4 Formuesbeskatning av sparebanker

4.1 Innledning og sammendrag

Sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger er i dag formuesskattepliktig. Samtidig er verdien av grunnfondsbevis formuesskattepliktig på grunnfondsbeviseiernes hånd. For å unngå at grunnfondsbeviskapitalen formuesbeskattes både hos selskapet og grunnfondsbeviseierne er grunnfondsbeviskapital i slike selskap unntatt fra selskapets skattepliktige formue, jf. skatteloven § 4-2 første ledd bokstav i.

Etter departementets syn kan overkursfondet og utjevningsfondet sammen med grunnfondsbeviskapitalen sies å utgjøre grunnfondsbeviseiernes andel av kapitalen i sparebanker. Departementet antar at dette også vil reflekteres i kursen på grunnfondsbevisene. I dag unntas ikke overkursfond og utjevningsfond fra formuesbeskatning hos sparebanker. For å forhindre at kapitalen i overkursfondet og utjevningsfondet blir formuesbeskattet både hos sparebanken og grunnfondsbeviseierne foreslår departementet at fondene ikke skal inngå i sparebankenes formuesskattegrunnlag. Departementet viser til forslag til endring av skatteloven § 4-2 første ledd bokstav i.

4.2 Gjeldende rett

I forbindelse med skattereformen av 1992 ble formuesskatteplikten opphevet for aksjeselskap. Begrunnelsen for å oppheve formuesskatteplikten var at verdien av aksjer inngår som en del av grunnlaget for formuesbeskatning av aksjonærer. Formuesbeskatning av både selskap og aksjonærer ville innebære at selskapet var formuesskattepliktig for de samme verdiene som danner grunnlaget for verdsettelse av aksjer på aksjonærens hånd ved formuesbeskatningen.

Sparebanker har ikke på samme måte som aksjeselskap noen egentlig eiere av foretakets formuesmasse. I Ot. prp. 35 (1990-91) side 317 ble det uttalt:

«I disse foretakene vil det ikke finne sted en dobbeltbeskatning av foretakets formue idet denne ikke beskattes både på deltakerens og foretakets hånd. Departementet foreslår derfor ingen realitetsendringer med hensyn til formuesbeskatningen av slike foretak.»

Under komitebehandlingen ble det reist spørsmål om formuesbeskatning av selveiende foretak. I den forbindelse ble det i brev av 21. mai 1991 fra Finansdepartementet til finanskomiteen uttalt:

«Et forhold vil det imidlertid kunne være naturlig å vurdere nærmere, nemlig spørsmålene knyttet til grunnfondskapitalen. Denne begrensete delen av selskapsformuen vil såldes etter gjeldende rett inngå i sparebankenes skattepliktige formue. Den øvrige delen av bankformuen beskattes imidlertid bare på bankens hånd, etter en sats på 0,3 pst.

Det prinsielle utgangspunkt kan tilsi at det heller ikke for sparebankenes vedkommende bør finne sted en dobbeltbeskatning av selskapsformuen.»

For å unngå dobbeltbeskatning av grunnfondsbeviskapitalen foreslo departementet i brevet at grunnfondsbeviskapitalen ikke skulle regnes som skattepliktig formue for selskapet. Komiteens flertall sa seg enig i at grunnfondsbeviskapitalen, ut fra hensynet til å unngå dobbeltbeskatning, burde unntas fra formuesbeskatning på selskapets hånd, og fremmet lovforslag om et slikt unntak. Unntaket fremgår nå av skatteloven § 4-2 første ledd bokstav i.

Det har vært reist spørsmål om begrepet «grunnfondsbeviskapital» i selskapsskatteloven § 1-2, nå skatteloven § 4-2 første ledd i, kan tolkes utvidende slik at det også omfatter overkursfond og utjevningsfond. Departementet har i brev av 31. mai 1999 og 5. januar 2000 til Sparebankforeningen uttalt at det kun er grunnfondsbeviskapitalens pålydende som omfattes. Etter departementets syn gir skatteloven § 4-2 første ledd bokstav i, slik den lyder i dag, ikke hjemmel for å unnta overkursfond og utjevningsfond fra formuesbeskatning hos sparebanker.

4.3 Overkursfond og utjevningsfond

Tegnes grunnfondsbevis til overkurs skal overkursen med fradrag for omkostninger tillegges et overkursfond. Videre har sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger fra 1990 hatt adgang til å avsette midler til utjevningsfond. Avsetningsadgangen innebærer at det kan avsettes midler til utjevningsfond, som skal sikre utbytteutbetalinger i senere år. Avsetningsadgangen var opprinnelig begrenset slik at de årlige avsetningene til utjevningsfond og kontantutbytte til sammen ikke kunne utgjøre større andel av årsoverskuddet enn grunnfondsbeviskapitalens andel av innretningens totale ansvarlige kapital minus ansvarlig lånekapital. Utjevningsfondets maksimale størrelse kunne ikke overstige 3 års normal forrentning av grunnfondsbeviskapitalen. Avsetning til utjevningsfond krever samtykke fra Kredittilsynet.

Fra og med inntektsåret 1995 ble sparebankenes avsetningsadgang til utjevningsfondet utvidet slik at de årlige avsetningene til utjevningsfond og kontantutbytte til sammen ikke kan utgjøre større andel av årsoverskuddet enn grunnfondsbeviskapitalens og utjevningsfondets andel av sparebankens totale ansvarlige kapital, minus ansvarlig lånekapital og overkursfond. Samtidig ble taket på utjevningsfondets størrelse opphevet. Eierforholdene til utjevningsfondet og overkursfondet ble også klargjort ved forskriftsendringen i 1995. Av forskrift om grunnfondsbevis i sparebanker fremgår det at ved en eventuell avvikling av banken skal grunnfondsbeviskapitalen, overkursfond og utjevningsfond tilfalle grunnfondsbeviseierne, forutsatt at alle kreditorene har fått fullt oppgjør. Det er ikke vedtatt tilsvarende liberalisering for så vidt gjelder størrelsen på og anvendelsen av utjevningsfond i gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger. Ved en eventuell underskuddssituasjon eller ved avvikling av banken, skal utjevningsfondet, sparebankfondet (grunnfondet) og eventuelt gavefond nedskrives forholdsmessig.

Etter dagens regler inngår overkursfond og utjevningsfond i grunnlaget for beregning av maksimalt utbytte til grunnfondsbeviseierne, og maksimal avsetning til utjevningsfond i sparebanker. Summen av det årlige utbytte og de årlige avsetninger til utjevningsfondet kan ikke utgjøre større andel av korrigert årsoverskuddet enn grunnfondsbeviskapitalens, overkursfondets og utjevningsfondets andel av sparebankens totale ansvarlige kapital minus fond for vurderingsforskjeller og ansvarlig lånekapital, jf. Forskrift om grunnfondsbevis i sparebanker av 9. februar 1999 § 13. Dette gjelder ikke for gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger. Her kan ikke summen av årlig utbytte og de årlige avsetninger til utjevningsfond utgjøre større andel av årsoverskuddet enn grunnfondsbeviskapitalens andel av sparebankens ansvarlige kapital minus ansvarlig lånekapital.

4.4 Høringsinstansenes merknader

Departementets forslag til endring av reglene om formuesbeskatning av sparebanker ble sendt på høring den 31. oktober 2000, med høringsfrist 24. november 2000. I høringsnotatet foreslo departementet å unnta overkursfond og utjevningsfond fra formuesbeskatning hos sparebanker. Følgende høringsinstanser har avgitt høringsuttalelse:

Kredittilsynet

Skattedirektoratet

Finansnæringens Hovedorganisasjon

Sparebankforeningen i Norge

Norges Bank

Den norske Revisorforening

Kredittilsynet og Den norske Revisorforening hadde ingen merknader til forslaget, mens Finansnæringens Hovedorganisasjon, Sparebankforeningen og Norges Bank støttet forslaget. Skattedirektoratet påpeker i sin høringsuttalelse at sparebankene burde få fradrag for den samlede markedsverdien av grunnfondsbevisene utstedt av sparebanken ved beregning av grunnlaget for formuesbeskatning.

4.5 Departmentets vurderinger og forslag

Bakgrunnen for å unnta grunnfondsbeviskapitalen fra formuesskatteplikt hos sparebankene er å forhindre at den del av selskapets kapital som tilhører grunnfondsbeviseierne skal inngå i formuesskattegrunnlaget både hos selskapet og grunnfondsbeviseieren. Det kan reises spørsmål om grunnfondsbeviseiernes rettigheter til overkursfond og utjevningsfond i sparebanker tilsier at også disse fondene bør unntas fra sparebakenes skattepliktige formue.

Ved beregning av maksimalt utbytte til grunnfondsbeviseierne (og maksimal avsetning til utjevningsfond) sidestilles overkursfondet og utjevningsfondet med grunnfondsbeviskapitalen. Begge fondene inngår sammen med grunnfondsbeviskapitalen i grunnlaget for beregning av maksimalt utbytte til grunnfondsbeviseierne. Maksimal årlig avsetning til utjevningsfondet og utbytte kan ikke utgjøre større andel av korrigert overskudd enn grunnfondsbeviskapitalens, overkursfondets og utjevningsfondets andel av sparebankens totale ansvarlige kapital minus fond for vurderingsforskjeller og ansvarlig lånekapital.

Ved en eventuell avvikling av sparebanker skal grunnfondsbeviskapitalen, overkursfond og utjevningsfond tilfalle grunnfondsbeviseierne, forutsatt at alle kreditorene har fått fullt oppgjør.

Det følger av dette at grunnfondsbeviseierne i sparebanker etter gjeldende rett har en særlig rett til overkursfondet og utjevningsfondet. Både når det gjelder beregning av maksimalt utbytte og ved avvikling av banken står overkursfondet og utjevningsfondet i samme stilling som grunnfondsbeviskapitalen, og blir i praksis behandlet som grunnfondsbeviseiernes kapital. Utjevningsfondet fremstår som grunnfondsbeviseiernes andel av tilbakeholdt overskudd i sparebanker, mens overkursfond er en del av grunnfondsbeviseiernes samlede kontantinnbetaling. De særlige rettighetene til fondene vil etter departementets syn kunne reflekteres i kursen på grunnfondsbevisene. For å unngå at kapitalen i disse fondene formuesbeskattes både hos sparebanken og grunnfondsbeviseierne bør overkursfond og utjevningsfond etter departementets vurdering sidestilles med grunnfondsbeviskapital når det gjelder formuesbeskatning.

Skattedirektoratet uttaler i sin høringsuttalelse at sparebanker bør få fradrag for samlet markedsverdi på grunnfondsbevisene utstedt av sparebanker ved beregning av grunnlaget for formuesskatt. De uttaler: «Dette vil innebære at sparebanken kun betaler formuesskatt av den beregnede formue som overstiger verdien av samtlige grunnfondsbevis på investors hånd, hvorav sistnevnte verdi bestemmes av kurs pr 31.12. i inntektsåret.»

Fradrag for markedsverdi vil kunne gjennomføres uten særskilte administrative problemer for børsnoterte grunnfondsbevis. Det er imidlertid ikke noe krav om at grunnfondsbevis må børsnoteres. Det er i dag to sparebanker som har utstedt grunnfondsbevis som ikke er børsnotert. For ikke-børsnoterte grunnfondsbevis vil markedsverdien være vanskeligere å fastsette. Praktiske hensyn tilsier således at sparebankenes fradrag ved beregning av grunnlaget for formuesskatt bør knyttes til størrelsen på grunnfondsbeviskapitalen, overkursfond og utjevningsfond.

Departementet vil videre bemerke at dersom markedsverdien på grunnfondsbevisene er høyere enn grunnfondsbeviseiernes andel av kapitalen i sparebanken skyldes dette forventning om fremtidig avkastning. Det er etter departementets syn ikke grunn til å gi sparebankene fradrag for dette.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at også overkursfond og utjevningsfond unntas fra formuesskatt hos sparebanker. Departementet foreslår at skatteloven § 4-2 første ledd bokstav i endres i tråd med dette.

Når det gjelder gjensidige forsikringsselskap og kredittforeninger fremgår den nærmere reguleringen av grunnfondsbevis av forskrift om grunnfondsbevis i gjensidige forsikringsselskap av 19. oktober 1990 og forskrift om grunnfondsbevis i kredittforeninger av 19. oktober 1990. Det følger av disse forskriftene at grunnfondsbeviseierne ikke har den samme rett til overkursfond og utjevningsfond som grunnfondsbeviseierne i sparebanker. Overkursfondet og utjevningsfondet inngår ikke i grunnlaget for beregning av maksimalt utbytte. Summen av avsetning til utjevningsfond og kontantutbytte kan ikke utgjøre større andel av årsoverskuddet enn grunnfondskapitalens andel av selskapets totale ansvarlige kapital minus ansvarlig lånekapital. Det fremgår heller ikke av regelverket at fondene skal tilfalle grunnfondsbeviseierne ved en eventuell oppløsning av selskapet. Etter departementets syn tilsier dagens rettstilstand at overkursfond og utjevningsfond ikke bør unntas fra formuesbeskatning i gjensidige forsikringsselskap og kredittforeninger.

I høringsnotat sendt ut av Finansdepartementet 8. august 2000 er det foreslått å samordne de tre forskriftene om grunnfondsbevis i henholdsvis sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger. Forslaget innebærer at grunnfondsbeviseiere i gjensidige forsikringsselskap og kredittforeninger får samme rett til overkursfond og utjevningsfond som grunnfondsbeviseiere i sparebanker. Dersom de foreslåtte endringene gjennomføres bør de foreslåtte reglene om å unnta overkursfond og utjevningsfond fra formuesskattegrunnlaget hos selskapet etter departementets syn utvides til også å gjelde gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger. Departementet tar sikte på å komme tilbake med forslag om dette når de foreslåtte forskriftsendringene eventuelt gjennomføres.