4 Fond for vurderingsforskjeller

4.1 Gjeldende rett

Etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-3 skal selskapet ha et fond for vurderingsforskjeller. Til fondet skal avsettes inntektsført resultatandel ut over utbytte.

Etter regnskapsloven § 5-17 første ledd skal investering i tilknyttet selskap vurderes etter egenkapitalmetoden. Dersom det ikke utarbeides konsernregnskap, kan investeringen likevel vurderes etter generelle vurderingsregler. Etter § 5-17 annet ledd skal investering i datterselskap som konsolideres vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Investering i andre datterselskap kan vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Vurderingsreglene i § 5-17 er ikke obligatoriske for små foretak som ikke utarbeider konsernregnskap. Etter § 5-18 første ledd skal deltakelse i felles kontrollert virksomhet regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden. Dersom det ikke utarbeides konsernregnskap kan deltakelsen likevel vurderes etter generelle vurderingsregler.

Vurdering etter egenkapitalmetoden innebærer bl a at investeringen skal vurderes til den regnskapspliktiges andel av egenkapitalen, og resultatandelen skal inntektsføres eller kostnadsføres, jf § 5-17 tredje ledd. Resultatandel fratrukket utbytte skal tillegges investeringen i balansen. Ved beregningen av resultatandelen skal det tas hensyn til mer- eller mindreverdier på kjøpstidspunktet og interngevinster. Inntektsført resultatandel ut over utbytte skal avsettes til fond for vurderingsforskjeller i selskapsregnskapet.

4.2 EØS-regler

Etter EØS-regler som svarer til rdir 78/660/EØF (fjerde selskapsrettsdirektiv) artikkel 59 nr 6 bokstav b (endret ved rdir 83/249/EØF), heter det at «når [den andel av resultatet som henføres til kapitalinteresser som er nevnt i nr 1] er høyere enn beløpet for allerede mottatt eller forfalt utbytte, skal differansen føres til en reserve som ikke kan utbetales til aksjeeierne». Kapitalinteresser som er nevnt i nr 1 omfatter, slik direktivet er gjennomført i Norge, datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet.

4.3 Forslag i høringsnotatet

I høringsnotatet uttaler departementet bl a følgende om bruk av egenkapitalmetoden og bruttometoden og forholdet til fond for vurderingsforskjeller:

«Selskapsregnskapet er utgangspunkt for beregning av selskapenes utbyttegrunnlag. Bruk av egenkapitalmetoden og bruttometoden innebærer at eierselskapet inntektsfører sin forholdsmessige andel av det eide selskapets årsresultat, uavhengig av om dette utdeles til eierne (f eks i form av utbytte) eller ikke. Inntekten på slike investeringer kan følgelig komme til å overstige en inntekt målt ved gjennomførte transaksjoner, slik en ville ha fått ved vurdering etter generelle vurderingsregler. Kravet til fond for vurderingsforskjeller etter regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr 4, har som formål å bidra til at eierselskapets utbyttegrunnlag ikke blir påvirket av hvilket vurderingsprinsipp som anvendes på investeringen. Systemet er obligatorisk for EØS-medlemsstatene etter fjerde selskapsrettsdirektiv artikkel 59 nr 6 b. I artikkel 59 nr. 6 b heter det at når resultatandelen «er høyere enn beløpet for allerede mottatt eller forfalt utbytte, skal differansen føres til en reserve som ikke kan utbetales til aksjeeierne».»

Departementet gir i høringsnotatet uttrykk for at systemet med fond for vurderingsforskjeller ikke er tilstrekkelig presist beskrevet i regnskapsloven, og uttaler om dette:

«Formuleringene i aksjelovgivningen og regnskapsloven er identisk med Regnskapslovutvalgets forslag. I NOU 1995:30 s 176 uttaler utvalget at systemet med fond for vurderingsforskjeller i fjerde direktiv er likt som for oppskrivning. Det heter videre:

«Bruken av «fond for verdsettingsdifferanser» er forklart under bestemmelsene i artikkel 33 om alternative vurderingsprinsipper til historisk kost. I artikkel 33 nr. 2 a heter det at når de alternative vurderingsprinsippene (f. eks. oppskrivning) blir anvendt, «skal differansen mellom den anvendte verdsettingsmetode og verdsetting i samsvar med den alminnelige regel fastsatt i artikkel 32, inngå under posten «fond for verdsettingsdifferanser» under «passiva».» I samme artikkel bokstav c heter det om anvendelsen av fondet at «ingen del av fondet for verdsettingsdifferanser kan deles ut, verken direkte eller indirekte, med mindre den tilsvarer en merverdi som faktisk er realisert». (...)

Ved utvalgets forslag (...) om bruk av egenkapitalmetoden for vurdering av investering i tilknyttet selskap og datterselskap skal inntektsført resultatandel ut over utbytte avsettes til fond for vurderingsforskjeller. Denne størrelsen skal også kunne være negativ, slik at i år med større utbytte enn resultat reduseres fondet for vurderingsforskjeller tilsvarende. Fondet inneholder bare midlertidige forskjeller mellom inntektsføring etter to regnskapsprinsipper. Bestemmelser om kapitalbinding hører hjemme i aksjeloven og ikke i regnskapsloven.»

I forhold til utvalgets fortolkning av fjerde direktiv har bestemmelsen fått en unødvendig streng utforming i aksjeloven, allmennaksjeloven og regnskapsloven. Inntektsføring på den relevante investeringen etter kostmetoden ville innebære at også andre utdelinger enn utbytte, som f eks konsernbidrag, ville bli inntektsført. Utdeling som følge av kapitalnedsettelse ville også kunne inneholde et element som skulle inntektsføres hos investor ved kostmetoden. Regnskapsloven har ingen bestemmelse om at fondet kan oppløses i slike tilfeller. Det framgår heller ikke klart hvordan fondet kommer til oppløsning ved delvis salg av aksjene.»

Det vises i høringsnotatet til brev fra Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) 19 august 1998 til Finansdepartementet. NRS uttaler i brevet bl a:

«Ved bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet vil alle direkte overføringer mellom selskap i et konsern påvirke balanseført verdi av investeringen. Mottatt konsernbidrag fra et datterselskap skal føres som reduksjon av investeringen på linje med mottatt utbytte, mens avgitt konsernbidrag vil øke balanseført verdi av investeringen.

§ 5-17 tredje ledd nr. 4 i ny regnskapslov krever at resultatandel utover utbytte skal avsettes til fond for vurderingsforskjeller. Midler overføres i dag ofte til morselskap i form av konsernbidrag i stedet for utbytte. Slik bestemmelsen er formulert vil imidlertid ikke konsernbidrag og andre overføringer, samt overskuddsutdelinger i deltakerlignede selskap medføre justering av fond for vurderingsforskjeller. Vi antar dette er en utilsiktet virkning.

Reelt sett bør de omtalte overføringene behandles likt med utbytte ved beregning av avsetning til fond for vurderingsforskjeller. Etter vår oppfatning bør derfor bestemmelsen endres til å tilføye «og lignende utbetalinger» etter utbytte i nr. 4.»

Departementet foreslår i høringsnotatet å endre regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr 4 om at ved regnskapsføring av investering etter egenkapitalmetoden skal inntektsført resultatandel ut over utbytte avsettes til fond for vurderingsforskjeller i selskapsregnskapet (til investor), og uttaler:

«Departementet har kommet til at det vil gi en bedre beskrivelse av fondets virkemåte å relatere det til beholdninger snarere enn inntektsstrømmer. Med utgangspunkt i Regnskapslovutvalgets drøfting legger departementet til grunn at fondet til enhver tid bør være lik en eventuell positiv differanse mellom investeringens balanseførte verdi og investeringens anskaffelseskost, jf. forslag om endring i § 5-17 tredje ledd nr. 4.»

I høringsnotatet foreslås det ut fra dette at i selskapsregnskapet (til investor) skal en positiv differanse mellom investeringens balanseførte verdi og dens anskaffelseskostavsettes til fond for vurderingsforskjeller (forslag til endringer i kursiv).

Departementet foreslår videre i høringsnotatet å endre bestemmelsen i regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr 3 om at ved regnskapsføring av investering etter egenkapitalmetoden skal resultatandel fratrukket utbytte tillegges investeringen i balansen, og uttaler:

«Investeringens balanseførte verdi vil ved hvert årsregnskap tillegges «resultatandelen fratrukket utbytte», jf regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr 3. I tråd med drøftingen ovenfor anses det ikke her tilstrekkelig å korrigere for utbytte. Etter departementets syn bør formuleringen vurderes erstattet med «resultatandelen fratrukket utdelinger fra selskapet». Utdeling er i aksjeloven § 3-6 annet ledd og allmennaksjeloven § 3-6 annet ledd definert som «enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode.» Etter begge bestemmelsers første ledd kan utdeling bare skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting, fusjon eller fisjon av selskaper, og tilbakebetaling etter oppløsning. Konsernbidrag er omfattet av aksjelovgivningens bestemmelser om utbytte. Departementet ser det som mest korrekt at utdelinger av alle slag fra det eide selskapet kommer til fradrag i investeringens balanseførte verdi. Ved utdeling av innskutt egenkapital bør investeringens anskaffelseskost justeres tilsvarende.»

Departementet foreslår ut fra dette at resultatandel fratrukket utdelinger fra selskapettillegges investeringen i balansen (forslag til endringer i kursiv).

Departementet foreslår i høringsnotatet ikke bestemmelser om konsekvenser for fondet ved delvis salg av aksjer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, og uttaler:

«Med de endringer som foreslås ser departementet ikke behov for en nærmere presisering av konsekvenser for fondet ved delvis salg av aksjer. Ved salg av aksjer vil både investeringens balanseførte verdi og anskaffelseskost endres. Ved beregning av anskaffelseskost på den gjenværende investeringen vil tilordningsbestemmelsen i § 5-5 komme til anvendelse.»

4.4 Høringsinstansenes merknader

Norsk RegnskapsStiftelse (NRS), Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Norges Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF), Norske Siviløkonomers Foreningog Norges Kooperative Landsforbund (NKL) støtter forslaget om at ved bruk av egenkapitalmetoden skal differansen mellom investeringens balanseførte verdi og den anskaffelseskost, avsettes til fond for vurderingsforskjeller. Disse høringsinstansene støtter videre forslaget om at fond for vurderingsforskjeller kan korrigeres med andre utdelinger fra selskapet enn utbytte, bl a konsernbidrag. Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot disse forslagene. NARF, NHO, NSRF og Norske Siviløkonomers Foreninggår imidlertid mot forslaget om at bare en positiv differanse mellom investeringens balanseførte verdi og den anskaffelseskost, avsettes til fond for vurderingsforskjeller. Disse høringsinstansene går inn for at fond for vurderingsforskjeller bør kunne være negativt når dette skyldes utdelinger fra selskap det er investert i og ikke negative resultater i slike selskap. Norske Siviløkonomers Foreninguttaler:

«Det er imidlertid uheldig at man begrenser fondet ved å legge inn kravet om «positiv differanse». Dette medfører ikke symmetri og begrenser et selskaps utbyttemuligheter utover hensynet bak regelen som er ikke å utvide investors utbyttegrunnlag ved bruk av egenkapitalmetoden i forhold til de generelle regler (kostmetoden).

Vi er derfor av den oppfatning at fond for vurderingsforskjeller bør kunne være negativt i de tilfeller den negative differansen skyldes utdelinger fra selskapet, og ikke negative resultater.»

NARFhenviser til departementets kommentar i høringsnotatet om at investeringens anskaffelseskost bør justeres tilsvarende ved utdeling av innskutt egenkapital, og uttaler:

«Etter vår mening kan det med hell presiseres hvilke typer utdelinger mv. som skal justere anskaffelseskost.»

Øvrige høringsinstanser har ikke hatt merknader til forslagene.

4.5 Departementets vurdering

Etter de generelle vurderingsregler vurderes investering i datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet til anskaffelseskost, jf regnskapsloven § 5-3. Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger inntektsføres, jf regnskapsloven § 4-1 nr 1 og 2. Etter egenkapitalmetoden inntektsføres også ikke utdelt andel av resultatet i selskapet det er investert i. Som påpekt i høringsnotatet er formålet med krav om avsetning til fond for vurderingsforskjeller etter regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr 4, å bidra til at eierselskapets utbyttegrunnlag ikke blir påvirket av at investeringen vurderes etter et annet vurderingsprinsipp (egenkapitalmetoden) enn det som ville følge av generelle vurderingsregler. Bestemmelsen i regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr 4 medfører en begrensning i selskapenes adgang til å dele ut utbytte som går lenger enn dette formålet skulle tilsi ved at andre utdelinger enn utbytte ikke kommer til fradrag i resultatandelen som skal avsettes til fondet.

Departementet mener at beslutninger om utdeling i selskapene ikke bør påvirkes av den regnskapsmessige behandlingen av investering i datterselskap. Etter departementets syn bør heller ikke eventuell utbyttebegrensning påvirke valg av vurderingsprinsipp i de tilfeller der egenkapitalmetoden er valgfri for den regnskapspliktige (små foretak og datterselskap som ikke konsolideres). Ut fra dette hensynet bør egenkapitalmetoden være nøytral i forhold til de generelle vurderingsreglene når det gjelder adgangen for selskapene til å dele ut utbytte. De høringsinstanser som har uttalt seg støtter departementets forslag i høringsnotatet om ut fra dette å åpne for at også andre utdelinger enn utbytte skal komme til fradrag ved beregning av resultatandelen som skal inntektsføres etter egenkapitalmetoden. Departementet foreslår etter dette at også andre utdelinger enn utbytte skal komme til fradrag ved beregning av resultatandelen som skal inntektsføres etter egenkapitalmetoden.

NARF, NHO, NSRF og Norske Siviløkonomers Foreninghar gitt uttrykk for at også forslaget i høringsnotatet vil medføre en begrensning i adgangen til å dele ut utbytte som går lenger enn det som ville følge av generelle vurderingsregler. Disse høringsinstansene mener at fond for vurderingsforskjeller bør kunne være negativt når dette skyldes utdelinger fra selskap det er investert i og ikke negative resultater i slike selskap. Det er lagt vekt på at også slike utdelinger inntektsføres etter generelle vurderingsregler. Behandling av negativt fond for vurderingsforskjeller er omtalt i Ot prp nr 23 (1996-97) om lov om aksjeselskaper og lov om allmennaksjeselskaper. I særmerknaden til aksjeloven § 3-3 om fond for vurderingsforskjeller (proposisjonen s 135) refereres det at Norges Statsautoriserte Revisorers Forening mener det «bør reguleres hvorledes man skal forholde seg til et fond for vurderingsforskjeller som er negativt». Det vises i proposisjonen videre til omtale av fond for vurderingsforskjeller i NOU 1995:30 Ny regnskapslov, der det står følgende på s 176:

«Ved utvalgets forslag i § 5-8 om bruk av egenkapitalmetoden for vurdering av investering i tilknyttet selskap og datterselskap skal inntektsført resultatandel ut over utbytte avsettes til fond for vurderingsforskjeller. Denne størrelsen skal også kunne være negativ, slik at i år med større utbytte enn resultat reduseres fondet tilsvarende.»

I Ot prp nr 23 (1996-97) uttales det om dette:

«Etter departementets syn kan fondet likevel ikke bli negativt. Dersom verdien av et tilknyttet selskap eller datterselskap som er vurdert etter egenkapitalmetoden blir lavere enn anskaffelseskost, må tapet kostnadsføres tilsvarende en nedskrivning.»

Departementet mener det bør fastholdes at regnskapsføring av investering etter egenkapitalmetoden kan medføre at egenkapitalen og utbyttegrunnlaget reduseres mer enn det som ville følge av regnskapsføring etter generelle vurderingsregler. Departementet er likevel enig med disse høringsinstansene i at formålet med fond for vurderingsforskjeller kan tilsi at utbyttegrunnlaget ikke bør reduseres i forhold til generelle vurderingsregler når dette skyldes utdelinger fra selskap det er investert i. På den annen side vil negativt fond for vurderingsforskjeller etter departementets vurdering gjøre det uklart hvordan en skal forstå selskapsrettslige bestemmelser der bundet egenkapital er relevant. Det vises særskilt til aksjeloven og allmennaksjeloven § 12-2 annet ledd som setter skranker for nedsetting av aksjekapitalen og §12-5 annet ledd om ikrafttredelse av kapitalnedsettelse uten kreditorvarsel. Departementet antar at det ikke bør være slik at et eventuelt negativt fond for vurderingsforskjeller skal kunne tas i betraktning i forhold til slike bestemmelser.

Departementet legger vekt på å unngå eventuelle uønskede selskapsrettslige konsekvenser, og har derfor kommet til at en ikke vil åpne for negativt fond for vurderingsforskjeller. En legger til grunn at dette eventuelt kan vurderes nærmere i forbindelse med at regnskapsloven, etter Stortingets vedtak 19 juni 1998, skal evalueres etter tre regnskapsår.

Departementet viser til at ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot forslaget i høringsnotatet om å relatere virkemåten til fond for vurderingsforskjeller til beholdninger snarere enn inntektsstrømmer. Departementet legger på samme måte som i høringsnotatet vekt på at dette vil gi en bedre beskrivelse av fondets virkemåte. Departementet går i tråd med dette inn for at fond for vurderingsforskjeller skal være lik en positiv differanse mellom investeringens balanseførte verdi og dens anskaffelseskost.

Departementet viser til at Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) har bedt om en presisering av hvilke utdelinger mv som kan justere anskaffelseskost. Etter departementets syn vil alle formuesoverføringer fra selskapet til investor som utgangspunkt²1kunne klassifiseres enten som tilbakebetaling av innskutt kapital eller som utbetalt avkastning på innskutt kapital. En tilbakebetaling av innskutt kapital reduserer både investeringens balanseførte verdi og anskaffelseskost og virker derfor nøytralt på fond for vurderingsforskjeller. Utbetalt avkastning reduserer investeringens balanseførte verdi men ikke anskaffelseskost og således blir fond for vurderingsforskjeller redusert. Det må for hver konkrete overføring tas stilling til slik klassifisering. Utbytte vil typisk være utbetalt avkastning, mens en utdeling ved kapitalnedsettelse kan være dels utbetalt avkastning og dels tilbakebetaling av innskutt kapital.

Etter forskrift 16 desember 1998 nr 1236 om overgangsregler til lov om årsregnskap mv (regnskapsloven) § 6 første ledd, skal forskjellen mellom balanseført verdi av investeringer i tilknyttet selskap, felles kontrollert virksomhet og datterselskap i inngående balanse 1 januar 1999 og balanseført verdi av tilsvarende investeringer 31 desember 1998, føres mot fond for vurderingsforskjeller. Dette gjelder likevel ikke investeringer som for regnskapsåret 1998 er vurdert etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden. Ved en endring av regnskapsloven § 5-17 nr 4 om fond for vurderingsforskjeller som foreslått i proposisjonen her, vil ikke denne overgangsregelen være strengt nødvendig. Departementet mener imidlertid at det bør tas hensyn til regnskapspliktige som har innrettet seg etter overgangsregelen, og legger derfor ikke opp til å endre realiteten.