4 Merknader til de enkelte bestemmelsene
Til § 1
Paragrafens første ledd forbyr de handlinger som konvensjonen forbyr. Dette må bl a tolkes slik at lagring av antipersonellminer ikke rammes av forbudet de første fire årene etter at konvensjonen trer i kraft for Norge, jf det som står ovenfor under punkt 2.2.4 Videre er det konvensjonens egne definisjoner som må legges til grunn i vurderingen av om en handling faller innenfor straffebudet eller ikke. Loven gir f eks ikke hjemmel til å straffe produksjon av eksplosiver som ikke faller innenfor definisjonen i konvensjonens artikkel 2 nr 1. Hvilke handlinger som er forbudt, og hvordan de defineres er nærmere omtalt ovenfor under punkt 2.2.1 - 2.2.6.
Andre ledd gir en generell hjemmel for å gi bestemmelser i form av påbud eller forbud for å gjennomføre konvensjonen. Retten til å fastsette de nærmere reglene er delegert til Kongen. Reglene kan gis som forskrift eller enkeltvedtak.
Til § 2
Denne regelen gir inspektørene den immuniteten og de privilegier som staten er forpliktet til å gi dem etter konvensjonens bestemmelser. Det fremgår av konvensjonen i hvor stor utstrekning immunitet og privilegium skal gis. I noen tilfeller kan det imidlertid være hensiktsmessig å slå fast i den interne retten hvilke rettigheter som har blitt gitt. Det er derfor foreslått at Kongen kan gi nærmere regler for hvordan bestemmelsene om immunitet og privilegier skal gjennomføres.
Til § 3
Bestemmelsen gir hjemmel for at undersøkelser skal kunne foretas i henhold til konvensjonen. Norge har gjennom konvensjonen artikkel 8 nr 14 påtatt seg å tillate at områder og anlegg kan kunne bli undersøkt av et undersøkelseslag. I henhold til denne bestemmelsen skal den stat som er gjenstand for undersøkelse gi adgang til «alle områder og anlegg under dens kontroll der fakta som er relevante i saken om den angivelige manglende overholdelse vil kunne innhentes.» Undersøkelsesadgangen skal imidlertid kunne være begrenset av «ethvert tiltak som den anmodede stat anser nødvendig for:
å kunne verne om sensitivt utstyr, sensitiv informasjon og sensitive områder,
å kunne verne om forfatningsmessige forpliktelser som den anmodede part kan ha med hensyn til eiendomsrett, ransaking og beslag, eller andre forfatningsmessige rettigheter, eller
å kunne beskytte undersøkelseslagets medlemmer og ivareta deres fysiske sikkerhet.»
Lovforslagets § 3 hjemler undersøkelseslagets rett til å undersøke områder og installasjoner, i henhold til konvensjonens artikkel 14 a, b og c.
Undersøkelsesadgangen gjelder både private og statlige anlegg, selv om det bare er i forhold til private at en slik lovhjemmel som den foreslåtte strengt talt er nødvendig. Det foreslås også en egen bestemmelse hvor Kongen gis fullmakt til å gi nærmere regler om gjennomføringen av stedlige undersøkelser.
Til § 4
Konvensjonen gjelder områder som ligger under norsk jurisdiksjon og kontroll, jfr konvensjonens artikkel 9. Konvensjonen gjelder derfor også Svalbard, Jan Mayen og de norske bilandene. Etter Svalbardloven § 2, lov om Jan Mayen § 2 og lov om Bouvet-øya, Peter Is øy og Dronning Maud land m m § 2 gjelder norsk privatrett, strafferett og den norske lovgivningen om rettspleien for disse områdene når ikke annet er fastsatt, mens annen lovgivning bare gjelder når dette er særskilt fastsatt. Denne loven får derfor etter § 4 også virkning for disse områdene.
Til § 5
Artikkel 9 i konvensjonen forplikter Norge til å forhindre handlinger som er forbudt etter konvensjonen gjennom innføring av visse tiltak, herunder straffesanksjoner. Strafferammen i lovforslaget er satt til henholdsvis to år, samt seks måneder for uaktsom overtredelse. Disse strafferammene ligger en del lavere enn strafferammen for overtredelse av kjemivåpenkonvensjonen, hvor maksimumsstraffen er fem år og to år for uaktsomhet. Departementet antar at det kan være grunn til på denne måten å markere forskjellen på et masseødeleggelsesvåpen og en våpentype som har et mer begrenset ødeleggelsespotensiale. Medvirkning skal i henhold til konvensjonen også være straffbart, jf det som står under punkt 2.2.6 ovenfor.
I § 5, 2 ledd er det gitt fullmakt for Kongen til å gi forskrifter i særlige tilfeller om unntak fra straffeforfølgning i henhold til denne lov og militær straffelov § 107, jf punkt 2.2.7 ovenfor. Formålet med denne forskriftshjemmelen er å sikre en adgang til at militært personell som tilhører stater som ikke har ratifisert konvensjonen kan unntas fra straffeforfølgning og straffeansvar som anses upassende. Hjemmelen vil kun bli benyttet i særlige tilfeller. I praksis kan det være snakk om amerikanske militære styrker som kommer til Norge med blandede antitank/antipersonellmine-systemer, enten i forbindelse med en forsterkningssituasjon eller i forbindelse med forberedelser (i form av øvelser) til en slik situasjon. Unntakshjemmelen må ses i lys av at det vil være klart urimelig at militære styrker som kommer til Norge for dette formål skal risikere straffeforfølgning for å bruke våpen som etter deres lovgivning er tillatt og som de er pålagt å bruke. Etter ordlyden i konvensjonens artikkel 9 skal lovgivningsmessige og andre tiltak være «passende» («appropriate»). Man vil kunne hevde at eventuell straffeforfølgning av allierte i en slik situasjon ikke kan anses «passende».
Til § 6
Det foreslås at denne loven trer i kraft på det tidspunkt konvensjonen trer i kraft for Norge. Dette vil være det samme tidspunkt som for ikrafttredelsen av konvensjonen, hvis Norge er blant de første 40 stater som ratifiserer avtalen. Konvensjonen trer i kraft 6 måneder etter at 40 land har ratifisert den.
Til § 7
Den nye strl § 12 første ledd nr 3 bokstav g vil gjøre det mulig å straffe norske borgere og personer som er hjemmehørende i Norge for brudd på lov om gjennomføring av minekonvensjonen § 5 i utlandet, uavhengig av om handlingen er straffbar i vedkommende land.
Endringene i bokstav f er bare tekniske endringer som skyldes forslaget om at det innføres en ny bokstav g.
Forøvrig vises det til merknadene i punkt 2.4 ovenfor.