2 Gjeldende rett og bakgrunnen for lovforslaget
Gevinstautomater reguleres i første rekke av lotteriloven, forskrift 22. september 2000 nr. 960 om oppstillingstillatelser for gevinstautomater og underholdningsautomater, forskrift 21. desember 2000 nr. 1366 om lotteritilsynet og lotteriregisteret med mer og forskrift 18. mai 2004 nr. 774 om typegodkjenning av gevinstautomater.
Drift av gevinstautomater krever ulike typer tillatelser. Tillatelse til å avholde lotteri gjennom bruk av gevinstautomater kan kun gis til organisasjoner eller foreninger som ivaretar humanitære eller samfunnsnyttige formål og som er godkjent for denne typen lotteri av Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf lotteriloven §§ 6 og 10. Videre må organisasjonen eller foreningen ha oppstillingstillatelse fra politiet for den enkelte automatoppstilling, jf § 10. Organisasjoner og foreninger som ikke ønsker å drive automatene sine selv, kan kun overlate driften til entreprenører som er autorisert, jf lotteriloven § 4 c. I tillegg må innehaveren av lokalet der gevinstautomaten står oppstilt være autorisert. Automateieren eller entreprenøren må betale et gebyr til Lotteri- og stiftelsestilsynet for hvert påbegynt år automaten står oppstilt, jf lotteriregisterforskriften § 4-3. Gebyret går til dekning av Lotteri- og stiftelsestilsynets tilsynsvirksomhet på lotteriområdet.
En befolkningsundersøkelse utført av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i 2002 viste at rundt 50 000 personer har pengespillproblemer. Denne og andre spilleproblemundersøkelser var en del av grunnlaget for at Stortinget i 2003 vedtok den såkalte automatreformen, om at eksisterende gevinstautomater skulle fjernes fra markedet, jf. lov 29. august 2003 nr. 90 om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen. Reformen skulle bidra til å begrense og redusere omfanget av pengespillproblemer i befolkningen. Samtidig skulle framveksten av et ulovlig automatmarked forebygges og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som hadde hatt automatinntekter, skulle sikres en viss kompensasjon. Eksisterende gevinstautomater skulle derfor erstattes av et halvert antall automater drevet av Norsk Tipping, utplassert på bedre kontrollerte oppstillingsplasser, ha en langt lavere omsetning og med mulighet for en mer direkte og effektiv kontroll med spillavvikling og spillutvikling. Lovteknisk ble endringene gjennomført ved at hjemmelen for oppstillingstillatelser for gevinstautomater i lotteriloven § 10 ble opphevet. Samtidig ble det innført en hjemmel i § 1 i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v., som åpnet for at Norsk Tipping kan avholde lotterispill ved bruk av utbetalingsautomater.
Automatentreprenørene saksøkte staten med påstand om at denne nye reguleringen var i strid med EØS-avtalen. I Borgarting lagmannsretts dom av 26. august 2005 fikk staten medhold i at automatreformen ikke var i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser. Høyesterett skulle ha behandlet en anke på lagmannsrettens dom i januar 2006. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, kunngjorde imidlertid i november 2005 at de ville ta ut et traktatbruddssøksmål for EFTA-domstolen mot Norge, fordi overvåkingsorganet mener automatreformen er i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Høyesterett valgte etter dette å utsette sin behandling av anken til etter at EFTA-domstolens avgjørelse foreligger. EFTA-domstolen hadde muntlig høring saken 8. november 2006. Departementet forventer at en avgjørelse fra EFTA-domstolen kan foreligge i første halvdel av 2007.
De rettslige tvistene om automatreformen har forhindret at staten kan iverksette de tiltakene Stortinget vedtok i 2003. De pengespillproblemene dagens gevinstautomater bidrar til må likevel forebygges og reduseres. I handlingsplanen mot pengespillproblemer fra april 2005 er det vedtatt en rekke tiltak som skal forebygge og redusere pengespillproblemene i befolkningen. Planen tar sikte på å styrke forskning, informasjon, forebygging og behandling i forhold til spilleavhengighet. Regjeringen avsetter hvert år inntil 0,5 prosent av Norsk Tippings overskudd til disse tiltakene. I 2006 utgjør dette 12 mill. kr. Midlene går blant annet til å utvikle kurs og informasjon til yrkesgrupper i skole-, arbeids-, sosial- og helsesektorene som i en tidlig fase kommer i kontakt med problemspillere. Sosialsektoren skal også bli bedre i stand til å gi økonomiske råd til personer med spillegjeldproblemer. Behandlingstilbudet for personer med pengespillproblemer skal også styrkes gjennom kompetansehevende tiltak for behandlingspersonell. Videre går midlene til de støttetilbud som er lettest tilgjengelig, nemlig frivillige støttegrupper og kontakttelefonen for spilleavhengige (Hjelpelinjen). I mai i år iverksatte Lotteri- og stiftelsestilsynet en treårig holdningskampanje for å forebygge pengespillproblemer som et ledd i iverksettingen av handlingsplanen.
Departementet ønsker gjennom det foreliggende lovforslaget om en sektoravgift å styrke tiltak som kan forebygge og redusere pengespillproblemer.
Uansett utfallet av EFTA-domstolens behandling av saken, tar departementet sikte på å iverksette den vedtatte opphevelsen av lotteriloven § 10 med virkning fra 1. juli 2007. Opphevelsen av lotteriloven § 10 vil fjerne hjemmelen for oppstilling av dagens gevinstautomater. Eksisterende oppstillingstillatelser vil derfor ikke bli gitt lenger varighet enn til 30. juni 2007.