Ot.prp. nr. 43 (1996-97)

Om lov om salg av tidsparter i fritidsbolig (tidspartloven)

Til innholdsfortegnelse

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Konsekvenser for det offentlige

Departementet mener at forslaget bare vil medføre mindre administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige.

Forslaget antas ikke å få betydning for Forbrukerombudets eller Markedsrådets arbeidssituasjon, da den siden av virksomheten som berører disse institusjonenes arbeid allerede i dag er omfattet av markedsføringsloven. De mer spesifiserte krav både til markedsføring og avtalevilkår kan tvert i mot forenkle saksbehandlingen i en del saker.

Kredittilsynets tilsyn i forhold til eiendomsmeglingsvirksomhet omfatter i dag formidling av de fleste typer tidsparter. Den presiseringen som gjøres i eiendomsmeglingsloven antas ikke å få særlige konsekvenser for omfanget av Kredittilsynets arbeidsoppgaver.

Konsekvenser for private

For de som driver markedsføring og salg av tidsparter, vil kravene bl a om utarbeidelse av skriftlig informasjonsmateriell med relevante opplysninger og reglene om forbrukerens angrerett medføre utgifter. Imidlertid må det antas at noe kan oppveies ved omlegging av salgsmetoder og virkemidler i markedsføringen. Dersom markedsføringen i større grad inneholder faktaopplysninger, vil det bidra til at de forbrukerne som inngår avtaler i større grad er informerte og bevisste i sine valg. Dette må antas å medføre at andelen som faktisk benytter angreretten blir mindre. Krav om at selger skal stille sikkerhet for forbrukerens økonomiske krav i forbindelse med bruk av angrerett og ved heving av avtalen på grunn av manglende eller forsinket ferdigstillelse av boligen eller nødvendige fellestjenester, vil også medføre økte kostnader for selger. På den annen side vil slik økonomisk sikkerhet for forbrukerne, sammen med den beskyttelsen regelverket gir, bidra til økt tillit til den seriøse del av bransjen. Dette kan få positiv betydning for etterspørselen på markedet.

Bytteferie AS tar i sin høringsuttalelse opp spørsmål om distriktshensyn og fornuftig ressursforvaltning. De skriver:

«Timeshare er noe langt mer vidtrekkende begrep enn slik man har definert det i høringsutkastet. Det produkt Bytteferie AS har utviklet har røtter i gode norske tradisjoner. Dette gjelder særlig deling av bruksrett og en eierform hvor flere går sammen om å eie noe som gir tilgang til et knapphetsgode. Presset mot norsk natur og tilgangen til nye arealer i attraktive rekreasjonsområder tilsier at man bør finne løsninger hvor flere kan eie og forvalte sammen. Derfor er rammebetingelsene for næringen også et spørsmål av mer vidtrekkende karakter.»

De uttaler også:

«Timesharenæringen i Norge vil vokse og gi positive ringvirkninger for skatteinngang og sysselsetting i distriktskommuner. Det er et paradoks at dersom man legger strengere regler til grunn i det norske marked, så kan effekten bli at nordmenn presses over på et mer useriøst marked ellers i Europa.

Bytteferie AS er opptatt av å sikre forbrukeren sikkerhet ved kjøp av timeshareandeler. Vi tror at en rekke av forslagene fra departementet vil bidra til at bransjen får økt troverdighet hos forbrukerne, noe som vil få positive effekter på salget av timeshareandeler. Imidlertid har vi et bestemt inntrykk av at departementet undervurderer effekten av å gå så langt i å detaljregulere forholdet mellom kjøper og selger. Dersom salgsprosessen for hver enkelte andel blir for arbeidskrevende vil kostnadene drives i været, og virksomheten vil være uten mulighet i Norge. Vi minner i denne sammenheng at en gjennomsnittlig andel som selges fra oss er priset til kr 50 000,-»

Departementet tar ikke stilling til i hvilken utstrekning tidspartanlegg bør bygges ut, eller hvilke fordeler eller ulemper tidspartordninger har sammenlignet med andre ferieformer som f eks pakketurer, avtaler om leie av hytter, hotellrom osv. Hovedintensjonen med det foreliggende forslag er at forbrukerne treffer informerte valg, og at de også sikres økonomisk, ved bestemmelsene om betaling og om sikkerhetsstillelse.

Departementet er enig i at forslaget som framlegges på enkelte punkter er detaljert. Dette gjelder særlig bestemmelsene om informasjonsplikt og om innholdet i avtalen. Hoveddelen av opplysningene som skal gis gjelder det anlegget som det tidsparter i. Både dette dokumentet og avtaledokumentet kan utarbeides som et standarddokument som benyttes i forhold til alle interesserte/kjøpere. Det vil således ikke være knyttet noe særlig merarbeid til inngåelse av den enkelte avtale.

Langt de fleste av bestemmelsene er de samme som i EU-direktivet om tidsparter. Dette innebærer at tilsvarende bestemmelser vil gjelde for andre europeiske aktører. De mest sentrale av bestemmelsene som ikke har sitt motstykke i direktivet (kravet om sikkerhetsstillelse for boliger under oppføring og at betalingsforbudet også gjelder i forhold til kredittyter) er også foreslått i Sverige, Danmark og Finland.

Departementet har også lagt betydelig vekt på at lovreguleringen må bygge på praktiske erfaringer med denne typen virksomhet ,ved at den har tiltrukket seg en del useriøse aktører, og de forbrukerproblemene som har forekommet. Dette må det etter departementets oppfatning tas høyde for i forslaget.

Til dokumentets forside