Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 4 S (2011–2012)

Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2009/28/EF om å fremme bruken av energi fra fornybare kilder (fornybardirektivet)

Til innholdsfortegnelse

1 Bakgrunn

Direktivet om å fremme bruken av energi fra fornybare kilder (fornybardirektivet) ble vedtatt i EU 28. april 2009 ved europaparlaments- og rådsdirektiv nr. 2009/28/EF.

Fornybardirektivet er en del av EUs energi og klimapakke fra 2008. Direktivet erstatter bestemmelsene og forpliktelsene i direktiv 2001/77/EF (fornybardirektiv I) og direktiv 2003/30/EF (biodrivstoffdirektivet). Direktivet omfatter både elektrisitet, oppvarming, avkjøling og transport. Dette er en utvidelse i forhold til fornybardirektiv I, som kun omfattet elektrisitet.

Fornybardirektivet er i hovedsak vedtatt med grunnlag i artikkel 175 (miljø), men deler er direkte hjemlet i artikkel 95 (indre marked). Det er lagt til grunn at direktivet er EØS-relevant. Fornybardirektiv I (2001/77/EF) ble tatt inn i EØS-avtalen i 2005. Biodrivstoffdirektivet (2003/30/EF) er ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Fornybardirektivet var gjenstand for drøftelser i EØS i hele fasen frem mot endelig EU-vedtak, og EØS-EFTA-landene er løpende blitt orientert om utviklingen fra EU-kommisjonen. Direktivet har vært bredt vurdert frem mot vedtak i EØS- komiteen. Dette har inkludert blant annet forholdet til forpliktelser om målsetting. Det har vært spesielt viktig å avklare rammene rundt beregningen av nasjonale mål i direktivet og hvordan bestemmelsene om samarbeidsmekanismene skal tolkes.

EØS-EFTA-landenes posisjoner og forslag til EØS-tilpasninger ble sendt Kommisjonen 19. juli 2011 etter forutgående drøftelser. Etter forslaget til EØS-vedtak får Norge et mål om en fornybarandel på 67,5 prosent i 2020. Beregningene har 2005 som basisår. Norges fornybarandel var da beregnet til 58,2 prosent

EØS-komiteens beslutning anses som en sak av særlig viktighet. Stortingets samtykke til godkjennelse av beslutningen er derfor nødvendig i samsvar med Grunnloven § 26, annet ledd. For at EØS-komiteens beslutning skal kunne tre i kraft så tidlig som mulig, legges det opp til at Stortingets samtykke innhentes før det treffes beslutning i EØS-komiteen.

Utkast til beslutning i EØS-komiteen og europaparlaments- og rådsbeslutning i offisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Til toppen
Til dokumentets forside