk. Mens 86 % oppga at de hadde brukt narkotika daglig eller nesten daglig det siste halvår før soning, var denne andelen etter prøveløslatelse redusert til 34 %. 75 % oppga at deltagelsen i prosjektet hadde betydd et positivt vendepunkt i misbrukskarrieren, selv om de ikke hadde sluttet å bruke narkotika. En fant ingen positiv effekt mht reduksjon av kriminell residiv. |
| Vurdering | Metodisk tilfredsstillende studie med noe kort oppfølgingstid. Vanskelig å trekke konklusjon når det gjelder varig effekt mht rusmiddelmisbruk. |
Tabell 2.36
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Ødegård, Einar og Amundsen, Arvid 1998 § 12-soning - om effekten av å implantere behandling innefor en straffekontekst Nordisk alkohol- & narkotikatidsskrift nr 1/1998 |
| Tiltak | Soning i behandlingsinstitusjon - Fengselsloven §12 (nå Straffegjennomføringsloven) |
| Innretting | Innleggelse i behandlingsinstitusjon som alternativ til straff |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Fengselsdømte rusmiddelmisbrukere |
| Mål | Redusere misbruk av rusmidler |
| Evalueringsdesign | Undersøkelsen tok utgangspunkt i strafferegisterdata og omfattet personer med norsk statsborgerskap som fikk ubetinget fengselsdom for brudd på legemiddelloven og/eller § 162 i straffeloven i perioden 1980-84. 5,7 % (77 personer) av disse ble overført til behandling i institusjon med hjemmel i fengselsloven § 12. |
| I undersøkelsen utgjorde den første domfellelse i perioden 1980-84 «indeksdommen». Avslutningen av indeksdommen utgjorde startpunktet for analysen mht residiv (evt tidligere dommer ble forstått som individets historie). Oppfølgingstida var 8 år. Domfellelse utgjorde det operasjonelle kriteriet på residiv. | |
| Data om faktisk overføring og varigheten av institusjonsoppholdene ble innhentet fra de aktuelle institusjonene. Effekt av overføringene ble analysert gjennom overlevelsesanalyse og tobitregresjon. | |
| Resultater | Innenfor observasjonstiden på 8 år var det en større andel residiv blant dem som hadde § 12 soning i forbindelse med indeksdommen (90 %), enn blant dem uten slik soning (81 %) Det framkom med andre ord ingen positiv effekt mht residiv av § 12 soning. Dette gjaldt også residiv mht narkotikalovbrudd. |
| Studien reiser spørsmålet om hvorvidt motivet for å søke § 12 soning er å komme i behandling eller å få lettere soningsforhold. | |
| Vurdering | Seleksjonsproblem mht motiv for å søke § 12-soning gjør det vanskelig å trekke konklusjoner angående effekten av §12 soning. |
Tabell 2.37
| Forfatter/tittel på evalueringsrapport | Aas, Henrik 1994 Aksjon mot ulovlig spritomsetning SIFA |
| Aas, Henrik Natvig 1996 Evaluering av aksjon mot ulovlig spritomsetning SIFA | |
| Tiltak | Informasjonskampanje |
| Innretting | Aksjon mot ulovlig spritomsetning |
| Rusmiddelspesifikt | Ja |
| Målgruppe | Hele befolkingen |
| Mål | Styrke holdninger mot og begrense omsetning av ulovlig sprit |
| Evalueringsdesign | «Før-etter» undersøkelse (survey) om folks holdning til og atferd mht bruk og kjøp av illegal alkohol. Det ble foretatt intervjuer av representative utvalg av befolkningen før kampanjen startet, og omlag ett år etter at kampanjen var avsluttet. |
| Resultat | Etterundersøkelsen viste: |
| - nedgang i andel som oppga å ha drukket hjemmebrent og smuglersprit | |
| - nedgang i andelen som oppga å ha kjøpt hjemmebrent, men ikke tilsvarende nedgang når det gjaldt smuglersprit | |
| - nedgang i andel som hadde blitt tilbudt hjemmebrent og smuglersprit | |
| - forsterking av negative holdninger til ulovlig sprit | |
| Evalueringen viste at kampanjen mot ulovlig spritomsetning hadde positiv effekt. Varigheten av effekten er imidlertid usikker. | |
| Vurdering | Metodemessig god studie, men kort oppfølgingstid. |
2.2 Andre norske evalueringsundersøkelser
< Agenda 1996
Hjelp uten betingelser. (Samarbeid mellom politi og Sosialtjenesten/Rusmiddeletaten i Oslo om å få tunge stoffmisbrukere inn i hjelpe- behandlingstiltak).
Etterundersøkelse
Agenda
Alfarnes, Svein A. Og Melle, Atle 1993 + 1996
Behandlingstilbod for rusmiddelmisbrukarar med psykopatologi. Pasientar med dobbeltproblematikk.
Rusmiddelmisbruk og psykopatologi - forslag til behandlingstiltak for pasienter med dobbeltdiagnose - litteratur studium og spørreskjemaundersøkelse blant «potensielle» DD-pasientar i Møre og Romsdal og blant behandlarar
Fylkessykehuset, Volda
Andersen, Karin og Horten, Sissel 1988
Kvinners egenopplevelse av et opphold ved A-klinikken i Kristiansand
A-klinikken Kristiansand
Andersen, Tove et al 1991
Hvordan har det gått?
A-klinikken Kristiansand
Angell, Olav Helge 1995
Misjon eller terapi i rusomsorga? : tradisjon og modernitet i religiøse behandlingsinstitusjonar.
Diakonhjemmets høgskolesenter.
Angell, Olav Helge 1995
Evaluering av Trasopklinikken
Diakonhjemmets høgskolesenter
Angell Olav Helge 1996
Ennå er det håp? Ei evaluering av Pinsevennenes evangeliesenter
Diakonhjemmets høgskolesenter
Angell, Olav Helge 1998
Mellom regnbogen og dei svarte hola: ei framstilling av og etterundersøking ved Sauherad samtun
Diakonhjemmets høgskolesenter
Asplan analyse 1990
Virker det? Evaluering av Statens fond for alkoholfrie overnattings og serveringssteder
Asplan
Bachs, Liliana; Bramnes, Jørgen og Waal, Helge 2001
Buprenorfin i legemiddelassistert rehabilitering - hva vet vi i dag?
Litteraturgjennomgang.
SRI, UiO Relis
Baklien, Bergljot 1985
Holdningskampanjen mot narkotika: evalueringsrapport
NOU 1985:28
Befring, Edvard 1999
Evaluering av MOT (organisasjon av toppidrettsutøvere). En kartlegging av MOTs målsetting, pedagogiske virksomhet og forebyggende resultater i tidsrommet 1994-99.
Institutt for spesialpedagogikk, UiO
Bergersen, Rita 2000
Evaluering av prosjektet Nettverksbygging i den kommunale virkelighet: organisering og utvikling av tiltak på rusmiddelfeltet i kommuner
Høgskolen i Vestfold
Bergsgard, Nils Asle; Bjørnholt, Margunn og Asaserud, Per Anders 2000
Samarbeid om behandlingsplasser for rusmiddelmisbrukere: en evaluering av rusmiddelprosjektet i Telemark, Buskerud og Vestfold
Telemarksforsking Bø
Berild, Sveinung 1993
Ute av misbruket? Etterundersøkelse av klienter ved Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) og poliklinikken ved Rusmiddelavdelingen/Sanderud sykehus.
Østlandsforskning
Berild, Sveinung og Mathisen, Vigdis 1993
Ungdom og rus: evaluering av fem kommunale forsøk på å samordne forebyggende innsats overfor unge rusmiddelmisbrukere
Østlandsforskning
Bjerke, E., Aga, A., Bjørnstad, A. 1991
Effekt av tilbakemelding og selvevaluering på forskrivning av beroligende midler.
Tidskr Nor Lægeforen nr 18
Bjørnelv, Sigrid og Eriksen, Lasse 1990
Etterundersøkelse av alkoholikere innlagt i Solhaugen Rehabiliteringssenter i 1985 og 1986.
Tidsskr Nor Lægeforen nr 7; 110:847-9
Blom, Laila 1989
Nordlandsprosjektet, evaluering av Sosialmedisinsk poliklinikk
Nordlandsprosjektet, Fra særomsorg til næromsorg
Nordlandsforskning
Bolstad, Ingeborg 1988
Aksjonen som ble vekk, en evalueringsstudie
Østfold distriktshøgskole
Bødal, Kåre 1982
350 narkoselgere
Universitetsforlaget
Bødal, Kåre, Fridhov I. M. og Hammerlin, Y. 1988
Evaluering av narkotikaaksjonen 1986-87
Justisdepartementet
Callisen, Fred og Bjørgulfsen, Siri 2000
Evaluering av Stiftelsen Rus-Netts virksomhet
Østlandsforskning
Christensen, Astrid 1996
«Jenter som kommer og jenter som går». En oppfølgingsstudie av kvinnelige rusmiddelmisbrukere som har vært i behandling på kvinnekollektivet ARKEN i tiden 1992-1993.
SIFA
Dahl, Kjell 1997
Evaluering av boligprosjekt for vanskeligstilte personer med rusproblemer i Lørenskog kommune: lokalt engasjement, miljøarbeid og verdig botilbud gir håp og mestringsmuligheter for rusmiddelmisbrukere: et alternativ til institusjonsopphold?
Diakonhjemmets høgskolesenter
Døhlie, Elsa 1986
Skolen og det primærforebyggende rusmiddelarbeidet: en evalueringsrapport om skolens rusmiddelundervisning
(S.n.)
Eng, Marit 1989
Evalueringsrapport for UNIK-prosjektet: et AIDS-forebyggende og psykososialt støttetiltak for stoffmisbrukere.
Oslo kommune
Engeseth, Magnar 1995
Stoffmisbrukere og deres familier: en langtidsoppfølging
Universitetsforlaget
Espeås, Linda 2000
Tvang overfor rusmiddelmisbrukere. Erfaring ved bruk av §§ 6-2 og 6-2a ved Lade behandlingssenter.
Hovedoppgave i psykologi. NTNU
Faye, Sven Erik 1993
Hvordan går det nå?
En etterundersøkelse fra A-klinikken over pasienter behandlet 1990-91
A-klinikken Kristiansand
Frantzsen, Evy 1997
Passe elendig. Ringvirkninger av et metadonprosjekt
Studie av ringvirkninger i misbrukermiljøet i Oslo av forsøksprosjektet med metadon.
Institutt for kriminologi UiO.
Furuholmen, Dag og Schanche Andresen, Arne 1993
Fellesskapet som metode: miljøterapi og evaluering i behandling av stoffmisbrukere
Cappelen
Furuli, John og Eilertsen, Stein 2001
Har tvang effekt?
rus & avhengighet 5/2001
Granseth, Gunnar og Ihlen, Bente Marie 1983
Poliklinisk behandling av mannlige alkoholmisbrukere: en eksperimentell utprøving av to polikliniske behandlingsmetoder.
Hovedoppgave i psykologi, UiO
Greaker, Arild og Omland, Torunn 1999
KRAFT: et alternativ innenfor rusmiddelomsorgen. Delrapport 1.
Diakonhjemmets høgskolesenter
Greaker, Arild og Angell, Olav Helge 2000
KRAFT: et alternativ innen rusmiddelomsorgen: Delrapport 2.
Diakonhjemmets høgskolesenter
Hammer, Torild og Ravndal, Edle og Vaglum, Per 1987
Arbeidstrening - en vei ut av misbruk
Evaluering av ISO-prosjektet - arbeidstreningsprosjekt rettet mot ungdom med atferds-/rusmiddelproblemer.
TANO
Hansen, Gunnar Vold 1998
Evaluering av prosjekt ettervern i Fredrikstad
Høgskolen i Østfold
Hauge, Hans 1998
Evaluering av Prosjekt Endelig lørdag i Valdres
Høgskolen i Vestfold
Helgeland, Inger Marie 2001
Ungdom med atferdsvansker - hvordan går det med dem som 30-åringer?
Høgskolen i Oslo
Henriksen, Øystein 1990
Sosialdepartementets prøveprosjekt for organisering av tiltak overfor unge rusmisbrukere, evalueringsrapport
Sosialdepartementet
Holm, Tone og Langeland, Helle 1996
En analyse av kampanjen «Stopp dopet, ikke dansingen»
Prosjektoppgave
Institutt for medier og kommunikasjon UiO
Holsten, Fred 1984.
Forløpet ved stoffmisbruk hos ungdom. En etterundersøkelse
SIFA
Horverak, Øyvind; Nordlund, Sturla og Rossow, Ingeborg 2001
Om sentrale deler av norsk alkoholpolitikk
SIRUS
Hovland, Arild og Storvoll, Elisabet 1997
På rett kjøl? «Scared straight» - Ullersmo-prosjektet 1992-96
NOVA
Hvistendal, Ellen og Haslund, Else 1986
«PRO-NILLE». Hvordan gikk det med de alkoholmisbrukende kvinner innlagt i A-klinikken i tiden 1982-1985.
A-klinikken Kristiansand
Jacobsen, Dag Ingvar1995
Virker det? En etterundersøkelse ved Loland behandlingssenter og A-klinikken
Høgskolen i Agder
Jenssen, Tor 1983
Etterundersøkelse av 99 pasienter ved SKN
Hovedoppgave i psykologi
SIFA
Johansen, Oddbjørn og Braathen, Espen 1997
«Vi innrømmer at vi var maktesløse overfor alkohol, og at vi ikke lenger kunne mestre våre liv» en evalueringsstudie av Minnesota-klinikken Bjerketun, med spesiell vekt på institusjonens samarbeid med Namsos kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune
Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget
Johansen, Oddbjørn 2000
Livskvalitet - «Det er å ha det som andre folk, det»: en evalueringsstudie av Holdeplassen, et tiltak for unge rusmiddelmisbrukere i Trondheim
Midt-Norsk kompetansesener for rusfaget
Johnsen, Jon og Nygaard, Elizabeth 1995
Effekter av behandling
En utredning om effekten av ulik behandlingsmetoder (internasjonalt)
Samfunnsøkonomiske aspekter ved alkoholist-behandling
Rusmiddeldirektoratet/SHD
Jørgensen, Mette Kristin 1996
Ungdom, alkohol og forebygging: en evalueringsrapport av KOLON musikkteater
Hovedoppgave
Institutt for sosiologi, UiO
Karlsen, Cecilie 1995
En evaluering av stiftelsen Leons familiehjemsvirksomhet
Diakonhjemmets høgskolesenter
Kongsgården, Petter og Ljosland Waale, Hanne 1995
Notodden kameratklubb: evaluering av en institusjon for rusmiddelmisbrukere
Telemarksforskning, Notodden
Kongsvik, Trond Øystein 1994
Behandling for alkoholavhengighet, endringer i alkoholbruk, self-efficacy (S-e), kontrollplassering og psykiske symptomer, samt prediksjon av drikking i en oppfølgingsperiode.
Hovedoppgave i psykologi
NTNU
Kongsvik Trond; Nossum Gunnar og Solberg, Geir 1997
«Stopp Heimbrenten» HB-aksjonen i Nord-Trøndelag
Nord-Trøndelagforskning
Kongsvik, Trond og Johansen, Oddbjørn 1999
Aksjon «Stopp heimbrent'n» Telefonsurvey om prosjektet og holdning til hjemmebrent i Nord-Trøndelag
Nord-Trøndelagforskning
Kristensen, Øistein 1989
Prognostiske faktorer ved behandling av alkoholisme
A-klinikken Kristiansand
Kristensen, Øistein 1998
A-klinikk og behandling av stoffmisbrukere
Kan en korttids intensiv institusjonsbehandling med familiestøtte beregnet på alkoholavhengige også være til hjelp for intravenøse stoffmisbrukere? En etterundersøkelse tolv måneder etter fullført fire ukers behandling ved A-klinikken i Kristiansand.
Tidsskr Nor Lægeforen 1998, 20;118:3175
Kristensen, Øystein 2000
Vedlikeholdsbehandling av opioidavhengige
Tidsskr Nor Lægefor 2000, 30;120:3816
Kristiansen, Lill og Rusånes, Bjørg 1992
Akuttetatens prosjekt for bostedsløse med spesielle problemer. Intern evalueringsrapport
Rusmiddeletaten, Oslo kommune
Kristoffersen, Ragnar 1999
Promilleprogram i friomsorgen
Om deltakerne og deres erfaringer
KRUS
KUF, BFD 2000
Vurdering av program og tiltak for å redusere problematferd og utvikle sosial kompetanse: innstilling fra faggruppe oppnevnt av KUF og BFD.
Kummen, Liv 1989
Håpløse gravide eller hjelpeløse praktikere? Evaluering av Ullevålsteamet, en rådgivende virksomhet rettet mot tiltaksapparatets arbeid med sosialt belastede gravide i Oslo kommune.
Hovedoppgave
Institutt for sosiologi, UiO.
Kvalvaag, Heidi M. 1996
Forebyggende arbeid overfor «bekymringsungdom»: en evaluering av V13 i Bergen
Diakonhjemmets høgskolesenter
Kvam, Mette Kleive 1999
Strukturert bevegelses- og uttrykksterapi i behandling av kvinnelige rusmiddelmisbrukere: rasjonale og terapeutisk effekt.
Hovedoppgave i psykologi
NTNU
Landvik, Lill Kari 1990
Visst nyttet det: en evalueringsrapport av Fossumkollektivets virksomhet perioden 1983-88
Stiftelsen Fossumkollektivet
Lie, Gro Th. 1999
Selbu-ungdommene før, under og etter hjelpetilhørighet til kollektivet: en retrospektiv forløpsundersøkelse
HEMIL-senteret
Lien, Renate Storetvedt og Nilssen, Even 2000
Bruk av tvang i behandlingen av voksne rusmiddelmisbrukere
SEFOS
Malmin, Gunnar 1989
Vurderingsrapport Lions Quest-programmet: et læremiddel for 4.-6. kl.
Pedagogisk senter, Sandefjord
Malmin, Gunnar 2001 og 2002
«Det er mitt valg» - Vurdering, Delrapport 1,2 og 3
Pedagogisk senter, Sandefjord
Moen, Espen; Ernø, Morten og Andersen, Terje 1984
Norges største alkoholeksperiment
Fagoppgave
BI
Myklebust, Vidar 1994
Starten på eit Veksthus i Møre og Romsdal
Møreforsking
Möklebust, Øyvind og Arnesen, Elizabeth 1996
Evalueringsrapport: oppfølging av rusklienter
Oslo kommune
Nilsen, Bente 1991
Evalueringsrapport: prosjekt vedrørende særskilt innsats for ungdomsmiljøene i Oslo sentrum.
Uteseksjonen i Oslo
Nilssen, Even 1999
Tvangens forvaltning
Sosialtjenestens anvendelse av sosialtjenestelovens § 6-2
SEFOS
Nordal, Karsten 1988
En studie av Minnesota modellen
A-klinikken Kristiansand
Nordlie, Ole 1984
Ølmonopol - alkoholkonsum og holdninger blant ungdom i Tromsø
SIFA
Nordlund, Sturla 1974
Drikkevaner og vinmonopolutsalg
Universitetsforlaget
Ohm, Helene og Jensen, Thor Øyvind 1997
Stiftelsen Bergensklinikkene: en evaluering etter fem års drift
SEFOS
Pettersen, Janne 1988
Evalueringsrapport: forebyggende rusmiddeltiltak ved Kvaløysletta ungdomsskole.
FORUT
Pro-senteret 2001
Prosjekt «Sprøyterom»: evalueringsrapport
Pro-senteret, Oslo kommune
Ramvi, Ellen og Helgesen, Svein 2002
Foreldrestyrte foreldregrupper, bevisstgjøring omkring rusmiddelbruk.
Rogalandforskning
Ravndal, Edle; Hammer, Torild og Vaglum, Per 1984
Arbeid i sted for rus? En evaluering av et arbeidstreningsprosjekt for unge rusmiddelmisbrukere
Universitetsforlaget
Ravndal, Edle 1993
Virker behandling? En oversikt over behandlingsresultater for stoffmisbrukere i Norden og internasjonalt.
Nordnark
Ravndal, Edle og Vaglum, Per 1997
Betydningen av psykopatologi hos narkomane i metadonbehandling. En prospektiv undersøkelse.
SIFA og Institutt for medisinske atferdsfag UiO.
Riktor, Mona 1992
Hvordan kom Lions Quest inn i norsk skole? En analyse av læreplanprosessen bak valget av undervisningsprogrammet Lions Quest som ledd i lærernes etterutdanning.
Hovedoppgave
Institutt for pedagogikk, UiO.
Ringstad Elin; Grimshei, Christian og Håvorsen, Denisa 1995
Evaluering av kampanjen «Stopp dopet - ikke dansinga»
Uteseksjonens i Oslo
Rogalandsforkning/IGOR/Sverre Nesvåg 1999-2000
Rusmiddelpolitikk i arbeidslivet - utviklingsarbeid, diverse publikasjoner. Ikke tradisjonelle før-etter studier, men utvikling og dokumentasjon av ulik former for intervensjoner som tar sikte på bevisstgjøring omkring bruk av rusmidler i arbeidslivsrelaterte situasjoner.
Rogalandsforskning
Rugkåsa, Marianne 1998
En oase i ørkenen: en organisasjons- og evalueringsundersøkelse i Holmenveien 7 - korttidsinstitusjon for rusmiddelmisbrukere
Diakonhjemmets høgskolesenter
Rugkåsa, Marianne og Angell, Olav Helge 1998
Innvandrere i rusmiddelbehandling: erfaringer og utfordringer,
Diakonhjemmets høgskolesenter.
Rusmiddeletaten 1992 + 1995
Evalueringsrapport for prosjektet metadonbehandling av HIV-positive stoffmisbruker med langtkommen immunsvikt 1. juni 1991-1. juni 1992
Evalueringsrapport HIV-met.
Rusmiddeletaten, Oslo kommune
Rusmiddeletaten 2001
Kvalitet og kvalitetsmålinger i behandling av rusmiddelmisbrukere
Rusmiddeletaten, Oslo kommune.
Rønningen, Grete Eide 2000
Evaluering av Prosjekt Hysj: et prosjekt i forebygging av rusmiddelproblemer i lokalsamfunnet (i samarbeid med Borgestadklinikken) Borgestadklinikken
Evaluering av Prosjekt Hysj: et prosjekt i forebygging av rusmiddelproblemer i lokalsamfunnet ved Holtan Ungdomsskole, Borre kommune
Høgskolen i Tønsberg
Sandvig, Anders jr. 2000
Tvang i Tyrili
En undersøkelse av plasseringer etter Lov om sosiale tjenester §§ 6-2 og 6-2a i perioden 1995-99.
Tyrili forskning og utvikling
Sárfi Eva 1991
Jenter i motvind: en evaluering av kvinnekollektivet Arken
Diakonhjemmets høgskolesenter
Skog, Ole-Jørgen; Horverak, Øyvind; Nordlund, Surla og Nordstrøm, Thor 1993
Vurdering av konsekvenser av ulike endringer i omsetningsform og priser på alkohol i Norge.
SIFA
Skretting, Astrid 1997
Evaluering av metadonprosjektet i Oslo Del 1, Etablering, inntak av pasienter og forhold til øvrige behandlingstiltak.
SIFA
Skutle, Arvid og Iversen, Erik 1997
Rusmiddelbruk blant ungdom og unge voksne: utprøving og evaluering av en modell for lokalsamfunnsbasert forebyggende arbeid.
UiB
Smith-Solbakken, Marie og Lie, Terje (red) 1999
Piller på aveier. Prosjekt i Sandnes kommune med målsetting om å redusere utilsiktet bruk og illegal omsetning av vanedannende legemidler.
Rogalandsforskning
Solli, Egil 1994
Evaluering av trafikksikkerhetsaksjonen i Nord-Trøndelag
Nord-Trøndelagsforskning
Solliakollektivet. 1988
Evalueringsrapport 1970-87
Sentralrådet for narkotikaproblemer
Sundfær, Aase, 1986
Hva skjer med gravide rusmiddelmisbrukere?
Sentralrådet for narkotikaproblemer
Sundfær, Aase 1992
Fra rus til mening
Barnevernets utviklingssenter
Sundfær, Aase 1999,
Ung og lovende
Rusmiddeldirektoratet
Sæther, Oddrun 1992
Fossumkollektivet en evalueringsrapport
Sosial- og helsedepartementet
Søderstrøm, Ruth et al. 1996
Evaluering av studio 4's ettervern
Prosjektoppgave
Høgskolen i Akershus
Taksdal; Arnhild, 1995
Kvinnerettet rusbehandling. Rapport fra prosjektet «Evaluering av kvinnerettede tiltak i rusmiddelsektoren».
SEFOS samt Rusmiddeldirektoratet/SHD 1997
Thomassen, Per Ole 1998
Evaluering av utviklingsprogrammet for rustiltak i bydelene URUS:
Agenda
Tjersland, Odd Arne 1995
Misbrukere før, under og etter kollektivopphold
Rusmiddeldirektoratet
Torp, Ole André 1991
Behandling ved Blå Korshjemmet på Eina: en etterundersøkelse
Diakonhjemmets høgskolesenter
Tungland, Else 1998
Behandling, hjelper det? : evaluering av 4 behandlingsinstitusjoner for rusmiddelmisbrukere
Rogalandsforskning
Utviklingspartner 1998
Evaluering av Aids-informasjonsbussen
Utviklingspartner
Utviklingspartner 1999
Beskrivelse og vurdering av prøveprosjektet Feltpleien.
Utviklingspartner
Utviklingspartner 2000
Evaluering av Rusmiddeletatens private og kommunale institusjonsbaserte akuttiltak
Utviklingspartner
Vaglum, Per 1979
Unge stoffmisbrukere i et «terapeutisk samfunn». Forløp under og etter behandling. En klinisk psykiatrisk undersøkelse.
Universitetsforlaget
Vassbotn, Veronica 2001
Et vernet botilbud for rusmisbrukere i en sammenhengende kommunal tiltakskjede
Høgskolen i Bodø
Vederhus, John Kåre 1995
Hvordan går det med brukerne etter opphold på Blå Kors Halveishus, og hva har oppholdet betydd for dem? En etterundersøkelse av brukere ved Blå Kors Halveishus i perioden 1991-93
Høgskolen i Agder
Vetvik, Einar og Omland, Turid, 1995
KRAFT - veien tilbake til samfunnet?
Diakonhjemmets høgskolesenter
Vetvik, Einar og Kvalvaag, Heidi 1997
En modell for forebyggende arbeid med ungdom i problemer: en evaluering av arbeidet ved Kirkens kontaktsenter i Bergen
Diakonhjemmets høgskolesenter
Welde, Hege Renée 1999
Klinikkopphold for alkoholmisbrukere: en evaluering
Hovedoppgave i psykologi NTNU
Winther, Rigmor 1999
Spesialpedagogiske tiltak for rusmiddelmisbrukere: en beskrivelse og drøfting av det spesialpedagogiske opplegget ved to behandlingskollektiver
Hovedoppgave i pedagogikk NTNU
Walby, FA et al. 2000
Bruk av metadon i behandlingen av heroinavhengige psykotiske pasienter.
Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120:195-8
Welle-Strand, Gabrielle 1992
Evalueringsrapport for prosjektet Metadonbehandling av HIV-positive stoffmisbrukere med langtkommen immunsvikt.
Oslo kommune
Welle-Strand, Gabrielle 1998
Tvang i behandling av rusmiddelmisbrukere etter §§ 6-2, 6-2a og 6-3 i lov om sosiale tjenester. Evaluering fra akuttinstitusjonen Ullevål.
Akuttinstitusjonen Ullevål
Wallin Weihe, Hans-Jørgen 1990
Påvirkingsprogram for promilledømte, en gjennomgang og evaluering av norske og internasjonale erfaringer.
Hovedoppgave
Norsk lærerakademi, Bergen
Waal, Helge; Schanche Andresen, Arne og Kaada, A.K. 1981
Kollektiver. Hverdag og virkninger.
Universitetsforlaget
Waal, H; Blix, O; Krook, A og Olsen, H 1999
Bruk av metadon i behandlingen av opioidavhengighet
Tidsskr Nor Lægefor 119:237-41
Beskrivelse av utviklingen i Norge.
Østby, Lene 1994
Annerledes liv: en brukerevaluering av prosjektet metadonbehandling av HIV-positive stoffmisbrukere med langtkommen immunsvikt.
Akuttinstitusjonen Ullevål
Østmoe, Harald 1993
Overdoseteamet: en evaluering av noen sider ved virksomheten til prosjekt Oppsøkende helseteam.
Hovedoppgave
Institutt for pedagogikk, UiO
Ådnanes, Marian og Andrews, Therese, 1995
Evaluering av «Samlet plan for utviklingsprosjekt innen sykdomsforebyggende arbeid»
Hemil
Aasen, Bodil et al 1996
En undersøkelse av opplevelse og effekt for brukere av familieprogrammet ved A-klinikken i Kristiansand
A-klinikken Kristiansand