NOU 2021: 3

Barneliv foran, bak og i skjermen— Utvalg for beskyttelse av barn og unge mot skadelig medieinnhold – med særlig vekt på pornografisk og seksualisert innhold

Til innholdsfortegnelse

1 Barneombudets uttalelse til utvalget

Til medieskadelighetsutvalget

21.01.2021

Innspill til partiene om tryggere digital hverdag for barn og unge

Trygg digital hverdag er et av Barneombudets fire satsingsområder for 2019–2021. Dette er et tema som gjelder alle barn og unge, og hvor det er nødvendig å med helhetlige tiltak for å trygge barn bedre. Vi er opptatt av hvordan vi sammen kan utnytte de positive sidene, og at vi som samfunn beskytter dem mot risikoene. Løsningene ligger ikke i strategier som fratar barn og unge mulighetene til å bruke digitale medier, men i mer sammensatte løsninger.

Barneombudet er bekymret for vinklingen på diskusjonen om barn og digitale medier. Nå er debatten preget av en del synsing og frykt. Den moralske panikken vi ser må vi sammen ta tak i, og sørge for at erstattes av kunnskap hos involverte på alle nivå. Det er et stort behov for forskningsbasert kunnskap og langsiktighet i arbeidet.

Det er også viktig å lytte til barn og unge om hva som skjer og hva som fungerer og ikke. Gjennom å høre hva barn og unge opplever, og hvilke tiltak de mener det er behov for kan tiltakene treffe denne målgruppen bedre. Barneombudet har derfor hatt en ekspertgruppe som har gitt oss råd. Deres anbefalinger kan dere lese i rapporten til ekspertgruppen som kan leses her: https://www.barneombudet.no/vart-arbeid/publikasjoner/ungdom-om-digitale-medier.

Nedenfor omtaler vi noen tiltak som vi mener er nødvendige i arbeidet for en tryggere digital hverdag for barn og unge.

1) Behov for en helhetlig strategi og tydelig plassering av koordineringsansvaret på departementsnivå

I dag er det over 20 statlige virksomheter, over 40 organisasjoner og mange ulike typer kommersielle aktører som retter seg mot barn og unges digitale liv. Innsatsen er ofte fragmentert, kortvarig, svært sektorbasert og ikke nok kunnskap er lagt til grunn før det settes i gang tiltak. Det blir for mange kampanjer og punktinnsatser.

Mange prosesser og sektororganiseringen gir mye overlapp og noen blindeflekker i arbeidet. Et eksempel på dette har vært selvskadingssider. Trygghet, sårbarhet og risiko følger ikke sektorgrenser. Nå må noe gjøres for å rydde opp i «lappeteppet». Barneombudet arrangerte derfor et høynivåmøte i februar i år hvor 35 virksomheter forpliktet seg tiltak det kommende året for å ta initiativ til dette. Mer info her: https://www.barneombudet.no/aktuelt/arrangementer/barneombudets-hoynivamote-om-en-tryggere-digital-hverdag

A) En tverrsektoriell strategi/ handlingsplan for en tryggere digital hverdag for barn og unge.

Alle fagområdene må sees i sammenheng og det er helt avgjørende med en helhetlig tilnærming. Fra forskning har vi sett at sårbarhet «smitter», og at barn som har opplevd noe negativt på nett har høyere sannsynlighet for å oppleve andre negative ting. Derfor er det nødvendig å se utfordringer og muligheter i sammenheng.

Nå er det mye som blir for snevert behandlet fordi en felles overbygning mangler og fordi det mangler noen på departementsnivå som har ansvar for å følge med på utviklingen og initiere tiltak. Vi mener det er behov for å gjøre noe tilsvarende som med opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

Vi har sett at i statsbudsjettet for Kulturdepartementet for 2021 er det foreslått at Medietilsynet skal få 1 mill. til å utarbeide en nasjonal strategi for barn og medier. Vi mener at ansvaret for en slik oppgave bør ligge på departementsnivå.

B) Et departement bør ha koordineringsansvaret.

Barneombudet savner at noen som tar en tydelig ledelse av arbeidet med en tryggere digital hverdag for barn og unge. Vi mener at ett departement må gis ansvar for å koordinere arbeidet som gjøres i de ulike departementene og for å følge opp arbeidet.

I diskusjonen om hvem som skal ha ansvar, er det viktig å huske på at dette gjelder alle deler av barns oppvekst. Barn skiller ikke mellom det digitale og det som skjer «i virkelighetens verden». Dette handler om mye mer enn mediepolitikk, og statens organisering ikke må legge opp til unaturlige skiller. Vi mener at Barne- og familiedepartementet bør få koordineringsansvaret.

2) Vi må kunne stoppe det som er ulovlig eller skader barn og unge på nett.

Barn og unge som deler nakenbilder er en kjent utfordring. Barneombudet mener det er nødvendig å tenke nytt om løsninger. Danske umbrella-case viste at den tradisjonelle trusselen om straff ikke virket like avskrekkende som vi tror. Ungdom fortsatte å dele en video hvor en ungdom ble seksuelt utnyttet også etter at det ble kjent i media at over 1000 ungdommer ble straffeforfulgt. Delingen fortsatte også etter rettsaken hadde startet. Hvorfor og hva kan gjøres med dette?

Barneombudet er også opptatt av at det er en del innhold på nett som kan være ulovlig eller skadelig. Vi mener det bør være hjemmel til å kreve at plattformene fjerner dette raskt. Dette gjelder for eksempel selvmordsvideoer. Her bør norske myndigheter sette noen grenser nå og lovfeste krav til at plattformene skal fjerne slikt innhold raskt med en håndhevingsmekanisme om de ikke gjør det.

EU har varslet en Digital Service Act som skal dekke noe av dette, men bør det også ses til regulering i Tyskland og Frankrike har vedtatt lover som pålegger plattformene å ta ned ulovlig innhold med håndhevingsmekanismer, i Danmark har stiftelsen digitalt ansvar foreslått noe tilsvarende. Det bør vurdere også i Norge til EU eventuelt kommer med mer og om Digital Service Act ikke gir barn og unge god nok beskyttelse.

3) Oppdatert og mer helhetlig forbrukervern for barn og unge

Barn og unge er sårbare forbrukere og en attraktiv målgruppe for ulike aktørers markedsføring. Sosiale medier har gitt markedsføringen nye kanaler og muligheter for skreddersydd reklame rett inn på telefonen. En del av denne markedsføringen kan også bidra til økt kroppspress og påvirke dem psykiske helsen til barn og unge.

Barneombudet mener at forbrukerlovgivning er for fragmentert, uoversiktlig og med uklar ansvarsfordeling. Den er heller ikke tilpasset den digitale hverdagen barn og unge Den gir ikke barna god nok beskyttelse og bør gjennomgås med utgangspunkt i digitale mediers endrede påvirkning. Noe er omtalt i vårt innspill til forbrukermeldingen: https://www.barneombudet.no/vart- arbeid/brev-og-innspill/om-framtidas-forbrukar-gron-smart-og-digital

Barneombudet mener det bør nedsettes et offentlig utvalg som gjennomgår regelverket som gjelder for markedsføring og vurderer om det er mulig å samle dette i en felles lov.

4) Barn skal få god hjelp når de opplever negative hendelser digitalt

Over statsbudsjettet bevilges det stadig midler som støtter ulike chatter o.l., som i sum blir mye. Vi mener det kan stilles spørsmål ved om effekten av disse midlene er god nok. Barneombudet har registrert rundt 50 ulike hjelpetelefoner og chatter som skal hjelpe barn om de opplever noe vanskelig. Det er ikke lett å orientere seg i dette landskapet for barn og unge. All hjelpen som tilbys er heller ikke like godt kvalitetssikret.

Barneombudet er positiv til arbeidet med DIGIUNG som kan bidra til at barn og unge får et lett tilgjengelig offentlig tilbud med god og kvalitetssikret kompetanse. Må det må også gis til barn under 12 år og det må stilles strenge krav til de som skal bidra i tjenesten. Dette må prioriteres i budsjettet i år, og fås raskt på plass.

5) Arbeidet med barn og digitale medier må bli mer forskningsbasert

Vi må ha kunnskap for å prioritere tiltak som virker. Ikke bare telle, men vite hvorfor. Barneombudet mener vi trenger tverrfaglig forskning med et langsiktig perspektiv som kan si noe om årsaker og hva vi kan gjøre for å forebygge og håndtere uønskede hendelser bedre.

Det var så vidt Norge ble med i siste EU Kids Online undersøkelse fordi det ikke var noen statlig virksomhet som kunne bidra med finansiering. Til slutt finansierte Justisdepartementet deltakelsen.

Barneombudet mener det bør sikres langsiktighet ved at det etableres et forskningsprogram om barn, unge og digitale medier. Det bør i tillegg bevilges midler til å etablere et tverrfaglig forskningsmiljø/-senter knyttet til et universitets- eller høgskolemiljø som har i oppdrag å produsere og formidle tverrfaglig forskning om barn og digitale medier.

6) Barn, unge, foreldre og profesjonelle voksnes digitale kompetanse må styrkes.

Barn kommer ikke ferdig utviklet til å håndtere digitale medier. Vi er bekymret for hvordan barn og unge håndterer negative ting på nett. EU Kids online 2018 viser at den vanligste måten å håndtere ubehagelige ting på, er å lukke ned nettsiden og håpe at ting forsvinner. Her er arbeidet med fornyelsen i skolen avgjørende og det må prioriteres midler til læremidler og annen veiledning rettet mot barn og unge.

De profesjonelle voksnes kompetanse må også styrkes. Det bør vurderes om læringskravene knyttet til barn og digitale miljø er gode nok i ulike grunn-, etter- og videreutdanninger for yrker som skal arbeide med barn og unge, for eksempel i lærer- og helsesykepleierutdanning.

Det bør også utvikles offentlig informasjon til foreldre som er kvalitetssikret og bygger på forskning, ikke på frykt og synsing. Å lære barna om det som skjer digitalt er først og fremst foreldrenes ansvar. Det er derfor nødvendig å trygge foreldrene og gi gode råd om hvordan de kan engasjere seg i barnas digitale hverdag. Det finnes mange motstridende råd nå, og ikke alt er kunnskapsbasert.

Barneombudets ekspertpanels anbefalinger

Punktene i det følgende er tatt inn fra ekspertpanelets anbefalinger i slutten av dokumentet: Oversikt over anbefalingene etter kapittel. Rapporten i sin helhet, der punktene knyttes til panelets vurderinger, er tilgjengelig på Barneombudets hjemmesider.1

Generelle anbefalinger

  • Myndighetene må gi tydelig informasjon om at alle har et ansvar for å skape en trygg digital hverdag.

  • Myndighetene må gi mer informasjon om og håndheve aktuelt regelverket.

  • Skolen må gi elevene opplæring om ulike sider ved bruk av digitale medier.

  • Voksnes kunnskap om digitale medier må økes.

  • Foreldre må være mer involvert i det barna gjør på nett, uten å overvåke dem.

  • Voksne må kunne snakke med ungdom om digitale medier, også det som er ubehagelig.

  • Myndighetene må sørge for god hjelp til ungdom som trenger det

  • Mer forskning om ungdom og digitale medier

Nakenbilder

  • Skolen må gi elevene bedre seksualitetsundervisning

  • Lærere må ha den nødvendige kompetansen til å gi god seksualitetsundervisning

  • Barn, unge og andre må få god informasjon om hva som er lov på en trygg måte

  • Foreldrenes kunnskap om seksualitet og «nudes» må bli bedre.

  • Plattformene og politiet må ta ansvar for å fjerne nakenbilder og ha varsel om ikke å dele nakenbilder

  • Ungdom må få rask hjelp når bilder er spredt

Digital mobbing og hatefulle ytringer

  • Elevene må få bedre kunnskap på skolen om digital mobbing, hatefulle ytringer og hets

  • Ungdom må lære å bruke telefonen – ikke innføre mobilforbud på skolen

  • Myndighetene må drive holdningsskapende arbeid og ansvarliggjøre de som utsetter andre for digital mobbing og hatefulle ytringer

  • Politiet må informere mer og ungdom må vite hvordan anmelde og rapportere.

  • Myndighetene må gjøre regelen om hatefulle ytringer tydeligere, og håndheve den.

  • Plattformene må gi bedre informasjon og ha bedre rapporteringsmuligheter

  • Barn og unge skal føle at det er trygt å si fra om digital mobbing og hatefulle ytringer

  • Myndighetene må forske på hatefulle ytringer og hvordan endre holdninger

Stress og press

  • Ungdom må få økt bevissthet og kunnskap om hvordan sosiale medier fungerer.

  • Skolehelsetjenesten og skolen må ha bedre kunnskap om ungdom og sosiale medier.

  • Skolen må gi elevene bedre kunnskap om kildekritikk, reklame og algoritmer

  • Myndighetene må gi bedre informasjon om regelverket og håndheve det tydelig

  • Reklame og retusjering må merkes tydelig

  • Influensere må ta mer ansvar for det de gjør i sosiale medier

  • Myndighetene må sørge for økt oppmerksomhet om gutter og psykisk helse.

  • Gutter må få tilpasset hjelp når de trenger noen å snakke med

Skadelig innhold

  • Økt oppmerksomhet om hva slags sider med skadelig innhold som ungdom bruker.

  • Skolen må gi ungdom kunnskap om at selvmord og selvskading ikke er en løsning

  • Foreldrene må få informasjon om skadelig innhold på nett på foreldremøter

  • Regelverket må ha forbud mot sider med skadelig innhold for barn og unge

  • Plattformene må forby skadelige # og promotering av skadelig innhold

  • Mer forskning på skadelig innhold.

  • Ungdom som sliter må fanges opp og få hjelp

Fotnoter

1.

https://www.barneombudet.no/vart-arbeid/publikasjoner/ungdom-om-digitale-medier
Til dokumentets forside