Ot.prp. nr. 58 (1998-99)

Om lov om endringer i lov 4 desember 1992 nr 127 om kringkasting m.m.

Til innholdsfortegnelse

5 Merknader til de enkelte paragrafer

Til endringene i Kringkastingsloven

Til § 1-1 fjerde ledd:

Endringen går ut på at lovens reklamedefinisjon får tillegget «sak eller idé». Endringen medfører ingen realitetsendringer, jf. kapittel 3.5.1, men endringen klargjør hvordan reklamedefinisjonen skal tolkes. Definisjonen skal som nevnt blant annet tolkes i lys av Norges internasjonale forpliktelser; Europarådets fjernsynskonvensjon og EØS-avtalens TV-direktiv (Rådsdirektiv 89/552/EØF). Det må legges til grunn at definisjonen ikke er snevrere enn definisjonene av reklame i disse regelverk.

Til § 2-1 nytt femte ledd:

Statens medieforvaltning skal føre tilsyn med at forbudet mot reklame for livssyn og politiske budskap overholdes, jf. tredje ledd. Dette innebærer at Statens medieforvaltning skal gjøre oppmerksom på overtredelser og eventuelt fastsette sanksjoner i medhold av kapittel 10 der forbudet overtres.

Det foreslås i § 2-1 nytt femte ledd første punktum at slike vedtak truffet av Statens medieforvaltning skal kunne påklages til Markedsrådet. Det som kan påklages er vedtaki medhold av § 3-1 tredje ledd, jf. §§ 10-3 og 10-4,dvs beslutninger om å ilegge overtredelsesgebyr, fastsette et tidsavgrenset forbud mot å sende reklame eller å inndra konsesjonen som begrunnes med at forbudet mot å sende reklame for livssyn eller politiske budskap er overtrådt. Advarsel etter § 10-2 nevnes ikke fordi en slik beslutning ikke vil være et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det er her kun tale om å understreke at loven er brutt. Videre inngår en advarsel etter § 10-2 ikke som noe vilkår for å ilegge sanksjoner etter §§ 10-3 eller 10-4. Det anses derfor ikke å være noen grunn til at et kringkastingsselskap skal kunne klage en advarsel inn for Markedsrådet. Det anses heller ikke å være tilstrekkelig grunn til at tredjepersoner med rettslig interesse skal kunne påklage en beslutning fra Statens medieforvaltning om at forbudet ikke er overtrådt.

Markedsrådet skal kunne prøve alle sider ved vedtaket til Statens medieforvaltning, både spørsmålet om forbudet mot reklame for livssyn og politiske budskap er overtrådt, om det bør ilegges sanksjoner, og størrelsen på sanksjonene.

Markedsrådet skal i sin avgjørelse bygge på kringkastingsloven med forskrifter. De begrensningene som følger av markedsføringsloven § 12 mht hvilke hensyn Markedsrådet normalt kan ta i betraktning, vil ikke gjelde her. En reklame for livssyn eller politiske budskap skal kjennes ulovlig uansett om hensynet til forbrukerne eller likestilling mellom kjønnene krenkes av reklamen. Bestemmelser i eller i medhold av markedsføringsloven som kun regulerer Markedsrådets saksbehandling skal imidlertid gjelde selv om selve avgjørelsen skal treffes på grunnlag av kringkastingsloven med forskrifter. Det er funnet grunn til å presisere dette i andre punktum.

Til § 3-1 nytt tredje ledd:

Bestemmelsen fastsetter et forbud mot å sende reklame for livssyn eller politiske budskap i fjernsyn. Forbudet retter seg mot fjernsynsselskap; dvs de fjernsynsselskap som er underlagt norsk jurisdiksjon.

Når det gjelder avgrensningen av hva som skal anses som «livssyn» og «politiske budskap» mv vises til kapittel 3.5.2. Forbudet gjelder også for tekst-TV-sendinger.

Til endringene i markedsføringsloven

Til § 12 første ledd tredje punktum og § 13 tredje ledd:

Endringene i disse bestemmelser er av teknisk art. Det vises for øvrig til kapittel 3.5.3.