7 MERKNADER TIL DE ENKELTE BESTEMMELSENE

Til kringkastingsloven §§ 1-1, 2-1, 2-2 og 10-3

Forslaget går ut på å endre betegnelsen «nærkringkasting» til «lokalkringkasting» i §§ 1-1 andre ledd, 2-1 første, andre og tredje ledd, 2-2 første ledd og 10-3 andre ledd.

Endringene innebærer ingen realitetsendring i i forhold til gjeldende rett.

Til kringkastingsloven § 2-1

Bestemmelsen i § 2-1 første ledd tredje punktum angir norsk jurisdiksjon for kringkasting som drives ved bruk av frekvens eller satellittkapasitet som disponeres av norske myndigheter. Mer detaljerte jurisdiksjonsbestemmelser er nå fastsatt i forskrift 28. februar 1997 nr 153 om kringkasting i medhold av § 2-1 andre ledd tredje punktum. Bestemmelsen i § 2-1 første ledd tredje punktum anses derfor overflødig, og foreslås opphevet.

Regjeringen foreslår videre å presisere forskriftshjemmelen i § 2-1 andre ledd i et nytt tredje og fjerde punktum i § 2-1 andre ledd. Etter nytt tredje og fjerde punktum vil det klarere framgå at det kan fastsettes forskrifter om bl a tildeling av konsesjon til drift av kringkasting og lokalkringkasting, regler om bruk av slike konsesjoner, hvilke områder konsesjon kan gis for og hvem som kan inneha konsesjon. Samtidig videreføres hjemmelen for å gi forskrifter for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser.

Til kringkastingsloven § 5-1:

Bestemmelsen er basert på EØS-avtalens TV-direktiv (Rådsdirektiv 89/552/EØF) artikkel 23 og erstatter dagens § 5-1 første ledd, annet punktum i kringkastingsloven.

I den norske oversettelsen av direktivbestemmelsen heter det at beriktigelsesretten skal gjelde der en persons «rettmessige interesser, særlig vedkommendes ære og omdømme, er blitt krenket ved uriktige påstander». Regjeringen har i utkastet til bestemmelse valgt å presisere dette noe i forhold til oversettelsen, jf. kap. 4.6. Forslaget ligger nærmere opp til direktivets engelske originaltekst som fastslår en rett til beriktigelse der den omtaltes «legitimate interets, in particular reputation and good name, have been damaged by an assertion of incorrect facts». Dette vil gjøre det klarere at bestemmelsen kun vil gjelde uriktige faktiske opplysninger, i motsetning til rene karakteristikker eller vurderinger.

Retten til beriktigelse inntrer der den omtaltes «rettmessige interesser» er krenket. Det kan dreie seg om krenkelse av vedkommendes ære og omdømme, men også andre hensyn, for eksempel økonomiske, vil kunne begrunne beriktigelse. I forhold til uriktige faktiske opplysninger som i tillegg innebærer ærekrenkende uttalelser vil man også ha en mulighet for å benytte mortifikasjonsinstituttet, jf. straffeloven § 253. Det er først og fremst overfor andre typer «rettmessige interesser» at bestemmelsen i kringkastingsloven vil være aktuell. Uten at anvendelsesområdet dermed blir snevrere enn direktivets regel har regjeringen derfor valgt å utelate henvisningen til «ære og omdømme» fra utkastet til bestemmelse i kringkastingsloven. Det kreves ikke at den omtalte fører bevis for at de offentliggjorte opplysningene var usanne. Dersom opplysningene utvilsomt er sanne, kan imidlertid den omtaltes «rettmessige interesser» ikke anses krenket i henhold til denne bestemmelsen. Retten til beriktigelse vil bare gjelde i forhold til uriktige faktiske opplysninger. Rene vurderinger eller meningsytringer vil ikke kunne kreves beriktiget etter denne bestemmelsen.

Beriktigelsen må tas inn uten unødig opphold, og såvidt mulig på samme måte og tidspunkt, evt. i samme programpost, som de opplysningene som beriktiges.

Det er en forutsetning for rett til beriktigelse etter denne bestemmelsen at krav om beriktigelse framsettes for vedkommende kringkastingsselskap innen tre måneder fra det tidspunktet da de aktuelle opplysningene ble offentliggjort. Dette tilsvarer fristen for å bringe saker inn for Pressens Faglige Utvalg. Fristen er imidlertid ikke noen søksmålsfrist. Den vil derfor ikke være til hinder for at fornærmede etter avsluttet behandling i PFU går til søksmål i henhold til bestemmelsen i kringkastingsloven, selv om det da vil ha gått mer enn tre måneder siden den aktuelle kringkastingssendingen.

Bestemmelsen vil gjelde for de kringkastingssendinger som faller inn under norsk jurisdiksjon etter forskrift om kringkasting § 1-1.

Den nærmere tolkningen av TV-direktivet gjennom domstols- og forvaltningspraksis vil være vesentlige momenter i den nærmere tolkningen av bestemmelsen.

Til kringkastingsloven § 6-5

Bestemmelsen foreslås opphevet på bakgrunn av etableringen av Norkring AS som et felles selskap for kringkastingsanlegg i Norge, jf Stortingets behandling av Ot prp nr 69 (1994-95), St meld nr 46 (1994-95) og Innst O nr 16 (1995-96).