Ot.prp. nr. 16 (2003-2004)

Om lov om endringer i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern, lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell og lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl

Til innholdsfortegnelse

5 Særskilte merknader til de enkelte bestemmelser

5.1 Merknader til bestemmelsene i dyrevernloven

Til § 3 Inspeksjon

Den myndighet som i dag tilligger distrikts- og fylkesveterinær legges til Mattilsynet. Med Mattilsynet menes sentralt, regionalt eller lokalt Mattilsyn. Gjennom delegasjon vil det aktuelle myndighetsnivå fastsettes.

Dyrevernområdet er som omtalt tidligere, en del av EØS-avtalen. Bestemmelser i EØS-avtalen gir i en rekke sammenhenger inspektører fra EU/EØS rett til å delta på forskjellige typer inspeksjoner i Norge for å sikre oppfyllelse av EØS-avtalen. Dette gjelder også på dyrevernområdet. Det foreslås derfor tatt inn en formulering i § 3 om at utenlandske inspektører skal kunne delta på inspeksjoner i den grad dette er nødvendig for å oppfylle de internasjonale avtaler som Norge har inngått. Bestemmelsen er relevant i forhold til Norges forpliktelser etter EØS-avtalen og vil derfor ikke få anvendelse på Svalbard.

Til § 16 Drift av dyrepensjonat.

Den myndighet som i dag tilligger fylkesveterinæren etter første ledd legges til Mattilsynet. Med Mattilsynet menes sentralt, regionalt eller lokalt Mattilsyn. Gjennom delegasjon vil det aktuelle myndighetsnivå fastsettes.

Til § 17 Handel med dyr

Den myndighet som i dag tilligger fylkesveterinæren etter første ledd legges til Mattilsynet. Med Mattilsynet menes sentralt, regionalt eller lokalt Mattilsyn. Gjennom delegasjon vil det aktuelle myndighetsnivå fastsettes.

Til § 18 Utleige av dyr

Den myndighet som i dag tilligger fylkesveterinæren etter første ledd legges til Mattilsynet. Med Mattilsynet menes sentralt, regionalt eller lokalt Mattilsyn. Gjennom delegasjon vil det aktuelle myndighetsnivå fastsettes.

Til § 23 Tilsynsmyndigheit

Bestemmelsen legger tilsyns-, vedtaks- og tiltaksmyndighet (j.fr § 25) etter loven til departementet. Myndigheten vil bli delegert til Mattilsynet - sentralt for videre delegasjon til aktuelt tilsynsnivå i organisasjonen. Tilsynsmyndighet etter denne paragrafen vil også omfatte dyrevernnemnder i den grad de er gitt vedtaksmyndighet, j.fr § 24. Forslaget er en utvidelse av den personkrets tilsynsmyndigheten kan treffe vedtak overfor, ettersom eksisterende § 24 kun gir dyrevernnemndene vedtaksmyndighet overfor dyreeiere og ansvarshavere.

Til § 24 Dyrevernnemnder

Lovfestet plikt til å oppnevne dyrevernnemnder videreføres. Med bakgrunn i omorganiseringen av matforvaltningen og opprettelsen av Mattilsynet settes det krav om minst en dyrevernnemnd i alle Mattilsynets lokalområder. Antall nemnder blir derved redusert i forhold til dagens. Departementet får myndighet til å oppnevne nemndene. Mattilsynet vil bli delegert oppnevningsmyndigheten, samt myndighet til å fastsette antall nemnder i lokalområdene, basert på størrelsen på området og særskilte behov for tilsyn i området. Dyrevernnemndene vil få delegert myndighet til å kunne fatte vedtak etter loven. Dette medfører at dyrevernnemndene kommer inn under Mattilsynets instruksjonsmyndighet. Det vil gjennom instrukser og forskrifter bli nedfelt bestemmelser om oppnevningsprosedyre, nemndenes plikter og sammensetning, som vil bygge på de eksisterende krav som i dag er nedfelt i loven.

Til § 25 Gjennomføring av vedtak og inspeksjon

Bestemmelsen i første ledd gir tilsynsmyndigheten hjemmel til å iverksette nødvendige tiltak når et pålegg ikke etterkommes. Dette er en videreføring av den hjemmel som dyrevernnemndene i dag har etter § 24. Utgiftene til slike tiltak samt tiltak etter § 26 og § 26 a, vil bli belastet eier eller innehaver og er en videreføring av bestemmelsen i dagens § 27 om dekking av utgifter. Andre og tredje ledd er en videreføring av dagens bestemmelser i § 24 fjerde og femte ledd.

Til § 26 Mellombels forvaring

Bestemmelsen er en justert videreføring av dagens § 24 a. Den slår fast at foruten tilsynsmyndigheten kan også politiet ved behov ta med seg dyr eller sørge for nødvendig tilsyn og stell. Politiets vedtak om å fjerne dyr skal stadfestes av tilsynsmyndigheten innen 3 dager. Klageinstans på vedtak fattet av politiet vil være Mattilsynet

Til § 26 a Avliving straks

Bestemmelsen er dels en teknisk justert og dels en presisert videreføring av eksisterende § 24 b.

Til § 27 Tvangsmulkt

Bestemmelsen i første ledd gir Mattilsynet hjemmel til å fastsette tvangsmulkt når pålegg gitt med hjemmel i loven ikke oppfylles innen fristen som er satt. Dette er videreføring men også en utvidelse i forhold til dagens hjemmel, som kun omfatter pålegg gitt overfor slakterier. Eksisterende bestemmelse om tilsyn med slakterier vil nå falle inn under den generelle tilsynsbestemmelsen i § 23. I forbindelse med omorganiseringen av matforvaltningen og endring av dyrevernlovens tilsynsmodell, vil det være uhensiktsmessig at tilsynsmyndigheten bare kan fastsette tvangsmulkt overfor slakterier og ikke resten av tilsynsobjektene. Departementet er av den oppfatning at mulighet til å fastsette tvangsmulkt er et nødvendig og effektivt virkemiddel for å sikre oppfyllelse av lovens bestemmelser. Bestemmelsen er for øvrig i tråd med tilsvarende bestemmelse i den nye matloven, som Mattilsynet også skal forvalte. Resten av bestemmelsene i ny § 27 er en videreføring av dagens bestemmelser etter § 26.

Til § 30 nr. 10

Bestemmelsen er en videreføring av eksisterende § 24 c, tredje ledd, Dyrevern på slakteri. Første og andre ledd foreslås opphevet, ettersom tilsynsmyndighet for hele loven nå legges til departementet. Det er derfor ikke nødvendig med en egen tilsynsparagraf på slakterier. Det kommunale/interkommunale næringsmiddeltilsyn vil inngå som en del av det nye Mattilsynet. Det er imidlertid viktig å videreføre myndighet til å kunne sette vilkår for etablering og drift av slakteri ut i fra dyrevernhensyn og bestemmelsen foreslås derfor videreført. Den er av hensiktsmessighet plassert under den generelle hjemmelsparagrafen til å kunne gi forskrifter i § 30.

Til § 30 a Avgift og gebyr

Eksempler på særskilte ytelser som vil kunne dekkes med gebyrer etter første ledd vil være utstedelse av forskjellige attester og sertifikater som kreves i henhold til en rekke forskrifter hjemlet i loven. Eksempler på godkjenninger som kan dekkes av gebyrer i første ledd vil være godkjenninger for oppstart og drift av dyrebutikker, hestesenter, dyrepensjonat, transportmidler og slakterier.

Når det gjelder avgift for tilsyn og kontroll etter andre ledd vises det til det som er sagt under de generelle merknadene til bestemmelsene.

Avgift for tilsyn og kontroll etter andre ledd med dyr som brukes til produksjon av næringsmidler, legges på næringsmidler og innkreves overfor virksomheter omfattet av den nye matloven.

Avgift for tilsyn og kontroll etter tredje ledd med dyr som ikke brukes til produksjon av næringsmidler, legges på fôr til slike dyr og innkreves overfor produsenter og importører av slikt fôr.

5.2 Merknader til bestemmelsene i dyrehelsepersonelloven

Til § 31 Rådets oppgaver

Tredje ledd annet punktum i paragrafen oppheves. Bestemmelsen dekkes inn under den nye bestemmelsen om gebyr for særskilte ytelser i § 37 a Avgift og gebyr.

Til § 34 Advarsel

Den myndighet til å kunne gi advarsel til dyrehelsepersonell etter § 34, som i dag ligger hos fylkesveterinær, legges til departementet. Myndigheten vil gjennom delegasjon kunne legges til aktuelt nivå i Mattilsynet. Klageadgangen vil deretter følge delegasjonslinjen.

Til § 37 a Avgift og gebyr

Eksempler på særskilte ytelser etter første ledd vil være oppgaver som det veterinærmedisinske rettsråd utfører, så som uttalelser og undersøkelser for forsikringsselskaper eller andre i saker som omfatter forsikring av dyr, vurderinger av dyrehelsepersonells ansvar, handelstvister og andre saker av veterinærmedisinsk eller dyrevernmessig art. Dette er oppgaver som oppstår i forvaltningen som følge av behov hos enkeltbrukere og derfor har karakter av å være tjenester.

Vaktordning for veterinærer, som er en beredskapsoppgave, samt tilsyn med de plikter som følger av loven anses begge dekket av tilsyn og kontrollbegrepet, slik at kostnader ved disse oppgavene kan finansieres ved avgift eller gebyr i tråd med de prinsipper som er beskrevet under kapittel 2.2 Bakgrunn for forslaget.

Avgift for tilsyn og kontroll etter andre ledd med dyr som brukes til produksjon av næringsmidler, legges på næringsmidler og innkreves overfor virksomheter omfattet av den nye matloven.

Avgift for tilsyn og kontroll etter tredje ledd med dyr som ikke brukes til produksjon av næringsmidler, legges på fôr til slike dyr og innkreves overfor produsenter og importører av slikt fôr.

5.3 Merknader til bestemmelsen i husdyravlsloven

Til § 6 a Avgift og gebyr

Aktuelle pliktsubjekter for gebyr i medhold av første ledd vil være avlsorganisasjoner og oppsamlingsstasjoner, samt personer eller organisasjoner som innfører levende dyr og kjønnsprodukter.

Særskilte ytelser etter første ledd vil først og fremst omfatte behandling av søknader om å bli godkjent som avlsorganisasjon eller oppsamlingsstasjon for sæd og embryo, samt utstedelse av sertifikater.

Tilsyns og kontrolloppgaver etter loven vil omfatte kontroll av den avlsmessige dokumentasjon ved innførsel av de dyr og kjønnsprodukter som er omfattet av loven. Videre vil tilsyn og kontroll dekke det tilsyn som tilsynsmyndighetene foretar av de avlsorganisasjoner og oppsamlingsstasjoner som er godkjent i henhold til loven.

Avgift for tilsyn og kontroll etter andre ledd med dyr som brukes til produksjon av næringsmidler, legges på næringsmidler og innkreves overfor virksomheter omfattet av den nye matloven.

Avgift for tilsyn og kontroll etter tredje ledd med dyr som ikke brukes til produksjon av næringsmidler, legges på fôr til slike dyr og innkreves overfor produsenter og importører av slikt fôr.

Til dokumentets forside