4 Grunnlagsmateriale for beregning av økonomiske konsekvenser

4.1 Beregning av økonomiske konsekvenser

4.1.1 Innledning

Kostnadene for gjennomføring av utdanning vil variere mellom utdanningsinstitusjonene. Årsaken er først og fremst knyttet til ulik bygningsmasse for undervisningsbygg, ulike tekniske-, bygnings-, og utstyrsmessige krav knyttet til de enkelte studier, og naturligvis størrelsen på utdanningsinstitusjonen i form av antall studenter. Et stort antall studenter vil gi stordriftsfordeler som gir lavere faste kostnader per student enn hva som er mulig på et lite lærested med få studenter.

Norges brannskole har øvingsanlegg og bygningsmasse som er skreddersydd for opplæring av brannkonstabler, og det er foretatt en analyse av kostnadsstrukturen ved skolen, som det vil være naturlig å ta utgangspunkt i når man skal vurdere kostnadene ved gjennomføring av praktisk brannvernopplæring. Selv om kostnadene ved gjennomføring av fagskole- og høgskoleutdanning varierer mellom utdanningsinstitusjonene, er det utarbeidet offentlig tilgjengelige gjennomsnittlige kostnadstall for disse som det er naturlig å bruke i beregningene. Utdanningsmodellene består av ulike kombinasjoner av teoretisk og praktisk opplæring, og ulike nivåer i form av fagskole eller høgskole, og de gjennomsnittlige kostnadstallene benyttes til å beregne totalkostnaden for de enkelte utdanningsalternativene.

Det er nødvendig å knytte noen forutsetninger til kapasitet. Mange utdanningsinstitusjoner vil kunne øke antall studenter i et moderat omfang uten å måtte foreta bygningsmessige investeringer eller gå til ansettelser av nytt personale. Utvalget forutsetter at gjennomsnittskostnaden for fag- og høgskoleutdanning inkluderer alle kostnader knyttet til å ta inn nye studenter til opplæring som brannkonstabler, eller annet personell, eller ledere i brannvesenet, og at denne opplæringen i struktur og form er den samme som for utdanningsinstitusjonenes eksisterende kursportefølje. Den praktiske delen av undervisningen forutsettes utført i samarbeid med opplæringssentra som besitter øvingsrelatert infrastruktur tilsvarende Norges brannskole, og at denne delen av opplæringen kostnadsberegnes i henhold til det. Skal man øke antall studenter ved Norges brannskole utover de ulike kapasitetsbegrensningene vil det være nødvendig med investeringer. Det blir redegjort for dette i kostnadsanalysen av Norges brannskole.

4.1.2 Modell for beregning av kostnader

Utvalget har utarbeidet en enkel økonomisk modell for beregning av kostnadene knyttet til Norges brannskole.

Modellen skal dekke alle faste kostnader, og påse at de variable merkostnadene angir marginalkostnaden ved en ekstra student. Det må gjøres overslag over nyinvesteringer hvis antall studenter er større enn kapasitetsgrensen.

Utvalget tar utgangspunkt i de totale regnskapsmessige kostnadene for 2010. Dette året anses som representativt for driften, selv om antall kurs har gått noe ned i forhold til foregående år. Et antall studenter kan enkelt legges til hvis det er ønskelig for å vise kostnadene ved en høyere kursgjennomføringstakt. Utvalget tror at man får et riktigere kostnadsbilde ved en overordnet tilnærming, enn ved å gå mer detaljert tilverks ved å regne ut hva for eksempel forbruksmateriell, brannbiler og vernedrakter koster i bruk ved gjennomføring av de ulike kurstypene. En detaljert tilnærming ville vært meget tidkrevende, og trolig gi større rom for feil kostnadsanslag ved aggregert nivå. Lønnskostnadene utgjør mer enn en tredjedel av totalbudsjettet, og utvalget har analysert lønnskostnadene mer inngående fordi det er tilgjengelig statistikk som viser faktisk timeforbruk av lærekrefter på de ulike kurstyper. Det finnes også god oversikt over fordeling av årsverk for ulike aktiviteter.

Modellen består av følgende kostnadselementer:

• Variable direkte driftskostnader

  Dette er kostnader som kan henføres direkte til opplæringstjenesten som leveres, og varierer gjerne lineært med aktivitetsnivået. Eksempler kan være drivstoff, overtidsbetaling av instruktører, innleie av instruktører, forbruksmateriell, aktivitetsavhengige vedlikeholdsutgifter og lignende.

• Variable indirekte driftskostnader

  Dette er kostnader som vanskelig lar seg henføre direkte til opplæringstjenesten som leveres. Anslag for disse kostnadene beregnes ved hjelp av fordelingsnøkler eller forholdstall. Fordelingsnøkler kan ta utgangspunkt i forskjellige aktivitetsmål, eksempelvis antall undervisningstimer eller bruksandel. Elektrisitet og oppvarming er et eksempel på en slik kostnad.

• Faste direkte driftskostnader

  Dette er faste kostnader som påløper innenfor gitte aktivitetsnivåer, og som kan henføres direkte til den aktuelle tjenesten. Kostnaden bortfaller eller oppstår ved nedleggelse eller opprettelse av tjenesten. Eksempler på slike kostnader kan være leiekostnader for materiell og utstyr knyttet til spesialistkurs.

• Faste indirekte driftskostnader

  Dette er faste kostnader som påløper innenfor gitte aktivitetsnivåer, men som ikke uten videre lar seg fordeles på den aktuelle opplæringstjenesten. I motsetning til direkte faste kostnader, er de indirekte felles for flere kurstyper. Lønn til fast ansatte, administrasjonskostnader og husleie er eksempler på slike kostnader. Anslag for disse kostnadene kan også beregnes ved hjelp av fordelingsnøkler eller forholdstall.

• Kapitalkostnader, avskrivning, direkte

  Dette er bruksavhengig slitasje og bør avspeiles i kostnadsbildet.

• Kapitalkostnader, avskrivning, indirekte

  Dette er bruksuavhengig kostnader. Hvis opplæringstjenestene får et slikt omfang at nyanskaffelser eller nyinvesteringer er nødvendige, må kostnadene tas med i beregningene. Et eksempel på en slik kostnad er leie av bygg og anlegg.

Husleie i Statsbygg skal gjenspeile kostnaden staten har ved å stille lokaler til rådighet for leietaker. Summen av de leiebeløp som blir innbetalt i leieperioden skal dekke kostnader til kapitalavkastning, forvaltning, drift og vedlikehold, og dekningen av det forventede verdifall på eiendommen. Leieberegningsgrunnlaget (kjøpesum, markedsverdi og/eller byggekostnad i dag, hvordan eiendommens verdi forventes å utvikle seg i leieperioden) er med på å bestemme husleiens størrelse. Forvaltningskostnadene og driftskostnadene fastsettes ut fra en vurdering av faktiske kostnader, og vil kunne påvirkes av hvordan ansvaret for driftsoppgaver fordeles mellom Statsbygg og leietaker. Vedlikeholdsdelen av husleien kalkuleres for den enkelte eiendom, og fastsettes ut fra prinsippet om verdibevarende vedlikehold. Den kostnadsdekkende husleien vil kunne variere mellom 5 og 8,5 prosent av leieberegningsgrunnlagets størrelse. I tillegg kommer bruksavhengige kostnader og energi.

Husleie til Statsbygg vil tilsvare avskrivninger for selveiet bygningsmasse.

Et sentralt spørsmål i kostnadsanalysen vil være hvordan fordelingen av indirekte kostnader skal gjøres. Det finnes neppe noe fasitsvar på det. Utvalget har benyttet undervisningsbelastningen for de ulike kurstypene som fordelingsnøkkel. Det betyr at grunnkurs blir betydelig dyrere enn befalskurs. Relativt sett bærer de dobbelt så mye av de indirekte kostnadene som befalskursene. Dette vil også gjelde de direkte kostnadene, etter som regnskapet ikke spesifiserer hvilke kostnader som gjelder hvilke kurs. Man må også ta i betraktning at Norges brannskole i de fleste sammenhenger fremstår som en helhet.

Imidlertid vil man i særskilte tilfeller ikke belaste en kurstype med kapasitetskostnader knyttet til infrastrukturen ved skolen, fordi det er en politisk beslutning at opplæringen skal skje ved Norges brannskole som finansierer sin virksomhet gjennom ordinær tildeling fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Avinor-avtalen forutsetter selvkostbasert refusjon, men selvkost inkluderer kun flybrann-øvingsfeltet, og ikke andre deler av skolens øvingsfelt eller virksomhet. Overnatting skal likeledes være priset til selvkost. Det har derfor blitt beregnet hvor stor andel av husleien som skal dekkes inn med utgangspunkt i et avtalt intervall for kursgjennomføring, og denne overnattingsprisen vil gjelde uavhengig av antall overnattinger de enkelte år.

4.2 Kostnadsanalyse av Norges brannskole

4.2.1 Innledning

Kostnadsanalysen skal gi et helhetsbilde av kostnadsstrukturen, og angi hvilke kostnader som er relevante for sammenligninger mellom alternative utdanningsmodeller. Statlig budsjettering og regnskapsføring gir ikke uten videre tallgrunnlag som er egnet for gode økonomiske vurderinger. En del kostnader må derfor beregnes indirekte. Skjønnsmessige vurderinger vil gjøre seg gjeldende i slike analyser, men utvalget mener at den foreliggende fremstilling gir et godt og korrekt bilde av kostnadsstrukturen ved Norges brannskole.

Årsregnskapet for Norges brannskole for 2010 er utgangspunktet for beregningene. Det regnskapsmessige forbruket varierer lite fra år til år, men enkelte ganger blir det foretatt det man kaller ekstraordinært vedlikehold. Dette innebærer sjeldne, men store investeringer. I tillegg vil det være mer hyppig forekommende vedlikeholdsbehov som kan kalles periodisk vedlikehold. Dette kan for eksempel være at skolen ble tildelt fire millioner kroner øremerket for renovering av øvingsfeltet i 2011. De økonomiske rammene har ikke fullt ut gjenspeilet behovet for kvalifiserende utdanning etter dagens utdanningsmodell. Særlig deltidsopplæringen har et stort udekket behov for opplæring. Skolen sliter også med å opprettholde den operative kvaliteten på øvingsfeltet som følge av utilstrekkelige økonomiske tildelinger. Det må derfor gjøres noen indirekte beregninger for å gi et bilde av den faktiske kostnaden knyttet til øvingsfeltet, samt hva det vil koste å dekke det faktiske behovet for opplæring. Selv om det ikke har avgjørende betydning for valg mellom alternativer, bør man sammenligne kostnadene med dagens modell og anbefalt fremtidig modell på like vilkår med hensyn til antall personer som utdannes. Dette gjelder spesielt deltidsopplæringen som i stor grad er ganske lik nåværende opplæringsmodell. Dagens heltidsopplæring over åtte uker, og anbefalt opplæringsmodell over 1,5 år med ett halvt års praksisperiode i tillegg, er såpass forskjellig at antall personer i sammenligningen ikke er det mest essensielle. Manglende vedlikehold vil imidlertid gi kostnader man ikke slipper unna i fremtiden. Det er bare et tidsspørsmål før øvingsfeltet må renoveres eller stenges, og lar man det gå langt nok uten utbedringer, blir det sannsynligvis stengt1. I en slik situasjon blir det antakelig raskt bevilget midler.

Det er videre foretatt store investeringer ved Norges brannskole som må synliggjøres i kostnadsanalysen.

4.2.2 Investeringer ved Norges brannskole

Siden etableringen av skoleanlegget i 1979 er det foretatt store investeringer i brannfelt, øvingsobjekter, renseanlegg, verksteder, lager, brannstasjon, undervisningsbygg og internater med videre. Øvingsfeltet er på 6000 m². Senest i 2006 ble det foretatt store investeringer i administrasjonsbygg, idrettsbygg, internat, flysimulator og øvingsfelt knyttet til flybrannopplæring. Administrasjonsbygg, internat, undervisningslokaler og idrettsbygg eies av Statsbygg, som dekker inn kostnadene gjennom husleie. Øvingsanlegget eies av Norges brannskole. Basert på husleiekostnader til Statsbygg, anslås øvingsanlegget med tilknyttede bygninger å representere en investeringskostnad på mellom 150-250 mill. 2010-kroner.

4.2.3 Totale kostnader og aktivitetsområder

4.2.3.1 Aktivitetsområder – kostnadsbærere

Skolen kan deles inn i noen hovedområder kalt aktivitetsområder. Beregning av kostnadstall og produksjonstall i form av statistikk for elev-dager for de ulike aktivitetsområdene, gir et bilde av økonomien knyttet til kursgjennomføringen. Dette gir grunnlaget for å beregne gjennomsnittskostnadstall for de ulike kurstypene.

Ledelse/administrasjon

Denne kostnadsbæreren består hovedsakelig av faste indirekte kostnader som påløper uavhengig av tjenesteproduksjonen. Det gjelder spesielt kostnadene knyttet til direktør og to seksjonssjefer. Hoveddelen av kostnadene knyttet til administrasjon, økonomi, personal og IKT kan også oppfattes som aktivitetsuavhengige innenfor et gitt produksjonsintervall. En mindre del av kostnadene kan betraktes som aktivitetsavhengige, og må legges til hvis man ønsker å øke omfanget av kursgjennomføring ut over maksimalkapasitet.

Drift og vedlikehold

Denne kostnadsbæreren består av alle kostnader knyttet til leie av bygg og anlegg, samt drift og vedlikehold av bygningsmasse, øvingsfelt og utstyr. Hoveddelen av kostnadene er aktivitetsuavhengige innenfor gitt produksjonsintervall, eksempelvis husleie og fast lønn. En mindre del av kostnadene anses som aktivitetsavhengige, og må legges til hvis man ønsker å øke omfanget av kursgjennomføring utover maksimalkapasitet. Slitasje på utstyr er et eksempel på en slik kostnad. Kostnadsbæreren kan spesielt henføres til ordinær undervisning.

Kursadministrasjon

Dette er i all hovedsak kostnader knyttet til fast lønn for ansatte i kursadministrasjonsstillinger. Dette er aktivitetsuavhengige kostnader, men må økes hvis man ønsker å øke omfanget av kursgjennomføring utover maksimalkapasiteten. Kostnadsbæreren kan spesielt henføres til ordinær undervisning, samt noe regional opplæring og deltidsopplæring. Administrative lønnskostnader for undervisning innen flybrann og oljevern regionalt er ført opp under de respektive aktivitetsområdene.

Undervisning – ordinær

Dette er i hovedsak lønnskostnader for fast ansatte i undervisningsstillinger knyttet til ordinære kvalifiserende kurs. Faste lønnskostnader er aktivitetsuavhengige kostnader innenfor maksimalkapasiteten. Kostnaden vil imidlertid kunne variere noe i forhold til omfanget av de ulike kurstyper, og vil falle helt bort ved stans i kursgjennomføringen. Andre kostnadselementer er undervisningsmateriell og kompetanseutvikling.

Undervisning – flybrann

Dette er i hovedsak lønnskostnader for ansatte i undervisningsstillinger knyttet til flybrannopplæring. Faste lønnskostnader er aktivitetsuavhengige kostnader innenfor maksimalkapasiteten. Innleie av lærerkrefter vil kunne variere noe i forhold til omfanget av kurs, og vil falle helt bort ved stans i kursgjennomføringen. En utfordring ved leie av lærekrefter er at man etter en tid vil måtte vurdere å ansette personell i fast stilling. Det vil i praksis være en grense for hvor lenge man kan engasjere personell i korttidsstillinger. Derfor vil det være en blanding av faste og midlertidige ansatte innen aktivitetsområder som flybrann og oljevern. Andre kostnadselementer er undervisningsmateriell, renhold, kursadministrasjon og kompetanseutvikling. Kostnadsbæreren belastes også utgifter knyttet til flybrannfeltet (bygg/anlegg).

Undervisning – oljevern – regionalt

Dette er i hovedsak lønnskostnader for fast ansatte i undervisningsstillinger knyttet til oljevern. Faste lønnskostnader er aktivitetsuavhengige kostnader innenfor maksimalkapasiteten. Innleie av lærerkrefter vil kunne variere noe i forhold til omfanget av kurs, og vil falle helt bort ved stans i kursgjennomføringen. Det vil imidlertid være samme blanding av faste og midlertidige ansatte som for undervisning innen flybrann. Andre kostnadselementer er undervisningsmateriell, renhold, kursadministrasjon og kompetanseutvikling.

Regional opplæring

Dette er variable direkte driftskostnader knyttet til tilskudd som kommunene mottar ved gjennomføring av regionale grunn- og befalskurs.

Deltidsopplæring

Dette er hovedsakelig variable direkte driftskostnader knyttet til tilskudd som kommunene mottar ved gjennomføring av deltidsopplæring. Noen av de variable direkte driftskostnadene er knyttet til gjennomføring av praksisuker på Norges brannskole.

Prosjekter

Dette er kostnader knyttet til ulike tidsbegrensede prosjekter. Nødnett og prosjekter er satt opp med tre årsverk.

4.2.3.2 Totale kostnader

Totalkostnaden ved Norges brannskole i 2010 var på 68,437 mill. kroner. Kostnadene er så langt det er hensiktsmessig fordelt på aktivitetsområder. Lønnskostnader er fordelt på aktivitetsområdene ved å multiplisere gjennomsnittlig årsverkskostnad2 med antall årsverk som de enkelte aktivitetsområdene er satt opp med.

4.2.3.3 Fordeling av årsverk

4.2.3.4 Totale inntekter og refusjoner

Inntekter ved Norges brannskole i 2010 var på 8,686 mill. kroner. Av de største postene sto inntekter fra nettbasert kurs for 2,9 mill. kroner, mens inntekter fra innkvartering sto for 2,757 mill. kroner. Feierlærlingene bidrar med 1,4 mill. kroner eksklusiv innkvartering. Inntektskravet var 8,5 mill. kroner. Inntektskrav kan by på utfordringer hvis det ikke er samsvar mellom det tildelte utgiftsbudsjettet og inntektskravet. Dette kan oppstå som følge av endringer i aktiviteter og aktivitetsnivå som ikke fanges opp i budsjettprosessen. Norges brannskole har opp gjennom årene hatt et forutsigbart inntektskrav og kostnader knyttet til inntektene. Gjennomføring av oljevern- og flybrannopplæring har blitt kompensert krone for krone gjennom en refusjonsordning. Dette medførte enkelte regnskapsmessige utfordringer, men ble fra 2011 en integrert del av skolens driftsbudsjett med tilhørende inntektskrav.

4.2.4 Kursstatistikk Norges brannskole

Det er utarbeidet kursstatistikk for de enkelte kurstyper for 2010.

4.2.4.1 Statistikk over innmeldt kursbehov og gjennomføring

Det kan være av interesse å se nærmere på antall søknader om kursplasser fra kommunene for de enkelte kurstyper. Det er avdekket at en betydelig andel av søknadene for heltids grunnkurs kommer fra deltidsbrannvesen. Det er grunn til å anta at det reelle behovet er større enn søknadene for det enkelte år, da det ikke er rimelig å tro at alle kommuner med opplæringsbehov søker om kursplasser for absolutt alle kompetansemangler. Fremtidig behov beregnes i eget kapittel nedenfor.

4.2.5 Kapasitetsberegninger Norges brannskole

4.2.5.1 Undervisningskapasitet

Norges brannskole benytter 22,2 årsverk innenfor undervisning. Av disse er tre årsverk tilknyttet flybrann, og to årsverk oljevern/strandsoneberedskap. Dermed kan 17,2 årsverk henføres til ordinær brannutdanning. Et undervisningsår er 38 uker. Dagens totale undervisningskapasitet med utgangspunkt i fast ansatte er 22,2 * 38 u *22 t = 18.559 undervisningstimer. En annen måleenhet på undervisningskapasitet kan være antall kursparalleller à 20 elever. Basert på undervisningskreftene er Norges brannskole dimensjonert til å gjennomføre rundt 5 kurs samtidig. Innleie av spisskompetanse er nødvendig. Øvingsfeltet setter begrensninger for gjennomføring av øvelser. Omkring fire grunnkurs med 80 personer kan gjennomføres parallelt ved å rullere klassene på øvingsobjektene.

4.2.5.2 Bruk av undervisningstimer

Grunnkurs for brannkonstabel krever flere undervisningstimer per dag enn befalsopplæring som er mer teoretisk. I tidligere utredninger3 har man anslått at 60 prosent av undervisningen er teoretisk klasseromsundervisning som foregår med èn lærer, mens 40 prosent er praksisundervisning med flere lærere, i gjennomsnitt seks lærere per praksistime. En opptelling av faktisk forbruk av undervisningstimer vises i tabellen nedenfor. Fast ansatte på drifts- og vedlikeholdssiden vil bistå med undervisningstimer for den praktiske delen av kursene. Dette vil i noen grad avlaste undervisningspersonellet. Klassestørrelsen er 20 elever. Ved røykdykking og praktiske øvelser deles klassen i fire grupper, og det er med på å øke behovet for lærerkrefter.

I 2010 var det i høgskolesektoren som helhet 11,7 studenter per årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (faglige tilsatte). Deltidsstudenter er i forholdstallet omregnet til heltids-studenter. De private høgskolene hadde i 2010 18,3 studenter per faglige tilsatt4.

4.2.5.3 Administrativ kapasitet

Det er ansatt 4,4 årsverk innen området kursadministrasjon for ordinære kurs. Kursadministrasjon oljevern er 0,8 årsverk, og kursadministrasjon flybrann er ett årsverk. Mange og korte kurs medfører mye kursadministrasjon per elev. I tillegg kommer administrasjon av regionale kurs og deltidsopplæring som finner sted regionalt, men som skal kvalitetssikres av Norges brannskole. Den administrative totalkapasiteten vil kunne håndtere omkring 80 kurselever til enhver tid, pluss noe administrasjon av deltidsopplæring (15-20 deltidskurs).

4.2.5.4 Bygg og anleggskapasitet

Internat

Skolen har i dag 124 rom for overnatting. 80 av disse har lav standard. Det er planer for oppføring av nytt internat som skal erstatte de 80 rommene av lav standard, og i tillegg øke kapasiteten med 25 rom. Total overnattingskapasitet vil da bli 149 rom.

Kantine

Kantinen drives av et privat selskap. Norges brannskole stiller lokaler vederlagsfritt til disposisjon for driftsselskapet. Maksimal bespisningskapasitet er 150 personer.

Øvingsfelt

19 øvingsobjekter innenfor brann, redning og sikkerhet gjør det mulig med øving av fire grunnkurs klasser samtidig. I tillegg kommer eventuell øving på flybrann.

Kjøretøy, maskiner og utstyr, drift og vedlikehold

Brannbiler, brannpumper, vernedrakter og røykdykkerutstyr er satt opp i klassesett. Tyngre brann og redningsøvelser kan gjennomføres for to kurs samtidig.

Det stilles strenge vedlikeholdskrav til utstyr som brukes under svært høye temperaturer, og alt rednings- og brannteknisk materiell krever kontinuerlig vedlikehold.

Drift og vedlikehold er satt opp med seks årsverk til ordinær undervisning, oljevern 0,4 årsverk og flybrann 1,6 årsverk. Disse vil også ha oppgaver knyttet til lettere vedlikehold av bygningsmasse og øvingsfelt.

4.2.6 Beregning av elevkostnader per dag for Norges brannskole

4.2.6.1 Forholdstall

Gjennomsnittlig kostnadstall per elevdag er beregnet ved å kombinere kostnadstall for de enkelte aktivitetsområdene med statistikk som viser produksjonen for de enkelte kurstyper. Det er justert for ulik belastning mellom grunnopplæringskurs og befalskurs ved å ta utgangspunkt i timeforbruk for de ulike kurstypene. Utvalget mener at dette gir et fornuftig anslag over hva de ulike kurstypene legger beslag på av faktiske ressurser. Kursene er gruppert slik at de representerer relativ lik ressursbruk, det vil si at befalsopplæringen er gruppert sammen med opplæring av forebyggende personell og alarmoperatører.

4.2.6.2 Totalkostnad per dag per elev

Grunnopplæring på Norges brannskole har en total kostnad per dag per elev på 4.386,- kroner, praksisuke deltid på 5.972,- kroner og befalsopplæring på 2.454,- kroner.

Til sammenligning kan utvalget nevne ResQ5 som er et kommersielt selskap som har overtatt anleggene til tidligere Statens havarivernskole på Stord. Selskapet har et av Nord-Europas største øvingsanlegg på Stord. ResQ tar 3000,- kroner per dag per elev. Kost og opphold betales i tillegg. Selskapet omsetter for 110 mill. kroner i året, hvorav rundt 10 mill. kroner er overskudd. Skulle man stå overfor tilsvarende investeringer i dag, ville man trolig ikke kunne drive et slikt anlegg med lønnsomhet.

Fordeling av fag, time og selvstudium vil være betydelig annerledes i et studium over ett eller flere år, sammenlignet med 4-8 ukers kurs. Gjennomsnittskostnaden kunne vært lavere hvis brannskolen hadde fått tildelt fler budsjettmidler. Marginalkostnaden ved å ta inn en ekstra elev er betydelig mindre enn gjennomsnittskostnaden så lenge man er innenfor kapasitetsgrensen.

4.2.6.3 Variabel merkostnad per dag per ekstra elev innenfor kapasitetsgrensen

Det er gjort anslag over variabel merkostnad per elevdøgn ved å trekke ut hoveddelen av de faste kostnadene knyttet til ledelse/administrasjon, husleie, strøm, vedlikehold og fastlønn. Denne kostnaden benyttes ved beregning av kostnader for et lite antall ekstra studenter som ikke krever ekstra investeringer i bygninger, kostbart utstyr, fast ansatte eller lignende, beskrevet ovenfor som kapasitetsbegrensninger.

Total variabel merkostnad for grunnopplæring per dag per elev er på 718,- kroner, praksisuke deltid på 978,- kroner, og befalsopplæring er på 402,- kroner.

Total variabel merkostnad for gjennomføring av grunnopplæringskurs på åtte uker er 574.626,- kroner, og 241.232 kroner for trinn I som går over seks uker. Til sammenligning kan nevnes at Norges brannskole tildeler omkring 500.000,- kroner per regionalt grunnkurs for gjennomføring i regi av lokalt brannvesen, og omkring 380.000 kroner for befalskurs trinn I.

Støtte til grunnkurs deltid er 200.000,- kroner, inklusive praksisuke med ca. 135.000,- kroner. 16 elever er gjennomsnittlig klassestørrelse. 12.500,- kroner per elev er statens kostnad for deltidsopplæringen.

4.3 Fjernundervisning/nettstøttet undervisning

Deltidsopplæringen må i hovedsak skje gjennom fjernundervisning, eller det som kalles nettstøttet undervisning. Tilbudet bør etter hvert også utvides til hele eller deler av heltids- og lederopplæringen. Nettstøttet undervisning vil være svært fordelaktig for studentene i og med at mye av læringen kan skje hjemme når studenten ønsker det selv. Studenten vil også lettere kunne kombinere utdanningen med ordinær jobb. Forutsetningen for å basere utdanningen på nettstøttet undervisning er at studentene skal ha like stort læringsutbytte som ved ordinær, stedbundet undervisning. Gruppeoppgaver, praktiske øvelser og prosjektoppgaver må gjennomføres som ved ordinært studie.

Et kursopplegg kan eksempelvis basere seg på kveldsundervisning et par kvelder i uken, 2-5 samlinger over noen dager eller en uke, og studentene må bruke videokonferanser, danne grupper på nett for diskusjoner, utveksling av erfaringer, gruppeoppgaver og lignende.

Nettstøttet undervisning krever investering i videokonferanseutstyr, og lærerne må gis opplæring i bruk av utstyret. Det er også naturlig å bruke utdanningsinstitusjonens ordinære læringsplattform i administreringen og gjennomføringen av studiet. Undervisning bør kunne gjennomføres fra lærernes bosted, noe som krever enkelte investeringer i utstyr. Det må påregnes at deler av undervisningen vil skje på kveldstid, og dette utløser lønnsmessige tillegg for lærerne som vil få arbeidstid på kvelder. Lærernes fag- og timefordeling gir tilsvarende beskjeftigelse som for dagtidsundervisning, og det vil være like arbeidskrevende for lærerne som med dagtidsstudenter. Erfaringer viser at studentene oppnår like gode resultater som dagtidsstudentene6.

Det er viktig at nettstøttet undervisning organiseres på en god måte. Det må være en hovedansvarlig for opplegget. Utarbeidelse og implementering av nettstøttet kursopplegg vil trolig kreve ett til 1 ½ år inkludert testing mv. Optimal klassestørrelse vil trolig være 20-25 elever, med mulighet for å gå opp til 40 avhengig av kurstype.

Kostnader for videokonferanseutstyr vil beløpe seg til omkring 100.000,- kroner.

Utdanningsinstitusjonens kostnader knyttet til overtid for lærerne, og bespisning på fem samlinger, utgjør omkring 7.500,- kroner, som eventuelt kan tas inn gjennom en kursavgift, avhengig av kurstype.

Studentene må påregne data- og kommunikasjonsutstyr for ca. 5.500 kroner (laptop, hodetelefon, kamera, mikrofon). Dette er utstyr de fleste ungdommer i dag allerede besitter.

Nettstøttet undervisning bør suppleres med veiledningsvideoer og elektroniske interaktive læringsprogrammer. Dette er kostbart å utvikle, og må skje over tid. Utvalget mener det bør settes av en øremerket sum hvert år for utvikling av elektroniske læringsprogrammer. Hvis man ikke gjør det, blir det ingen utvikling på området. Utvalget har ikke tallfestet et aktuelt beløp.

Utvikling av nettstøttet undervisningsopplegg (2 årsverk/utstyr): 1mill. kroner i engangsinvestering

4.4 Praksisperiode i en fremtidig utdanningsmodell

Heltidsbrannvesen må ta i mot studenter i praksisperioden. Det vil nødvendigvis bli kostnader knyttet til administrering av ordningen, både for kommunene og utdanningsinstitusjonen. I tillegg må det tas høyde for bo- og levekostnader for studentene, samt opplæring av heltidspersonell som skal fungere som veiledere for studentene.

Yrkespedagogisk videreopplæring

Utvalget finner det fornuftig å ta høyde for en opplæringskostnad knyttet til videreopplæring i pedagogikk og veiledning for 96 brannkonstabler med lederfunksjoner. Disse forutsettes å bli ansvarlig for èn eller flere studenter i praksisperioden. Et egnet kurs for dette personellet kan være 20 studiepoeng (30 studiepoeng er et halvt år på heltid) på høgskolenivå i yrkespedagogikk og instruksjon som deltidsopplæring over ett eller to år. Kurset gjennomføres av aktuelle eksisterende høgskoler som oppdragsbasert undervisning. Slike utdanningsopplegg stiller store krav til skreddersøm mot aktuell målgruppe som er voksne i arbeid. Politihøgskolen gjennomfører i 2011-2012 et slikt 20-studiepoengs kurs ved Justissektorens kurs- og øvingssenter på Stavern for de tre nødetatene. Kurset baseres på selvstudium og tre samlinger à to uker. Totalkostnaden som er selvkost, og som inkluderer kost og losji for alle studenter og lærere, veiledere, pedagoger, sensurering, reiseutgifter mv., er 1,2 mill. kroner per kurs. Kurset har en klassestørrelse på 24 elever. Tallet brukes som anslag for en engangskostnad for staten, eventuelt at kostnaden fordeles over noen år. Det vil på sikt bli behov for et nytt kurs som følge av utskifting av personellet. Utvalget finner det ikke nødvendig å gi et årlig kostnadsanslag for dette, da det vil ta noen år før behovet oppstår, og kostnadene vil være relativt beskjedne.

Engangskostnad for staten: Fire kurs à 24 eleverer = 4,8 mill. kroner

Man kan vurdere å gjennomføre en kortere utdanning, eksempelvis ti studiepoeng, med tilsvarende halvering av totalkostnaden, men ambisjonsnivået bør etter utvalgets mening ligge på 20 studiepoeng.

Kommunenes engangskostnader blir kompensasjon av lønn for 96 brannkonstabler/ledere i seks uker.

96 brannkonstabler/ledere * 30 dager* lønnssats per dag 2.045,- kroner (jf. kap. 7.2) er avrundet 5,9 mill kroner

4.5 Undervisningsbygg mv.

Norconsult AS, avdeling Larvik, har på oppdrag fra utvalget, utført en enkel kostnadsstudie med forslag til budsjett for investering i ulike prosjekter for økning av kapasiteten på Norges brannskole.

Forutsetninger for kalkylene:

Egnet tomt stilles til disposisjon, tomten har bæredyktige masser.

Bygningskonstruksjoner:

• Sålefundamentering.

• Konstruksjoner og komponenter av normal god kvalitet.

• Bæresystem i kombinasjon av stål og betong.

• Isolert, støpt betonggulv på grunn.

• Betongdekker som eventuelle etasjeskiller.

• Lette konstruksjoner i tak.

• Vinduer og dører i stål/aluminium.

• Overflater og fast innredning av normal god kvalitet.

• Tekniske anlegg i normal god kvalitet.

• Opparbeidelse av tomten er medregnet.

Økonomiske forutsetninger:

• Tomtekostnad ikke medtatt i kalkylen.

• Eventuelle kommunale pålegg, utbyggingsavtaler med infrastruktur osv. er ikke medtatt.

• Komplette bygningsmessige og tekniske arbeider er medtatt.

• Pris er satt ut fra dagens prisnivå.

• Finansieringskostnader ikke medtatt.

• Utbyggers kostnader med egen administrasjon (egne medarbeidere) er ikke medtatt.

Inventar og utstyr

• Fast inventar er medtatt.

• Inventar og utstyr ut over dette ligger ikke i kalkylen.

Avgifter

Da avgiftsproblematikken ikke er kjent, medtas MVA i kalkylen.

Reserver og marginer

Settes til 10 prosent + 10 prosent regnet med basis i entreprisekostnad (14,2 prosent regnet med basis i Grunnkalkyle).

Kostnadsestimater er basert på enhetspriser fra prisbankene Kalkulasjonsnøkkelen, utgitt av Holte Byggsafe, og Norsk Prisbok, utgitt av Norconsult Informasjonssystemer AS i samarbeid med AS Bygganalyse. Brutto/nettofaktor på 1,3.

Skolebygg

Hybelbygg

I en fagskolemodell skal studentene selv bekoste opphold og kost. Ved en samling av all opplæring på Norges brannskole på Tjeldsund, vil antall studenter bli så høyt at det ikke er realistisk at disse skaffer seg hybel på det private markedet. I tillegg vil det være et antall studenter på praktisk opplæring i kortere perioder, eksempelvis fire uker. Kostnadsinndekkende husleie for hybelhuset er: 6,8 til 12 mill. kroner. Årlig husleie for den enkelte student for å dekke inn investeringskostnadene beregnes til 45.333,- kroner til 80.000,- kroner.

Øvingsanlegg

Dagens øvingsanlegg har behov for renovering. Forprosjekt utarbeidet i 2008 anslår kostnadene til 12,6 mill. kroner. Det arbeides for tiden med kartlegging av grunnforholdene, og det vil bli innhentet tilbud på renovering. Øvingsanlegget må oppgraderes uavhengig av anbefalt utdanningsmodell.

4.6 Kjøreopplæring klasse C og utrykningskjøring

Utvalget anbefaler at studentene i løpet av studiet på brannkonstabellinjen vederlagsfritt gis anledning til å ta førerkort klasse C, samt kompetansebevis for utrykningskjøring (kode 160). Dette må tilrettelegges og organiseres av studiestedet, enten ved at slik opplæring gjennomføres på studiestedet f. eks. i sommerferier, eller at studentene gjennomfører slik opplæring i sin fritid på ordinære kjøreopplæringsskoler og får refundert kostnadene. Studiestedet kan også inngå samarbeid med aktuelle kjøreskoler, eventuelt Forsvaret eller andre som driver slik opplæring i større skala.

I forskrift om trafikkopplæring (Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m., 2004)7 § 4.1 står det anført at offentlig skoleverk har anledning til å gi trafikkopplæring. En fagskole for brannkonstabelopplæring vil kunne defineres som en del av det offentlige skoleverket. I § 6-8 er det anført spesielle krav til trafikklærer for tunge klasser. I tillegg til grunnutdanning for trafikklærere i henhold til § 6-2, kreves utdanning for opplæring på tunge kjøretøy fra Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdeling for trafikklærerutdanning, eller tilsvarende utdanning godkjent av Vegdirektoratet.

Skal studiestedet stå for opplæringen selv, må det ansettes et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere, og det må anskaffes et tilstrekkelig antall tunge lastebiler for øvelseskjøring. Eksisterende brannbiler ved eksempelvis Norges brannskole vil ikke være tilstrekkelig til opplæring i klasse C.

Utrykningsforskriften (Utrykningsforskriften, 2009)8 sier blant annet følgende: «Offentlig etat, privat foretak eller organisasjon som har utrykningstjeneste som en naturlig og vesentlig del av sin virksomhet kan være kursarrangør» (§ 9). Det er naturlig at en fagskole for brannkonstabelopplæring kan stå for opplæring i utrykningskjøring på samme måte som for førerkort klasse C.

Totalkostnadene per student ved førerkort klasse C vil være omkring 40.000,- kroner, og for kompetansebevis for utrykningskjøring 25.000,- kroner, hvis studentene selv skal gjennomføre dette på trafikkskole.

Vi anslår en totalkostnad som ligger på 75 prosent av disse kostnadene, hvis det vil være mulig å gjennomføre deler av opplæringen på egen skole, og hvis det er muligheter for å innhente tilbud på opplæring av et større antall elever som gjør at prisen vil bli noe lavere enn hva den enkelte elev må betale på en privat kjøreskole:

Totalkostnad: 140 studenter * 65.000,- kroner * 0,75 = 6,825 mill. kroner

4.7 Kommunenes kostnader

Kommunenes kostnader vil, etter dagens modell for heltidspersonell være knyttet til reise- og oppholdskostnader for kursgjennomføringen, og tapt arbeidsfortjeneste i kursperioden. Tilsvarende vil gjelde for deltidspersonell, men strukturen på kostnadene blir litt annerledes.

4.7.1 Gjennomsnittlig kostnad til reise, forlegning og forpleining:

Norges brannskole har avtale med reisebyrået VIA Travel i Harstad angående bestilling av flyreiser for de av skolens elever som ønsker å benytte seg av tilbudet. Avtalen innebærer betydelige besparelser for kommunene. Statistikk fra VIA Travel viser en gjennomsnittskostnad på flybillett tur/retur pr elev i 2010 på 1.887,- kroner. Reisekostnader til og fra flyplass kommer i tillegg. Derfor bruker utvalget en sats på 2.200,- kroner som gjennomsnittlig reisekostnad.

Overnattingspriser ved Norges brannskole (justeres årlig):

• Overnatting internat 1 og 2: 155,- kroner per døgn (enkeltrom med felles dusj/toalett) – Instruktør 270,- kroner

• Overnatting internat 3: 235,- kroner per døgn (enkeltrom, to rom pr. dusj/toalett) – Instruktør 355,- kroner

• Overnatting internat 4: 345,- kroner per døgn (enkeltrom m/egen dusj/toalett) – Instruktør 440,- kroner

Kantina ved Norges brannskole har to kostalternativer:

1. Frokost, lunsj og middag: 220 kroner per dag.

2. Frokost, lunsj, middag og kveldsmat: 280 kroner per dag.

4.7.2 Kompensasjon av lønnskostnader9

Lønnen vil variere fra kommune til kommune. I henhold til tariff vil brannkonstabler lønnes som fagarbeiderstillinger eller tilsvarende og ha en minimumslønn på 279.200 kroner fra ansettelse, til 335.300 etter ti års tjeneste. 10 Tillegg for ubekvem arbeidstid, vaktturnus og uttrykninger utgjør en vesentlig del av lønnen. Gjennomsnittlig anslår utvalget lønnen til mellom 330.000,- og 370.000,- kroner inkl. tillegg. Utvalget setter gjennomsnittslønnen til 350.000,- kroner, pluss sosiale utgifter som utgjør 27,1 prosent av lønnen. Totalt blir det 444.850,- kroner i årlig lønnskostnad for en brannkonstabel. Lønnssats per dag er 1 934,- kroner.

Tariffmessig vil stillinger med krav til høgskole ligge på fra 321.800,- til 374.500,- kroner. Tillegg for ubekvem arbeidstid, vaktturnus og uttrykninger vil også gjøre seg gjeldende for utrykningsledere og brannsjefer.

Ved beregning av økte lønnskostnader ved høgskole kontra fagskole/etatsutdanning brukes 40.000,- kroner per år per brannkonstabel. Når alle brannkonstabler i et høgskolealternativ er høgskoleutdannet blir kommunens økte lønnskostnader per år: 1551 brannkonstabler * 40.000,- kroner, avrundet til 62 mill. kroner.

Gjennomsnittslønn for utrykningsledere er i 2010 omkring 370.000,- kroner per år. Inklusive sosiale utgifter blir det 470.270,- kroner per år. Lønnssats per dag er 2 045,- kroner.

Gjennomsnittslønn for brannsjefer settes til 550.000,- kroner per år. Dette er gjennomsnittlig brannsjeflønn i områder med 20.000 til 50.000 innbyggere. Inklusive sosiale utgifter blir det 699.150,- kroner per år. Lønnssats per dag er 3 040,- kroner.

Antall arbeidsdager per år er 230 dager.

4.7.3 Deltidsopplæring

Tilskuddet fra Norges brannskole til gjennomføring av deltidsopplæring kompenserer ikke kommunene for alle kostnadene knyttet til kursgjennomføringen.

Beregninger11 anslår kommunenes gjennomsnittlige kostnader etter dagens utdanningsmodell per deltaker til 39.500,- kroner. Indeksregulert til 2010 blir det 41.326,- kroner.

4.8 Økonomiske grunnlagstall for høgskoleutdanning

4.8.1 Inntekter høgskoleutdanning

Statlige høgskoler finansieres gjennom bevilgninger og ulike former for inntektsgivende virksomhet. Inntekter fra bevilgninger utgjør fra 68 til 96 prosent av totalbudsjettet (hovedsakelig fra Kunnskapsdepartementet, andre departementer og statsetater). Andre inntekter er tilskudd fra Norsk forskningsråd, gaver og bidrag fra kommuner, organisasjoner, næringslivet, EU, stiftelser og andre, oppdragsinntekter fra ulike aktører, og andre salgs- og leieinntekter. Det er store forskjeller mellom institusjonene.

Rammebevilgningen omfatter langsiktige og strategiske bevilgninger, som er fastsatt på bakgrunn av særskilte prioriteringer over tid for de ulike institusjonene, og de resultatbaserte uttellingene fra utdanningsinsentivene og forskningsinsentivene. Finansieringssystemet, dvs. summen av langsiktig og strategisk ramme- og resultatbasert uttelling, er et nasjonalt system. Det er i hovedsak likt for alle institusjoner, uavhengig av type institusjon, og av om de er statlige eller private. Den resultatbaserte uttellingen i finansieringssystemet gjenspeiler hvor gode resultater den enkelte institusjon har oppnådd på de enkelte indikatorene. Eksempelvis er en indikator knyttet til antall avlagte studiepoeng.

4.8.2 Kostnader høgskoleutdanning12

Lønn og sosiale kostnader utgjør den største kostnaden for de høyere utdanningsinstitusjonene (fra 43 til 69 prosent av totalkostnadene). Etter disse kommer andre driftskostnader som husleie, vedlikehold, kjøp av tjenester mv. Enkelte institusjoner eier og forvalter sin egen eiendomsmasse. Dette gjør at de i stedet for husleie fra statsbygg får eiendomskostnaden ført som en avskrivning. Institusjoner som enten er små med nyere bygningsmasse, eller tilbyr utdanninger med større behov for infrastruktur, kommer ut med en lavere andel lønnskostnader enn de øvrige. En viktig årsak til variasjon i driftskostnadene knytter seg til ulik forvaltning av eiendomsmassen.

For beregning av kostnadene ved dagens høgskoleutdanning, tar vi utgangspunkt i samlede driftsutgifter, inkludert forskning, som deles på antall heltidsstudenter for å få en kostnad per heltidsekvivalent. Deltidsstudenter omregnes til heltidsstudenter for å få heltidsekvivalent. De samlede driftsutgiftene varierer mye innenfor alle kategorier av høyere utdanningsinstitusjoner. Innen de statlige høgskolene ligger Samisk høgskole høyest med 1,076 mill kroner i driftsutgifter pr. heltidsekvivalent i 2010, mens Høgskolen i Lillehammer ligger lavest med 88.800,- kroner. Gjennomsnittet for de statlige høgskolene i 2010 er 116.800,- kroner. Høgskolen i Harstad ligger på 130.200,- kroner, Høgskolen i Narvik på 180.000,- kroner, og Høgskolen Stord/ Haugesund på 109.000,- kroner. Gjennomsnittskostnaden per heltids student per år for alle høyere utdanningsinstitusjoner er 167.400,- kroner. Vi benytter en gjennomsnittskostnad på 140.000,- kroner per elev per år for å beregne kostnader knyttet til teoretisk høgskoleutdanning. Dette er gjennomsnittet av kostnadene ved Høgskolene Stord/ Haugesund, Harstad og Narvik.

4.9 Økonomiske grunnlagstall fagskoleutdanning

4.9.1 Inntekter fagskoler

Finansieringsansvaret for fagskolene ble overført til fylkeskommunene fra og med 2010. I tråd med dette ble midler til fagskoler som tidligere fikk tilskudd over Kunnskapsdepartementets budsjett, overført til fylkeskommunenes rammetilskudd gjennom Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Midler til fagskoler over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett ble som en overgangsordning ikke overført til fylkeskommunenes rammetilskudd, men beholdt som en særskilt tilskuddsordning forvaltet av Helsedirektoratet.

Gjennom statsbudsjettet for 2011 vedtok Stortinget å føre tilbake til Kunnskapsdepartementet bevilgningen til fagskolene som tidligere lå under kapittel 6A i privatskoleloven. Bakgrunnen var at dette er skoler med et nasjonalt nedslagsfelt, som er økonomisk sårbare, og som slik sett skiller seg fra de tekniske og helse- og sosialfaglige fagskoletilbudene. Gruppen omfatter 13 skoler med godkjente utdanningstilbud innenfor ulike fag som kunst og film, kristent livssyn, design, byggfag og jordbruk, og skiller seg dermed fra de tekniske og helse- og sosialfaglige fagskoletilbudene. Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet ønsker å sikre den videre driften av disse fagskolene. Dette innebærer at midlene til disse fagskolene blir tatt ut av fylkeskommunenes rammetilskudd, og at finansieringen av disse skolene fra 2011 vil bevilges over Kunnskapsdepartementets budsjett

Når det gjelder de øvrige fagskolene, er det fylkeskommunene som har ansvar for at det er godkjente fagskoletilbud i fylkene som tar hensyn til både lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. Prinsippene for fordeling av midler til fylkeskommunene knyttet til fagskoler er ikke endret med overføringen til fylkeskommunenes rammer. Bevilgningene for ett år er basert på elevtallet to år tidligere. Det er noen utfordringer knyttet til styring og utvikling av fagskolefeltet når tilskudd til fagskoleutdanning er lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Eksempelvis skal fylkeskommunene forvalte all fagskoleutdanning, både de fylkeskommunale fagskolene de selv eier, og andre, private fagskoletilbud. Prioritering av og mellom fagskoler vil være et spørsmål om budsjettprioritering i de enkelte fylkeskommunene. Rammeoverføringer etter 2011 vil bli fordelt gjennom objektive kriterier (antall innbyggere), og dette vil også by på enkelte utfordringer.

4.9.2 Kostnader fagskoleutdanning

Fagskoleutdanning som finansieres ved overføringer fra staten via fylkeskommunen, gis et tilskudd tilsvarende ca. 80.000 kroner per år per student som tar teknisk eller maritim utdanning, og ca. 65.000 kroner for studenter som tar helsefaglig utdanning. I 2009 lå satsen på ikke-helsefaglige høgskoler på 85.000 kroner.

Som et eksempel på kostnadsforholdet mellom stedbasert undervisning og fjernundervisning kan nevnes et helsefaglig ettårig studium som tas over to år med 35 studenter, som tilsvarer 17,5 heltidsekvivalenter høsten 2009, der stykkpris ble fastsatt til ca. 65 000 kroner per ekvivalent for stedbasert undervisning, og 45 000 kroner for fjernundervisning ved fagskolen i Telemark.

Fagskolen i Oslo mottok tilskudd per student i 2009 på 89.048,- kroner, i 2010, 89.281,- kroner, og for 2011 80.446,- kroner. Tilskuddet er ment å dekke alle kostnadene ved gjennomføring av studiet. Antall helårsstudenter ved fagskolen i Oslo m/tilskudd er for årene 2009-2011 henholdsvis 235, 274 og 348.

I og med at den faktiske kostnaden vil variere fra skole til skole, vil enkelte fagskoler ikke kunne gjennomføre ønsket utdanning innenfor tilskuddets rammer.

Analysefirmaet Econ har gjort en økonomisk analyse av kostnader for ulike fagskolemodeller innen helsefag på oppdrag fra Helsedirektoratet13. Econ konkluderer med at gjennomsnittlige driftskostnader per student (omregnet til heltidsekvivalenter) for tekniske fagskoleutdanninger synes å være i størrelsesorden 90.000 kroner eller mer. De anslår at et rimelig nivå for tilsvarende kostnader innenfor helsefag ligger på 60.000-70.000 kroner. De mener at det i praksis vil være store variasjoner mellom skolene, særlig avhengig av hvor store klassene blir, men også som følge av at det er forskjeller mellom skolene i hvordan utdanningstilbudene er organisert. De anser at den største delen av kostnadene er relatert til klasse og ikke til antall studenter. Skjønnsmessig anslår de at rundt 70 prosent av kostnadene er faste per klasse, uavhengig av hvor mange studenter som går i klassen. De resterende rundt 30 prosent av kostnadene anses som faste per student.

I beregninger for brannutdanning tar utvalget utgangspunkt i en generell fagskolekostnad for teoretisk undervisning på 80.000,- kroner per heltidsekvivalent. Dette er basert på tall fra Fagskolen i Oslo.

4.10 Utdanningsbehov og utdanningskapasitet

Dimensjoneringen av brannvesenene avgjør behovet for personell i de ulike funksjonskategoriene. Kvalifikasjonsundersøkelsen høsten 200514, og oppdaterte tall fra DSBs ressursoversikt15, gir et anslag over hvor mange stillinger brannvesenene er satt opp med i de ulike funksjonskategoriene.

Erfaring tilsier at en brannkonstabel etter ansettelse blir i brannvesenet frem til pensjonsalder. Det indikerer en 30-års rullering. Arbeidsgruppen som vurderte opplæringsbehovet i 200616 konkluderte med at opplæringsbehovet i en åpen utdanningsmodell ville være noe større enn med dagens modell som følge av økt mobilitet. Utvalget er enig i dette.

Det er naturlig å anta at alarmoperatører hovedsakelig rekrutteres gjennom fagskolelinjen for brannkonstabler med spesialisering andre studieåret. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at et flertall av fremtidige operatører ønsker seg inn på fagskoleopplæring for å bli operatør. Det er mer sannsynlig at brannkonstabler etter endt utdanning og noen års praksis av ulike grunner ønsker å jobbe på nødalarmeringssentral. Opplæringsbehovet er uansett relativt beskjedent.

Det er imidlertid ikke naturlig å anta at forebyggende personell rekrutteres fra fagskolelinjen i tilsvarende grad. Vi forutsetter at forebyggende personell hovedsakelig rekrutteres fra branningeniørutdanning, annen relevant ingeniørutdanning, samt byggtekniske fagskoler.

Utvalget benytter tilsvarende resonnement for lederopplæring. Utrykningsledere heltid vil rekrutteres fra fagskolens brannkonstabellinje. Utrykningsledere deltid vil måtte ta ledermodul på høgskolen som fjernundervisning.

Leder beredskap rekrutteres i hovedsak fra personell med fagskolens brannkonstabellinje og lederkursmodulen på høgskolenivået.

Utdanning for leder forebyggende (Brann- og redningsledelsesutdanning) rekrutteres hovedsakelig fra forebyggende personell og personell med byggtekniske fagskoler. Personell med branningeniørutdanning og annen relevant ingeniørutdanning vil være kvalifisert som leder av forebyggende avdeling med et halvt års utdanning i Brann- og redningsledelse.

Personell med den anbefalte modellens fagskole og ett år på den anbefalte modellens høgskole vil kvalifisere seg til brannsjefutdanning på den anbefalte modellens høgskolenivå (bachelor). Vi forutsetter at halvparten av landets brannsjefer rekrutteres fra denne linjen, mens den andre halvparten rekrutteres blant personell med branningeniørutdanning eller annen relevant ingeniørutdanning som kun krever modellens halvårlige brannsjefmodul for å bli brannsjef.

Ledere av nødalarmeringssentralene utgjør et såpass lite antall at det ikke regnes inn behov for ekstra fagskolekurs for de som har denne linjen som bakgrunn.

Beregningstekniske forutsetninger for heltid:

• Brannkonstabler arbeider i gjennomsnitt 25 år i brannvesenet

• Fem prosent av brannkonstablene går over til forebyggende avdeling

• Nødalarmeringsoperatører og vaktledere arbeider i gjennomsnitt 15 år i nødalarmingssentral

• Forebyggende personell arbeider i gjennomsnitt 15 år i brannvesenet, og halvparten rekrutteres fra branningeniørutdanning eller annen relevant ingeniørutdanning som ikke krever modellens høgskoleutdanning.

• Utrykningsledere arbeider i gjennomsnitt 20 år i brannvesenet

• Leder av forebyggende avdeling arbeider i gjennomsnitt 15 år i brannvesenet

• Leder av beredskapsavdeling arbeider i gjennomsnitt 15 år i brannvesenet, og alle rekrutteres fra fagskole brannkonstabellinjen

• Leder av nødalarmeringssentral arbeider i gjennomsnitt 15 år i brannvesenet

• Brannsjef arbeider i gjennomsnitt 15 år i brannvesenet, og halvparten kommer fra fagskolelinjen

Beregningstekniske forutsetninger for deltid:

• Brannkonstabler: Etterslepet på 3600 opplæres i løpet av en ti-års periode. Deltidspersonellet står gjennomsnittlig ti år i jobben

• Utrykningsledere: Etterslepet settes lik styrken på 1423 personer og opplæres i løpet av en fem-års periode. Personellet arbeider gjennomsnittlig 20 år i brannvesenet

• Leder av forebyggende avdeling arbeider i gjennomsnitt 15 år i brannvesenet

• Leder av beredskapsavdeling arbeider i gjennomsnitt 15 år i brannvesenet, og alle rekrutteres fra fagskole brannkonstabellinjen

• Brannsjef arbeider i gjennomsnitt 15 år i brannvesenet, og halvparten kommer fra fagskolelinjens fjernundervisningsmodul

Etterslepet for brannkonstabler heltid er relativt lavt, omkring 14 prosent av styrken, 202 personer i 200517. Den generelle økningen av antall studieplasser for brannkonstabler i forhold til gjennomsnittlig årlig behov er for å ivareta muligheter for arbeid i andre virksomheter enn brann- og redningstjenesten.

Årlig gjennomsnittlig behov for lederopplæring er lavt. Det vil imidlertid være behov for et større antall studieplasser de første årene grunnet et gap mellom antall kvalifiserte og det faktiske behovet. I 200518 ble det totale etterslepet for antall kvalifiserte brannsjefer anslått til 23 for heltid og 115 for deltid. Etterslepet for utrykningsleder heltid ble anslått til 72, leder av beredskapsavdeling heltid 32, og leder av beredskapsavdeling deltid 92. Etterslepet for forebyggende personell heltid ble anslått til 128 personer. Det har ikke vært økonomisk mulig å sette inn nok kurs til å dekke etterslepet. Vi antar derfor at tallene fortsatt har relevans. Ser man på søknader om kursplasser for 2011, ønsket kommunene 235 plasser på Beredskapsutdanning trinn I, 176 plasser på trinn II og 43 plasser på trinn III. Trinn I og II er utrykningsledernivået og trinn III brannsjefsnivået. Det skal heller ikke utelukkes at enkelte av de nåværende lederne kan være interessert i å gjennomføre enkelte av modulene i høgskoleutdanningen. Den nye utdanningen kan imidlertid ikke få tilbakevirkende kraft på heltid i forhold til etterslepet. Deltidsopplæringen som i hovedsak foreslås gjennomført som fjernundervisning, er mer lik nåværende opplæringsmodell, og bør også gjøres gjeldende for eksisterende mannskaper som mangler utdanningen.

4.11 Kostnadsberegning av alternativ I

4.11.1 Statens kostnader

Dette er dagens modell, som også er 0-alternativet. Ved uendret budsjettramme ser utvalget ingen bedre løsning enn å videreføre dagens utdanningsmodell. Det beregnes årlige kostnader for staten og kommunen, men ikke for den enkelte elev. Alle tall i 1000 kroner, basert på 2010-verdier.

Statens kostnader for heltidsopplæring finnes ved å ta utgangspunkt i den tidligere viste tabellen: Fordeling av totale kostnader på aktivitetsområder og kurstyper i tusen kroner og kostnader per elevdag.

For å gi et riktigere bilde av totale gjennomsnittkostnader innenfor kapasitetsrammen til Norges brannskole (kompensasjon for nedgang i bevilgning som gir lavere kursproduksjon enn optimalt), er det beregnet variabel merkostnader for 60 og 80 grunnkurselever (henholdsvis 2400 og 3200 elevdager). Dette beløpet inkluderes imidlertid ikke i dagens totale kostnader.

Statens kostnad for deltidsopplæring er tilskudd som ytes kommunene, samt kostnader knyttet til praksisuker som gjennomføres ved og belastes Norges brannskole. Statens kostnader for praksisukene finnes ved å ta utgangspunkt i den tidligere viste tabellen: Fordeling av totale kostnader på aktivitetsområder og kurstyper i tusen kroner og kostnader per elevdag.

4.11.2 Kommunens kostnader

Kommunens kostnader heltid består av erstatning for lønn, overnatting, bespisning og reise.

De totale kostnadene for stat og kommune fremkommer ved å summere de ulike kostnadselementene.

4.11.3 Elevens kostnader

Elevene har ingen kostnader med dagens modell.

4.12 Kostnadsberegning av alternativ II

4.12.1 Statens kostnader

Dette alternativet tar utgangspunkt i en høgskolemodell for grunn- og lederutdanning på heltid, og nettstøttet undervisning for deltidspersonellet.

Et samarbeid mellom eksisterende høgskoler og Norges brannskole, eller virksomheter med praktiske øvingsfasiliteter, er et realistisk alternativ. Ved beregning av kostnadene, gjøres forutsetninger med tanke på fordeling av teori og praktisk trening. Utvalget forutsetter praktisk trening i et omfang som tilsvarer omkring det doble av dagens utdanningsmodell. Det betyr at man for brannkonstabelopplæringen vil ha mulighet for åtte uker konsentrert praktisk trening. Teoristoffet skyves ut til den teoretiske delen av studiet, mens den praktiske treningen skjer på øvingsanlegg. Utvalget finner ikke grunnlag for å differensiere praksismengden for lederopplæringen og forutsetter fire ukers praktisk trening uansett type lederutdanning. For å forenkle beregningene har også all lederopplæring blitt satt til ett års varighet.

I og med at modellen forutsetter en tre-årig grunnutdanning med ett års utplassering på praksissted det andre året, vil man de to første årene for de to første kullene ha 140 studenter hvert år, og i de etterfølgende årene vil man kontinuerlig ha 280 studenter på utdanningsinstitusjon/-ene.

Hvis man tenker seg at all praksisopplæring skjer på Norges brannskole, vil skolen belastes med 560019 elevdager for grunnutdanning, og 2 00020 elevdager for lederopplæring. Dette tilsvarer omkring halve kapasiteten til Norges brannskole. Det er derfor mulig å gjennomføre all praktisk trening på Norges brannskole. Det ville også vært mulig å gjennomføre en dobling av praktisk trening i forhold til dagens utdanningsmodell uten at kapasiteten måtte bygges ut. Det er imidlertid ikke realistisk at Norges brannskole gjøres om til en høgskole. Det vil derfor være nødvendig å benytte eksisterende høgskoler til teoriundervisningen, eksempelvis Høgskolen i Harstad og Narvik. Høgskoler som har mulighet til bruk av øvingsanlegg, eksempelvis Høgskolen Stord/ Haugesund, kan eventuelt også benyttes i den praktiske treningen.

Utvalget forutsetter at det er rom for å administrere opplegg for praksisperioden innenfor de totale kostnadsrammene som er beregnet. For brannvesenet forutsetter utvalget at hospiteringen er kostnadsnøytral, dvs. at eventuelle kostnader oppveies av de positive effektene ved ekstra arbeidskraft.

Kostnadsberegningen har som forutsetning at teoriundervisningen skjer på eksisterende høgskoler i Norge med den valgte gjennomsnittskostnad som redegjort for tidligere. Praksisundervisningen kostnadsberegnes med utgangspunkt i gjennomsnittskostnaden for grunnopplæring ved Norges brannskole.

Norges brannskole må redusere kapasitetskostnadene, eller fortsette med eksempelvis feieropplæring og annen opplæring for å dekke deler av dagens faste kostnader, hvis en slik reduksjon ikke foretas. Alternativt kan man doble den praktiske delen av opplæringen og på den måten utnytte kapasiteten på Norges brannskole. Det vises til kap. 12.1.2 for kostnader for økt praksisandel.

Utvalget ser det imidlertid ikke som aktuelt å fortsette med feieropplæring i dette alternativet som forutsetter høgskolenivå, og det beregnes derfor ikke kostnader for det.

I tillegg kommer en engangskostnad for opplæring av 96 veiledere knyttet til praksisperioden: 4,8 mill. kroner.

4.12.1.1 Årlig gjennomsnittlig kostnad for staten ved deltidsutdanning for alternativ II:

4.12.1.2 Statens kostnader ved ulike forutsetninger/sensitivitetsanalyse

Alle forutsetninger er som i alternativ II, men èn og èn parameter endres mens øvrige parametre er uforandret. Tall i tusen kroner.

Antall studenter per år:

Antall praksisuker (andel praktisk trening i forhold til teori):

Dagkostnad for praktisk undervisning:

4.12.2 Kommunens kostnader

4.12.2.1 Yrkespedagogisk videreopplæring

Engangskostnad:

Kompensasjon av lønn for utdanningen av 96 veiledere under tre samlinger à to uker: 5,89 mill. kroner (jf. kap. 4).

4.12.2.2 Deltidsopplæring

Kommunens kostnader ved deltidsopplæringen vil være betydelig mindre enn ved dagens modell, som i stor grad er basert på kvelds- og lørdagsundervisning. Utvalget forutsetter at deltidspersonellet ikke lønnes under den nettstøttede delen av utdanningen. Studentene står friere til å tilpasse studietiden i forhold til egen jobb og fritid, enn ved oppmøte til samlinger. Det er imidlertid rimelig å kompensere for lønn i praksisuken.

4.12.2.3 Økt lønn

Når hele brannkonstabelstyrken er erstattet med høgskoleutdannet personell, blir kommunens årlige merkostnader 1551 brannkonstabler * 40.000,- kroner i økt årlig lønn = 62,040 mill. kroner

Ved 140 brannkonstabler utdannet årlig blir kostnaden etter at første kull er utdannet: 140 brannkonstabler * 40.000,- kroner = 5,6 mill. kroner. Kostnaden akkumuleres med dette beløpet hvert år inntil kostnaden er 62,040 mill. kroner årlig.

4.12.3 Kommunens besparelser

Kommunens årlige besparelse ved dette alternativet vil være tilsvarende kommunens kostnad heltid ved dagens modell: 26,558 mill. kroner

4.12.4 Studentenes kostnader

Det forutsettes at studentene dekker egne kostnader til kost og losji under studietiden. Dette gjelder også i praksisperioden.

4.13 Kostnadsberegning av alternativ III

Dette alternativet tar utgangspunkt i en fagskolemodell for konstabelutdanning, og høgskole modell for forebyggende personell, alarmsentraloperatør og lederutdanning for heltid, nettstøttet undervisning for deltid, og at fagskoleutdanningen gjennomføres på flere fagskoler.

Et samarbeid mellom Norges brannskole og eksisterende fagskoler, eksempelvis byggtekniske fagskoler, er en mulighet, der enkelte teoretiske emner gjennomføres på eksisterende fagskoler.

4.13.1 Statens kostnad

I alternativ III tenker man seg at eksisterende fagskoler gjennomfører teoriundervisningen for brannkonstabler, og eksisterende høgskoler teorien for lederopplæring, mens Norges brannskole gjennomfører all praktisk opplæring. Dette alternativet har da samme struktur som ved høgskolemodellen i alternativ II.

Utvalget forutsetter praktisk trening i et omfang som tilsvarer høgskolemodellen. I og med at modellen forutsetter en to-årig grunnutdanning med ett halvt års utplassering på praksissted det andre året, vil man for det første året ha 140 studenter. I de etterfølgende år vil man kontinuerlig ha 280 studenter i et av semestrene hvert år på utdanningsinstitusjon/-ene. Hvis man regner med forebyggende linje og alarmoperatørlinje, blir tallet henholdsvis 160 og 320 studenter.

Det er mulig å gjennomføre all praktisk trening på Norges brannskole uten at kapasiteten bygges ut, hvis man benytter eksisterende fagskoler og høgskoler, eksempelvis Høgskolen i Harstad og Narvik, i tillegg til å benytte brannskolen som fagskole til praktisk trening.

Utvalget forutsetter at det er rom for å administrere opplegg for praksisperioden innenfor de totale kostnadsrammene som er beregnet. For brannvesenet forutsetter vi at hospiteringen er kostnadsnøytral, dvs. at eventuelle kostnader oppveies av de positive effektene ved ekstra arbeidskraft.

I tillegg kommer en engangskostnad for opplæring av 96 veiledere knyttet til praksisperioden: 4,8 mill. kroner.

Feieropplæring ved Norges brannskole

Ved videreføring av feieropplæring etter dagens modell, og beslaglegging av kapasitet ved Norges brannskole tilsvarende dagens modell, vil den fremtidige feieropplæringen kostnadsberegnes til:

• 3 200 elevdager * 4 386,- elevkostnad per dag totalt = 14 mill. kroner i årlig kostnad.

Hvis de faste kapasitetskostnadene er dekket inn gjennom tildeling for fagskoleopplæring, og det er tilgjengelig ledig kapasitet til å gjennomføre feieropplæring ved Norges brannskole, blir kostnaden:

• 3 200 elevdager * 718,- i variabel merkostnad per elev per dag = 2,3 mill. kroner i årlig kostnad.

4.13.1.1 Statens kostnader ved ulike forutsetninger/sensitivitetsanalyse

Alle forutsetninger er som i alternativ III, men èn og èn parameter endres mens øvrige parametre er uforandret. Tall i tusen kr.

Antall studenter per år:

Antall praksisuker (andel praktisk trening i forhold til teori):

Dagkostnad for praktisk undervisning:

4.13.2 Kommunenes kostnader

Dette vil være tilsvarende alternativ II.

4.13.2.1 Yrkespedagogisk videreopplæring

Engangskostnad:

Erstatning av lønn for utdanningen av 96 veiledere under tre samlinger à to uker21: 5,89 mill. kroner

4.13.2.2 Deltidsopplæring

Kommunens kostnader ved deltidsopplæringen vil være betydelig mindre enn ved dagens modell som i stor grad er basert på kvelds- og lørdagsundervisning. Vi forutsetter at deltidspersonellet ikke lønnes under den nettstøttede delen av utdanningen. Studentene står friere til å tilpasse studietiden i forhold til egen jobb og fritid, enn ved oppmøte til samlinger. Det er imidlertid rimelig å kompensere for lønn i praksisuken og denne kostnaden beregnes til:

4.13.3 Kommunens besparelser

Kommunens årlige besparelse ved dette alternativet vil være tilsvarende kommunens kostnad heltid ved dagens modell: 26,558 mill. kroner.

4.13.4 Studentenes kostnader

Det forutsettes at studentene dekker egne kostnader til kost og losji under studietiden. Dette gjelder også praksisperioden.

4.14 Kostnadsberegning av alternativ IV

I alternativ IV forutsetter man at all grunnopplæring av brannkonstabler, inkludert spesialisering av forebyggende personell og alarmsentraloperatører på andre studieår, skjer ved Norges brannskole. Lederutdanning og utdanning av forebyggende personell skjer i regi av eksisterende høgskoler, og praksisopplæringen skjer ved Norges brannskole. Øvrige forutsetninger er som ved alternativ III.

De økonomiske konsekvensene blir som ved III, men i tillegg må det foretas investeringer i undervisningsbygg og kantinefasiliteter, for å ta høyde for det antall studenter som i alternativ III ble plassert på andre fagskoler i Norge. Den gjennomsnittlige fagskolekostnaden som er brukt som anslag for kostnadene for disse studentene vil også være dekkende for kostnadene ved Norges brannskole fordi den praktiske kostnadsdelen av utdanningen er innberegnet i alternativ III.

Merkostnadene ved en samling av all opplæring ved Norges brannskole blir en årlig avskrivnings- eller husleie kostnad for nødvendige investeringer for å kunne gjennomføre opplæring for et tilstrekkelig antall personer. Det forutsettes full fagskoleopplæring for inntil 320 grunnopplæringsstudenter, og praksisopplæring for 100 ledere med samme praksisomfang som i alternativ II og III. Grunnopplæringsstudentene vil ha både teori- og praksisopplæring ved Norges brannskole, mens lederne kun vil ha praksisopplæring, fordi teoriutdanningen finner sted på høgskole(r).

Utvalget anslår investeringsbehovet til 28,7 mill. kroner. Dette skal dekke garderobe og dusjanlegg for 50 studenter, auditorium, grupperom, lærerrom og toalettfasiliteter for 150 studenter, og kantine/kjøkken for 200 studenter. Den årlige kostnadsinndekkende husleien inklusive drift og vedlikehold forventes å være rundt 3 mill. kroner.