2 DAGENS MEDIEETISKE KLAGE- OG TILSYNSSYSTEM I NORGE
2.1 Norsk Presseforbund, Pressens Faglige Utvalg
Norsk Presseforbund (NP)er et fellesorgan for norske massemedier i etiske og redaksjonelt faglige spørsmål. Norsk Presseforbund har som uttalt formål å «fremme den etiske standard, yrkesetikken og integriteten i norske medier og derigjennom styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten».
De aller fleste presse- og kringkastingsmedier er i dag tilknyttet Norsk Presseforbund, enten som selvstendig medlem eller gjennom de forskjellige interesseorganisasjonene som finnes. Medlemmene er Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Norske Avisers Landsforening, Landslaget for lokalaviser, Den Norske Fagpresses Forening, Norsk Rikskringkasting, Norsk Lokalradioforbund, Norske Fjernsynsselskapers Landsforbund, TV 2, TVNorge, TV 3 og P4 Radio Hele Norge.
NP har vedtatt etiske retningslinjer for pressen, den såkalte «Vær Varsom-plakaten», og fungerer dessuten som sekretariat for Pressens Faglige Utvalg.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) ble opprettet av Norsk Presseforbund i 1928 for å føre tilsyn med medieetikken. Utvalget behandler klager over brudd på god presseskikk i henhold til «Vær Varsom-plakaten». Mediene forplikter seg gjennom sitt medlemskap i Norsk Presseforbund til å rette seg etter bestemmelsene i «Vær Varsom-plakaten» og til å respektere PFUs avgjørelser i medieetiske spørsmål. Etter en vedtektsendring som trådte i kraft 1. januar 1996 behandler PFU også klager over stoff formidlet i elektroniske medier og uansett om mediet er tilknyttet Norsk Presseforbund eller ikke. PFU behandler imidlertid ikke saker som er forelagt Klagenemnda for kringkastingsprogram.
PFU behandler heller ikke saker som er eller vil bli brakt inn for domstolene.
Utvalget oppnevnes av Norsk Presseforbund og består av sju medlemmer, hvorav tre skal rekrutteres utenfor mediene.
I henhold til vedtektene behandler PFU klager fra «enkeltpersoner, organisasjoner, institusjoner og myndigheter». Klager fra andre enn «parten», det vil i praksis si den omtalte personen, behandles imidlertid bare dersom «parten» har gitt skriftlig samtykke. I tillegg kan generalsekretæren i NP, uten at det foreligger en klage, be PFU behandle saker av stor prinsipiell interesse.
Klagefristen er i utgangspunktet tre måneder fra publiseringsdatoen. Når det foreligger en klage anmoder sekretariatet i Norsk Presseforbund først redaksjonene om å forsøke å få til en minnelig ordning. Dersom dette ikke lykkes kan saken bringes inn for PFU. Sekretariatet forbereder saker som skal bringes inn for PFU. En «fellende» avgjørelse i PFU skal offentliggjøres raskt, klart og i sin helhet, med PFUs faste vignett og logo og «på godt synlig plass» i det påklagede mediet.
Antall klager til PFU har økt noe de siste årene, fra 124 i 1989 til 190 i 1995. Avgjørelsene blir stort sett respektert, og i de få tilfellene de ikke følges uten videre har de blitt fulgt etter henvendelse fra Norsk Presseforbund.
«Vær Varsom-plakaten» følger som trykt vedlegg.
2.2 Klagenemnda for kringkastingsprogram
Klagenemnda for kringkastingsprogram ble opprettet ved lov om kringkasting av 13. juli 1980 nr. 36. Denne loven er siden blitt erstattet av lov av 4. desember 1992 nr 127. Klagenemnda behandler klager mot NRK og kringkastingsselskap med norsk konsesjon. Programmer sendt fra kringkastingsselskap som er underlagt andre lands jurisdiksjon, som for eksempel TV 3 (Norge), faller utenfor nemndas kompetanseområde.
Nemnda oppnevnes av Kulturdepartementet og består av seks medlemmer, hvorav tre foreslås av bransjen.
I henhold til kringkastingslovens § 5-1 har Klagenemnda følgende mandat:
«Klagenemnda prøver om program sendt i norske kringkastingssendinger har behandlet noen utilbørlig og om det har krenket privatlivets fred. Den prøver om kringkastingsselskapets avgjørelse i sak om beriktigelse av uriktige opplysninger er i samsvar med god skikk.»
De begreper som angir vurderingstemaene i sakene er skjønnsmessige, og det er bare delvis gitt retningslinjer i lovforarbeidene for hvordan disse begrepene skal forstås. Klagenemndas skjønn vil derfor være avgjørende ved vurderingen. Momenter i vurderingen vil ofte være om det foreligger brudd på de skrevne normer som er utarbeidet av mediene selv, slik som «Vær Varsom-plakaten» og NRKs programregler.
Ifølge kringkastingslovens § 5-1 annet ledd må klageren «godtgjøre at programmet eller avgjørelsen om beriktigelse direkte vedrører klageren.»Nemnda kan også foreta prøving etter eget initiativ.
Fristen for å klage er tre uker fra programmet er sendt. Klagebehandlingen er skriftlig og vedtaket fattes i møte. Nemnda avgjør om, og i tilfelle hvordan, avgjørelsen skal offentliggjøres i sending fra kringkastingsselskapet. I de fleste saker bestemmer Nemnda at avgjørelsene skal offentliggjøres.
Nemnda fikk få klager de første årene, men de siste årene har antall klager variert mellom 11 (1991) og 34 (1994). Nemndas avgjørelser er blitt fulgt unntatt i to tilfeller der klagemotparten var TV 2. I disse sakene offentliggjorde imidlertid TV 2 til slutt avgjørelsen, i det ene tilfellet etter påtrykk fra Kulturdepartementet. Nemnda har brukt sin initiativrett i ett tilfelle.