1 Passinstruksen av 4. april 1952 (med senere endringer)

§ 1. Innledning.

Med den begrensning som følger av denne instruks skal reisepass eller politipass (nedenfor kalt pass) etter søknad og mot fastsatt betaling utstedes til enhver som godtgjør sin identitet og norske statsborgerrett.

Instruksen gjelder ikke diplomatpass eller pass som måtte bli særskilt innført til bruk under reise med offentlig oppdrag (tjenestepass).

§ 2. Passmyndighetene.

Pass utstedes av politimesteren i det politidistrikt hvor pass-søkeren er bosatt. Politimesteren kan gi embets- og tjenestemenn og funksjonærer ved politikammeret fullmakt til å utstede pass. Fullmakt kan også gis til lensmenn. Lensmann kan dog bare gis fullmakt til å utstede pass hvor særlige grunner tilsier dette, og ikke uten at Justisdepartementet i det enkelte tilfelle har samtykket i at lensmannen gis passutstedelsesrett for et bestemt område.

Når velferdsgrunner eller andre tungtveiende hensyn tilsier at pass utstedes straks, kan utstedelsen foretas av politimesteren, eventuelt av politiembets- eller tjenestemann eller funksjonær med fullmakt etter første ledd, i annet politidistrikt. Det samme gjelder for lensmannen ved utstedelse av pass til søkere som er bosatt utenfor det område som omfattes av lensmannens fullmakt etter første ledd. Uttalelse fra bostedets politi må da være innhentet (eventuelt pr telefon eller telegraf), og dette må underrettes om utstedelsen.

I utlandet utstedes pass av de utenrikske stasjoner som har myndighet til dette ifølge instruks for utenrikstjenesten. Bestemmelsen i 2 ledd gjelder tilsvarende. I de tilfelle hvor det finnes ubetenkelig kan dog den utenrikske stasjon unnlate å innhente uttalelse fra politiet på det sted hvor pass-søkeren er bosatt.

§ 3. Passformularer.

Passformularenes (passbøkenes) form og utstyr fastsettes av Justisdepartementet. Dette kan fastsette særskilte formularer for sjømenn i utenriks fart eller for andre for hvem dette er hensiktsmessig.

Passet skal inneholde innehaverens fotografi. Justisdepartementet kan bestemme at det også skal inneholde hans fingeravtrykk. I særlige tilfelle kan passmyndighetene med Justisdepartementets samtykke utstede pass med fingeravtrykk istedenfor fotografi.

Passet skal bare lyde på en person. Barn under 16 år kan dog føres inn i foreldres pass.

§ 4. Passregistre

Ved politikamrene og de utenrikske stasjoner med passutstedelsesrett føres kortregister over utstedte pass. Pass utstedt etter § 2, 2 og 3 ledd registreres så vel av den passmyndighet som har utstedt det som av den i hvis distrikt passinnehaveren bor.

Justisdepartementet kan gi nærmere forskrifter om registerføringen m.v., herunder om føring av et sentralt passregister.

§ 5. Pass til barn, umyndige og sinnsyke m.v.

Til barn under 18 år utstedes ikke pass uten samtykke av foreldre, verge eller av den som i foreldres sted har omsorgen for barnet.

Til umyndiggjorte, sinnsyke eller åndssvake utstedes ikke pass uten samtykke av vergen eller den har omsorgen for vedkommende, med mindre viktige hensyn tilsier det og det finnes ubetenkelig.

§ 6. Passforbud.

Pass skal ikke utstedes når det med hjemmel i lov er nedlagt forbud mot at pass-søkeren reiser ut av riket, eller når utreisen vil være uforenlig med dom, kjennelse eller annen beslutning av offentlig myndighet. Det samme gjelder når pass-søkeren trenger tillatelse av offentlig myndighet til å forlate riket og slik tillatelse ikke er gitt.

Er pass-søkeren etterlyst, eller gir omstendighetene grunn til å tro at han kan nektes utreise av riket, skal politiet underrette vedkommende myndighet og avvente dennes avgjørelse før pass utstedes.

Selv om forbud mot utreise som nevnt i 1 ledd ikke er lagt ned, kan politimesteren legge ned forbud mot å utstede pass til person som oppholder seg i riket når:

1. A)

   pass-søkeren tidligere har forfalsket pass, brukt falskt pass, rettsstridig overlatt pass til tredjemann eller på annen måte misbrukt pass,

2. B)

   omstendighetene gir skjellig grunn til å tro at reisens øyemed er smugling eller annen ulovlig virksomhet,

3. C)

   pass-søkerens vandel og omstendighetene forøvrig gir grunn til å tro at han i utlandet vil ernære seg ved betleri eller uredelig virksomhet, eller av andre grunner bringe seg i en slik stilling at han må sendes hjem for offentlig regning.

Person som ulovlig har forlatt riket, kan nektes pass. Det samme gjelder person som kunne vært nektet pass etter 3 ledd om han oppholdt seg i riket.

Pass må ikke nektes etter 3 eller 4 ledd uten at tungtveiende hensyn taler for det. Ved avgjørelsen skal det også ses hen til den betydning passet vil ha for pass-søkeren.

Har vedkommende tjenestemann ved utenriksstasjonen grunn til å tro at vedkommende politimester vil legge ned forbud mot passutstedelsen, foretar han de undersøkelser han finner hensiktsmessig og sender saken til politimesteren med sin uttalelse.

§ 7. Passmyndighetenes undersøkelsesplikt

Passmyndigheten kan kreve de opplysninger som er nødvendige for å fastslå passøkerens identitet og hans norske statsborgerrett. I den utstrekning forholdene tilsier det, undersøkes om det er grunn til å nekte pass etter § 6.

Justisdepartementet kan gi nærmere forskrifter om behandlingen av passøknader.

§ 8. Gyldighet.

Pass gjelder i 10 år fra utstedelsesdagen. Under særlige forhold kan Justisdepartementet fastsette en kortere gyldighetstid.

Gyldigheten for det enkelte pass kan settes lavere enn foran bestemt når:

1. A)

   passet utstedes utenfor pass-søkerens bostedsdistrikt, jfr. § 2, 2 ledd,

2. B)

   passet utstedes til barn under 18 år, umyndiggjort eller åndssvak, jfr. § 5,

3. C)

   det foreligger forhold som nevnt i § 6, 3 ledd uten at det finnes å burde medføre fullstendig passnektelse.

Utenrikske stasjoner med passutstedelsesrett, eller som særskilt er bemyndiget til det av Utenriksdepartementet, kan forlenge gyldighetstiden for pass med 3 måneder. I særlige tilfelle kan slik forlengelse av gyldighetstiden også foretas av politimestrene.

Passet gjelder for alle land, med mindre gyldigheten av særlige grunner begrenses, jfr 2. ledd.

§ 9. Passets oppbevaring m.v.

Passinnehaveren må ikke fjerne eller tilføye sider i passet, foreta rettelser eller tilføyelser i teksten eller på annen måte forandre passets utseende. Han skal oppbevare det slik at det ikke skades, tilsmusses eller slites unødig.

Han skal ta omhyggelig vare på passet så det ikke kommer uvedkommende i hende. Kommer det bort, skal han uten opphold melde fra til politiet eller til nærmeste utenrikske stasjon.

Til den som tidligere har fått pass, utstedes nytt pass bare mot innlevering av det gamle. Er dette kommet bort, avkreves pass-søkeren detaljert forklaring om når, hvor og hvorledes det er skjedd.

Eldre pass som innleveres ved utstedelsen av nytt, kan leveres tilbake i makulert stand.

§ 10. Tilbakekalling og inndragning.

Viser det seg at passinnehaveren ikke er identisk med den passet lyder på, eller at han ikke var eller ikke lenger er norsk statsborger, skal passet tilbakekalles av den myndighet som har utstedt det. Det samme gjelder når passet er utstedt i strid med § 6, 1 ledd, eller når det etter passutstedelsen er nedlagt forbud mot at passinnehaveren reiser ut av riket, eller utreise vil være eller var uforenlig med dom, kjennelse eller annen beslutning av offentlig myndighet. Uten hensyn til om passinnehaveren oppholder seg i riket, kan politimesteren beslutte at pass skal tilbakekalles når det ved utstedelsen forelå eller senere inntreffer forhold som nevnt i bokstavene a-c i § 6, 3 ledd.

Pass må ikke tilbakekalles etter bestemmelsene i 1 ledds siste punktum uten at tungtveiende hensyn taler for det. Ved avgjørelsen skal det også ses hen til den betydning passet har for passinnehaveren.

Pass kan inndras når:

1. A)

   dets utseende eller innhold på uhjemlet måte er endret, jfr. § 9, 1 ledd,

2. B)

   det er så skadd, tilsmusset eller slitt at det ikke egner seg til fortsatt bruk,

3. C)

   fotografi eller signalement ikke lenger svarer til innehaverens utseende,

4. D)

   det finnes i uvedkommendes besittelse.

Inndragning besluttes av utstedelsesmyndigheten, men kan foreløpig iverksettes av utenriksk stasjon, politiet eller annen kontrollmyndighet.

Blir et pass tilbakekalt eller inndradd, er passinnehaveren forpliktet til å levere passet tilbake til passmyndigheten. Passmyndigheten avgjør om et tilbakekalt eller inndradd pass skal leveres tilbake i makulert stand.

§ 11. Fellespass.

Etter avgjørelse av politimesteren i det enkelte tilfelle kan fellespass utstedes til reisende som hører til en på forhånd organisert gruppe og som har felles reiseleder. Reiselederen må være utstyrt med vanlig pass gyldig hele den tid fellespasset gjelder.

Fellespass utstedes ikke til færre enn 5 og ikke til flere enn 50 personer, reiselederen ikke medregnet.

Fellespassets gyldighet begrenses til de land og den tid som er nødvendig for den enkelte reise. Gyldighetstiden må ikke settes lenger enn 6 måneder.

Justisdepartementet kan gi nærmere regler om utstedelsen av fellespass.

§ 12. Ikrafttreden.

Denne instruks trer i kraft 15 mai 1952.

Justisdepartementet kan gi forskrifter til gjennomføring av instruksen.