4 Nærmere om forslagets innhold og begrunnelse

4.1 Innledning og gjeldende rett

Bakgrunnen for opprettelsen av Nye Kripos var blant annet å styrke kampen mot alvorlig organisert kriminalitet. Målet er at Nye Kripos opparbeider spisskompetanse på saksfeltet, for derved å kunne bidra til ytterligere å forbedre politiets innsats mot den voksende organiserte kriminaliteten som ofte er internasjonalt preget, og som innebærer en alvorlig trussel mot samfunnsverdier. Nye Kripos skal ikke bare drive kriminaletterretning, men også etterforske og iretteføre straffesaker som gjelder alvorlig organisert kriminalitet, som særlig synes å egne seg for behandling utenfor et politidistrikt. Påtalekompetanse er derved en nødvendig forutsetning for at Nye Kripos skal kunne utføre disse oppgavene.

Straffeprosessloven § 55 inneholder en opplisting over påtalemyndighetens tjenestemenn, og gir derved anvisning på hvilke stillinger som er tillagt påtalemyndighet. I tillegg kan Kongen i henhold til bestemmelsens annet ledd bestemme at en politiembets- eller tjenestemann som nevnt i første ledd nr. 3 skal tilhøre påtalemyndigheten selv om vedkommende ikke har juridisk embetseksamen. Det samme gjelder for tjenestemenn ved Statens innkrevingssentral.

Siden sjefen og assisterende sjef for Nye Kripos ikke er nevnt i straffeprosessloven § 55, kan disse i dag i utgangspunktet ikke utøve påtalemyndighet. På bakgrunn av at Nye Kripos ble opprettet allerede fra 1. januar 2005 har riksadvokaten i forståelse med Justisdepartementet ved brev av 28. desember 2004 truffet nødvendige midlertidige beslutninger med hjemmel i straffeprosessloven § 59, som vil gjelde frem til endringene i straffeprosessloven og påtaleinstruksen trer i kraft. Vedrørende påtalekompetanse har riksadvokaten blant annet truffet følgende beslutning:

«Sjef og assisterende sjef ved enheten har påtalekompetanse som politimester. Politiinspektører, politiadvokater og politifullmektiger ved enheten har påtalekompetanse forutsatt at de har juridisk embetseksamen og gjør tjeneste i stilling som er tillagt påtalemyndighet, jf. straffeprosessloven § 55 første ledd nr. 3. Sjefen for Nye Kripos avgjør i samråd med riksadvokaten hvilke stillinger som skal være tillagt påtalemyndighet.»

På grunn av denne og riksadvokatens øvrige beslutninger var Nye Kripos i stand til å utføre sine oppgaver fra tidspunktet for opprettelsen. Riksadvokaten ga i nevnte brev imidlertid klart uttrykk for at det bør gis permanente bestemmelser om blant annet påtalekompetanse for personellet ved Nye Kripos.

4.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotat ble det foreslått en endring av straffeprosessloven § 55 første ledd nr. 3, slik at også sjef og assisterende sjef for Nye Kripos føyes til i oppregningen av påtalemyndighetens tjenestemenn. Begrunnelsen for forslaget var at en slik endring er en nødvendig forutsetning for at Nye Kripos skal kunne utøve sine funksjoner i samsvar med beslutningen som ble truffet gjennom kgl. res. av 24. september 2004 om opprettelsen av den nye enheten. Utover dette ble det gjort rede for bakgrunnen og begrunnelsen for forslaget, jf. det som ble sagt under punkt 2 og 4.1.

I tillegg ble det foreslått endringer i påtaleinstruksen, herunder et nytt kapittel 37 i påtaleinstruksen med bestemmelser om saker som gjelder bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet. Bestemmelsene i kapittel 37 gir nærmere anvisning på spørsmål knyttet til Nye Kripos ansvarsområde, påtalekompetanse, kriterier for når en sak skal etterforskes ved enheten, hvilke forbrytelser begått i utlandet som vil høre inn under enheten mv. Utover dette ble det foreslått et nytt kapittel 38 i påtaleinstruksen om et nytt nasjonalt statsadvokatembete, som skal regulere grunnlaget og den saklige kompetansen for det nye, nasjonale statsadvokatembete for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet. Embetet vil etter forslaget ha ansvaret for påtalebehandling og påtaleledelse på statsadvokatnivå av straffesaker som etterforskes av Nye Kripos.

4.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene hadde innvendinger mot forslaget om endring av straffeprosessloven § 55 første ledd nr. 3. Høringsinstansenes merknader til forslag om endringer i påtaleinstruksen vil departementet ikke komme nærmere inn på her.

Riksadvokaten bemerket imidlertid at assisterende sjef for PST muligens burde vært nevnt i oppregningen.

Politidirektoratet gjorde oppmerksom på at en del bestemmelser i straffeprosessloven og påtaleinstruksen legger avgjørelse i påtalespørsmål til politimesteren. Det bør derfor vurderes om det bør fremgå klart av de aktuelle bestemmelsene i straffeprosessloven og påtaleinstruksen om dette er funksjoner som også skal tilligge Nye Kripos. I tillegg viste direktoratet til at gradsbenevnelsen politiadjutant er erstattet med politiadvokat og følgelig bør sløyfes fra opplistingen i straffeprosessloven § 55 første ledd nr. 3.

4.4 Departementets vurdering

Departementet går inn for å endre straffeprosessloven § 55 første ledd nr. 3 i samsvar med det som var foreslått i høringsnotatet. Departementet foreslår derved å føye til sjef og assisterende sjef for Nye Kripos i oppregningen av påtalemyndighetens tjenestemenn i straffeprosessloven § 55 første ledd nr. 3.

Departementet er enig i riksadvokatens forslag om å føye til assisterende sjef i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i oppregningen. Denne stillingen er nyopprettet og derfor ikke nevnt i bestemmelsen. Ved opprettelsen av stillingen var det en forutsetning at den på samme måte som sjefsstillingen skal utøve påtalemyndighet på politimesternivå innen PSTs myndighetsområde.

Når det gjelder politidirektoratets merknader med henblikk på om enkelte funksjoner som i straffeprosessloven og påtaleinstruksen er tillagt politimesteren også skal tilligge Nye Kripos, er departementet enig i at disse spørsmålene bør avklares i regelverket. Det er en klar forutsetning at sjef og assisterende sjef for Nye Kripos på samme måte som sjef og assisterende sjef for PST skal ha påtalekompetanse på politimesternivå, noe som innebærer at disse kan utøve de funksjonene som i straffeprosessloven er tillagt politimesteren. Eksempler på dette er adgangen til å gi ordre om å iverksette kommunikasjonskontroll i hastesaker og til å begjære anke, jf. henholdsvis straffeprosessloven §§ 216d og 68. Departementet antar imidlertid at det er mest hensiktsmessig med en regulering i påtaleinstruksen.

Departementet er utover dette enig i at gradsbetegnelsen politiadjutant bør sløyfes fra opplistingen i straffeprosessloven § 55 første ledd nr. 3, idet denne ble erstattet med politiadvokat.