Ot.prp. nr. 72 (1997-98)

Om lov om gjennomføring av Konvensjonen om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av slike miner

Til innholdsfortegnelse

1 Convention on the prohibition of the use, stockpiling, production and transfer of anti-personnel mines and on their destruction

Preamble

The States Parties,

Determined to put an end to the suffering and casualties caused by anti-personnel mines, that kill or maim hundreds of people every week, mostly innocent and defenceless civilians and especially children, obstruct economic development and reconstruction, inhibit the repatriation of refugees and internally displaced persons, and have other severe consequences for years after emplacement,

Believing it necessary to do their utmost to contribute in an efficient and coordinated manner to face the challenge of removing anti-personnel mines placed throughout the world, and to assure their destruction,

Wishing to do their utmost in providing assistance for the care and rehabilitation, including the social and economic reintegration of mine victims,

Recognizing that a total ban of anti-personnel mines would also be an important confidence-building measure,

Welcoming the adoption of the Protocol on Prohibitions or Restrictions on the Use of Mines, Booby-Traps and Other Devices, as amended on 3 May 1996, annexed to the Convention on Prohibitions or Restrictions on the Use of Certain Conventional Weapons Which May Be Deemed to Be Excessively Injurious or to Have Indiscriminate Effects, and calling for the early ratification of this Protocol by all States which have not yet done so,

Welcoming also United Nations General Assembly Resolution 51/45 S of 10 December 1996 urging all States to pursue vigorously an effective, legally-binding international agreement to ban the use, stockpiling, production and transfer of anti-personnel landmines,

Welcoming furthermore the measures taken over the past years, both unilaterally and multilaterally, aiming at prohibiting, restricting or suspending the use, stockpiling, production and transfer of anti-personnel mines,

Stressing the role of public conscience in furthering the principles of humanity as evidenced by the call for a total ban of anti-personnel mines and recognizing the efforts to that end undertaken by the International Red Cross and Red Crescent Movement, the International Campaign to Ban Landmines and numerous other non-governmental organizations around the world,

Recalling the Ottawa Declaration of 5 October 1996 and the Brussels Declaration of 27 June 1997 urging the international community to negotiate an international and legally binding agreement prohibiting the use, stockpiling, production and transfer of anti-personnel mines,

Emphasizing the desirability of attracting the adherence of all States to this Convention, and determined to work strenuously towards the promotion of its universalization in all relevant fora including, inter alia, the United Nations, the Conference on Disarmament, regional organizations, and groupings, and review conferences of the Convention on Prohibitions or Restrictions on the Use of Certain Conventional Weapons Which May Be Deemed to Be Excessively Injurious or to Have Indiscriminate Effects,

Basing themselves on the principle of international humanitarian law that the right of the parties to an armed conflict to choose methods or means of warfare is not unlimited, on the principle that prohibits the employment in armed conflicts of weapons, projectiles and materials and methods of warfare of a nature to cause superfluous injury or unnecessary suffering and on the principle that a distinction must be made between civilians and combatants,

Have agreed as follows:

Article 1

General obligations

  1. Each State Party undertakes never under any circumstances:

    1. To use anti-personnel mines;

    2. To develop, produce, otherwise acquire, stockpile, retain or transfer to anyone, directly or indirectly, anti-personnel mines;

    3. To assist, encourage or induce, in any way, anyone to engage in any activity prohibited to a State Party under this Convention.

  2. Each State Party undertakes to destroy or ensure the destruction of all anti-personnel mines in accordance with the provisions of this Convention.

Article 2

Definitions

  1. «Anti-personnel mine» means a mine designed to be exploded by the presence, proximity or contact of a person and that will incapacitate, injure or kill one or more persons. Mines designed to be detonated by the presence, proximity or contact of a vehicle as opposed to a person, that are equipped with anti-handling devices, are not considered anti-personnel mines as a result of being so equipped.

  2. «Mine» means a munition designed to be placed under, on or near the ground or other surface area and to be exploded by the presence, proximity or contact of a person or a vehicle.

  3. «Anti-handling device» means a device intended to protect a mine and which is part of, linked to, attached to or placed under the mine and which activates when an attempt is made to tamper with or otherwise intentionally disturb the mine.

  4. »Transfer» involves, in addition to the physical movement of anti-personnel mines into or from national territory, the transfer of title to and control over the mines, but does not involve the transfer of territory containing emplaced anti-personnel mines.

  5. «Mined area» means an area which is dangerous due to the presence or suspected presence of mines.

Article 3

Exceptions

  1. Notwithstanding the general obligations under Article 1, the retention or transfer of a number of anti-personnel mines for the development of and training in mine detection, mine clearance, or mine destruction techniques is permitted. The amount of such mines shall not exceed the minimum number absolutely necessary for the above-mentioned purposes.

  2. The transfer of anti-personnel mines for the purpose of destruction is permitted.

Article 4

Destruction of stockpiled anti-personnel mines

Except as provided for in Article 3, each State Party undertakes to destroy or ensure the destruction of all stockpiled anti-personnel mines it owns or possesses, or that are under its jurisdiction or control, as soon as possible but not later than four years after the entry into force of this Convention for that State Party.

Article 5

Destruction of anti-personnel mines in mined areas

  1. Each State Party undertakes to destroy or ensure the destruction of all anti-personnel mines in mined areas under its jurisdiction or control, as soon as possible but not later than ten years after the entry into force of this Convention for that State Party.

  2. Each State Party shall make every effort to identify all areas under its jurisdiction or control in which anti-personnel mines are known or suspected to be emplaced and shall ensure as soon as possible that all anti-personnel mines in mined areas under its jurisdiction or control are perimeter-marked, monitored and protected by fencing or other means, to ensure the effective exclusion of civilians, until all anti-personnel mines contained therein have been destroyed. The marking shall at least be to the standards set out in the Protocol on Prohibitions or Restrictions on the Use of Mines, Booby-Traps and Other Devices, as amended on 3 May 1996, annexed to the Convention on Prohibitions or Restrictions on the Use of Certain Conventional Weapons Which May Be Deemed to Be Excessively Injurious or to Have Indiscriminate Effects.

  3. If a State Party believes that it will be unable to destroy or ensure the destruction of all anti-personnel mines referred to in paragraph 1 within that time period, it may submit a request to a Meeting of the States Parties or a Review Conference for an extension of the deadline for completing the destruction of such anti-personnel mines, for a period of up to ten years.

  4. Each request shall contain:

    1. The duration of the proposed extension;

    2. A detailed explanation of the reasons for the proposed extension, including:

      1. The preparation and status of work conducted under national demining programs;

      2. The financial and technical means available to the State Party for the destruction of all the anti-personnel mines; and

      3. Circumstances which impede the ability of the State Party to destroy all the anti-personnel mines in mined areasc

    3. The humanitarian, social, economic, and environmental implications of the extension; and

    4. Any other information relevant to the request for the proposed extension.

  5. The Meeting of the States Parties or the Review Conference shall, taking into consideration the factors contained in paragraph 4, assess the request and decide by a majority of votes of States Parties present and voting whether to grant the request for an extension period.

  6. .Such an extension may be renewed upon the submission of a new request in accordance with paragraphs 3, 4 and 5 of this Article. In requesting a further extension period a State Party shall submit relevant additional information on what has been undertaken in the previous extension period pursuant to this Article.

Article 6

International cooperation and assistance

  1. In fulfilling its obligations under this Convention each State Party has the right to seek and receive assistance, where feasible, from other States Parties to the extent possible.

  2. Each State Party undertakes to facilitate and shall have the right to participate in the fullest possible exchange of equipment, material and scientific and technological information concerning the implementation of this Convention. The States Parties shall not impose undue restrictions on the provision of mine clearance equipment and related technological information for humanitarian purposes.

  3. Each State Party in a position to do so shall provide assistance for the care and rehabilitation, and social and economic reintegration, of mine victims and for mine awareness programs. Such assistance may be provided, inter alia, through the United Nations system, international, regional or national organizations or institutions, the International Committee of the Red Cross, national Red Cross and Red Crescent societies and their International Federation, non-governmental organizations, or on a bilateral basis.

  4. Each State Party in a position to do so shall provide assistance for mine clearance and related activities. Such assistance may be provided, inter alia, through the United Nations system, international or regional organizations or institutions, non-governmental organizations or institutions, or on a bilateral basis, or by contributing to the United Nations Voluntary Trust Fund for Assistance in Mine Clearance, or other regional funds that deal with demining.

  5. Each State Party in a position to do so shall provide assistance for the destruction of stockpiled anti-personnel mines.

  6. Each State Party undertakes to provide information to the database on mine clearance established within the United Nations system, especially information concerning various means and technologies of mine clearance, and lists of experts, expert agencies or national points of contact on mine clearance.

  7. States Parties may request the United Nations, regional organizations, other States Parties or other competent intergovernmental or non-governmental fora to assist its authorities in the elaboration of a national demining program to determine, inter alia:

    1. The extent and scope of the anti-personnel mine problem;

    2. The financial, technological and human resources that are required for the implementation of the program;

    3. The estimated number of years necessary to destroy all anti-personnel mines in mined areas under the jurisdiction or control of the concerned State Party;

    4. Mine awareness activities to reduce the incidence of mine-related injuries or deaths;

    5. Assistance to mine victims;

    6. The relationship between the Government of the concerned State Party and the relevant governmental, inter-governmental or non-governmental entities that will work in the implementation of the program.

  8. Each State Party giving and receiving assistance under the provisions of this Article shall cooperate with a view to ensuring the full and prompt implementation of agreed assistance programs.

Article 7

Transparency measures

  1. Each State Party shall report to the Secretary-General of the United Nations as soon as practicable, and in any event not later than 180 days after the entry into force of this Convention for that State Party on:

    1. The national implementation measures referred to in Article 9;

    2. The total of all stockpiled anti-personnel mines owned or possessed by it, or under its jurisdiction or control, to include a breakdown of the type, quantity and, if possible, lot numbers of each type of anti-personnel mine stockpiled;

    3. To the extent possible, the location of all mined areas that contain, or are suspected to contain, anti-personnel mines under its jurisdiction or control, to include as much detail as possible regarding the type and quantity of each type of anti-personnel mine in each mined area and when they were emplaced;

    4. The types, quantities and, if possible, lot numbers of all anti-personnel mines retained or transferred for the development of and training in mine detection, mine clearance or mine destruction techniques, or transferred for the purpose of destruction, as well as the institutions authorized by a State Party to retain or transfer anti-personnel mines, in accordance with Article 3;

    5. The status of programs for the conversion or de-commissioning of anti-personnel mine production facilities;

    6. The status of programs for the destruction of anti-personnel mines in accordance with Articles 4 and 5, including details of the methods which will be used in destruction, the location of all destruction sites and the applicable safety and environmental standards to be observed;

    7. The types and quantities of all anti-personnel mines destroyed after the entry into force of this Convention for that State Party, to include a breakdown of the quantity of each type of anti-personnel mine destroyed, in accordance with Articles 4 and 5, respectively, along with, if possible, the lot numbers of each type of anti-personnel mine in the case of destruction in accordance with Article 4;

    8. The technical characteristics of each type of anti-personnel mine produced, to the extent known, and those currently owned or possessed by a State Party, giving, where reasonably possible, such categories of information as may facilitate identification and clearance of anti-personnel mines; at a minimum, this information shall include the dimensions, fusing, explosive content, metallic content, colour photographs and other information which may facilitate mine clearance; and

    9. The measures taken to provide an immediate and effective warning to the population in relation to all areas identified under paragraph 2 of Article 5.

  2. The information provided in accordance with this Article shall be updated by the States Parties annually, covering the last calendar year, and reported to the Secretary-General of the United Nations not later than 30 April of each year.

  3. The Secretary-General of the United Nations shall transmit all such reports received to the States Parties.

Article 8

Facilitation and clarification of compliance

  1. The States Parties agree to consult and cooperate with each other regarding the implementation of the provisions of this Convention, and to work together in a spirit of cooperation to facilitate compliance by States Parties with their obligations under this Convention.

  2. If one or more States Parties wish to clarify and seek to resolve questions relating to compliance with the provisions of this Convention by another State Party, it may submit, through the Secretary-General of the United Nations, a Request for Clarification of that matter to that State Party. Such a request shall be accompanied by all appropriate information. Each State Party shall refrain from unfounded Requests for Clarification, care being taken to avoid abuse. A State Party that receives a Request for Clarification shall provide, through the Secretary-General of the United Nations, within 28 days to the requesting State Party all information which would assist in clarifying this matter.

  3. If the requesting State Party does not receive a response through the Secretary-General of the United Nations within that time period, or deems the response to the Request for Clarification to be unsatisfactory, it may submit the matter through the Secretary-General of the United Nations to the next Meeting of the States Parties. The Secretary-General of the United Nations shall transmit the submission, accompanied by all appropriate information pertaining to the Request for Clarification, to all States Parties. All such information shall be presented to the requested State Party which shall have the right to respond.

  4. Pending the convening of any meeting of the States Parties, any of the States Parties concerned may request the Secretary-General of the United Nations to exercise his or her good offices to facilitate the clarification requested.

  5. The requesting State Party may propose through the Secretary-General of the United Nations the convening of a Special Meeting of the States Parties to consider the matter. The Secretary-General of the United Nations shall thereupon communicate this proposal and all information submitted by the States Parties concerned, to all States Parties with a request that they indicate whether they favour a Special Meeting of the States Parties, for the purpose of considering the matter. In the event that within 14 days from the date of such communication, at least one-third of the States Parties favours such a Special Meeting, the Secretary-General of the United Nations shall convene this Special Meeting of the States Parties within a further 14 days. A quorum for this Meeting shall consist of a majority of States Parties.

  6. The Meeting of the States Parties or the Special Meeting of the States Parties, as the case may be, shall first determine whether to consider the matter further, taking into account all information submitted by the States Parties concerned. The Meeting of the States Parties or the Special Meeting of the States Parties shall make every effort to reach a decision by consensus. If despite all efforts to that end no agreement has been reached, it shall take this decision by a majority of States Parties present and voting.

  7. All States Parties shall cooperate fully with the Meeting of the States Parties or the Special Meeting of the States Parties in the fulfilment of its review of the matter, including any fact-finding missions that are authorized in accordance with paragraph 8.

  8. If further clarification is required, the Meeting of the States Parties or the Special Meeting of the States Parties shall authorize a fact-finding mission and decide on its mandate by a majority of States Parties present and voting. At any time the requested State Party may invite a fact-finding mission to its territory. Such a mission shall take place without a decision by a Meeting of the States Parties or a Special Meeting of the States Parties to authorize such a mission. The mission, consisting of up to 9 experts, designated and approved in accordance with paragraphs 9 and 10, may collect additional information on the spot or in other places directly related to the alleged compliance issue under the jurisdiction or control of the requested State Party.

  9. The Secretary-General of the United Nations shall prepare and update a list of the names, nationalities and other relevant data of qualified experts provided by States Parties and communicate it to all States Parties. Any expert included on this list shall be regarded as designated for all fact-finding missions unless a State Party declares its non-acceptance in writing. In the event of non-acceptance, the expert shall not participate in fact-finding missions on the territory or any other place under the jurisdiction or control of the objecting State Party, if the non-acceptance was declared prior to the appointment of the expert to such missions.

  10. Upon receiving a request from the Meeting of the States Parties or a Special Meeting of the States Parties, the Secretary-General of the United Nations shall, after consultations with the requested State Party, appoint the members of the mission, including its leader. Nationals of States Parties requesting the fact-finding mission or directly affected by it shall not be appointed to the mission. The members of the fact-finding mission shall enjoy privileges and immunities under Article VI of the Convention on the Privileges and Immunities of the United Nations, adopted on 13 February 1946.

  11. Upon at least 72 hours notice, the members of the fact-finding mission shall arrive in the territory of the requested State Party at the earliest opportunity. The requested State Party shall take the necessary administrative measures to receive, transport and accommodate the mission, and shall be responsible for ensuring the security of the mission to the maximum extent possible while they are on territory under its control.

  12. Without prejudice to the sovereignty of the requested State Party, the fact-finding mission may bring into the territory of the requested State Party the necessary equipment which shall be used exclusively for gathering information on the alleged compliance issue. Prior to its arrival, the mission will advise the requested State Party of the equipment that it intends to utilize in the course of its fact-finding mission.

  13. The requested State Party shall make all efforts to ensure that the fact-finding mission is given the opportunity to speak with all relevant persons who may be able to provide information related to the alleged compliance issue.

  14. The requested State Party shall grant access for the fact-finding mission to all areas and installations under its control where facts relevant to the compliance issue could be expected to be collected. This shall be subject to any arrangements that the requested State Party considers necessary for:

    1. The protection of sensitive equipment, information and areas;

    2. The protection of any constitutional obligations the requested State Party may have with regard to proprietary rights, searches and seizures, or other constitutional rights; or

    3. The physical protection and safety of the members of the fact-finding mission. In the event that the requested State Party makes such arrangements, it shall make every reasonable effort to demonstrate through alternative means its compliance with this Convention.

  15. The fact-finding mission may remain in the territory of the State Party concerned for no more than 14 days, and at any particular site no more than 7 days, unless otherwise agreed.

  16. All information provided in confidence and not related to the subject matter of the fact-finding mission shall be treated on a confidential basis.

  17. The fact-finding mission shall report, through the Secretary-General of the United Nations, to the Meeting of the States Parties or the Special Meeting of the States Parties the results of its findings.

  18. The Meeting of the States Parties or the Special Meeting of the States Parties shall consider all relevant information, including the report submitted by the fact-finding mission, and may request the requested State Party to take measures to address the compliance issue within a specified period of time. The requested State Party shall report on all measures taken in response to this request.

  19. The Meeting of the States Parties or the Special Meeting of the States Parties may suggest to the States Parties concerned ways and means to further clarify or resolve the matter under consideration, including the initiation of appropriate procedures in conformity with international law. In circumstances where the issue at hand is determined to be due to circumstances beyond the control of the requested State Party, the Meeting of the States Parties or the Special Meeting of the States Parties may recommend appropriate measures, including the use of cooperative measures referred to in Article 6.

  20. The Meeting of the States Parties or the Special Meeting of the States Parties shall make every effort to reach its decisions referred to in paragraphs 18 and 19 by consensus, otherwise by a two-thirds majority of States Parties present and voting.

Article 9

National implementation measures

Each State Party shall take all appropriate legal, administrative and other measures, including the imposition of penal sanctions, to prevent and suppress any activity prohibited to a State Party under this Convention undertaken by persons or on territory under its jurisdiction or control.

Article 10

Settlement of disputes

  1. The States Parties shall consult and cooperate with each other to settle any dispute that may arise with regard to the application or the interpretation of this Convention. Each State Party may bring any such dispute before the Meeting of the States Parties.

  2. The Meeting of the States Parties may contribute to the settlement of the dispute by whatever means it deems appropriate, including offering its good offices, calling upon the States parties to a dispute to start the settlement procedure of their choice and recommending a time-limit for any agreed procedure.

  3. This Article is without prejudice to the provisions of this Convention on facilitation and clarification of compliance.

Article 11

Meetings of the States Parties

  1. The States Parties shall meet regularly in order to consider any matter with regard to the application or implementation of this Convention, including:

    1. The operation and status of this Convention;

    2. Matters arising from the reports submitted under the provisions of this Convention;

    3. International cooperation and assistance in accordance with Article 6;

    4. The development of technologies to clear anti-personnel mines;

    5. Submissions of States Parties under Article 8; and

    6. Decisions relating to submissions of States Parties as provided for in Article 5.

  2. The First Meeting of the States Parties shall be convened by the Secretary-General of the United Nations within one year after the entry into force of this Convention. The subsequent meetings shall be convened by the Secretary-General of the United Nations annually until the first Review Conference.

  3. Under the conditions set out in Article 8, the Secretary-General of the United Nations shall convene a Special Meeting of the States Parties.

  4. States not parties to this Convention, as well as the United Nations, other relevant international organizations or institutions, regional organizations, the International Committee of the Red Cross and relevant non-governmental organizations may be invited to attend these meetings as observers in accordance with the agreed Rules of Procedure.

Article 12

Review Conferences

  1. A Review Conference shall be convened by the Secretary-General of the United Nations five years after the entry into force of this Convention. Further Review Conferences shall be convened by the Secretary-General of the United Nations if so requested by one or more States Parties, provided that the interval between Review Conferences shall in no case be less than five years. All States Parties to this Convention shall be invited to each Review Conference.

  2. The purpose of the Review Conference shall be:

    1. To review the operation and status of this Convention;

    2. To consider the need for and the interval between further Meetings of the States Parties referred to in paragraph 2 of Article 11;

    3. To take decisions on submissions of States Parties as provided for in Article 5; and

    4. To adopt, if necessary, in its final report conclusions related to the implementation of this Convention.

  3. States not parties to this Convention, as well as the United Nations, other relevant international organizations or institutions, regional organizations, the International Committee of the Red Cross and relevant non-governmental organizations may be invited to attend each Review Conference as observers in accordance with the agreed Rules of Procedure.

Article 13

Amendments

  1. At any time after the entry into force of this Convention any State Party may propose amendments to this Convention. Any proposal for an amendment shall be communicated to the Depositary, who shall circulate it to all States Parties and shall seek their views on whether an Amendment Conference should be convened to consider the proposal. If a majority of the States Parties notify the Depositary no later than 30 days after its circulation that they support further consideration of the proposal, the Depositary shall convene an Amendment Conference to which all States Parties shall be invited.

  2. States not parties to this Convention, as well as the United Nations, other relevant international organizations or institutions, regional organizations, the International Committee of the Red Cross and relevant non-governmental organizations may be invited to attend each Amendment Conference as observers in accordance with the agreed Rules of Procedure.

  3. The Amendment Conference shall be held immediately following a Meeting of the States Parties or a Review Conference unless a majority of the States Parties request that it be held earlier.

  4. Any amendment to this Convention shall be adopted by a majority of two-thirds of the States Parties present and voting at the Amendment Conference. The Depositary shall communicate any amendment so adopted to the States Parties.

  5. An amendment to this Convention shall enter into force for all States Parties to this Convention which have accepted it, upon the deposit with the Depositary of instruments of acceptance by a majority of States Parties. Thereafter it shall enter into force for any remaining State Party on the date of deposit of its instrument of acceptance.

Article 14

Costs

  1. The costs of the Meetings of the States Parties, the Special Meetings of the States Parties, the Review Conferences and the Amendment Conferences shall be borne by the States Parties and States not parties to this Convention participating therein, in accordance with the United Nations scale of assessment adjusted appropriately.

  2. The costs incurred by the Secretary-General of the United Nations under Articles 7 and 8 and the costs of any fact-finding mission shall be borne by the States Parties in accordance with the United Nations scale of assessment adjusted appropriately.

Article 15

Signature

This Convention, done at Oslo, Norway, on 18 September 1997, shall be open for signature at Ottawa, Canada, by all States from 3 December 1997 until 4 December 1997, and at the United Nations Headquarters in New York from 5 December 1997 until its entry into force.

Article 16

Ratification, acceptance, approval or accession

  1. This Convention is subject to ratification, acceptance or approval of the Signatories.

  2. It shall be open for accession by any State which has not signed the Convention.

  3. The instruments of ratification, acceptance, approval or accession shall be deposited with the Depositary.

Article 17

Entry into force

  1. This Convention shall enter into force on the first day of the sixth month after the month in which the 40th instrument of ratification, acceptance, approval or accession has been deposited.

  2. For any State which deposits its instrument of ratification, acceptance, approval or accession after the date of the deposit of the 40th instrument of ratification, acceptance, approval or accession, this Convention shall enter into force on the first day of the sixth month after the date on which that State has deposited its instrument of ratification, acceptance, approval or accession.

Article 18

Provisional application

Any State may at the time of its ratification, acceptance, approval or accession, declare that it will apply provisionally paragraph 1 of Article 1 of this Convention pending its entry into force.

Article 19

Reservations

The Articles of this Convention shall not be subject to reservations.

Article 20

Duration and withdrawal

  1. This Convention shall be of unlimited duration.

  2. Each State Party shall, in exercising its national sovereignty, have the right to withdraw from this Convention. It shall give notice of such withdrawal to all other States Parties, to the Depositary and to the United Nations Security Council. Such instrument of withdrawal shall include a full explanation of the reasons motivating this withdrawal.

  3. Such withdrawal shall only take effect six months after the receipt of the instrument of withdrawal by the Depositary. If, however, on the expiry of that six- month period, the withdrawing State Party is engaged in an armed conflict, the withdrawal shall not take effect before the end of the armed conflict.

  4. The withdrawal of a State Party from this Convention shall not in any way affect the duty of States to continue fulfilling the obligations assumed under any relevant rules of international law.

Article 21

Depositary

The Secretary-General of the United Nations is hereby designated as the Depositary of this Convention.

Article 22

Authentic texts

The original of this Convention, of which the Arabic, Chinese, English, French, Russian and Spanish texts are equally authentic, shall be deposited with the Secretary-General of the United Nations.

Konvensjon om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av slike miner

Fortale

De stater som er part i denne konvensjon,

som er fast bestemt på å bringe til opphør den lidelse og de tap av menneskeliv som er forårsaket av antipersonellminer, som hver uke dreper eller lemlester hundrevis av personer, for det meste uskyldige og forsvarsløse sivile og spesielt barn, som vanskeliggjør økonomisk utvikling og gjenoppbygging, hindrer repatriering av flyktninger og internt fordrevne, og som også har andre svært alvorlige følger mange år etter at de er utlagt,

som er overbevist om at de må gjøre sitt ytterste for på en effektiv og samordnet måte å bidra til å møte den utfordring det er å fjerne utlagte antipersonellminer verden over, og å sørge for at de ødelegges,

som ønsker å gjøre alt i sin makt for å yte bistand til pleie og rehabilitering av mineofrene, og til sosial og økonomisk reintegrering,

som erkjenner at et totalforbud mot antipersonellminer også vil være et viktig tillitsskapende tiltak,

som hilser velkommen vedtakelsen av protokollen om forbud mot eller restriksjoner på bruk av miner, minefeller og andre innretninger, med endringer av 3. mai 1996, som følger som vedlegg til konvensjonen om forbud mot eller restriksjoner på bruk av visse konvensjonelle våpen som kan forårsake unødig skade eller som kan ramme vilkårlig, og oppfordrer alle stater som ennå ikke har ratifisert denne protokollen, til å gjøre dette så snart som mulig,

som også hilser velkommen resolusjon 51/45 S av 10. desember 1995 fra De forente nasjoners generalforsamling, som oppfordrer alle stater til å gå sterkt inn for en effektiv, rettslig bindende internasjonal avtale om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer,

som videre hilser velkommen de tiltak som er truffet i løpet av de senere årene, både unilateralt og multilateralt, med sikte på å forby, begrense eller innstille bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer,

som understreker hvilken rolle allmennhetens bevissthet spiller i arbeidet for å fremme de humanitære prinsipper, noe oppfordringen om et totalforbud mot antipersonellminer klart viser, og som erkjenner den innsats som i denne forbindelse har vært gjort av Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen, Den internasjonale kampanjen for et totalforbud mot landminer og en lang rekke andre ikke-statlige organisasjoner verden over,

som har i erindring Ottawa-erklæringen av 5. oktober 1996 og Brussel-erklæringen av 27. juni 1997 som retter en inntrengende oppfordring til verdenssamfunnet om å forhandle fram en internasjonal og rettslig bindende avtale om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer,

som legger vekt på ønsket om å oppnå at alle stater tiltrer denne konvensjon, og er fast bestemt på å arbeide iherdig for å fremme universell tiltredelse til den i alle relevante fora, blant annet i De forente nasjoner, Nedrustningskonferansen, regionale organisasjoner og grupperinger, samt tilsynskonferansene for Konvensjonen om forbud mot eller restriksjoner på bruk av visse konvensjonelle våpen som kan forårsake unødig skade eller som kan ramme vilkårlig,

som bygger på det prinsipp som er nedfelt i internasjonal humanitær rett om at partene i en væpnet konflikt ikke har en ubegrenset rett til å velge krigføringsmetoder eller stridsmidler, på prinsippet som forbyr bruk i væpnede konflikter av våpen, prosjektiler og krigsmateriell og krigføringsmetoder som er av en slik art at de kan skape unødig skade eller lidelse, og på prinsippet om at det må gjøres et skille mellom sivile og stridende,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Generelle forpliktelser

  1. Hver part forplikter seg til aldri under noen omstendighet:

    1. å bruke antipersonellminer,

    2. å utvikle, produsere, på annen måte erverve, lagre, oppbevare eller overføre antipersonellminer til noen direkte eller indirekte,

    3. å bistå, oppmuntre eller påvirke noen, på noen som helst måte, til å delta i en aktivitet som er forbudt for en part etter denne konvensjon.

  2. Hver part forplikter seg til å ødelegge eller sørge for ødeleggelse av alle antipersonellminer i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjon.

Artikkel 2

Definisjoner

  1. Med «antipersonellmine» menes en mine som er konstruert for å eksplodere som følge av en persons nærvær, nærhet eller berøring, og som vil skade eller drepe en eller flere personer, eller sette dem ut av spill. Miner som er konstruert for å detoneres som følge av et kjøretøys nærvær, nærhet eller berøring, og ikke en persons, og som er utstyrt med anti-rydddemiddel, anses ikke som antipersonellminer fordi de er utstyrt på denne måten.

  2. Med «mine» menes eksplosiv ladning som er konstruert for å plasseres under, på eller nær bakken eller annet overflateområde og for å sprenges som følge av en persons eller et kjøretøys nærvær, nærhet eller berøring.

  3. Med «anti-ryddemiddel» menes en innretning som er ment å beskytte en mine og som er en del av, koplet til, festet på eller plassert under minen og som aktiveres ved forsøk på å tukle med minen eller på annen måte forsettlig berøre eller løfte den.

  4. «Overføring» omfatter, i tillegg til fysisk forflytning av antipersonellminer til eller fra nasjonalt territorium, overføring av eiendomsretten til og kontrollen over minene, men ikke overføring av territorium som inneholder utplasserte antipersonellminer.

  5. Med «minelagt område» menes et område som er farlig fordi det inneholder eller kan inneholde miner.

Artikkel 3

Unntak

  1. Uten hensyn til de generelle forpliktelser omhandlet i artikkel 1 tillates oppbevaring eller overføring av et visst antall miner til utvikling av metoder for deteksjon, rydding eller ødeleggelse av miner, og til opplæring i disse metoder. Antallet miner skal ikke overstige det minimum som er absolutt nødvendig for formålet nevnt ovenfor.

  2. Overføring av antipersonellminer er tillatt når formålet er ødeleggelse.

Artikkel 4

Ødeleggelse av lagrede antipersonellminer

Med unntak for bestemmelsene i artikkel 3 forplikter hver part seg til å ødelegge eller sørge for ødeleggelse av alle lagrede antipersonellminer som den eier eller har i sin besittelse, eller som er under dens jurisdiksjon eller kontroll, så snart som mulig, men senest fire år etter at denne konvensjon er trådt i kraft for vedkommende part.

Artikkel 5

Ødeleggelse av antipersonellminer i minelagte områder

  1. Hver part forplikter seg til å ødelegge eller sørge for ødeleggelse av alle antipersonellminer i minelagte områder under dens jurisdiksjon eller kontroll, så snart som mulig, men senest ti år etter at denne konvensjon er trådt i kraft for vedkommende part.

  2. Hver part skal gjøre sitt ytterste for å identifisere alle områder under dens jurisdiksjon eller kontroll der det er eller kan være utplasserte antipersonellminer, og skal så snart som mulig sørge for at alle antipersonellminer i minelagte områder under dens jurisdiksjon eller kontroll får sin omkrets markert, og at de overvåkes og beskyttes ved inngjerding eller på annen måte for å sikre effektiv utestengning av sivile, til alle antipersonellminer i disse områder er blitt ødelagt. Markeringen skal minst være i samsvar med de standarder som er fastsatt i protokollen om forbud mot eller restriksjoner på bruk av miner, minefeller og andre innretninger, med endringer av 3. mai 1996, som følger som vedlegg til konvensjonen om forbud mot eller restriksjoner på bruk av visse konvensjonelle våpen som kan forårsake unødig skade eller som kan ramme vilkårlig.

  3. Dersom en part mener at den ikke vil være i stand til å ødelegge eller sørge for ødeleggelse av alle antipersonellminer som er nevnt i nr. 1 innen den fastsatte fristen, kan den be statspartsmøtet eller tilsynskonferansen om at fristen for å fullføre ødeleggelse av disse antipersonellminer forlenges med inntil ti år.

  4. En slik anmodning skal inneholde følgende opplysninger:

    1. med hvilket tidsrom fristen foreslås forlenget,

    2. en detaljert begrunnelse for den foreslåtte forlengelsen, herunder:

      1. forberedelser og status i arbeidet som er utført innenfor rammen av nasjonale planer for fjerning av miner,

      2. hvilke finansielle og tekniske midler vedkommende part disponerer til ødeleggelse av alle antipersonellminer, og

      3. hvilke omstendigheter som gjør at vedkommende part er ute av stand til å ødelegge alle antipersonellminer i minelagte områder,

    3. de humanitære, sosiale, økonomiske og miljømessige følger av en forlenget frist, og

    4. alle andre opplysninger som er av betydning for anmodningen om forlenget frist.

  5. Statspartsmøtet mellom partene eller tilsynskonferansen skal vurdere anmodningen, og skal da ta hensyn til de faktorer som er nevnt i nr. 4, og ved et flertall av de parter som er til stede og avgir stemme, avgjøre om anmodningen om forlengelse skal innvilges.

  6. En slik forlengelse kan fornyes ved ny anmodning i samsvar med nr. 3, 4 og 5. Når en part ber om ny forlenget frist, skal den i tillegg legge fram relevante opplysninger om hva som er blitt utført i løpet av den forrige forlengelsesperiode i henhold til denne artikkel.

Artikkel 6

Internasjonalt samarbeid og internasjonal bistand

  1. Hver part har, i arbeidet med å oppfylle sine forpliktelser etter denne konvensjon, rett til å søke og motta bistand fra andre parter så langt det er mulig.

  2. Hver part forplikter seg til å legge forholdene til rette for, og skal ha rett til å delta i, størst mulig grad av utveksling av utstyr, materiell og vitenskapelig og teknologisk informasjon i forbindelse med gjennomføringen av denne konvensjon. Partene skal ikke legge unødige restriksjoner på leveranse av mineryddingsutstyr og relevant teknologisk informasjon for humanitære formål.

  3. Hver part som er i stand til det, skal yte bistand til pleie og rehabilitering og sosial og økonomisk reintegrering av mineofrene, og til programmer for bevisstgjøring om miner. Slik bistand kan blant annet ytes gjennom FN-systemet, internasjonale, regionale eller nasjonale organisasjoner eller institusjoner, Den internasjonale Røde Kors-komiteen, de nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåneforeningene og deres internasjonale forbund, ikke-statlige organisasjoner eller på bilateralt grunnlag.

  4. Hver part som er i stand til det, skal yte bistand til minerydding og aktiviteter knyttet til dette arbeidet. Slik bistand kan blant annet ytes gjennom FN-systemet, internasjonale eller regionale organisasjoner eller institusjoner, ikke-statlige organisasjoner eller institusjoner eller på bilateralt grunnlag, eller ved bidrag til De forente nasjoners frivillige mineryddingsfond eller andre regionale fond som arbeider med fjerning av miner.

  5. Hver part som er i stand til det, skal yte bistand til ødeleggelse av lagrede antipersonellminer.

  6. Hver part forplikter seg til å levere opplysninger til databasen om minerydding som er opprettet innenfor FN-systemet, særlig opplysninger om forskjellige midler og metoder for minerydding, samt lister over eksperter, ekspertinstitusjoner eller nasjonale kontaktpunkter for minerydding.

  7. Partene kan be De forente nasjoner, regionale organisasjoner, andre parter eller andre kompetente mellomstatlige eller ikke-statlige fora om å bistå deres myndigheter med å utarbeide en nasjonal plan for fjerning av miner, blant annet med sikte på å bestemme:

    1. omfanget og rekkevidden av antipersonellmine-problemet,

    2. hvilke finansielle, teknologiske og menneskelige ressurser som kreves for å kunne gjennomføre planen,

    3. hvor mange år det anslagsvis vil ta å ødelegge alle antipersonellminer i minelagte områder under vedkommende parts jurisdiksjon eller kontroll,

    4. hva som må til med hensyn til bevisstgjøring om miner for å kunne redusere forekomsten av skader eller tap av menneskeliv forårsaket av miner,

    5. bistanden til mineofrene,

    6. forholdet mellom den berørte parts regjering og de relevante statlige, mellomstatlige eller ikke-statlige enheter som vil delta i gjennomføringen av planen.

  8. Hver part som gir og mottar bistand etter bestemmelsene i denne artikkel, skal samarbeide om å sikre en fullstendig og rask gjennomføring av de omforente bistandsprogrammer.

Artikkel 7

Tiltak for åpenhet

  1. Hver part skal rapportere til De forente nasjoners generalsekretær så snart det er praktisk mulig, og under alle omstendigheter senest 180 dager etter at denne konvensjon er trådt i kraft for vedkommende part, om:

    1. de nasjonale gjennomføringstiltakene som er nevnt i artikkel 9,

    2. det totale antall lagrede antipersonellminer som den eier eller har i sin besittelse, eller som er under dens jurisdiksjon eller kontroll, med angivelse av type, mengde og om mulig partinummer for hver type lagret anti-personellmine,

    3. i den grad det er mulig, om beliggenheten av alle minelagte områder som er under dens jurisdiksjon eller kontroll og som inneholder eller kan inneholde antipersonellminer, med så mange opplysninger som mulig om type og mengde av hver type antipersonellmine i hvert minelagte område, og tidspunktet da de ble utplassert.

    4. hvilke typer og mengder, om mulig med partinummer, av alle antipersonellminer som oppbevares eller overføres med sikte på utvikling av metoder for deteksjon, rydding eller ødeleggelse av miner, og opplæring i disse metoder, eller som overføres med sikte på ødeleggelse, samt de institusjoner som har fått tillatelse av en part til å oppbevare eller overføre antipersonellminer, i samsvar med artikkel 3,

    5. status i planene for omlegging eller stenging av produksjonsanlegg for antipersonellminer,

    6. status i planene for ødeleggelse av antipersonellminer i samsvar med artikkel 4 og 5, med opplysning om hvilke metoder for ødeleggelse som vil bli benyttet, hvor alle destrueringssteder ligger og hvilke sikkerhets- og miljøstandarder som skal overholdes,

    7. hvilke typer og mengder av alle antipersonellminer som er ødelagt etter at denne konvensjon er trådt i kraft for vedkommende part, med angivelse av hvilken mengde av hver type anti-personellmine som er ødelagt i samsvar med henholdsvis artikkel 4 og 5, om mulig med partinummer for hver type antipersonellmine når de er ødelagt i samsvar med artikkel 4,

    8. De tekniske kjennetegn ved hver type anti-personellmine som er produsert, i den grad det foreligger kunnskap om det, og ved de miner en part nå eier eller har i sin besittelse og, når det med rimelighet er mulig, informasjon som kan lette identifisering og rydding av antipersonellminer; som et minimum skal denne informasjonen inneholde opplysninger om dimensjoner, utløsermekanisme, sprengstoffinnhold, metallinnhold, fargefotografier og annen informasjon som kan lette arbeidet med å fjerne miner, og

    9. hvilke tiltak som er truffet for å gi befolkningen en umiddelbar og effektiv advarsel i forbindelse med alle områder som er identifisert i samsvar med artikkel 5 nr. 2.

  2. Informasjon som er lagt fram i samsvar med denne artikkel, skal hvert år ajourføres av partene til og med det foregående kalenderår, og rapporteres til De forente nasjoners generalsekretær senest 30. april hvert år.

  3. De forente nasjoners generalsekretær skal oversende alle mottatte rapporter til partene.

Artikkel 8

Assistanse og avklaring i spørsmål om overholdelse

  1. Partene er enige om å rådføre seg med hverandre og samarbeide om gjennomføringen av bestemmelsene i denne konvensjon og å virke i fellesskap, i samarbeidets ånd, for å gjøre det lettere for partene å oppfylle sine forpliktelser etter denne konvensjon.

  2. Dersom en eller flere parter ønsker å avklare og finne en løsning på spørsmål knyttet til en annen parts overholdelse av bestemmelsene i denne konvensjon, kan den via De forente nasjoners generalsekretær legge en anmodning om avklaring fram for vedkommende part. En slik anmodning skal være vedlagt all relevant informasjon. Hver part skal avstå fra å fremme ubegrunnede anmodninger om avklaring, og skal se til at ordningen ikke misbrukes. En part som mottar en anmodning om avklaring, skal via De forente nasjoners generalsekretær og innen 28 dager gi den anmodende part alle opplysninger som kan bidra til å avklare saken.

  3. Dersom den anmodende part ikke mottar et svar gjennom De forente nasjoners generalsekretær innen den fastsatte fristen, eller den anser at svaret på anmodningen om avklaring ikke er tilfredsstillende, kan den via De forente nasjoners generalsekretær legge saken fram for det neste statspartsmøtet. De forente nasjoners generalsekretær skal oversende anmodningen, vedlagt alle relevante opplysninger i saken, til alle parter. All informasjon skal legges fram for den anmodede part, som skal ha rett til å svare.

  4. I påvente av innkalling til møter mellom partene kan en av de berørte parter be De forente nasjoners generalsekretær tre inn ved velvillig mellomkomst for å få fram den avklaring det er bedt om.

  5. Den anmodende part kan via De forente nasjoners generalsekretær foreslå at det innkalles til et ekstraordinært møte mellom partene for å behandle saken. De forente nasjoners generalsekretær skal deretter oversende dette forslaget til alle parter, sammen med alle opplysninger som er lagt fram av de berørte parter, med anmodning om at de gir tilbakemelding om hvorvidt de ønsker et ekstraordinært møte mellom partene for å kunne behandle saken. Dersom minst en tredjedel av partene ønsker et slikt ekstraordinært møte innen 14 dager fra oversendelsen, skal De forente nasjoners generalsekretær innkalle til et ekstraordinært møte mellom partene innen 14 dager. Flertallet av partene skal utgjøre beslutningsdyktig antall.

  6. Statspartsmøtet eller det ekstraordinære møtet mellom partene, alt etter hva som er tilfellet, skal først bestemme om det skal fortsette behandlingen av saken når det tas hensyn til alle opplysninger som de berørte parter har lagt fram. Statspartsmøtet eller det ekstraordinære møtet mellom partene skal gjøre sitt ytterste for å fatte vedtak ved konsensus. Dersom det ikke oppnås enighet til tross for disse bestrebelser, skal vedtaket fattes av et flertall av de parter som er til stede og avgir stemme.

  7. Alle parter skal samarbeide fullt ut med statspartsmøtet eller det ekstraordinære møtet mellom partene i arbeidet med å gjennomgå saken, og dette gjelder også alle undersøkelseslag som er bemyndiget i samsvar med nr. 8.

  8. Dersom ytterligere avklaring er nødvendig, skal statspartsmøtet eller det ekstraordinære møtet mellom partene bemyndige et undersøkelseslag og vedta dens mandat ved et flertall av de parter som er til stede og avgir stemme. Den anmodede stat kan på ethvert tidspunkt invitere et undersøkelseslag til sitt territorium. Et slikt oppdrag skal utføres uten at et statspartsmøte eller et ekstraordinært møte mellom partene vedtar å bemyndige undersøkelseslaget. Undersøkelseslaget, som består av inntil 9 eksperter, oppnevnt og godkjent i samsvar med nr. 9 og 10, kan innhente ytterligere informasjon in situeller andre steder som er direkte knyttet til den angivelige manglende overholdelse, og som er under den anmodede parts jurisdiksjon eller kontroll.

  9. De forente nasjoners generalsekretær skal utarbeide og ajourføre en liste over de kvalifiserte eksperter som partene stiller til rådighet, med navn, nasjonalitet og andre relevante opplysninger, og oversende den til alle parter. Enhver ekspert oppført på listen skal anses som oppnevnt til alle undersøkelseslag, med mindre en part skriftlig erklærer at den ikke godtar vedkommende. En ekspert som ikke er godtatt, skal ikke delta i undersøkelseslaget på den parts territorium som har hatt innsigelser mot vedkommende, eller noe annet sted under denne parts jurisdiksjon eller kontroll, dersom innsigelsen ble fremmet før vedkommende ekspert ble utpekt til oppdraget.

  10. Når De forente nasjoners generalsekretær mottar en anmodning fra statspartsmøtet eller det ekstraordinære møtet mellom partene, skal han utpeke undersøkelseslagets medlemmer, herunder dens leder, etter å ha rådført seg med den anmodede part. Borgere av stater tilsluttet konvensjonen som ber om at det opprettes et undersøkelseslag, og av stater tilsluttet konvensjonen som blir direkte berørt av dette, skal ikke utpekes til oppdraget. Undersøkelseslagets medlemmer skal ha privilegier og immunitet etter artikkel VI i Overenskomst om De forente nasjoners privilegier og immunitet, vedtatt 13. februar 1946.

  11. Etter å ha gitt minst 72 timers varsel, skal undersøkelseslagets medlemmer ankomme den anmodede parts territorium så snart som mulig. Den anmodede part skal treffe de nødvendige administrative tiltak for å motta, transportere og innlosjere undersøkelseslaget, og skal ha ansvar for å trygge undersøkelseslagets sikkerhet i størst mulig grad mens den oppholder seg på et territorium under vedkommende parts kontroll.

  12. Undersøkelseslaget kan, uten at dette berører den anmodede parts suverenitet, bringe det nødvendige utstyr inn på den anmodede parts territorium, utstyr som utelukkende skal benyttes til å samle informasjon i saken om den angivelige manglende overholdelse. Før ankomst skal undersøkelseslaget underrette den anmodede part om hvilket utstyr den har til hensikt å benytte under oppdraget.

  13. Den anmodede part skal gjøre sitt ytterste for å sikre at undersøkelseslaget får anledning til å samtale med alle som vil kunne ha opplysninger å komme med i saken om den angivelige manglende overholdelse.

  14. Den anmodede stat skal gi undersøkelseslaget adgang til alle områder og anlegg under dens kontroll der fakta som er relevante i saken om den angivelige manglende overholdelse vil forventes å kunne innhentes. En slik adgang skal være undergitt ethvert tiltak som den anmodede stat anser nødvendig for:

    1. å kunne verne om sensitivt utstyr, sensitiv informasjon og sensitive områder,

    2. å kunne verne om forfatningsmessige forpliktelser som den anmodede part kan ha med hensyn til eiendomsrett, ransaking og beslag, eller andre forfatningsmessige rettigheter, eller

    3. å kunne beskytte undersøkelseslagets medlemmer og ivareta deres fysiske sikkerhet. Dersom den anmodede stat treffer slike tiltak, skal den gjøre alt som med rimelighet er mulig for å vise på annen måte at den overholder denne konvensjon.

  15. Undersøkelseslaget kan oppholde seg på den berørte parts territorium i høyst 14 dager, og høyst 7 dager på ett og samme sted, med mindre det er enighet om noe annet.

  16. All informasjon som er gitt i fortrolighet, og som ikke gjelder den sak undersøkelseslaget arbeider med, skal behandles fortrolig.

  17. Undersøkelseslaget skal, via De forente nasjoners generalsekretær, rapportere til statspartsmøtet eller det ekstraordinære møtet mellom partene om innsamlet fakta.

  18. Statspartsmøtet eller det ekstraordinære møtet mellom partene skal vurdere alle relevante opplysninger, herunder rapporten fra undersøkelseslaget, og kan be den anmodede part treffe tiltak for å løse spørsmålet om manglende overholdelse innen en fastsatt frist. Den anmodede part skal rapportere om alle tiltak som er truffet som et svar på denne anmodningen.

  19. Statspartsmøtet eller det ekstraordinære møtet mellom partene kan gi de berørte parter forslag om hvilke midler som kan tas i bruk for å få avklart den aktuelle saken ytterligere eller få den løst, herunder iverksetting av hensiktsmessige prosedyrer i samsvar med folkeretten. Når det fastslås at saken skyldes forhold som er utenfor den anmodede parts kontroll, kan statspartsmøtet eller det ekstraordinære møtet mellom partene anbefale hensiktsmessige tiltak, herunder bruk av samarbeidstiltak som omhandlet i artikkel 6.

  20. Statspartsmøtet eller det ekstraordinære møtet mellom partene skal gjøre sitt ytterste for at vedtakene nevnt i nr. 18 og 19 kan gjøres ved konsensus, og om det ikke er mulig, ved et flertall på to tredjedeler av de parter som er til stede og avgir stemme.

Artikkel 9

Nasjonale gjennomføringstiltak

Hver part skal treffe alle hensiktsmessige rettslige, administrative og andre tiltak, herunder strafferettslige sanksjoner, for å forhindre og bekjempe enhver aktivitet som er forbudt for en part etter denne konvensjon, og som utføres av personer, eller på et territorium, som er under dens jurisdiksjon eller kontroll.

Artikkel 10

Tvisteløsning

  1. Partene skal rådføre seg med hverandre og samarbeide om å løse enhver tvist som oppstår om anvendelsen eller tolkningen av denne konvensjon. Hver part kan forelegge en slik tvist for statspartsmøtet.

  2. Statspartsmøtet kan bidra til å løse tvisten med de midler det anser som hensiktsmessige, herunder ved å tilby sin velvillige mellomkomst, oppfordre partene i en tvist til å igangsette en tvisteløsningsprosedyre etter eget valg og anbefale en tidsfrist for den omforente prosedyren.

  3. Denne artikkel berører ikke denne konvensjons bestemmelser om hjelp og avklaring i spørsmål om overholdelse.

Artikkel 11

Statspartsmøtet

  1. Partene skal møtes jevnlig for å behandle spørsmål knyttet til anvendelsen eller gjennomføringen av denne konvensjon, herunder:

    1. hvordan denne konvensjon virker, og hvilken status den har,

    2. spørsmål knyttet til rapporter framlagt i henhold til bestemmelsene i denne konvensjon,

    3. internasjonalt samarbeid og internasjonal bistand i samsvar med artikkel 6,

    4. utvikling av teknologi for rydding av antipersonellminer,

    5. anmodninger fra partene i henhold til artikkel 8, og

    6. vedtak i forbindelse med anmodninger fra parter som fastsatt i artikkel 5.

  2. Det første statspartsmøtet skal sammenkalles av De forente nasjoners generalsekretær innen ett år etter at denne konvensjon er trådt i kraft. De neste statspartsmøtene skal sammenkalles hvert år av De forente nasjoners generalsekretær, til den første tilsynskonferansen finner sted.

  3. I henhold til de vilkår som er fastsatt i artikkel 8, skal De forente nasjoners generalsekretær sammenkalle til et ekstraordinært møte mellom partene.

  4. Stater som ikke er part i denne konvensjon, såvel som De forente nasjoner, andre relevante internasjonale organisasjoner eller institusjoner, regionale organisasjoner, Den internasjonale Røde Kors-komiteen og relevante ikke-statlige organisasjoner kan bli invitert til å delta på disse møtene som observatører i samsvar med de fastsatte prosedyreregler.

Artikkel 12

Tilsynskonferanser

  1. De forente nasjoners generalsekretær skal sammenkalle en tilsynskonferanse fem år etter at denne konvensjon er trådt i kraft. De forente nasjoners generalsekretær skal sammenkalle ytterligere tilsynskonferanser dersom en eller flere parter ber om det, forutsatt at det under alle omstendigheter går minst fem år mellom hver tilsynskonferanse. Alle konvensjonsparter skal inviteres til hver tilsynskonferanse.

  2. Tilsynskonferansen skal ha som formål:

    1. å vurdere hvordan denne konvensjon virker, og hvilken status den har,

    2. å vurdere behovet for flere statspartsmøter som nevnt i artikkel 11 nr. 2, og fastsette hvor ofte de skal finne sted,

    3. å treffe vedtak om anmodninger fra partene som fastsatt i artikkel 5, og

    4. om nødvendig å vedta, i sin sluttrapport, konklusjoner med hensyn til gjennomføringen av denne konvensjon.

  3. Stater som ikke er part i denne konvensjon, såvel som De forente nasjoner, andre relevante internasjonale organisasjoner eller institusjoner, regionale organisasjoner, Den internasjonale Røde Kors-komiteen og relevante ikke-statlige organisasjoner kan bli invitert til å delta på tilsynskonferansene som observatører i samsvar med de fastsatte prosedyreregler.

Artikkel 13

Endringer

  1. På ethvert tidspunkt etter at denne konvensjon er trådt i kraft, kan enhver part foreslå endringer i denne konvensjon. Endringsforslag skal oversendes depositaren, som skal distribuere det til alle parter og be dem uttale seg om hvorvidt det bør sammenkalles en endringskonferanse som skal behandle forslaget. Dersom et flertall av partene senest 30 dager etter at forslaget er distribuert, gir depositaren melding om at de støtter en ytterligere behandling av forslaget, skal depositaren sammenkalle en endringskonferanse med invitasjon til alle parter.

  2. Stater som ikke er part i denne konvensjon, såvel som De forente nasjoner, andre relevante internasjonale organisasjoner eller institusjoner, regionale organisasjoner, Den internasjonale Røde Kors-komiteen og relevante ikke-statlige organisasjoner kan bli invitert til å delta på endringskonferansene som observatører i samsvar med de fastsatte prosedyreregler.

  3. Endringskonferansen skal holdes umiddelbart etter et statspartsmøte eller en tilsynskonferanse, med mindre et flertall av partene ber om at den holdes på et tidligere tidspunkt.

  4. Enhver endring i denne konvensjon skal vedtas ved et flertall på to tredjedeler av de parter som er til stede og avgir stemme på endringskonferansen. Depositaren skal oversende partene enhver endring som er vedtatt på denne måten.

  5. En endring i denne konvensjon skal tre i kraft for alle konvensjonsparter som har godtatt endringen, når et flertall av partene har deponert sitt godtakelsesdokument hos depositaren. Deretter skal den tre i kraft for enhver annen part den dag vedkommende part deponerer sitt godtakelsesdokument.

Artikkel 14

Kostnader

  1. Kostnader forbundet med statspartsmøter, ekstraordinære møter mellom partene, tilsynskonferanser og endringskonferanser skal bæres av partene og av de stater som ikke er part i denne konvensjon, men som deltar på konferansene, i samsvar med De forente nasjoners bidragsskala, med hensiktsmessige justeringer.

  2. Kostnader påløpt i forbindelse med virksomhet utført av De forente nasjoners generalsekretær i henhold til artikkel 7 og 8 og kostnader forbundet med undersøkelseslaget, skal bæres av partene i samsvar med De forente nasjoners bidragsskala, med hensiktsmessige justeringer.

Artikkel 15

Undertegning

Denne konvensjon, utferdiget i Oslo, Norge, 18. september 1997, skal være åpen for undertegning i Ottawa, Canada, av alle stater fra 3. desember 1997 til 4. desember 1997, og ved De forente nasjoners hovedkvarter i New York fra 5. desember 1997 og til den trer i kraft.

Artikkel 16

Ratifikasjon, godtakelse, godkjenning eller tiltredelse

  1. Denne konvensjon skal ratifiseres, godtas eller godkjennes av signatarene.

  2. Den skal være åpen for tiltredelse av enhver stat som ikke har undertegnet konvensjonen.

  3. Ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumentene skal deponeres hos depositaren.

Artikkel 17

Ikrafttredelse

  1. Denne konvensjon skal tre i kraft den første dagen i den sjette måneden etter måneden da det 40. ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument er blitt deponert.

  2. For enhver stat som deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument etter tidspunktet for deponering av det 40. ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument, skal denne konvensjon tre i kraft den første dagen i den sjette måneden etter den dag vedkommende stat har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument.

Artikkel 18

Midlertidig anvendelse

Enhver stat kan på tidspunktet for ratifikasjon, godtakelse, godkjenning eller tiltredelse erklære at den vil anvende artikkel 1.1 i denne konvensjon midlertidig, i påvente av at konvensjonen trer i kraft.

Artikkel 19

Reservasjoner

Det kan ikke tas reservasjoner til artiklene i denne konvensjon.

Artikkel 20

Varighet og oppsigelse

  1. Denne konvensjon skal ikke være tidsbegrenset.

  2. Hver part skal, under utøvelsen av sin nasjonale suverenitet, ha rett til å si opp denne konvensjon. Den skal gi alle andre parter, depositaren og De forente nasjoners sikkerhetsråd melding om oppsigelsen. Meldingen skal inneholde en full redegjørelse for grunnene til oppsigelsen.

  3. Oppsigelsen får virkning først seks måneder etter at depositaren har mottatt meldingen om oppsigelse. Dersom den part som sier opp konvensjonen, er innblandet i en væpnet konflikt ved utløpet av perioden på seks måneder, skal imidlertid oppsigelsen ikke få virkning før den væpnede konflikten er over.

  4. En parts oppsigelse av denne konvensjon skal ikke på noen måte berøre statenes plikt til fortsatt å oppfylle de forpliktelser som er inngått i samsvar med relevante regler i folkeretten.

Artikkel 21

Depositar

De forente nasjoners generalsekretær er herved utpekt til depositar for denne konvensjon.

Artikkel 22

Autentiske tekster

Originaleksemplaret av denne konvensjon, hvis arabiske, engelske, franske, kinesiske, russiske og spanske tekst har samme gyldighet, skal deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.