Prop. 132 L (2010–2011)

Endringer i arbeidsmarkedsloven (krav om politiattest for ansatte i bedrifter som tilbyr tiltaket varig tilrettelagt arbeid)

Til innholdsfortegnelse

8 Hvem skal omfattes av kravet om politiattest

8.1 Høringsnotatet

I høringsnotatet uttalte departementet at kravet om politiattest bør omfatte stillinger der ansatte, herunder tiltaksdeltakere, ved utøvelsen av sitt arbeid kan komme i situasjoner eller posisjoner hvor overgrep eller negativ påvirkning overfor utviklingshemmede kan finne sted. Departementets forslag innebærer at arbeidsområdet og oppgaveporteføljen for hver enkelt stilling må vurderes konkret. Det vil være et arbeidsgiveransvar å foreta en slik vurdering. Departementet uttalte videre at krav om politiattest for tiltaksdeltakere som er utviklingshemmede reiser spesielle og krevende problemstillinger. Vi ba derfor i høringsnotatet om høringsinstansenes syn på dette spørsmålet.

8.2 Høringsinstansens merknader

8.2.1 Generelt

Politidirektoratet skriver i sin høringsuttalelse:

«(…) at et krav om politiattest bør være begrenset til å gjelde for «andre ansatte» som vil ha et slikt tillits- eller ansvarsforhold overfor de/de utviklingshemmede, jf også henvisningen på hvilke formål som kan berettige bruk av politiregisterloven § 37. nr 4.»

Datatilsynet påpeker at det er viktig at det foretas en konkret vurdering av de yrker/persongrupper som det ønskes oppstilt politiattest for. I denne vurderingen må en veie hensynet som taler for politiattest mot personvernulemper forslaget medfører.

Attføringsbedriftene i NHO Service mener det må komme tydelig frem i loven og/eller forskrift at ordningen kun gjelder for ansatte som har et overordnet ansvar overfor VTA-arbeidstakeren og hvor stillingen innebærer en betydelig maktdiskrepans.

8.2.2 Krav om politiattest for tiltaksdeltakere

Høringsinstansene er delt i spørsmålet om krav om politiattest skal gjelde både for ordinært ansatte og for tiltaksdeltakere. Flere høringsinstanser, blant annet ASVL og Likestillings- og diskrimineringsombudet påpeker at spørsmålet om krav om politiattest for tiltaksdeltakere må utredes nærmere. Hovedinnvendingene høringsinstansene påberoper seg er at flere tiltaksdeltakere blir utestengt fra tiltak, at det ikke foreligger tydelig maktubalanse i disse tilfellene, samt hensynet til resosialisering. Flere høringsinstanser påpeker imidlertid at også tiltaksdeltakere må omfattes av kravet for å gjøre beskyttelsen av utviklingshemmede tilstrekkelig.

Attføringsbedriftene i NHO Service er sterkt uenig i at alle ansatte og tiltaksdeltakere skal omfattes av et krav om politiattest.

Riksadvokaten uttaler følgende:

«Begrunnelsen for innføring av politiattest for ansatte er etter det opplyste den maktubalanse (eller «maktdiskrepans» jf. Nordlandsforsknings begrepsbruk), som gjør seg gjeldende mellom arbeidsleder og tiltaksdeltaker. Faren for overgrep er selvsagt større i slike ubalanserte relasjoner enn mellom deltakerne innbyrdes. I tillegg kommer at dersom kravet til politiattest også skal omfatte deltakere, fjerner en seg fra den opprinnelige hensikten med krav om politiattest; å hindre at personer søker seg til en type arbeid hvor muligheten for å begå seksuelle overgrep er stor, og hvor oppdagelsesrisikoen er liten.»

FFO støtter forslaget om at krav om politiattest skal omfatte alle grupper. De påpeker at spørsmålet om hvilke grupper som skal omfattes av kravet om politiattest er en krevende problemstilling, og fremhever i denne sammenheng at krav om fremleggelse av politiattest i seg selv av enkelte kan oppleves som en negativ sanksjon. FFO uttaler:

«Slik FF0 vurderer det må imidlertid hensynet til den utsatte part — tiltaksdeltakere som kan utsettes for overgrep eller annen skadelig atferd — likevel få veie tyngst i denne sammenheng. Som nevnt er det sannsynlig at krav om politiattest vil kunne ha en positiv effekt i forhold til å forebygge at uønskede situasjoner skal inntreffe. FF0 går derfor inn for at kravet om politiattest gjøres gjeldende for alle de nevnte gruppene.»

ASVL uttaler:

«Styret i ASVL antar at tilsvarende krav om politiattest for tiltaksansatte og tiltaksdeltakere vil kunne føre til at store deler av dagens deltakere vil bli utestengt av tiltakene. Spesielt gjelder dette i de bedriftene som har tiltak utover VTA. Vi ber om ytterligere utredning av om det er hensiktsmessig å kreve politiattest også for deltakere i arbeidsmarkedstiltak som arrangeres av tiltaksbedriften, og ber departementet vurdere konsekvensene av det før en slik bestemmelse eventuelt trer i kraft.»

Nordlandsforskning viser i sitt høringssvar til at de mener at tiltaksdeltakere ikke skal omfattes av kravet om politiattest, og begrunner dette med hensynet til resosialisering, få anmeldte overgrep som fører til dom, kjennskap i andre hjelpeinstanser og at et slikt krav kan skape unødig usikkerhet og misforståelser blant tiltaksdeltakerne.

Datatilsynet påpeker i sitt høringssvar at det på prinsipielt grunnlag er svært viktig at individet har en mulighet til reell resosialisering. Datatilsynet uttaler:

«Spesielt ved innhenting av politiattester for tiltaksdeltagere i forbindelse med tiltaket varig tilrettelagt arbeid, er det svært viktig at det foretas en konkret vurdering av behovet for, og verdien av politiattest sett i sammenheng med muligheten for resosialisering.»

Bergen kommune uttaler:

«Bergen kommune finner det problematisk at lovforslaget kan komme til å gjøre VTA-tiltak utilgjengelig for grupper som i dag er brukere av tiltaket,og som det knytter seg sterke resosialiseringsbehov til både på samfunnsmessig og individuelt nivå. (…) Beskyttelse av sårbare tiltaksdeltakere kan oppnås gjennom jennomtenkt og forsvarlig gruppesammensetning, oppfølging og tilsyn.»

8.2.3 Krav om politiattest for utviklingshemmede tiltaksdeltakere

Advokatforeningen uttaler:

«Advokatforeningen kan ikke se tilstrekkelig tungtveiende grunner til at utviklingshemmede deltakere ikke skulle omfattes av det samme kravet. Hensynet til utviklingshemmede deltakere bør ivaretas i form av andre hjelpe- og/eller aktiviseringstiltak slik departementet er inne på, f. eks i kommunal regi.»

FFO skriver i sin høringsuttalelse:

«En særlig vanskelig problemstilling i så måte er hvorvidt tiltaksdeltakere som er utviklingshemmede også skal omfattes av kravet til politiattest. Dette er krevende problemstillinger. Krav om fremleggelse av politiattest kan av enkelte i seg selv oppleves som en negativ sanksjon. Særlig overfor gruppen utviklingshemmede har det i tillegg opp gjennom årene skjedd en viss stigmatisering knyttet til enkelte karakteristika, eksempelvis voldelighet. At denne gruppen skal møtes av et generelt krav om fremleggelse av politiattest vil nok derfor av enkelte kunne oppleves som umusikalsk.»

FFO konkluderer imidlertid med at hensynet til å beskytte den utsatte part, tiltaksdeltakeren, som kan utsettes for overgrep eller skadelig adferd, må veie tyngst i denne sammenheng.

Om utviklingshemmede tiltaksdeltakere skriver Arbeids- og velferdsdirektoratet:

«Etter hvert har andelen utviklingshemmede blitt noe redusert, og de fleste har vært i tiltaket over lang tid. Det er derfor trolig at tiltaksarrangørens kunnskap om den enkelte arbeidstaker med psykisk utviklingshemming er så god at man kan frita disse for kravet om politiattest, men at krav om politiattest bør gjøres gjeldende for nye deltakere som er psykisk utviklingshemmede.»

8.3 Departementets vurderinger og forslag

Spørsmålet om politiattest for tiltaksdeltakere reiser en vanskelig avveining mellom beskyttelses- og tillitshensynet og resosialiseringshensynet.

Beskyttelses- og tillitshensynet taler i retning av at tiltaksdeltakere bør omfattes av kravet om politiattest. Det forholdet at VTA-deltakere er en mer sammensatt gruppe i dag enn tidligere, øker sannsynligheten for at flere av deltakerne tidligere kan ha begått straffbare handlinger – herunder brudd på de aktuelle straffebestemmelsene som etter forslaget her vil gi anmerkning på en politiattest. Dette er et moment som tilsier at behovet for beskyttelse anses å være svært viktig for utviklingshemmede deltakere. Det er i denne sammenheng også viktig å peke på at bedrifter som tilbyr VTA må ha den nødvendige tilliten i samfunnet. Denne tilliten er viktig både for pårørende og for myndighetene som finansierer denne type virksomhet.

Resosialiseringshensynet taler i retning av at tiltaksdeltakere ikke bør omfattes av kravet om politiattest. Et krav om politiattest vil kunne medføre at deltakere som er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for brudd på de tidligere omtalte straffebestemmelser, utelukkes (midlertidig eller varig) fra arbeid med utviklingshemmede. For ordinært ansatte vil et krav om politiattest ikke være til hinder for at disse personene kan søke seg andre typer jobber hvor politiattest ikke er påkrevd. For deltakere i VTA-tiltak er utsiktene til å få andre jobber små. Et av vilkårene for å bli tildelt VTA er at andre arbeidsrettede tiltak skal være vurdert som uaktuelle. Resosialiseringshensynet er derfor særlig relevant for tiltaksdeltakere.

Flere av høringsinstansene påpeker at spørsmålet om krav om politiattest for tiltaksdeltakere må utredes nærmere. Avveiningen mellom beskyttelseshensynet og resosialiseringshensynet er vanskelig. Personer med psykisk utviklingshemming har et særlig behov for beskyttelse, og beskyttelseshensynet må derfor veie tungt. På den annen side står hensynet til resosialisering sterkt for VTA-tiltakere som ofte har små eller ingen andre muligheter i det ordinære arbeidslivet. Dette hensynet må også søkes ivaretatt. Det vil være viktig for bedriftene å organisere virksomheten slik at utsatte deltakere beskyttes mot andre deltakere. På bakgrunn av høringsinstansenes merknader har departementet konkludert med at en ønsker å utrede spørsmålet om politiattest for tiltaksdeltakere, herunder de utviklingshemmede, nærmere. Spørsmålet vil vurderes i forbindelse med en evaluering av behovet for VTA tiltaksplasser.

Til forsiden