3 Endringer i reglene om eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg
3.1 Innledning og bakgrunn
Som en del av kraftskattereformen i 1996 vedtok Stortinget nye verdsettingsregler for eiendomsskatteformål på kraftproduksjonsanlegg. Regjeringen fremmet forslag til endringer i disse verdsettelsesreglene i Ot.prp. nr. 47 (1999-2000). Stortinget sluttet seg til forslagene, og lovendringene ble sanksjonert den 23. juni 2000. De nye reglene skal gjelde f.o.m. 2001, jf. også kgl.res. av 2. juli 1999 nr. 713 om endring i delvis ikrafttredelse av eigedomsskattelova § 8.
Forslagene i Ot.prp. nr.47 (1999-2000) kom som følge av merknadene i Budsjett-Innst. S I (1999-2000), hvor flertallet i finanskomiteen ba departementet komme med forslag til justeringer av verdsettingsreglene som vil gi eiendomsskatt på kraftanlegg på om lag 1 mrd. kroner. I proposisjonen ble det samlede eiendomsskatteprovenyet med de nye reglene anslått til om lag 915 mill. kroner på kort sikt. I Innst. O. nr. 85 (1999-2000) anså et flertall i finanskomiteen dette som akseptabelt, men tok samtidig forbehold om eventuelle endringer i Nasjonalbudsjettet 2001 dersom skattebortfallet for enkelte kommuner viser seg vesentlig å avvike fra departementets anslag.
Basert på Skattedirektoratets registrering av samtlige eiendomsskattegrunnlag fastsatt etter de nye reglene, ligger det an til at kommunenes samlede inntekter blir anslagsvis 730 mill. kroner i 2001, dvs. om lag 180 mill. kroner lavere enn anslått i Ot.prp. nr. 47 (1999-2000). På denne bakgrunn har finansministeren i brev til Stortinget den 3. november i år, underrettet om at det er nødvendig å vurdere endringer som kan sikre at kommunenes samlede inntekter i 2001 blir mest mulig i tråd med Stortingets forutsetninger i Innst. O. nr. 85 (1999-2000). Det ble varslet at slike tiltak vil kreve lovendring, og at en tok sikte på å fremme lovforslag om dette meget raskt.
Departementet legger nedenfor fram et slikt forslag til endring i reglene om eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg med virkning fra eiendomsskatteåret 2001. Det foreslås å øke den minimumsverdien for verdsettelse av kraftanlegg som følger av eigedomsskattelova § 8 fjerde ledd. Minimumsverdien foreslås hevet fra 0,50 kr/kWh av grunnlaget for naturressursskatt til 1,10 kr/kWh. Departementet vil komme tilbake med en vurdering av endringen i løpet av 2002.
3.2 Om Ot.prp. nr. 47 (1999-2000) og Innst. O. nr 85 (1999-2000)
En rekke endringer av verdsettelsesreglene med sikte på å øke kommunenes proveny ble vurdert i Ot.prp. nr. 47 (1999-2000). Departementet foreslo følgende endringer:
fjerne unntaket fra spotmarkedspris for langsiktige kontrakter og kraft brukt i egen produksjonsvirksomhet ved verdsettelse av produksjonen
øke minste gjenstående levetid for flere av driftsmidlene ved beregning av fradraget for framtidige utskiftningskostnader
redusere risikotillegget i rentefoten som brukes ved nåverdiberegningen, samt
regler om en minsteverdi av anleggene for å sikre enkeltkommuner mot uakseptable inntektsbortfall.
Det vises til proposisjonens kapittel 2.5.
På svært usikkert grunnlag anslo departementet at samlet proveny av eiendomsskatten for 2001 ville bli om lag 915 mill. kroner dersom alle forslag til endringer ble vedtatt, se proposisjonens kapittel 2.6.
Et flertall i finanskomiteen ga sin tilslutning til departementets forslag, men med noen endringer, se Innst. O. nr. 85 (1999-2000) kapittel 2.2.1.2. I kapittel 1 i innstillingen heter det:
«Etter flertallets oppfatning må det framlagte forslag kunne sies å være i tråd med flertallets intensjoner om nivå for samlede inntekter for kraftproduksjonsanlegg til tross for at samlet proveny i 2001 blir noe lavere enn 1 mrd. kroner.
Flertallet legger i sin vurdering til grunn at prisene inneværende år er relativt lave, og at samlet proveny vil øke med økende priser.
Flertallet vil imidlertid peke på at det fortsatt er grunn til å stille spørsmål ved om fordelingsvirkningene mellom kommunene er innenfor akseptable rammer, og ber på denne bakgrunn departementet vurdere om det på bakgrunn av erfaringer med innføring av eiendomsskatteloven § 8 er behov for justeringer med sikte på å unngå uheldige fordelingsvirkninger mellom enkeltkommuner.
Flertallet har lagt Finansdepartementets provenyanslag slik de framkommer i proposisjonens punkt 2.6.3 til grunn for sine merknader.
Flertallet tar forbehold om eventuelle endringer i Nasjonalbudsjettet for 2001 dersom skattebortfallet for enkelte kommuner viser seg vesentlig å avvike fra det departementet har anslått.»
Da innstillingen ble behandlet i Odelstinget la et annet flertall fram forslag som på enkelte punkt avvek fra innstillingen fra finanskomiteen. De vedtatte endringene i reglene om verdsettelse av kraftproduksjonsanlegg for eiendomsskatteformål ble etter dette med unntak for en mindre teknisk justering de samme som departementet hadde foreslått. Lovendringene ble sanksjonert den 23. juni 2000.
3.3 Om arbeidet med å fastsette eiendomsskattegrunnlagene for 2001 etter de endrede regler
I forbindelse med vedtakelsen av lovendringene den 23. juni 2000, fastsatte Skattedirektoratet et skjema for innhenting/rapportering av nødvendige grunnlagsopplysninger til ligningskontorene. Skattyterne fikk frist til innen 23. august 2000 å gi de lokale ligningsmyndighetene de nødvendige opplysninger om beregning av eiendomsskattegrunnlaget etter de endrede regler. Likningsmyndighetene har fram mot utgangen av oktober fastsatt skattegrunnlagene for 2001 ut fra de innhentede oppgaver. Skattedirektoratet foresto deretter utsendelse av de fastsatte eiendomsskattegrunnlag til skattyterne i begynnelsen av november d.å.
Parallellt med innhenting av de ligningsmessig fastsatte eiendomsskattegrunnlag har Skattedirektoratet også fastsatt en foreløpig kommunefordeling av grunnlagene for kommunekryssende anlegg i samsvar med de fordelingsregler som ble foreslått i Ot.prp. nr.1 (2000-2001). Denne foreløpige fastsettelse av fordelingsnøkler ble basert på oppgaver fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Av hensyn til kommunenes budsjettarbeid for 2001 fikk kommunene oversendt de foreløpige kommunefordelte eiendomsskattegrunnlagene ved brev fra Skattedirektoratet av 6. november 2000. I oversendelsesbrevet ble det presisert at kommunefordelingen var foreløpig. Kommunene ble oppfordret til å rapportere om eventuelle feil, slik at disse kunne bli rettet snarest mulig. Samtidig ble det opplyst at endelig fordelte grunnlag vil bli sendt ut snarest mulig etter at fordelingsreglene måtte bli vedtatt og senest innen fristen for å skrive ut eiendomsskatt 1. mars 2001. Kommunene er videre orientert kort om saksbehandlingsreglene som gjelder for fastsettelsen.
Skattedirektoratet registrering av samtlige skattegrunnlag fastsatt etter de nye reglene, viser at kommunenes samlede inntekter ville bli anslagsvis 730 mill. kroner i 2001 forutsatt at alle kommunene benytter maksimal sats, dvs. om lag 180 mill. kroner lavere enn anslått i Ot.prp. nr. 47 (1999-2000). På denne bakgrunn underrettet finansministeren i brev til Stortinget av 3. november 2000 om følgende:
«Jeg viser til tidligere korrespondanse om dette, senest mitt brev 9. oktober 2000.
I begynnelsen av oktober forelå det ikke grunnlag for nye anslag for endringer i kommunenes inntekter fra eiendomsskatten på kraftanlegg i 2001 som følge av nye verdsettelsesregler. Dette har nå endret seg. Skattedirektoratet har nå fått registrert eiendomsskattegrunnlagene fastsatt i forbindelse med ligningen. Det samlede skattegrunnlag Skattedirektoratet har registrert, viser at ikrafttredelsen av eigedomsskattelova § 8 fra nyttår ikke vil ha de provenyvirkninger Stortinget la til grunn da de siste endringene i verdsettingsreglene ble vedtatt rett før sommerferien.
I Ot.prp. nr. 47 (1999-2000)ble det samlede eiendomsskatteprovenyet med de nye reglene anslått til om lag 915 mill. kroner på kort sikt. I Innst.O. nr. 85 (1999-2000)anså et flertall dette som akseptabelt, men tok samtidig forbehold om eventuelle endringer i Nasjonalbudsjettet 2001 dersom skattebortfallet for enkelte kommuner viser seg vesentlig å avvike fra departementets anslag. Basert på Skattedirektoratets registrerte skattegrunnlag ligger det nå an til at kommunenes inntekter fra eiendomsskatten på kraftanlegg blir anslagsvis 730 mill. kroner i 2001, dvs. om lag 180 mill. kroner lavere enn anslått i Ot.prp. nr. 47 (1999-2000). De lave kraftprisene i grunnlagsperioden 1997-1999 er trolig den klart viktigste forklaringen på fallet i eiendomsskatteinntektene, men departementet vil gå nærmere gjennom årsaksforholdene til provenybortfallet.
Ettersom en ikrafttredelse av eigedomsskattelova § 8 fra nyttår gir kommunene lavere inntekter enn det Stortinget la til grunn i Innst.O. nr. 85 (1999-2000), er det etter mitt syn nødvendig å vurdere tiltak som kan sikre at ikrafttredelsen sikrer at kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatt i 2001 blir mest mulig i tråd med Stortingets forutsetninger.
Slike tiltak vil kreve lovendring. Jeg tar sikte på å fremme lovforslag om dette meget raskt.»
Årsakene til provenysvikten er ennå ikke fullt klarlagt, men de lave kraftprisene i grunnlagsårene 1997-99 antas å være den vesentligste. Vedtaket om å gå inn for verdsettelse etter kontraktspriser for langsiktige kontrakter, kan på kort sikte ha bidratt negativt sammenlignet med bruk av spotpriser, men vil på lang sikt likevel være en fordel for kommunene.
3.4 Mulige forslag til endringer og innhentede synspunkter på disse
De endringer som kan gjennomføres med virkning for skatteåret 2001 er begrenset av hva som faktisk lar seg gjennomføre innen fristen for utskriving av eiendomsskatten 1. mars 2001. Med dette utgangspunktet har departementet i en henvendelse av 9. november i år til Energiforsyningens Fellesorganisasjon (Enfo) og Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) bedt om kommentarer til følgende mulige regelendringer, eventuelt i kombinasjon:
økning av gjeldende minimumsverdi på kr. 0,50/kWh av produksjonen
prosentvis økning av de fastsatte lønnsomhetsbaserte eiendomsskattegrunnlag
økning av maksimalskattesatsen for ileggelse av eiendomsskatt på kraftanlegg
Enfohar i møte med departementet og i brev av 17. november 2000 bl.a. påpekt at eventuelle endringer kun må gjelde for ett år. Beregningen må være enkel og resultatene må foreligge forholdsvis raskt. Metoden bør videre ha stor treffsikkerhet med hensyn til proveny, og bør samtidig bevare fordelingsprofilen etter de gjeldende verdsettingsregler så langt som mulig. Endringene bør ikke omfatte kraftanlegg med generatorer med ytelse under 10.000 kVA fordi disse anlegg skal verdsettes lik de skattemessige verdier pr. 1. januar i ligningsåret. Videre er anført at kraftselskapene har behov for forutsigbare rammebetingelser og at selskapene ikke bør belastes en oppjustering av provenyet. På denne bakgrunn anbefaler Enfo at manglende proveny fra eiendomsskatten i 2001 dekkes inn gjennom en økning av satsen for naturressursskatt for 2000. Enfo uttaler:
«Begrunnelsen for å velge denne metoden er gitt foran; den ivaretar hensynet til forutsigbarhet for både kommunene og kraftselskapene, samtidig som man unngår en ytterligere forverring av kraftselskapenes konkurranseevne. En økning av satsen fra 1,1 til 1,25 øre/kWh for 2000 (som utbetales i 2001) vil gi om lag 180 mill. kroner ekstra til vertskommunene. Metoden er svært enkel å beregne, og har meget høy treffsikkerhet mht proveny; den enkelte kommune kan fastslå effekten umiddelbart etter at vedtak foreligger. Det forutsettes at ordningen ikke medfører reduksjon i tilskuddsordninger til de mottakende kommuner.»
Som nest beste alternativ anbefaler Enfo en økning i minimumsverdien slik departementet har antydet. Om dette uttales:
«Denne metoden krever noe beregningsarbeid. Metoden tilgodeser kommuner som opplever spesielt stor reduksjon i eiendomsskatten sammenlignet med inneværende år. Det vil ikke være mulig for kommunene umiddelbart etter vedtak å fastslå effekten, de må avvente nytt takstgrunnlag fra Skattedirektoratet. Beregninger tyder på at minimumsverdien må økes opp mot 1,10 kr/kWh for å øke provenyet med om lag 180 mill. kroner.
Tiltaket med økning av minimumsverdi, bør kombineres med innføring av en maksimumsverdi, selv om det er snakk om en særskilt beregning for 2001. En slik maksimumsverdi kan settes til kr. 1,50/kWh..»
Enfo avslutter med å påpeke at den høye produksjonen i 2000 øker grunnlaget for naturressursskatten betydelig, og mener dette må hensyntas ved provenybetraktningene.
LVKhar bl.a. i møte med departementet og i brev av 16. og 17. november d.å. understreket at det finnes en rekke hensyn som hver for seg taler sterkt for å utsette den vedtatte innføringen av eigedomsskattelova § 8 fra 2001. Departementet har videre mottatt LVKs brev av 14. november 2000 til Finanskomiteen samt en resolusjon vedtatt på LVKs konferanse 20.-21. november d.å. hvor det også gis uttrykk for et krav om utsatt ikrafttreden. Hovedpunktene i LVKs begrunnelse for ønsket om utsatt ikrafttreden av eigedomsskattelova § 8 for kraftanlegg vil bli angitt og kommentert av finansministeren i brev til LVK.
LVK har for øvrig imøtegått muligheten for å heve skattesatsen for naturressursskatten. Om økning av naturressursskatten og forholdet til eiendomsskatten har LVK i brev av 17. november d.å. fremhevet følgende:
Naturressursskatten trekkes fra i overskuddskatten- og er ingen belastning for kraftforetakene.
Naturressursskatten skulle erstatte kommunenes inntekter fra prosentligningen og formuesskatt. Den skulle ikke erstatte inntektsbortfallet ved endrede takseringsregler for eiendomsskatten.
Naturressursskatten er ingen netto skatt for kommunene. Skatten går til fradrag i de statlige overføringene. For nær 70 pst. av kraftkommunene vil naturressursskatten ikke gi inntekter.
Beregningene i 1996 er korrekt basert på en middel produksjon. Det er ikke i strid med Stortingets forutsetninger at kommunene oppebærer høyere inntekter dersom produksjonen øker. Det vil heller ikke være i strid med Stortingets forutsetninger at kommunenes inntekter blir redusert ved lavere produksjon.
I brev av 14. november 2000 til Finanskomiteen har LVK også kommentert de endringstiltak som departementet angav i brevet av 9. november d.å.. LVK går generelt i mot endringer av midlertidig karakter og viser til at tiltakene som nevnes i brevet tidligere er avvist av departementet i Ot.prp. nr. 47 (1999-2000). Det uttales at dette gir et lappverk av et lovverk.
Med bakgrunn i Enfos ovennevnte brev av 17. november 2000, har LVK i brev til departementet av 24. november 2000 bl.a. kommentert de øvrige mulige endringer slik:
«Økte minimumsverdier
Enfo foreslår å øke minimumsverdien til 1,10 kr/kWh.
LVK registrerer med interesse at Enfo ikke ser problemer med å øke minimumsverdier til 1,10 kr/kWh. Dette viser også at Enfo erkjenner at kraftanleggene har markedsverdier som ligger på vesentlig høyere nivå enn det som følger av de nye takseringsreglene. Når de foreliggende ligningstall basert på de nye reglene viser at mange kraftanlegg har beregnede formuesverdier ned mot og under 50 ør/kWh, forsterker det inntrykket av at det må hefte fundamentale feil ved takseringsreglene.
LVK har tidligere vist at minimumsverdier under 1,25 kr/kWh ikke vil gi et samlet proveny på 915 mill. kroner. Det er videre påpekt at slike minimumsverdier ikke vil være tilstrekkelig til å reparere på store skattebortfall for kommuner som i dag har eiendomsskattetakster som ligger betydelig over det nødvendige nivå på minimumsverdier. Det minnes om at finanskomiteens forbehold om vesentlige avvik for enkelte kommuner og at foreliggende tall viser at en rekke kommuner vil få reduksjoner som ligger vesentlig lavere enn det Stortinget har forutsatt.
Prosentvis økning av det ligningsmessige eiendomsskattegrunnlaget
Enfo viser til at denne metoden ivaretar «fordelingsprofilen fra junivedtaket i Stortinget.»
LVK har tidligere påvist overfor departementet at en ikrafttreden av § 8 vil gi omfattende, hittil ukjente og åpenbart utilsiktede omfordelinger kommunene mellom. En prosentvis økning som foreslått vil bare forsterke disse omfordelinger.»
3.5 Departementets vurderinger og forslag
3.5.1 Innledning
Innledningsvis angis at ved fremleggelse av forslag om endringer for å sikre at kommunenes eiendomsskatteinntekter for 2001 blir i samsvar med Stortingets provenyforutsetninger i Innst. O. nr. 85 (1999-2000), vil det være en forutsetning at eigedomsskattelova § 8 skal tre i kraft for kraftanlegg fra og med 1. januar 2001. Som nevnt i kapittel 3.4 vil LVKs fremsatte innsigelser mot denne forutsetning bli særskilt kommentert i brev fra finansministeren til LVK.
Om departementets forutsetninger for vurderingene av forslag til endringer for å sikre at kommunenes eiendomsskatteinntekter for 2001 blir mest mulig i tråd med Stortingets provenyforutsetninger i Innst. O. nr. 85 (1999-2000), skal for øvrig angis:.
For det første er det ikke aktuelt nå å foreta en generell gjennomgang av reglene slik det ble gjort i Ot.prp. nr. 47 (1999-2000). Vurderingene der ble i det vesentlige foretatt på prinsipielt faglig grunnlag, selv om hensynet til kommunenes inntekter var en sentral faktor. Usikkerheten rundt provenyet er nå relativt begrenset ettersom det foreligger komplette ligningsmessige fastsettelser som gir grunnlag for langt sikrere provenyanslag. Vurderingene nedenfor tar derfor kun sikte på å sikre at Stortingets provenyforutsetninger slik det uttrykkes i Innst. O. nr 85 (1999-2000) blir oppfylt, dvs. at kommunenes inntekter fra eiendomsskatt i 2001 skal bli om lag 915 millioner kroner.
En annen forutsetning for iverksettelsen av de nye reglene fra nyttår med virkninger i tråd med slike budsjettforutsetninger, er at ligningsmyndighetene raskest mulig må kunne fastsette nye eiendomsskattegrunnlag for skatteåret 2001. Denne forutsetningen innebærer at endringer i reglene ikke må nødvendiggjøre innsending av nye opplysninger fra skattyterne. Et slikt arbeid vil bli for tidkrevende. Det er også en sammenheng mellom denne forutsetningen og et viktig mer generelt hensyn; at reglene ikke bør gjøres mer kompliserte enn nødvendig.
En tredje forutsetning for vurderingene nedenfor er at endringene som vurderes og foreslås, skal revurderes i løpet av 2002. De reglene som er vedtatt av Stortinget om eiendomsskatt på kraftanlegg, er tenkt å gjelde når kraftprisene er lave så vel som når kraftprisene er høye. Ved innføringen av nye regler som forslås nå, vil kraftprisene ha vært lave i lengre tid uten at det er forhold som tilsier at dette vil vedvare over lengre tid. Det vil samtidig være usikkerhet rundt praktiseringen av reglene den første tiden. De endringene som blir vurdert og foreslått nedenfor, har derfor som hovedsiktemål å lempe overgangen for kommunene til et nytt system.
3.5.2 Provenyanslag og øvrige effekter av ulike endringer
3.5.2.1 Endring av minimumsverdi av kraftproduksjonsanlegg
Det første alternativet departementet har tatt opp med Enfo og LVK, er å øke den minimumsverdien for verdsettelse av kraftanlegg Stortinget vedtok som nytt fjerde ledd til eigedomsskattelova § 8, jf. endringslov av 23. juni 2000. Etter denne bestemmelse skal verdien av kraftanlegg ikke kunne settes lavere enn 0,50 kr/kWh av grunnlaget for naturressursskatten for anlegget ved ligningen året før skatteåret. Regelen gjelder bare kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven § 18-5 første ledd. Kraftanlegg med generatorer med samlet påstemplet merkeytelse under 10.000 kVA som verdsettes etter skatteloven § 18-5 femte ledd, vil således ikke være omfattet. Det samme gjelder anleggsdeler som ikke er satt i drift som verdsettes etter skatteloven § 18-5 sjette ledd.
Minimumsverdien for anleggene ble foreslått og vedtatt satt så lavt som 0,50 kr/kWh av et 7 års gjennomsnitt av produksjonen, slik at den kun skulle ha betydning for enkeltkommuner i perioder hvor kommunene ellers ville få meget lave inntekter på grunn av lave kraftpriser. En økning av denne verdien vil dermed svekke beskatningens preg av å være lønnsomhetsbasert, men vil sikre at Stortingets provenyforutsetninger i Innst. O. nr. 85 (1999-2000) oppnås. Når flere kommuner enn tidligere antatt opplever en betydelig reduksjon, vil en økning av denne verdien være det mest effektive tiltaket for å begrense provenyreduksjonen på kort sikt ved overgangen til nye regler for et stort antall kommuner. Endringen vil også begrense omfordelingsvirkninger mellom kommuner av de nye reglene. Ettersom en slik endring gir et «gulv» som ikke påvirkes av nye lønnsomhetsbaserte grunnlag for 2002, kan en slik endring gjelde utover 2001 uten at det er nødvendig å foreta en ny vurdering av dette tiltaket før 2002.
Departementet har innhentet opplysninger fra Skattedirektoratet om de fastsatte eiendomsskattegrunnlagene for 2001. Disse tallene inneholder imidlertid ikke informasjon om hvilke kraftanlegg som får fastsatt eiendomsskattegrunnlaget etter ordinære regler eller for hvilke anlegg reglene om minimumsverdi kommer til anvendelse. Departementet har derfor innhentet ytterligere informasjon fra Sentralskattekontoret for storbedrifter i Moss om 5 foretak som har eierandeler i om lag 140 kraftverk. Disse utgjør til sammen om lag 50 pst. av det samlede eiendomsskattegrunnlaget etter vedtatte regler. For disse 140 kraftverkene er det mulig å beregne med full sikkerhet hvor mye eiendomsskattegrunnlaget for 2001 øker ved økt minimumsverdi. Departementet har så antatt at de øvrige kraftanleggene som utgjør 50 pst. av samlet eiendomsskattegrunnlag, i gjennomsnitt får samme prosentvise økning av grunnlagene som disse 140 kraftverkene. I den grad kraftverkene som ikke er med i materialet i gjennomsnitt skulle være mindre lønnsomme enn de kraftverkene departementet har opplysninger om, vil denne beregningsmetoden undervurdere provenyet av økt minimumsverdi. I motsatt retning trekker at andelen små kraftverk (under 10 000 kVA) som ikke berøres av økt minimumsverdi, trolig er noe høyere blant de kraftverkene som departementet ikke har detaljerte opplysninger om. Samlet sett anser imidlertid departementet usikkerheten som relativt liten.
Basert på denne metoden anslår departementet at en ny minimumsverdi på 1,1 kr/kWh vil sikre et samlet eiendomsskatteproveny på om lag 925 mill. kroner i 2001, dvs. noe i overkant av provenyforutsetningen i Innst.O. nr. 85 (1999-2000).
3.5.2.2 Prosentvis økning av de fastsatte eiendomsskattegrunnlag
En økning av samtlige skattegrunnlag med en fast prosentsats vil være en endring som er enkel å gjennomføre. Omfordelingseffektene av de nye reglene forsterkes imidlertid for kommunene. En slik økning er dessuten ikke velegnet for videreføring etter 2001, men må vurderes på ny når grunnlagene for 2002 er klare. Det betyr at saken kan måtte fremmes for Stortinget på nytt før jul 2001.
Provenyeffekten av endringen kan anslås med stor grad av sikkerhet ved hjelp av de opplysningene som er innhentet fra Skattedirektoratet. En økning i alle fastsatte eiendomsskattegrunnlag med 25 pst. vil gi et eiendomsskatteproveny i 2001 på om lag 915 mill. kroner.
3.5.2.3 Særskilt satsøkning for eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg
En økning av maksimalsatsen for eiendomsskatt på kraftanlegg vil også være meget enkelt å gjennomføre. Dette tiltak ble vurdert som uegnet av departementet i Ot.prp. nr. 47 (1999-2000) kapittel 2.5. En slik endring avhjelper ikke provenysvikten i de kommunene som får sitt skattegrunnlag redusert mest ved innføringen av de nye reglene. Også en slik endring kan måtte fremmes på nytt for vurdering av Stortinget neste år når grunnlagene for 2002 er klare.
Økning av maksimalsatsen for ileggelse av eiendomsskatt på kraftanlegg, vil være avhengig av at kommunene faktisk vedtar slik satsøkning. Provenyeffekten av endringen kan likevel anslås med stor grad av sikkerhet ved hjelp av de opplysningene som er innhentet fra Skattedirektoratet. En økning av maksimalsatsen med 0,2 prosentpoeng fra 0,7 pst. til 0,9 pst. vil gi et samlet eiendomsskatteproveny i 2001 på om lag 940 mill. kroner, dersom alle kommuner øker skattesatsen med 0,2 prosentpoeng.
3.5.2.4 Andre endringer
En økning av satsen for naturressursskatten fra 1,1 øre /kWh av grunnlaget for inntektsåret 2000, vil også være meget enkelt å gjennomføre. Den samlede provenyeffekten av en slik endring er det likeledes meget enkelt å beregne. Etter gjeldende ordning inngår naturressursskatten i kommunenes inntektssystem og utjevnes gjennom det statlige inntektsfordelingssystem. Som påpekt av LVK vil en økning i denne skatten ikke alltid tilfalle de samme kommunene som mister eiendomsskatteinntekter. Enfo forutsetter at kommunene skal få beholde hele økningen. En slik endring ville eventuelt forutsette at økningen ikke skal inngå i kommunenes inntektssystem. Dette vil virke kompliserende på dette systemet.
Naturressursskatten går dessuten uansett til fradrag ved beregning av kraftforetakenes øvrige skattearter som er undergitt skatt til staten. En økning av naturressursskattesatsen vil dermed redusere statens skatteinntekter tilsvarende. En slik endring vil således påvirke øvrige forutsetninger for statsbudsjettet.
3.5.3 Departementets forslag
En kombinasjon av de ovenfor omtalte endringstiltak vil virke kompliserende og effekten er vanskeligere å beregne. Departementet går derfor inn for å iverksette kun ett endringstiltak. Utfra de forutsetningene og de effekter de forskjellige endringer som er gjennomgått i kapittel 3.5.1 og 2, foreslår departementet en økning av minimumsverdien til 1,10 kr/kWh. Dette vil gi et proveny på om lag det nivå Stortinget forutsatte i Innst. O. nr. 85 (1999-2000).
Departementet vil komme tilbake med en vurdering og eventuelle forslag til endringer i løpet av 2002.
Det vises til utkast til endring i eigedomsskattelova § 8 fjerde ledd.
3.6 Om den praktiske gjennomføring av departementets forslag til endringer
De tidligere ligningsmessig fastsatte formuesverdier for inntektsåret 1999 som skal nyttes som eiendomsskattegrunnlag for skatteåret 2001, ble sendt til kommunene og til skattyterne fra Skattedirektoratet i begynnelsen av november d.å.. Departementets endringsforslag innebærer at ligningskontorene av eget tiltak må fatte endringsvedtak om forhøyet eiendomsskattegrunnlag for eiendomsskatteåret 2001 for de anlegg som etter den tidligere verdsettelse har en verdi som ikke overstiger 1,10 kr/kWh av naturressursskattegrunnlaget for anlegget fastsatt for inntektsåret 1999. Ved endring av verdsettelsesreglene med virkning for eiendomsskatteåret 2001 vil reglene i ligningsloven § 9-5 nr. 2 gjelde tilsvarende, jf. midlertidig tilleggslov til eigedomsskattelova av 23. juni 2000 nr. 48.
Endring av ligningen vil kunne foretas av ligningskontorene på bakgrunn av de grunnlag for naturressursskatten og den formuesverdi for anleggene som allerede er fastsatt for inntektsåret 1999. Medvirkning fra skattyterne er således ikke nødvendig, men arbeidet må foretas ved manuelle beregninger ved ligningskontorene.
Blant annet av hensyn til kommunenes budsjettering for 2001 er det ønskelig at de endrede eiendomsskattegrunnlag kan fastsettes og oversendes til skattyterne og kommunene snarest mulig etter at lovendringsforslagene måtte bli vedtatt. Tidsaspektet ved den praktiske gjennomføring av endringsforslaget er på denne bakgrunn blitt forelagt Skattedirektoratet. Om dette kan angis:
Så snart denne proposisjon er fremlagt, vil Skattedirektoratet gi ligningskontorene instruks om å legge til rette for at det kan fattes endringsvedtak i samsvar lovforslaget så snart forslagene måtte bli vedtatt. Den påfølgende prosess vil i følge Skattedirektoratet bl.a. innebære:
«Ligningskontorene må hente frem skjema RF-1161 «særskilt eiendomsskattegrunnlag for kraftanlegg på 10 000 kVa eller mer - eiendomsskatteåret 2001» for samtlige av disse kraftanlegg samt foreta kontrollberegninger av disse.
I enkelte fylker gjennomføres likningen av kraftverk i praksis av såkalte kraftverksgrupper i regi av fylkesskattekontoret. Oversendelse av dokumenter vil her forsinke prosessen noe. Direktoratet vil utforme standardformulering for likningsmyndighetenes endringsvedtak.
Direktoratet har ikke edb-registrering av beregnet formuesverdi eller minimumsverdi for eiendomsskattegrunnlag. De nye eiendomsskattegrunnlag må derfor edb-registreres for ny sentral trykking og utsendelse av eiendomsskattegrunnlag og fordeling av dette til skattytere og kommuner.»
Forutsatt at endringsforslaget i denne proposisjon og forslaget om kommunefordelingsregler fremsatt i Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) er vedtatt, angir Skattedirektoratet på denne bakgrunn at endrede eiendomsskattegrunnlag med tilhørende fastsettelse av kommunefordeling for kommunekryssende anlegg, vil kunne sendes ut til skattyterne og kommunene medio januar 2001.