4 Landbruksdepartementets merknader

Innledning

Landbruksdepartementet vil peke på at forslag om utvidelse av loven om forskningsavgift er basert på Stortingets behandling av St. meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon. Den foreslåtte utvidelsen av avgiftsgrunnlaget anslås å gi 30-35 mill kroner i økte avgiftsinntekter.

Endringsforslaget innebærer at avgiften vil omfatte alle de viktigste landbruksprodukter som anvendes til nærings- og nytelsesmidler. Departementet er derfor enig i at det synes noe misvisende å beholde betegnelsen «visse landbruksprodukter», og foreslår derfor at «visse» tas ut av lovteksten.

Departementet vil understreke at midler som kommer inn gjennom en lovpålagt avgift, må forvaltes som offentlige midler. Samtidig vil departementet vise til St.prp. nr. 1 (1998-99) der det sies at departementet regner den avgiftsfinansierte forskningen som brukerfinansiering av kollektiv art.

Mål og bruksområde for midlene

Målene er å legge forholdene til rette for økt primærproduksjonsorientert forskning, styrke næringsrettet forskning knyttet til nærings- og nytelsesmiddelproduksjon i alle ledd fra jord til bord, og sikre trygge varer av god kvalitet. Matforsks virksomhet skal sikres gjennom avgiftsmidlene.

Endringene skal gi økt felles forståelse blant aktørene for jord til bord perspektivet i forskningen, og styrke samarbeidet mellom forskningsinstitusjonene langs verdikjeden.

I 1999 ble det som nevnt tidligere, innkrevd i overkant 41 mill kroner i forskningsavgift. Ca. 30 mill kroner var avgift på norskproduserte råvarer, mens de resterende 11 mill kroner var avgift på importerte varer. Som nevnt vil den foreslåtte utvidelsen av avgiftsgrunnlaget anslås å kunne gi opptil 35 mill kroner i økte avgiftsinntekter. Av disse vil ca. 22 mill kroner komme fra norskproduserte råvarer, 16 mill kroner fra melk, 1 mill kroner fra matkorn og 5 mill kroner fra fôrkorn. De resterende 13 mill kroner vil være avgift på importerte varer og omfatter produkter av melk og korn, og produkter som tidligere var administrativt unntatt for avgift.

Tilskudd til cerealforskningen ved Matforsk vil bli finansiert gjennom forskningsavgiften og ikke som tidligere over budsjettet til Statens landbruksforvaltning (Statens kornforretning).

Organisering

Fondsstyret skal utvides med 2 medlemmer. Sekretariatsfunksjoner legges til Statens landbruksforvaltning. Fondsstyret skal utarbeide strategier for bruk av de totale fondsmidlene. Det skal etableres en avtale mellom fondsstyret og NFR for å sikre jevnlig kontakt om strategiarbeid, koordinering og håndtering av søknader til fondet. I det videre arbeidet med utvikling av ordningen vil en eventuell observatørstatus for NFR i fondsstyret, bli vurdert.

Under gjeldende ordning omfatter fondets samlede tilskudd til Matforsk grunnbevilgning, utvikling- og kompetansetiltak for næringsmiddelindustrien og et stipendiatprogram. Søknad fra Matforsk om tilskudd sendes fondsstyret. Søknaden vurderes også av NFR. Det vil ikke bli foretatt endringer i disse forhold.

De midlene som fondet disponerer utover tilskuddet til Matforsk, skal anvendes til forskning i hele verdikjeden med hovedvekt på forskning i primærproduksjonen. Det er viktig at forskningen finansiert av forskningsavgiften, samlet fokuserer på helheten i verdikjeden fra jord til bord. Avgiftsmidlene skal anvendes til å styrke både eksisterende forskningsprogrammer og forskning som ikke naturlig faller inn under disse. Nye satsinger skal normalt utformes og organiseres i programmer. Det tas sikte på å opprette et forskningsutvalg med representanter fra de ulike aktørene i verdikjeden for samordning av forskningen som skal finansieres av fondet utover tilskuddet til Matforsk. Dette utvalget vil i utgangspunktet ha oppgaver og være sammensatt etter samme prinsipper som styringsorganene i «Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning», Matforsk. Det vil legges vekt på at omleggingen ikke medfører at det bygges opp et forskningsadministativt system parallelt til NFR, slik at bl.a. forskningsfaglig vurdering av enkeltsøknader ikke foretas av fondsstyret eller forskningsutvalget.

Det legges til grunn at disse prinsippene skal nedfelles i «Vedtekter for styret for forskningsavgift på visse landbruksprodukter», som må endres. Vedtektsendringene vil bli utformet i nært samarbeid med de berørte organisasjoner, institusjoner og departementer. I tilknytning til arbeidet med vedtektsendringene vil forholdet mellom forskning i primærproduksjonen og avgiftsmidler generert fra melk og korn, bli ytterligere vurdert i samarbeid med næringene.

Avgiftsgrunnlag, avgiftssats og innkrevingsmodell

Departementet holder fast ved at avgiftsgrunnlaget utvides, slik at de fleste råvaretyper som nyttes i tilknytning til ervervsmessig framstilling av nærings- og nytelsesmidler, blir omfattet av loven.

Mange av de varegrupper som i dag er unntatt fra avgiftsplikten, er importerte varer. Begrunnelsen for fritakene var i mange tilfeller at det ikke var norsk forskning på disse produktene, og at de ikke konkurrerte direkte med norske varer. I dag inngår slike varer ofte som vesentlige komponenter i produkter som er avgiftspliktige. Flere av de produktene som er fritatt for avgift, bearbeides i dag i Norge direkte, og bør utfra dette hensyn avgiftsbelegges. På dette grunnlag og i lys av at avgiftsgrunnlaget nå foreslås utvidet, er det departementets oppfatning at det bør foretas en vurdering av hvilke varer eller varegrupper som det fortsatt vil være aktuelt å frita for forskningsavgift. Før departementet fatter endelig vedtak i denne saken, vil imidlertid berørte næringer bli hørt på vanlig måte.

Departementet har merket seg at det er stort behov for midler til forskning innen kornproduksjon, kornforedling og kraftfôrproduksjon, og at det av mange høringsinstanser foreslås å legge forskningsavgift på fôrkorn. Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at forskningsavgiften også bør omfatte fôrkorn til ervervsmessig bearbeiding. Fôrkorn er et ordinært handelsprodukt og spiller en sentral rolle i matvarekjeden. Avgiften bør omfatte både norsk og importert fôrkorn og vil gi avgiftsinntekter på ca 5 mill kroner med 0,3 % som avgiftssats.

Det er kommet mange kommentarer til de foreslåtte endringer knyttet til fastsettelsen av avgiften. Departementet mener maksimalsatsen på 0,3 % av verdigrunnlaget bør tas ut av loven. Bestemmelsen om at avgiftssatsen fastsettes for tre år om gangen, bør også tas ut av loven. Dette vil gi større fleksibilitet med hensyn til fremtidig justering av satsen. Av hensyn til stabile og forutsigbare rammebetingelser anser departementet at det er mest hensiktsmessig at en maksimalsats på 0,3 % opprettholdes nå. Avgiften skal være i denne størrelsesorden. En eventuell, fremtidig justering av avgiftssatsen skal skje i samråd med næringene. Videre er det departementets oppfatning at avgiftssatsen bør fastsettes i forskrift for ett år av gangen, og bør tas opp i forbindelse med de årlige budsjettproposisjonene.

Departementet har merket seg at det har fremkommet ønske om at det på et senere tidspunkt bør foretas en differensiering av avgiftsnivået på råvarer. Dette innebærer at råvarer som allerede avgiftsbelegges, kan få en høyere avgiftssats enn i dag. Økte avgiftsmidler som således genereres, skal føres tilbake i form av felles forskningsinnsats rettet mot bonden og primærleddet. Departementet er av den oppfatning at konsekvensene av en innføring av en differensiert avgiftssats ikke er tilstrekkelig utredet, men konsekvensene av en slik differensiering vil bli vurdert i samarbeid med organisasjoner og institusjoner som er berørt.

For import og eksport av varer, har enkelte høringsinstanser gitt uttrykk for at forskningsavgiften kan virke konkurransevridende. For eksportprodukter vil innføring av forskningsavgift på nye produkter kunne føre til en noe høyere pris på berørte produkter. Men en styrking av forskningen i hele verdikjeden fra jord til bord vil også kunne gi konkurransefordeler på så vel hjemmemarkedet som på eksportmarkedet. Det forutsettes at de ulike sektorer i matvarekjeden som svarer forskningsavgift, skal komme rimelig ut med hensyn til fordeling av avgiftsmidlene. Departementet kan på bakgrunn av dette ikke finne grunnlag for en refusjonsordning.

Avgiften vil bli knyttet både til råvarer og importerte, bearbeidede produkter. Departementet mener at ulik avgiftssats og avgiftsgrunnlag for norske varer og importerte, bearbeidete produkter, er den beste løsningen både med hensyn til konkurransenøytralitet og administrasjon. På grunn av avgiftens beskjedne omfang vurderer departementet eventuelle konkurransevridende effekter som små. Departementet er likevel enig i at det er behov for å vurdere en differensiert avgift på importerte, bearbeidete produkter etter råvarekomponentens verdi. Det er dessuten behov for unntaksbestemmelser for å rette opp eventuelle uønskede effekter for utenlandske produsenter. En videre vurdering av avgiftsnivået på importerte, bearbeidete produkter vil bli gjennomført under arbeidet med endringer av forskriften som er hjemlet i loven. Unntaksbestemmelser vil bli fastsatt i forskriften.