§ 5-12 fjerde ledd og § 5-15 andre ledd:  Personalrabatt på tjenester - rente på lån til ansatte

Vedrørende vurderingen av skatteplikten for rimelig lån fra arbeidsgiver, og eventuelt fastsettelse av størrelsen på den skattepliktige fordelen.

Vi viser til din e-post 15. januar 2008 vedrørende den skattemessige behandlingen av personalrabatt på tjenester, herunder rimelig lån i arbeidsforhold. Du stiller i e-posten spørsmål om de generelle reglene om personalrabatt kommer til anvendelse på et forhold som omfattes av reglene om fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold.

Skattefritaket for rimelige personalrabatter er fastsatt i FSFIN § 5-15-3, med hjemmel i skatteloven § 5-15 andre ledd. Dette er en generell bestemmelse som i utgangspunktet omfatter rabatt på alle former for varer. Det følger av bestemmelsen at personalrabatter på varer som produseres eller omsettes i arbeidsgivers virksomhet, ikke regnes som skattepliktig, så lenge rabatten må anses rimelig og vareuttaket ikke overstiger et vanlig privat forbruk. Det er i praksis lagt til grunn at tilsvarende fritak gjelder i forhold til personalrabatter på tjenester. Gitt at ovennevnte vilkår er oppfylt, vil følgelig rabatt på enhver vare/tjeneste i utgangspunktet være skattefri for den ansatte.

Følgelig kan rimelig lån hos arbeidsgiver ses som en personalrabatt på tjenester, hvis arbeidsgiver også yter slike tjenester (utlån) overfor sine kunder.

Skatteloven § 5-12 fjerde ledd har imidlertid en særbestemmelse om skatteplikten for fordel vunnet ved rimelige lån i arbeidsforhold. Denne bestemmelsen gjelder i alle tilfeller der ansatte får lån fra sin arbeidsgiver, uavhengig av om vilkårene for å anse det som en personalrabatt (bl.a. at arbeidsgiver tilbyr lån som en del av sin virksomhet) er oppfylt. Det fremgår av Ot.prp. nr. 7 (1987-1988) at man i forbindelse med innføringen av bestemmelsen ikke ønsket en ordning hvor mindre fordeler i forbindelse med lån ikke ble beskattet, da dette ville komplisere systemet. Det ble derfor lagt til grunn at det ikke skulle tas hensyn til om vedkommende kunne ha oppnådd et rimeligere lån et annet sted, og at skattleggingen skulle skje ut fra hvordan skattyter faktisk hadde innrettet seg.

Regelen om rimelig lån i arbeidsforhold er en spesialregel som vil gå foran den mer generelle regelen om skattefritak for rimelige personalrabatter på varer og tjenester. Vurderingen av skatteplikten for rimelig lån fra arbeidsgiver, og eventuelt fastsettelse av størrelsen på den skattepliktige fordelen, må derfor skje etter bestemmelsene i skatteloven § 5-12 fjerde ledd.

Med hilsen
Hans Peter Lødrup  e.f.
lovrådgiver

Ingrid Kristine Johansen
 rådgiver

 

Til toppen