Forsiden

Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023 – enkelte presiseringer om høyprisbidrag

Regjeringen mener at det er behov for å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjon. Regjeringen har derfor i budsjettet for 2023 foreslått å innføre et høyprisbidrag (avgift på kraftproduksjon), jf. Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023 punkt 5.2.2.

Høyprisbidraget er tilpasset den spesielle situasjonen vi er i, og er ikke et varig element i skattesystemet slik som grunnrenteskatten. Det er ikke omtalt en sluttdato i proposisjonen. Etter departementets oppfatning bør det situasjonsbestemte høyprisbidraget avvikles innen utgangen av 2024.

Høyprisbidraget er foreslått å gjelde fra offentliggjøring 28. september 2022 for vannkraftverk med generatorer med samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer, og fra 1. januar 2023 for øvrige vannkraftverk og vindkraftverk. Forslaget om umiddelbar ikrafttredelse for stor vannkraft begrunnes ut fra hensynet til å unngå tilpasninger og ut fra provenyhensyn.

Regjeringen mener at det er fare for tilpasninger i form av nedtapping av
vannmagasiner dersom avgiften ikke trer i kraft straks den blir kjent. Slik
magasinsituasjonen i Sør-Norge er nå, ville slike tilpasninger vært svært uheldige for forsyningssikkerheten. Det har derfor ikke vært mulig å sende forslaget på høring før virkningstidspunktet for høyprisbidraget for stor vannkraft.

Etter at forslaget ble varslet 28. september, har jeg merket meg at det har vært reist spørsmål om grunnlaget for høyprisbidraget ved kontraktsforhold mellom juridiske personer i samme konsern. Siden det skattemessige utslaget av hvilket grunnlag som velges kan være betydelig, ser jeg behov for å presisere forståelsen av forslaget i eget brev til Stortinget.

I lys av at forslaget ikke har vært på høring, har Finansdepartementet i pressemelding av 6. oktober 20221 uttalt at det vil kunne være behov for å vurdere nærmere enkelte avgrensninger og presiseringer av avgiftsgrunnlaget, og at det blant annet kan gjelde grensedragningen mellom henholdsvis avtaler mellom nærstående selskaper og kraft som benyttes i egen virksomhet. Som det fremgår av budsjettproposisjonen, vil
nærmere bestemmelser om gjennomføring av høyprisbidraget bli fastsatt i
særavgiftsforskriften.

Forslaget til høyprisbidrag har som utgangspunkt at bidraget/avgiften skal beregnes på grunnlag av de faktiske prisene som den avgiftspliktige har oppnådd, jf. Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023.

Utgangspunktet om faktisk pris passer ikke i alle tilfeller. For det første vil det være tilfeller der kraften blir forbrukt uten å være solgt. Da vil det ikke foreligge noen kontraktspris. For det andre kan det ved interessefellesskap mellom produsent og kjøper være fare for at prisen ikke blir satt på markedsmessige vilkår.

Ett tilfelle der kraften blir forbrukt uten å være solgt, er tilfellet der kraften er produsert og brukt i egen virksomhet (egenkraft). Med egenkraft her menes at kraften er produsert og brukt innen samme juridiske person. Forslaget forutsetter at slik egenkraft skal verdsettes til spotmarkedspris, dvs. det kraften alternativt kunne vært solgt for. Dette følger av forslag til vedtak om avgift på kraftproduksjon § 2 andre ledd andre punktum.

For interessefellesskap er det, på grunn av fare for utilsiktede tilpasninger og omgåelser av avgiftsplikten, varslet om en bestemmelse i særavgiftsforskriften om hvilken pris som skal legges til grunn for beregningen av avgiften for avtaler mellom partene. Interessefellesskapet kan være direkte, for eksempel mellom mor- og datterselskap, eller det kan være indirekte, for eksempel mellom datterselskaper som styres av et felles morselskap. Interessefellesskapet kan også være basert på et økonomisk fellesskap, uten at partene er underlagt felles eierskap eller kontroll, for eksempel mellom forhandler og produsent.

For nye og endrede avtaler som er inngått etter 27. september 2022, vil det i særavgiftsforskriften bli gitt en bestemmelse for tilfeller hvor det foreligger interessefellesskap mellom avtalepartene. Bestemmelsen vil angi at forutsetningen for å legge faktiske priser til grunn, er at kontrakten er inngått på markedsmessige vilkår.

Det vil følge av forskriften at bevisbyrden for at det foreligger markedsmessige vilkår ligger på den avgiftspliktige. Hensikten med bestemmelsen er at partene ved interessefellesskap må være særlig aktsomme når de avtaler priser seg imellom, og være beredt på å dokumentere grunnlaget for de avtalte prisene.

For kontrakter der det foreligger interessefellesskap, er altså hovedregelen at avtalt pris mellom partene skal legges til grunn for avgiftsberegningen. For kontrakter i interessefellesskap inngått etter 27. september 2022 vil det etter særavgiftsforskriften være vilkår om at kontrakter er inngått på markedsmessige vilkår. Kun for kontrakter inngått etter 27. september 2022 der den avgiftspliktige ikke kan dokumentere at det foreligger markedsmessige vilkår, vil det følge av særavgiftsforskriften at spotmarkedsprisen i den aktuelle timen og det aktuelle prisområdet skal benyttes.

Departementet vil vurdere om denne presiseringen har betydning for statens inntekter fra høyprisbidraget i 2023 og eventuelt komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Departementet legger til grunn at presiseringen ikke skal påvirke oljepengebruken i 2023.

Med hilsen
Trygve Slagsvold Vedum