1 Reindriftsavtalen 2013/2014

1.1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om Reindriftsavtalen 2013/2014 og med forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 2013 m.m. Stortinget godkjente 1. juni 1993 Hovedavtale for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992-93), og ga Landbruks- og matdepartementet (LMD) fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om ettårige avtaler for reindriftsnæringen.

Forhandlinger om Reindriftsavtalen 2013/2014 ble innledet den 9. januar 2013. Partene kom i avsluttende forhandlingsmøte den 20. februar 2013 til enighet om ny avtale. Avtalen gjelder for perioden 1. juli 2013 - 30. juni 2014.

Rammen for Reindriftsavtalen 2013/2014 er på 109,5 mill. kroner. Dette er en økning på 5,0 mill. kroner sammenlignet med inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2013.

Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet følger kalenderåret. Dette innebærer at årets forhandlinger om avtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2014. Bevilgningen innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2013-2014) for Landbruks- og matdepartementet. Imidlertid fremmes proposisjonen om reindriftsavtalen som tidligere for behandling i vårsesjonen. Det forutsettes at Stortinget i sin behandling av proposisjonen gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i 2014.

1.2 Sametingets innspill

I forbindelse med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene har Sametinget observatørstatus, og følger de løpende forhandlingene. Dette innebærer også at Sametingets representant følger de interne forhandlingsmøtene på Statens side. Videre gis Sametinget i henhold til § 4 i Hovedavtalenfor reindriften anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før Stortinget behandler den årlige stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen.

Sametinget behandler spørsmål knyttet til reindriftsavtaleforhandlingene under ett av sine plenumsmøter på høsten. Før Staten legger frem sitt tilbud, avholdes det et møte mellom politisk ledelse i LMD og Sametinget. Under dette møtet utdyper Sametinget sitt innspill. I forkant av forhandlingene gjennomfører også Sametinget et møte med NRL. Videre kan Sametingsrådet avgi en uttalelse vedrørende den fremforhandlede avtalen under rådsmøte i mai/juni.

Sametinget behandlet og avga sitt innspill til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2013/2014 i november 2012, og møte mellom Sametinget og LMD ble avholdt 17. desember 2012.

Sametinget fremmet i sitt innspill til Reindriftsavtalen for 2013/2014 forslag som berørte følgende områder:

• Bærekraftig reindrift

• Reindriftens arealer

• Reintallstilpasning

• Virkemiddelordningene i avtalen

• Rovvilt

• Avgifter i reindriften

• Rekruttering

• Helse

• Likestilling

• Markedsarbeid

• Reinprogrammet

1.3 Forhandlingene 2013

Forhandlingene om reindriftsavtalen gjennomføres med basis i gjeldende mål og retningslinjer for reindriftspolitikken som er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991-92), En bærekraftig reindrift og Meld. St. 9 (2011-2012) Velkommen til bords, og Stortingets behandling av disse, jf Innst. S. nr. 167 (1991-1992) og Innst. 234 S. (2011-2012). Videre er forhandlingene basert på Stortingets behandling av de siste års reindriftsavtaler og budsjettproposisjoner, samt den situasjonen man står overfor i næringen.

Forhandlingene om Reindriftsavtalen 2013/2014 startet 9. januar 2013 i Alta ved at NRL overleverte sitt krav til Staten. Kravet hadde en økonomisk ramme på 139,2 mill. kroner, en økning på 35,2 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale på 104,5 mill. kroner.

NRL krevde en økning av bevilgningene til Reindriftens utviklingsfond (RUF) med 15,9 mill. kroner, for de direkte tilskuddene med 18,6 mill. kroner, samt en økning av organisasjonstilskuddet med 0,7 mill. kroner.

Under RUF ble det fremmet krav om en avsetning på 8,0 mill. kroner til videreføring av Reinprogrammet. Når det gjelder konfliktforebyggende tiltak, innebar kravet en økning på 0,25 mill. kroner til 1,7 mill. kroner. Videre krevde NRL bl.a. en avsetning på 5,0 mill. kroner til markedstiltak, 3,0 mill. kroner til en delfinansiering av to prosjekter som NRL er delaktige i, samt tiltak for å lette generasjonsovergangen i reindriften. Bortsett fra enkelte justeringer, ble det foreslått en videreføring av de øvrige ordningene som sorterer under RUF.

Med enkelte justeringer og betydelige satsøkninger ble de kostnadssenkende og direkte tilskuddene foreslått videreført.

Bevilgningen til organisasjonstilskuddet ble foreslått økt som følge av økte kostnader i forbindelse med gjennomføring av konsultasjoner, samt økte reisekostnader.

NRL fremmet også en rekke krav som formelt sett ligger på utsiden av forhandlingene. Dette omfattet bl.a. problemstillinger knyttet til rovviltpolitikken, skatter og avgifter i reindriften, sikring av reindriftens arealer, samt bevilgning av midler til de distriktene som er utelukket fra vinterbeiter i Sverige, på bakgrunn av at ny Norsk-svensk reinbeitekonvensjon ennå ikke er iverksatt.

Når det gjelder prosessen med å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget, krevde NRL at eventuelle tiltak må finansieres utenom reindriftsavtalen.

Den 18. januar mottok Statens forhandlingsutvalg et tilleggskrav fra NRL. Tillegget innebar krav om etablering av et eget tilskudd for siidaandeler i Vest-Finnmark reinbeiteområde og Karasjok. Konkret ble det krevd et tilskudd på 25 kroner per kg reinslakt, samt 50 000 kroner i et grunntilskudd. Tilskuddet skulle erstatte produksjonspremien og kalveslaktetilskuddet.

Staten la fram sitt tilbud den 5. februar 2013. Tilbudet hadde en økonomisk ramme for Reindriftsavtalen 2013/2014 på 106,0 mill. kroner. Dette var en økning på 1,5 mill. kroner i forhold til inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2013. I tilbudet ble det vist til at oppfølgingen av bruksreglene krever økt uttak av slakterein. Med dette som utgangspunkt, ble viktigheten av at man særlig prioriterer tiltak som bidrar til økt slakting og omsetning av reinkjøtt påpekt. Videre at i dette arbeidet er det av sentral betydning at virkemidlene over reindriftsavtalen samordnes slik at man på en mest mulig effektiv måte når de fastsatte mål. Ved at tilbudet la opp til å stimulere reindriften til markedsrettet produksjon og verdiskaping, var tilbudet særlig innrettet mot reindriftsutøvere som har reindrift som hovedvirksomhet.

I tilbudet ble Statens satsingsområder i forhandlingene om Reindriftsavtalen 2013/2014 beskrevet. Det ble vist til at de godkjente bruksreglene vil utgjøre fundamentet i ressursforvaltningen framover, og at de vil være en forutsetning for at en rekke av reindriftslovens bestemmelser kommer til anvendelse. Ett sentralt satsingsområde er å bruke økonomiske virkemidler for å stimulere til oppfølging av godkjente bruksregler, herunder særskilt oppfølging av siidaer i distrikter med et for høyt reintall i forhold til det godkjente. I den forbindelse ble det vist til betydningen av at kommende reindriftsavtale tar høyde for en økning i slakteuttaket i forbindelse med distriktenes oppfølging av godkjente bruksregler. Videre at dette er i samsvar med Stortingets føringer gitt i forbindelse med Stortingets behandling av Riksrevisjonens rapport om en bærekraftig reindrift.

I tilbudet ble det vist til at det er slaktet betydelig mindre rein de to siste årene sammenlignet med tidligere år. I 2011 var det slaktet 67 200 rein, og i 2012 viser foreløpige tall et slakteuttak på 63 200 rein. Til sammenligning var slakteuttaket i toppåret 2010 på 80 200 rein på listeførte slakterier. Samtidig har markedet for reinkjøtt gjennom høsten og utover vinteren vært bra. I enkelte områder har ikke reineierne benyttet seg av denne muligheten. Reinkjøttbedriftene har imidlertid kunnet levere i henhold til avtaler ved at de har tatt ut kjøtt fra reguleringslageret som ble etablert slaktesesongen 2010/2011. Nå er reguleringslageret tømt.

Videre ble det vist til at manglende slakting innebærer større utfordringer med å tilpasse reintallet. I tillegg medfører manglende slakting at reinkjøttbedriftene kan miste sine leveringsavtaler. Når reinkjøttbransjen ikke er leveringsdyktig, vil den forutsigbarheten som nå er bygd opp gjennom de to-tre siste år bortfalle. Dersom man på ny skal gjenskape markedsadgangen og tilliten til reinsdyrkjøttet, må man trolig ytterligere ned med produsentprisen. En ytterligere reduksjon i produsentprisen vil forsterke reineiernes motvilje til å slakte, med de konsekvenser det medfører.

Tettheten av rein er nå slik i mange distrikt at den ikke er økonomisk bærekraftig. Kostnadene ligger langt over produksjonsinntektene. Ved en reduksjon i tettheten vil vektene på reinen øke. Økte vekter gir bedre kjøttfylde og derigjennom bedre pris. Et tilpasset reintall gir dermed grunnlag for en økonomisk bærekraftig reindrift.

Ved at oppfølgingen av bruksreglene krever økt uttak av slakterein, er de sentrale satstingsområdene tiltak som bidrar til økt slakting og omsetning av reinkjøtt, og at disse tiltakene samordnes slik at man på en mest mulig effektiv måte når de fastsatte mål.

Under fremleggingen av tilbudet ble NRL orientert om at finansiering av tiltak for distrikt som er forhindret fra å bruke vinterbeiter i Sverige fordi Norsk-svensk reinbeitekonvensjon ikke er operativ, løses utenom Reindriftsavtalen 2013/2014. For å sikre driftsgrunnlaget for disse distriktene også vinteren 2012/2013, ble det orientert om at Landbruks- og matdepartementet vil foreslå en omdisponering på 1,6 mill. kroner til fôring og andre nødvendige tiltak fra kapittel 1147 post 71 til kapittel 1151 post 51 i 2013.

I tillegg ble NRL orientert om at regnskapstall for 2012 viser et mindreforbruk per 1. januar 2013 på om lag 13,7 mill kroner over kapittel 1151 post 75. Under forutsetning av at mindreforbruket blir godkjent overført til 2013, samt at mindreforbruket blir godkjent ompostert fra post 75 til post 51, ble det i tilbudet orientert om at staten ønsker å benytte disse midlene til å prioritere tiltak som støtter opp om økt slakting og omsetning av reinkjøtt. Videre at de tiltak som ønskes prioritert må sees i sammenheng med prioriteringer og innretning av statens tilbud til Reindriftsavtalen 2013/2014. Konkret ble det foreslått følgende tiltak:

• Etablering av et nasjonalt klassifiseringssytem for reinsdyrkjøtt.

• Etablering av et rapporteringssystem som sikrer løpende rapportering fra slakteri- og videreforedlingsbedrifter.

• Styrking av Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt sine planlagte kampanjer høsten 2013.

• Infrastrukturtiltak som legger til rette for økt slakting av rein.

Etter at krav og tilbud var framlagt, ble det gjennomført to forhandlingsrunder.

Forhandlingene ble sluttført den 20. februar 2013. Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 109,5 mill. kroner. Dette er en økning på 5,0 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale.

Oppfølgingen av bruksreglene krever økt uttak av slakterein. Med dette som utgangspunkt, har avtalepartene sett det som viktig at Reindriftsavtalen 2013/2014 særlig prioriterer tiltak som bidrar til økt slakting og omsetning av reinkjøtt.

I dette arbeidet er det av sentral betydning at virkemidlene over reindriftsavtalen samordnes slik at man på en mest mulig effektiv måte når de fastsatte mål. Reindriftsavtalen 2013/2014 gjør nettopp det ved at den legger til rette i alle ledd for å nå de reindriftspolitiske mål. Infrastrukturen i reindriften styrkes. Reineierne stimuleres til økt slakteuttak gjennom en ekstraordinær økning av det produksjonsrettede tilskuddet. Det skal etableres et felles klassifiseringssystem for reinsdyrkjøtt. Samtidig skal det etableres et nytt rapporteringssystem som sikrer løpende rapportering fra slakteri- og videreforedlingsbedriftene. Riktig rapportering er avgjørende for Markedsutvalgets arbeid. Videre er budsjettet for Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt økt for å kunne legge til rette for en styrking av kampanjene kommende høst. I tillegg legges det til rette for en oppgradering av reindriftens infrastruktur knyttet til uttak av slaktedyr.

Utover den ekstraordinære økningen av det produksjonsrettede tilskuddet, videreføres i det vesentligste de direkte tilskuddene. Denne videreføringen legger til rette for økt slakting og produksjon, samtidig som den skaper forutsigbarhet for den enkelte reindriftsutøver.

Frakttilskuddet endres slik at det kan gis tilskudd til frakt av levende rein fra siidaer lokalisert mer enn 100 km fra nærmeste godkjente slakteri. Denne endringen vil legge til rette for at flere siidaer kan foreta sitt slakteuttak før innflytting på høst- og vinterbeitene.

Som et tiltak i arbeidet med å tilpasse reintallet, reduseres aldersgrensen for tidligpensjon fra 62 år til 57 år. Videre åpnes det for at det kan gis tidligpensjon for det tidsrommet hvor det ytes avtalefestet pensjon.

Reinprogrammet videreføres. Reinprogrammet skal særlig legge til rette for en videreutvikling av etablerte reinkjøttbedrifter. Samtidig inngår reiselivsbasert næringsutvikling i reindriften, samt samarbeidstiltak mellom reindriften og foredlingsbedrifter i programmet.

Den fremforhandlede avtalen har ytterligere forsterket den næringsrettede oppmerksomheten, og støtter opp om forvaltningen av reindriften som en næring. Ved at avtalen legger til rette i alle ledd i verdikjeden for økt slakting og omsetning av reinkjøtt, gir avtalen grunnlag for en positiv utvikling og økt inntjening hos den enkelte reineier. Samtidig underbygger den fremforhandlede avtalen den dreining man har hatt i reindriftsavtalens virkemidler de senere årene, med en tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.

I tillegg til selve avtalen, vises det i sluttprotokollen til at det er bevilget 2,5 mill. kroner over kapittel 1147 til finansiering av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt i 2013. Det er enighet om at regelverket for radioaktivitetstiltak i slaktesesongen 2013/2014 fastsettes etter de samme prosedyrer som forskriftene etter reindriftsavtalen.

Som vedlegg til proposisjonen følger Reindriftsavtalen for 2013/2014, sluttprotokollen til avtalen og en oversikt over fordelingen av avtalemidlene.