§ 2-38 annet ledd bokstav c: OBX-indeksen ved Oslo Børs

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Vedrørende spørsmål om den skattemessige behandlingen av OBX-derivater.

Vi viser til deres brev av 22. mars 2010 hvor det reises spørsmål om den skattemessige behandlingen av OBX-derivater.

Etter skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c omfattes finansielle instrumenter av fritaksmetoden når det underliggende objektet er en eierandel som omfattes av fritaksmetoden.  I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005), avsnitt 6.5.4.5 er det lagt til grunn at også derivater som utleder sin økonomiske virkning av en indeks kan omfattes av fritaksmetoden, såfremt indeksen dekker aksjer og andre eiendeler som kvalifiserer under fritaksmetoden. Det legges videre til grunn at slike derivater kan omfattes selv om indeksen dekker enkelte selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS, ”såfremt indeksen i all hovedsak bestemmes av selskaper som er hjemmehørende i land innenfor EØS”.

I en uttalelse av 30. oktober 2006, inntatt i Utvalget 2006 side 1757, har Skattedirektoratet behandlet enkelte spørsmål knyttet til den skattemessige behandlingen av finansielle instrumenter som utleder sin økonomiske virkning av en indeks. Det uttales her:

Normalt vil en indeks bestemmes av markedsverdien på de selskaper indeksen dekker. Skattedirektoratet er således enig i at det avgjørende vil være hvilke markedsverdier de underliggende aksjene på selskapene innenfor EØS har i forhold til aksjene på selskapene utenfor EØS.

Skattedirektoratet er videre enig i å knytte tidspunktet for vurderingen til realisasjons-tidspunktet på aksjeindeksbeviset, bl.a. fordi gevinst eller tap på det finansielle instrumentet indirekte bestemmes av markedsverdien på aksjene på det aktuelle tidspunktet, jf. § 2-38 annet ledd bokstav c. Videre vises det til at det også ved vurderingen av fritaksmetodens anvendelse på andeler i deltakerlignede selskap, er verdien av slike selskapers aksjer mv. på tidspunktet for realisasjon avgjørende, uten sammenligning for øvrig, se sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav e.

Når det så gjelder hvor stor markedsverdien på aksjene innenfor EØS skal være, finner Skattedirektoratet at begrepet "i all hovedsak" tilsier mer enn et knapt flertall. Etter Skattedirektoratets oppfatning er det her igjen ikke unaturlig å se hen til sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav e. Denne regelen gjelder som nevnt verdier av aksjer mv. i deltakerlignende selskaper, og lovgiver har her uttrykkelig bestemt at 90 % av disse må være innenfor EØS for å falle innenfor fritaksmodellen. Dette prinsippet synes etter vår oppfatning å kunne gjelde tilsvarende for verdiene på aksjene mv. under en indeks eller et annet derivat.
Vi er således av den oppfatning at 90 % av markedsverdiene på underliggende aksjer mv. må referere seg til selskaper innenfor EØS.”

    
Etter departementets syn tilsier uttalelsene i forarbeidene at det må være en kvalifisert overvekt av aksjer i selskap hjemmehørende innenfor EØS for at instrumentet skal være omfattet av fritaksmetoden. Departementet har ingen innvendinger mot Skattedirektoratets syn om at det tas utgangspunkt i at 90 prosent av markedsverdien på underliggende aksjer mv. må referere seg til selskap innenfor EØS.

Etter departementets syn må et krav om 90 prosent anses som et utgangspunkt for vurderingen. Som nevnt i deres brev, vil verdiutviklingen på aksjene som omfattes av indeksen medføre at verdiforholdet mellom aksjer i selskap som er hjemmehørende innenfor og utenfor EØS kan forskyves. Verdien på aksjer i selskap hjemmehørende i EØS, vil således kunne utgjøre mer enn 90 prosent av verdien av indekser i perioder og falle under 90 prosent i andre perioder. I slike tilfeller, der verdien av aksjer i selskap hjemmehørende i EØS i kortere perioder faller under 90 prosent av indeksens totale verdi, kan finansielle instrumenter som utleder sin økonomiske virkning av indeksen, etter departementets oppfatning, falle inn under fritaksmetoden også i perioder der verdien på aksjer i selskap hjemmehørende i EØS er under 90 prosent av indeksens totale verdi. Konsekvensen av dette, vil være at gevinster ved realisasjonen ikke er skattepliktig og tap ikke er fradragsberettiget.

Dersom verdien på aksjene i selskap hjemmehørende i EØS over lengre tid utgjør mindre enn 90 prosent av indeksens totale verdi, vil dette medføre at finansielle instrumenter som utleder sin økonomiske virkning av indeksen faller utenfor fritaksmetoden. Dette gjelder selv om verdiforholdene tidligere medførte at instrumentene falt inn under fritaksmetoden.

I deres henvendelse går det frem at indeksen korrigeres hvert halvår. Dersom man ved disse korrigeringene justerer indeksen slik at verdien på aksjene i selskap innenfor EØS utgjør mer enn 90 prosent av indeksens verdi har dette betydning ved vurderingen. Departementet antar at finansielle instrumenter som utleder sin økonomiske virksomhet av en slik indeks, normalt vil omfattes av fritaksmetoden (dersom vilkårene for øvrig er oppfylt).

Med hilsen
Frode Kristiansen  e.f.
lovrådgiver
                                                                                                      Tonje Liavaag
                                                                                                      seniorrådgiver
Kopi: Skattedirektoratet