NOU 2018: 13

Voksne i grunnskole- og videregående opplæring— Finansiering av livsopphold

Til innholdsfortegnelse

Ordforklaringer og forkortelser

A-ordningen: En samordnet måte for arbeidsgivere å rapportere opplysninger om inntekt og ansatte til Nav, Statistisk sentralbyrå (SSB) og skatteetaten på.

Arbeids- og velferdsetaten: Den statlige delen av Nav-kontoret.

Arbeids- og velferdsforvaltningen: Den statlige og kommunale delen av Nav-kontoret.

Arbeidsmarkedsopplæring: Omfatter opplæring som ledd i arbeidsmarkeds- og sysselsettingspolitikken. Skjer i regi av Nav og med diverse opplæringsaktører som tilbydere på oppdrag/anbud fra Nav.

Avviksfag: Avviksfag er fag på videregående skole som ikke følger hovedmodellen for lærefag. De fleste av avviksfagene har lengre læretid enn fire år.

Basisstøtte i Lånekassen for undervisningsåret 2018–2019 er kroner 108 250 kroner. Basisstøtten utbetales som lån, hvor 40 prosent av lånet kan bli omgjort til stipend.

Bedrifts(intern)opplæring: Opplæring i og i regi av bedrifter og virksomheter, gjerne organisert av bedriften selv for dens ansatte.

En kvalifikasjon er et formelt læringsutbytte på et visst nivå, som er godkjent av en instans og som kan dokumenteres.

Etterutdanning: Kortere kurs som ikke gir formell kompetanse.

Flyktninger: I denne rapporten er flyktninger personer som får oppholdstillatelse på grunnlag av en søknad om beskyttelse. Begrepet innbefatter da også personer med opphold på humanitært grunnlag. (Flyktningbegrepet brukes på ulike måter i ulike sammenhenger.)

Formell opplæring/utdanning omfatter all offentlig godkjent opplæring/utdanning som leder til formell kompetanse når den er bestått og dokumentert. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på videregående opplæringsnivå (inkludert lærlingpraksis og praksiskandidatkurs), offentlig godkjent fagskoleutdanning og annen høyere utdanning.

Godkjenningsordninger dreier seg om å godkjenne enten fullført formell utdanning eller yrkeskvalifikasjoner, og håndteres av NOKUT og en rekke godkjennings- og autorisasjonskontorer for yrkeskvalifikasjoner.

Grunnbeløpet i folketrygden (G) benyttes som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser, er per 1. mai 2018 96 883 kroner.

Grunnleggende ferdigheter: Vanligvis uttrykkes grunnleggende ferdighetene som å kunne lese, regne, skrive, bruke digitale verktøy og kunne uttrykke seg muntlig. Grunnleggende ferdigheter er avgjørende redskaper for læring og utvikling i opplæring, arbeid og samfunnsliv.

Grunnleggende kvalifisering Kvalifiseringsbegrepet kan forstås på ulike måter i ulike kontekster. I integreringspolitisk sammenheng dreier det seg om å tilegne seg informasjon, kunnskap og ferdigheter slik at man kan delta i arbeid, utdanning og samfunnsliv. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap, introduksjonsprogrammet, arbeidsmarkedstiltak og utdanning er elementer som kan inngå i den grunnleggende kvalifiseringen. Hvilke tiltak som inngår, er basert på en individuell vurdering.

Grunnopplæringen består av grunnskole- og videregående opplæring.

Grunnskole består av barnetrinn (1–7) og ungdomstrinn (8–10).

Ikke-formell (opp)læring omfatter kurs, seminarer og konferanser der opplæring er hovedformålet med deltakelse, samt privattimer og forelesninger/foredrag som ikke inngår i en formell utdanning.

Innelåsningseffekt: Når personer deltar i et opplærings- eller utdanningstiltak er de til dels ikke disponible for arbeidsmarkedet, og blir slik «låst» på et tiltak.

Innføringsår: Et skoleår for å styrke kompetansen i norsk hovedmål for elever som skal starte i videregående opplæring.

Innvandrere: Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som på et tidspunkt har innvandret til Norge.

Kompetanse: Evnen til å løse oppgaver og mestre utfordringer i konkrete situasjoner. Kompetanse inkluderer en persons kunnskap, ferdigheter og holdninger og hvordan disse brukes i samspill.

Kompetansestandarder brukes for å beskrive krav til utførelse av oppgaver i arbeidslivet.

Kvalifikasjon: Et formelt læringsutbytte på et visst nivå, som er godkjent av en instans og som kan dokumenteres.

Lærekandidatordning: Lærekandidatordningen er tilpasset dem som ønsker videregående opplæring i bedrift, men som ikke har forutsetninger for å oppfylle kravene til fag- og svenneprøven. Lærekandidaten får opplæring i deler av læreplanen ut fra sine evner og forutsetninger.

Læringsutbytte: En beskrivelse av hva en person forventes å kunne, vite, og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Læringsutbyttebeskrivelser beskriver kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som skal være tilegnet relevant nivå og faglig dybde. Med utgangspunkt i det formelle utdanningssystemet i Norge er det utarbeidet et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) som beskriver kvalifikasjoner på de ulike utdanningsnivåene.

Majoritetsbefolkning: Definert som alle som ikke har innvandret, og de som innvandret før de var tolv år. Dette for å fange opp alle som har fulgt et ordinært utdanningsløp i norsk skole.

Modul: Mindre opplæringsenhet som kan avsluttes med en dokumentert vurdering.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR): – se læringsutbytte

Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer som er født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere.

Omgjøringslån: Lånekassen gir i utgangspunktet all basisstøtte som lån. Etter gitte kriterier kan deler av lånet omgjøres til stipend.

Opplæring (ev. grunnopplæring) for voksne: I denne NOU-en er dette en betegnelse på formell voksenopplæring i tråd med opplæringsloven. Grunnskole- og videregående opplæring for voksne.

Opplæringen i videregående opplæring gir etter mottatt vitnemål eller fag-/svennebrev studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Dette er formell kompetanse som er fastsatt i læreplaner gitt i medhold av opplæringsloven, og der kompetansen dokumenteres med et kompetansebevis som er regulert i loven.

Opplæringsrett: Samlebegrep for rett til opplæring etter opplæringsloven. Det brukes her for både voksenretten og ungdomsretten.

Personer med innvandrerbakgrunn: Innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre.

Personer med nedsatt arbeidsevne: Gruppen omfatter personer med redusert evne til å utføre inntektsgivende arbeid eller med vesentlig innskrenkede muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass. Årsaken til arbeidsevnenedsettelse kan omfatte både helsemessige og sosiale forhold. Dette er en administrativ definisjon som utløser tilgang til tjenester og/eller ytelser i arbeids- og velferdsetaten.

Praksisbrev: En standardisert ordning for elever som kan ha svake karakterer og høyt fravær, men som ikke har lærevansker eller særskilte opplæringsbehov. Elevene skal over tid kunne nå kompetansemålene ved en mer praktisk opplæring i bedrift. Praksisbrevet kan bygges på til fagbrev og yrkeskompetanse.

Praksiskandidat: En dokumentasjonsordning som gir fagbrev for voksne som har lang og allsidig yrkespraksis.

Realkompetanse: Realkompetanse er all den kompetansen en person har skaffet seg gjennom betalt eller ubetalt arbeid, etterutdanning, fritidsaktiviteter og annet som kommer i tillegg til den kompetansen man har dokumentert gjennom det formelle utdanningssystemet.

Realkompetansevurdering: I en realkompetansevurdering måles realkompetansen opp mot fastsatte kriterier, for eksempel et kompetansemål i en læreplan/studieplan eller kompetansekriterier i et arbeidsforhold. Realkompetansevurdering i utdanningssystemet handler om å vurdere den enkeltes kompetanse opp mot kriterier fastsatt i gjeldende læreplan/studieplan. Realkompetansevurdering kan gi grunnlag for opptak til eller avkortning av studier. Innenfor det formelle utdanningssystemet utføres realkompetansevurdering av kommuner, fylkeskommuner, fagskoler, universiteter og høyskoler.

Sysselsatte er personer i alderen 15–74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l.

Uformell læring: Læring som ikke er organisert, men som kan karakteriseres som hverdagslæring fra de ulike situasjoner en person deltar i gjennom hjem, skole, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse.

Utdanning.no: En nasjonal internettportal for informasjon om utdanning og yrker. Her gis oversikt over utdanningstilbudet i Norge.

Utdanningsintensitet: Samlebegrep for utdannings- og studiebelastning (brukes i høyere utdanning) og årstimebelastning (brukes i grunnopplæringen). For eksempel er full utdanningsintensitet fulltid, mens 50 prosent utdanningsintensitet er utdanning på halv tid.

Vg1: Videregående trinn 1 – det første året i videregående opplæring. Opplæringen foregår i skole.

Vg2: Videregående trinn 2 – det andre året i videregående oppæring. Opplæringen foregår som hovedregel i skole.

Vg3: Videregående trinn 3 – det tredje året i videregående opplæring. Opplæringen foregår enten i skole eller bedrift.

Videregående opplæring (VGO) består av studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglig utdanningsprogram.

Videreutdanning: Opplæring eller studier som gir formell kompetanse.

Vigo.no: En internettportal for søking til videregående opplæring i skole og bedrift, fagskoleutdanning, videregående opplæring for voksne og realkompetansevurdering. Vigo er eid av Vigo IKS som er et interkommunalt selskap, og er et samarbeid mellom alle fylkene i Norge i tillegg til Oslo kommune.

Voksenopplæring: All organisert opplæring for voksne, både formell (i tråd med opplæringsloven § 4A) og ikke-formell (jf. voksenopplæringsloven).

Yrkeskompetanse: Den kompetansen som trengs for å jobbe i et bestemt yrke når en elev har gjennomført og bestått yrkesfaglig utdanningsprogram eller fått fag- eller svennebrev.

YSK/TAF: Yrkes- og studiekompetanse (YSK) (tidligere tekniske og allmenne fag, TAF) er et fireårig videregående yrkesfaglig utdanningsprogram som gir spesiell studiekompetanse i tillegg til fag- og svennebrev.

Øvrige innvandrere: Definert som personer som innvandret fra det året de fylte tolv år og ikke er definert som flyktninger.

Til forsiden