Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2018–2019)

FOR BUDSJETTÅRET 2019 — Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5445–5446, 5615–5616

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Innledning

1.1 Ansvarsområder og organisering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for statlig arbeidsgiverpolitikk, sikkerhet og fellestjenester for departementene, fornying av offentlig sektor, IT-politikk, bolig- og bygningspolitikk, økonomiske og juridiske rammebetingelser for kommunesektoren, gjennomføring av valg, planlegging og kart- og geodata, regional- og distriktspolitikk, samer og nasjonale minoriteter, personvern, overordnet ansvar for statlige bygg og fylkesmannsembetene samt budsjettet for Kongehuset.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets organisering:

Figur 1.1 Organisasjonskart for Kommunal- og moderniseringsdepartementet med underliggende etater og andre virksomheter

Figur 1.1 Organisasjonskart for Kommunal- og moderniseringsdepartementet med underliggende etater og andre virksomheter

1 Aksjeselskap heleid av staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

2 Selvstendig folkevalgt organ.

3 Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset.

4 Statsforetak eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Forvalter tilskudd for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

5 Særlovsselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Forvalter tilskudd for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

2 Hovedmål og prioriteringer

2.1 Innledning

Regjeringen vil føre en politikk som skaper muligheter for alle. Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider med flere ansvarsområder for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Blant disse er:

  • Levende lokaldemokrati.

  • En enklere hverdag.

  • Trygge og gode boforhold.

Nærmere informasjon om disse ansvarsområdene framgår under pkt. 2.3, 2.4 og 2.5.

2.2 Prioriteringer i budsjettet for 2019

Kommunesektoren har hatt god inntektsvekst de siste årene, og har et godt økonomisk fundament. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for et godt og stabilt tjenestetilbud til innbyggerne. For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet, legger regjeringens budsjettforslag til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester.

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på om lag 1,9 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter anslås til om lag 2,6 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2018 etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter på om lag 2,6 mrd. kroner i sin helhet tildeles kommunene. Av veksten begrunnes 200 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 100 mill. kroner med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering og 200 mill. kroner med tidlig innsats i skolen. Innenfor rammen av fylkeskommunenes frie inntekter økes midlene som gis med en særskilt fordeling til opprusting og fornying av fylkesvegnettet med 100 mill. kroner.

For å bidra til en enklere hverdag, fortsetter regjeringen arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Det skal legges til rette for innovasjon, omstilling og digitalisering. Regjeringen foreslår blant annet å doble bevilgningen til StimuLab med 10 mill. kroner til 20 mill. kroner. Ordningen skal stimulere til innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor.

Regjeringen foreslår i overkant av 1,7 mrd. kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i 2019. På Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det blant annet 127 mill. kroner til medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter.

Arbeidet med å forenkle og digitalisere plan- og byggesaksprosessene fortsetter i 2019. Det skal blant annet utvikles digitale søknads- og saksbehandlingssystemer for byggesaker. I forbindelse med moderniseringen av Husbankens IKT-systemer skal det utvikles et nytt forvaltnings- og saksbehandlingssystem for lån og tilskudd.

Trygge og gode boforhold er viktig for å bekjempe fattigdom. Bostøtten er et effektivt virkemiddel for å hjelpe dem som trenger det mest. Regjeringen foreslår å øke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander med 60 mill. kroner. I tillegg foreslås det at kompensasjonsordningen for uføre som hadde bostøtte før uførereformen i 2015, gjøres varig. Det foreslås også å øke de samlede bevilgningene til områdesatsinger i storbyene med 40 mill. kroner til om lag 220 mill. kroner. På Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det en økning på 20 mill. kroner. Regjeringen foreslår en låneramme for Husbanken på 16 mrd. kroner i 2019.

Byggeaktiviteten i statlige byggeprosjekter opprettholdes på et høyt nivå også i 2019. De to store byggeprosjektene Campus Ås og nytt nasjonalmuseum på Vestbanen foreslås videreført med en samlet bevilgning på om lag 2,3 mrd. kroner. Videre foreslås oppstart av Saemien Sijte (sørsamisk museum og kultursenter) og energiløsning i regjeringskvartalet samt forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Regjeringen forsetter å vri den regional- og distriktspolitiske innsatsen i retning av generelle virkemidler. Bevilgningen over programkategori 13.50 foreslås redusert med 223 mill. kroner. Dette gir rom for økte bevilgninger til samferdsel og andre næringsrettede tiltak som vil bidra til å styrke vekstkraften i hele landet.

Regjeringen og Sametinget har blitt enige om at det fra 2019 etableres en ny budsjettordning, hvor de årlige overføringene til Sametinget i hovedsak samles under én post. Bevilgningen til Sametinget foreslås derfor økt med vel 170 mill. kroner. Sametinget vil med dette få større handlingsrom til å prioritere mellom ulike virkemidler.

2.3 Levende lokaldemokrati

Regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Kommunesektoren har hatt et godt økonomisk handlingsrom de senere årene. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for å realisere regjeringens hovedsatsinger, og regjeringen vil fortsette å prioritere gode økonomiske rammebetingelser for kommunesektoren også i 2019. Regjeringen vil arbeide for å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra.

Større og sterkere kommuner

I perioden 2014–2017 ble totalt 119 kommuner vedtatt slått sammen til 47 nye kommuner. Fem av de nye kommunene trådte i kraft i 2017 og 2018, mens 109 kommuner nå gjennomfører sammenslåingsprosesser for å danne nye kommuner fra 2020. Det vil da være 356 kommuner i Norge.

Etter at den første fasen med kommunereform nå er gjennomført, ønsker regjeringen at arbeidet med kommunesammenslåinger fortsetter. Til tross for et høyt antall sammenslåinger i reformen, er ikke hovedtrekkene ved kommunestrukturen endret. Fortsatt vil om lag halvparten av kommunene ha under 5 000 innbyggere. Flere enn 120 kommuner vil ha færre enn 3 000 innbyggere. Regjeringen ønsker å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med et stort og reelt selvstyre. Det forutsetter ytterligere endringer i kommunestrukturen framover.

Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2019 sluttet Stortinget seg til regjeringens opplegg for det videre arbeidet med endringer i kommunestrukturen. Det vil i perioden 2018–2021 fortsatt være gode og langsiktige økonomiske virkemidler for kommuner som ønsker å slå seg sammen. Departementet vil følge opp vedtak fra kommuner om sammenslåing ved å legge til rette for vedtak av Kongen i statsråd, i tråd med reglene i inndelingslova. Kommuner som blir vedtatt slått sammen, vil motta engangstilskudd ved kommunesammenslåing. Tilskuddet beregnes etter en standardisert modell, basert på antall innbyggere og antall kommuner i sammenslåingen. De nye kommunene vil også motta et inndelingstilskudd hvor kommunene får kompensasjon for tap av basistilskudd og netto nedgang i distriktstilskudd som følge av sammenslåingen.

Fylkesmennenes tilrådninger fra høsten 2016 om kommunestrukturen på lang sikt gir en god dokumentasjon på utfordringsbildet i landets kommuner, og vil være et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kommunesammenslåinger. Det er særlig to forhold som gjør det nødvendig å jobbe videre med endringer i kommunestrukturen:

  • Befolkningsnedgang og demografiske endringer gjør at mange av de små kommunene i løpet av 10–15 år ikke vil ha et bærekraftig forhold mellom antall innbyggere i arbeidsfør alder og antall innbyggere over 67 år. Disse kommunene har allerede i dag små organisasjoner og store utfordringer med å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å dekke opp alle fagområder. Utviklingen forsterker mangelen på arbeidskraft til viktige tjenester.

  • Kommuner i byområder opplever befolkningsvekst. Flere steder er ikke kommunegrensene tilpasset dagens bosettings- og arbeidsmønstre, og mange av de store byene har mangel på egnet areal for å legge til rette for framtidig vekst. I disse områdene er det nødvendig med større kommuner for å få en bærekraftig samfunnsutvikling og -planlegging hvor samlet areal og befolkning ses i sammenheng.

Regjeringen ønsker at planlegging skal være et effektivt verktøy for gjennomføring av nasjonal, regional og kommunal politikk. Gjennom kommuneplanlegging etter plan- og bygningsloven er kommunene gitt et handlingsrom til å sette dagsorden og forme den lokale utviklingen både innenfor egne ansvarsområder og for utviklingen av lokalsamfunnet som helhet. Kommunene er den viktigste planmyndigheten og førstelinjen for næringsutvikling. Nærhet til innbyggere og næringsliv gir kommunene gode forutsetninger for å være en pådriver i samfunns- og næringsutviklingen. Større kommuner vil få økt kompetanse og kapasitet, noe som vil styrke rollen som utviklingsaktør.

Ny kommunelov ble vedtatt av Stortinget i juni i år. Den nye loven skal styrke det kommunale selvstyret. Dette gjør den på flere måter. Det kommunale selvstyret blir for første gang lovfestet i en ny og egen bestemmelse. I tillegg er det tatt inn prinsipper for forholdet mellom nasjonale myndigheter og det kommunale selvstyret. I utformingen av loven er det lagt stor vekt på å gjøre den enkel og tydelig. Den vil derfor bli lettere å etterleve. Regjeringen tar sikte på at loven i hovedsak skal tre i kraft 1. juli 2019.

Regionreform

Regionreformen gir færre og sterkere fylkeskommuner. Stortinget vedtok 8. juni 2017 at vi skal ha et sterkt folkevalgt nivå mellom stat og kommune. 13 fylkeskommuner ble vedtatt slått sammen til 6 nye, slik at vi får elleve fylker fra 2020: 10 fylkeskommuner og Oslo kommune med fylkeskommunale oppgaver. Regionreformen gir en betydelig høyere minstestørrelse for fylkeskommunene enn tidligere. Den nye fylkesstrukturen gir grunnlag for å desentralisere makt og myndighet til dette folkevalgte nivået. Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har kommet til en enighet som sikrer at fylkeskommunene får nye oppgaver og virkemidler og blir sterkere regionale samfunnsutviklere. Enigheten innebærer også at den vedtatte strukturen med elleve fylker ligger fast. Regjeringen vil legge fram en egen sak om nye oppgaver til fylkeskommunene i oktober 2018.

Bærekraftige byer og sterke distrikter

Regjeringen vil legge til rette for byer og lokalsamfunn som gir gode vilkår for mennesker, næringsliv og miljø. Dette ble beskrevet i Meld. St. 18 (2017–2018) Berekraftige byar og sterke distrikt.

Det viktigste for å sikre vekstkraftige regioner i hele landet, er et næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape nye lønnsomme arbeidsplasser. Derfor legger regjeringen vekt på utvikling av langsiktig omstillingsevne for konkurransedyktig næringsliv i alle deler av landet. Satsing på blant annet samferdsel, forskning, utvikling og innovasjon, vekstfremmende skattelettelser og regionale strategier for vekst og tilgang på arbeidskraft vil samtidig styrke koblingene mellom bedrifter og offentlige institusjoner i byer og distrikter. En aktiv politikk for lokalisering av statlige arbeidsplasser skal bidra til utvikling av sterkere arbeidsmarkeder i hele landet. Ny statlig virksomhet skal i hovedsak etableres utenfor Oslo. I områder med særlige distriktsutfordringer legger regjeringen vekt på et verdiskapende næringsliv, inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn og tilgang til grunnleggende private tjenester.

Regjeringen vil styrke og myndiggjøre lokale samfunn og distriktssentre, og gjøre det mulig å bo og leve i hele landet. Kommunene som lykkes med å utvikle attraktive, levende og vekstkraftige byer og lokalsamfunn, er kjennetegnet av at de tar en aktiv rolle som samfunnsutviklere, har et helhetlig og langsiktig grep om arbeidet og spiller på lag med innbyggere og næringsliv. Samspill mellom privat sektor, sivilsamfunnet og offentlig sektor, kan gi nye løsninger på komplekse problemer, i både by og distrikt. Samarbeid mellom by- og omlandskommuner kan øke potensialet for vekst i regionen.

De bygde omgivelsene virker inn på folks hverdagsliv, trivsel, livskvalitet og trygghet. For å styrke by- og tettstedssentrene er det viktig at kommunene har en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk og tilrettelegger for etablering av boliger, arbeidsplasser, handel og servicefunksjoner i sentrum. Kompakt by- og tettstedsutvikling vil bidra til økt aktivitet i sentrum, samtidig som korte avstander mellom bolig og daglige gjøremål gjør hverdagen enklere. Tilrettelegging for sykkel og gange, klimatilpasning og tiltak for å unngå områder med dårlige levekår er særlig viktig. For å styrke kommunenes, fylkeskommunenes og statens arbeid med klimatilpasning, tas dette inn i eksisterende statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging.

Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Attraktive byer med levende bymiljø kjennetegnes ved at de klarer å kombinere økt tetthet med effektive transportløsninger og høy livskvalitet. Storbyer i vekst må ta helhetlige grep for å bli funksjonelle og bærekraftige byområder. Byvekstavtalene er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette.

Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret fra statens side i arbeidet med å utvikle byvekstavtaler for de ni største byområdene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for det som gjelder arealbruk. Arealdelen av avtalene skal sikre en effektiv og forutsigbar oppfølging av regionale og interkommunale areal- og transportplaner. Avtalene skal sikre forpliktende samarbeid om utvikling av kollektivknutepunkter, samtidig som by- og bokvaliteten ivaretas. Det er viktig at staten følger opp sin areal- og transportpolitikk aktivt og tydelig ved lokalisering av statlige virksomheter i storbyområdene hvor byvekstavtaler inngås. Avtalene skal sørge for en arealbruk som bygger opp under investeringer i kollektivtransport, sykling og gange.

Våren 2018 ble det startet opp reforhandling av tidligere inngåtte byvekstavtaler for Bergen og Nord-Jæren, og forhandlinger om byvekstavtaler med Oslo og Akershus og Trondheimsområdet. Det pågår forberedende arbeider i Kristiansandsregionen, Tromsø, Nedre Glomma, Grenland og Buskerudbyen. Regjeringen vil legge til rette for at forhandlinger i disse byområdene kan komme i gang raskt, og så snart nødvendige lokalpolitiske vedtak er fattet.

Departementet har en tilskuddsordning på kap. 590, post 61 Byvekstavtaler som bygger opp under arbeidet med areal i byvekstavtalene. Tilskuddsordningen supplerer bevilgninger over Samferdselsdepartementets budsjett til bymiljøavtaler, byvekstavtaler og Belønningsordningen. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet.

2.4 En enklere hverdag

En brukerorientert, moderne og effektiv offentlig forvaltning

Offentlig sektor har høy tillit i Norge, og de fleste innbyggerne er fornøyd med tjenestene stat og kommune leverer. Det er et godt utgangspunkt. Samtidig må velferdssamfunnet bygges bærekraftig. Offentlig sektor må være forberedt på lavere oljeinntekter og en økende andel eldre i befolkningen. Offentlig sektor må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Sammen med viktige strukturreformer skal dette omstillingsarbeidet gi effektivitet og gjennomføringskraft i offentlig sektor.

Siden regjeringen tiltrådte i 2013 har den hatt stor oppmerksomhet på å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. En rekke forenklingstiltak er gjennomført innenfor de ulike sektorene. Mange av tiltakene handler om å forenkle lov- og regelverk, fjerne tidstyver, forenkle rutiner, lage digitale selvbetjeningsløsninger og øke valgfriheten for innbyggerne. For at innbyggerne og næringslivet skal få en enklere hverdag, er det viktig at det brukes mindre tid og penger på unødvendig eller tungvint administrasjon og mer på å levere gode tjenester.

Dette arbeidet blir ikke ferdig. Det må kontinuerlig bygges en kultur for innovasjon og omstilling i offentlig sektor, med mindre detaljstyring og mer tillit. Regjeringen vil sørge for at både næringsliv og kommuner kan bruke mer tid på å skape verdier og mindre tid på papirarbeid. Enklere regler, mindre byråkrati og brukervennlige digitale tjenester vil skape større frihet i hverdagen og et bedre møte mellom offentlig sektor og innbyggerne. Utviklingen av offentlig forvaltning skal sikre gode tjenester, bedre samordning og god bruk av samfunnets ressurser. Utviklingen skal forankres i sentrale forvaltningsverdier.

Nedenfor gjøres det rede for noen av departementets konkrete tiltak for å fremme denne utviklingen. I tillegg vil det være satsinger og tiltak på andre departementers områder som er sentrale for dette.

Innovasjon i offentlig sektor

Forventninger fra brukerne og krav til effektivisering fordrer nye løsninger, og innovasjon gjør det mulig å løse samfunnsoppdraget på helt nye måter. Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor i 2020. Meldingen skal presentere en nasjonal politikk som staker ut en tydelig retning for arbeidet som står seg over tid, etablerer gode rammevilkår og legger til rette for en kultur for økt innovasjon. Den skal gi konkrete verktøy for ledere og ansatte som stimulerer til nytenkning og innovasjon.

StimuLab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet med ordningen er å øke innovasjonskapasiteten og å bidra til kunnskapsutvikling og brukerorientert nyskapning i statlige virksomheter og kommuner gjennom tilskudd og faglig veiledning til prosjekter. Se nærmere omtale av ordningen under kap. 540, post 26.

Innovasjonspartnerskap

Departementet foreslår 24 mill. kroner til finansiering av ordningen Innovasjonspartnerskap i regi av Innovasjon Norge. Innovasjonspartnerskap er et tiltak for offentlig-privat samarbeid om innovative offentlige innkjøp. Målet med ordningen er for offentlig sektor økt produktivitet, reduserte kostnader og økt kvalitet i tilbud og tjenester. For næringslivet er målet nye produkter og markeder som treffer langsiktige og strategiske behov i det offentlige. Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet bidrar også med midler til ordningen.

Å opprettholde en effektiv offentlig sektor som leverer tjenester av høy kvalitet til innbyggerne, er avgjørende både for velferdsstatens framtid og for å nå målene i distrikts- og regionalpolitikken. Distriktsområdene vil være de første til å merke konsekvensene av at det blir flere eldre per person i yrkesaktiv alder, og mangel på arbeidskraft kan bli et større problem enn arbeidsledighet. Innovasjon i offentlig sektor er avgjørende for å møte disse utfordringene, og offentlig-privat samarbeid kan bli en del av løsningen. Derfor er tiltaket foreslått som en del av distrikts- og regionalpolitikken, med finansiering over programkategori 13.50.

Klarspråk

Statlige virksomheter har fått beskjed om å forbedre informasjonen til sine brukere, slik at denne blir mer forståelig. Regjeringen gir støtte til KS til et landsomfattende klarspråkprosjekt som skal vare til 2020. I løpet av det første året har nesten 100 kommuner benyttet tiltak i prosjektet. Juridiske tekster danner grunnlaget for mange andre tekster i det offentlige. Departementet har derfor inngått en tiårig avtale med det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo om å integrere klart språk som del av jusutdanningen, forskning og formidling.

Oversikt over styrer, råd og utvalg i staten

Departementet har i 2018 lansert en ny database for styrer, råd og utvalg. Databasen gir en mer brukervennlig og oppdatert oversikt enn tidligere løsning over hvem som sitter i styrer, råd og utvalg og hvilke slike organer som finnes til enhver tid. Dette vil være til nytte både for forvaltningen og for publikum og media. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) har driftsansvaret for basen.

Offentlige anskaffelser

Gode offentlige anskaffelser er et virkemiddel for effektivisering av offentlig sektor. Anskaffelser bidrar til bedre tjenester til innbyggerne, en mer effektiv tjenesteproduksjon og et lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv. Difis veiledning og maler er viktige virkemidler for å styrke forvaltningens kompetanse om anskaffelser. Statens innkjøpssenter skal inngå og forvalte felles avtaler på vegne av statlige virksomheter. Målet er mer profesjonelle, effektive og enkle innkjøpsprosesser samt bedre og mer gunstige kjøp for staten. De fire første fellesavtalene gjennom Statens innkjøpssenter er beregnet å gi staten en besparelse på ca. 200 mill. kroner i året. Se nærmere omtale under programkategori 13.40.

Ny fylkesmannsstruktur

I sammenheng med den pågående kommune- og regionreformen har regjeringen også gjennomgått fylkesmannsembetenes struktur. Agder-embetene ble slått sammen med virkning fra 1. januar 2016, og embetene i Trøndelag ble slått sammen med virkning fra 1. januar 2018. Ytterligere fem sammenslåinger av fylkesmannsembeter ble besluttet våren 2017 med virkning fra 1. januar 2019. Det vil etter dette være ti fylkesmannsembeter, og den geografiske inndelingen sammenfaller i stor grad med landets fylkeskommuner. Ny struktur vil effektivisere arbeidet i embetene, styrke kompetansen og gi bedre tjenester. Se nærmere omtale under programkategori 13.25.

Etablering av Fylkesmennenes fellesadministrasjon

Regjeringen har besluttet at det skal etableres en ny enhet, Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA), med virkning fra 1. januar 2019. FMFA vil få ansvar for styrings-, drifts- og utviklingsoppgaver på det administrative området. Organisasjonen vil ha hovedsete i Arendal, mens storparten av medarbeiderne vil ha kontorplass ved embetene rundt i landet som i dag. Etablering av FMFA innebærer å samle og styrke kompetansemiljøer og tydeliggjøre styringslinjer og ansvar. Målet er kostnadseffektive administrative tjenester for embetene med riktig kvalitet, økt fokus på fornying og forenkling og redusert sårbarhet.

FMFA vil overta oppfølgingen av IKT-strategien for fylkesmennene som gjelder for perioden 2017–2022. Strategien legger opp til større grad av felles rutiner og avtaler, likere arbeidsprosesser og forbedret internkontroll i tilknytning til sikkerhet for IKT-tjenestene.

Database med nøkkeltall over statlige eiendommer og leide lokaler

Statsbygg utvikler en database for registrering av informasjon over statlige leieforhold i sivil sektor. Alle departement med underliggende virksomheter skal innen utgangen av 2018 legge inn nøkkeltall om leieforhold i databasen. Formålet er å gi en helhetlig oversikt for å sikre mer effektiv arealbruk. Potensialet for å redusere utgifter til lokalleie i staten er stort. Bedre informasjon, dokumentasjon og sammenlikninger mellom virksomheter kan bidra til å realisere potensialet.

Nytt regjeringskvartal og et mer effektivt og velfungerende departementsfellesskap

Nytt regjeringskvartal har som målsetting å legge til rette for et effektivt og godt departementsfellesskap med nødvendig sikkerhet i et langtidsperspektiv. Etableringen av et nytt regjeringskvartal med samlokalisering av departementene skal gi bedre fysiske rammebetingelser enn i dag for mer effektiv og bedre oppgaveløsning i departementsfellesskapet.

Pågående arbeid med standardisering og digitalisering av administrative funksjoner i departementsfellesskapet vil støtte opp under målsettingen om et mer effektivt og velfungerende departementsfellesskap. Det pågår også et arbeid med å etablere en felles IKT-løsning for alle departementene og Statsministerens kontor, som skal bidra til økt samhandling og bedre informasjonssikkerhet.

Bedre bruk av arbeidskraft

For å styrke statlige virksomheters omstillingsevne, gjennomføringsevne og ressursutnyttelse, må arbeidsgiverpolitikken i staten gi virksomhetene økt handlingsrom og bevisstgjøre ledere på å utnytte det handlingsrommet de har. Statens arbeidsgiverpolitikk skal bidra til at virksomhetene rekrutterer, utvikler og beholder kompetente medarbeidere, slik at staten kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag. En hovedstrategi har vært å gi virksomhetene økt innflytelse på utformingen og gjennomføringen av arbeidsgiverpolitikken. For å oppnå dette ble Arbeidsgiverrådet, med 15 virksomhetsledere som medlemmer, etablert i 2017. Arbeidsgiverrådet fremmer statlige virksomheters interesser i utviklingen og gjennomføringen av arbeidsgiverpolitikken i staten, blant annet ved å gi råd til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Regjeringen har i Jeløya-plattformen trukket fram et inkluderende arbeidsliv og gjennomføring av et integreringsløft som to av seks hovedområder for å møte de store utfordringene Norge står ovenfor. Statlige virksomheter skal gå foran i arbeidet med inkluderingsdugnaden og delta i integreringsløftet. Minst 5 pst. av alle nyansatte i statlige virksomheter skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV’en. Det vises til nærmere omtale av departementets oppfølging av inkluderingsdugnaden under programkategori 13.00 og 13.40.

Departementet har lagt til rette for støtte og rådgivning til statlige virksomheter, særlig knyttet til omstilling, gjennom Difis nye veiledningstjeneste. En digital, statlig arbeidsgiverportal ble etablert i januar 2018.

Tariffoppgjøret 2018 videreførte arbeidet med å modernisere lønns- og forhandlingssystemet i staten. Særlig ble lønnssystemet modernisert i avtalen med Akademikerne. En betydelig andel av lønnspotten er satt av til lokale forhandlinger, slik at lokale parter har mulighet for å rekruttere, utvikle og beholde gode medarbeidere. I de to hovedtariffavtalene i staten er det avtalt at arbeidet med å videreutvikle lønns- og forhandlingssystemet i staten skal fortsette.

Bedre og enklere prosesser for plan- og byggesaker

Departementet vil videreføre arbeidet med å legge til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser, slik at boliger, infrastruktur og næringsområder kan bygges ut raskere og rimeligere. Med et mer oversiktlig og forutsigbart regelverk og med klarere krav som ikke oppleves som unødvendig strenge, legger departementet også til rette for økt produktivitet i næringslivet. Reglene blir enklere, næringen sparer tid på byggesøknader og kommunene kan prioritere ressursene sine bedre.

Bedre arealutnyttelse og redusert reisetid gir mer effektiv ressursbruk for samfunnet. Samordning og god oppfølging av bolig-, areal- og transportplanleggingen er viktig, særlig i de store byområdene. Regjeringen vil se på hvordan det kan legges til rette for raskere og enklere gjennomføring av utbygging i kompliserte fortettings- og transformasjonsområder. Næringsutvikling og spredt utbygging bør i større grad avklares i kommunale planer. Departementet vil også videreføre arbeidet for bedre og mer samordnet planlegging av sjøområder og strandsonen.

Planpolitiske føringer fra staten er et viktig grunnlag for den regionale og lokale planleggingen. I tråd med plan- og bygningsloven vil departementet legge fram nye Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging tidlig i 2019. Forventningene skal bidra til bedre samhandling mellom plannivåene og i sum gi bedre relevans, måloppnåelse og myndighetssamordning i planleggingen.

Regjeringens arbeid med planprosessene har ført til at terskelen for innsigelser er hevet, og antall planer møtt med innsigelser har gått ned. Fylkesmennene og andre innsigelsesmyndigheter er bedt om å gi innspill om viktige nasjonale interesser tidlig i planprosessene og legge økt vekt på kommunens vurderinger. Regionalt planforum er nå lovfestet og er en viktig arena for dialog og interesseavklaring mellom statlige, regionale og kommunale myndigheter. Regjeringen vil bruke statlig plan på flere prosjekter av nasjonal betydning. Det skal blant annet bidra til effektivisering av store samferdselsprosjekter.

Forenklinger i plan- og byggeprosesser

Regjeringen la i juni 2015 fram en strategi for boligmarkedet, der formålet var å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boligpriser og gjeld, blant annet ved å legge forholdene til rette for enklere, raskere og billigere boligbygging. Regjeringen har nå lagt fram en oppdatert og revidert versjon av strategien. Den nye strategien inneholder en gjennomgang av tiltakene som ble annonsert i forbindelse med forrige strategi, en oversikt over pågående prosesser og nye tiltak. I årene som kommer vil regjeringen legge til rette for ytterligere forenklinger i plan- og byggeprosesser og prioriterte tiltak for økt trygghet i bolighandelen. Gjennom Bygg21 samarbeider statlige myndigheter og bygge- og eiendomsnæringen for å legge til rette for at næringen bedre kan løse utfordringer som bærekraft, produktivitet og kostnadsutvikling. Bygg21 har anslått at næringen har potensial til å redusere byggekostnadene med 20 pst. innen 2020. Styret i Bygg21 har fått i oppdrag å bidra til kunnskapsspredning og deling av beste praksis, og legge til rette for bedre samhandling innad i næringen.

Digitalisering av plan- og byggesaksprosesser

Regjeringen prioriterer å digitalisere og forenkle plan- og byggesaksprosessene. Arealplaner bør bli enklere å forstå og bruke, og mer entydige. Visualisering gir bedre kommunikasjon og medvirkning i planprosessene, og er også et viktig bidrag i arbeidet med digitale byggesaksprosesser. Arbeidet med nasjonal detaljert høydemodell fortsetter, med mål om full dekning i 2022. Høydemodellen styrker grunnlaget for klimatilpasning, ressurskartlegging og flom- og skredvern i planarbeidet.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal gjennom oppfølging av ByggNett-strategien være en pådriver for at aktørene i markedet utvikler gode verktøy og tjenester for plan- og byggesaker. Publikums og næringens forventninger til digitale løsninger øker stadig. ByggNett-strategien legger derfor til grunn prinsipper om brukerretting og selvbetjening. Strategien benytter en lærende og skrittvis tilnærming med stor vekt på åpenhet og samarbeid og bruk av markedets innovasjonskraft til å levere løsninger.

Gjennom prosjektet eByggeSak tar kommune-Norge i bruk nye digitale fagsystemer for byggesaksbehandling. Behandlingen av digitale byggesøknader blir mer effektiv og standardisert. Det blir mer likebehandling, og både næringen og kommunene kan spare tid og penger.

I januar 2018 lanserte DiBK Fellestjenester BYGG som er en digital tjenesteplattform på Altinn. Fellestjenester BYGG er en verktøykasse for tjenesteleverandører i IKT-bransjen som ønsker å utvikle kommersielle søknadsløsninger for byggesøknader både for profesjonelle aktører og publikum. Ved hjelp av fellestjenesten vil alle digitale byggesøknader komme til kommunene i et felles format og utseende, uavhengig av hvilket søknadssystem som er valgt. Fellestjenester BYGG tilbyr automatisk kontroll av en byggesøknad før innsending til kommunen. I tillegg ivaretas digital videreformidling av søknader og videre dialog mellom søkeren og kommunen i forbindelse med behandling av søknaden.

Bedre og mer effektive tjenester i Husbanken

I 2017 fikk departementet en ekstern utredning fra Agenda Kaupang som gjennomgikk Husbankens organisering, oppgaveløsning, digitalisering og departementets styring av etaten. På bakgrunn av blant annet anbefalingene fra denne utredningen, iverksatte Husbanken ny organisasjonsstruktur i mai 2018. Omorganiseringen legger til rette for en klarere styringsstruktur, tydeligere plassering av ansvar og effektivisering av drift. Husbanken beholder regionkontorer for å opprettholde nærheten til kommuner, marked og innbyggere.

Regjeringen legger til rette for at Husbanken kan videreføre moderniseringen av IKT-systemene i 2019. Dette innebærer blant annet at Husbanken skal utvikle nytt forvaltnings- og saksbehandlingssystem for lån og tilskudd.

Digitalisering av Norge

Norge må utnytte mulighetene digitalisering og bruk av IT gir for økt verdiskaping, innovasjon og bærekraftig utvikling. Formålet med IT-politikken er å påvirke utviklingen i bruken av IT for å oppnå forenkling og effektivisering i offentlig sektor, fremme innovasjon og verdiskaping i næringslivet og en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling. Det er viktig å understøtte digital deltakelse og å styrke befolkningens digitale kompetanse. Det er også viktig å ha gode rammebetingelser for utvikling og bruk av digitale tjenester og nye forretningsmodeller i hele samfunnet og for alle sektorer.

Digitalisering er en av de viktigste drivkreftene for økt produktivitet og bedre tjenestetilbud i offentlig sektor. Dette forutsetter omstillingsevne, samarbeid på tvers av virksomheter og sektorer og godt samarbeid med privat sektor.

Arbeidet med digitalisering av offentlige tjenester skal fortsette i tråd med føringene i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Jeløya-plattformen markerer en styrking av digitalisering i alle sektorer. Tempoet i digitaliseringen av offentlig sektor skal øke ytterligere og samarbeidet med privat sektor forsterkes. Arbeidet i skolen og i høyere utdanning må forberede elever og studenter på en digital framtid. Lover og reguleringer må tilpasses digitale løsninger.

Digital agenda for Norge fastsatte prinsippene for digitalisering av offentlig sektor på et overordnet nivå. Det er også behov for en mer operativ strategi for digitalisering i offentlig sektor. Utviklingen av en slik strategi for å forsterke innsats, samarbeid og samordning er varslet i Jeløya-plattformen. Regjeringen er i gang med dette arbeidet.

Regjeringen vil utvikle digitale løsninger som tar utgangspunkt i brukernes behov på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. De offentlige virksomhetene må forenkle og samordne slik at brukeren i størst mulig grad kan gjøre én henvendelse til offentlig sektor. Informasjonen må deles internt i forvaltningen, og innbyggerne må få tilpassede tjenester ut fra livssituasjon. Tilsvarende må også tjenester for næringslivet samordnes bedre.

Forvaltningen må styrke arbeidet med informasjonsforvaltning og deling av offentlige data. Dette er viktig for å nå det langsiktige målet om at innbyggere og næringsliv skal gi samme informasjon kun én gang. Arbeidet for å få til effektiv utveksling og gjenbruk av informasjon på tvers i forvaltningen må prioriteres. Gjenbruk av data må også økes på tvers av statlig og kommunal sektor. Offentlige data er en viktig ressurs for næringslivet og samfunnet for øvrig. Regjeringen vil arbeide for at offentlige data skal være bedre tilgjengelig for viderebruk.

Av Digital agenda for Norge framgår det at staten skal ta ansvar for mer samordnet digitalisering og IT-utvikling på tvers av statlig og kommunal sektor. Regjeringen arbeider med å operasjonalisere en slik samordning. Statlige virksomheter skal samordne seg når det utvikles digitale løsninger som kommunesektoren skal benytte.

I samarbeid med KS har regjeringen etablert en ordning for kommunale digitaliseringsprosjekter, kalt DigiFin. Regjeringen har i 2017 og 2018 til sammen satt av 125 mill. kroner til ordningen. Per august 2018 har over 280 kommuner og 9 fylkeskommuner gitt tilbakemelding om at de vil være med i finansieringsordningen. Prosjektene Digihelse, Digisos og Minside er blant de første fellesprosjektene som tas inn i DigiFin. Ved å utvikle løsninger sammen, får kommunene bedre kvalitet og lavere pris på det som utvikles.

Departementet tilrettelegger for at forvaltning og næringsliv kan utnytte datadrevet innovasjon. I dette ligger økt viderebruk av offentlige data, bruk av stordata i offentlig sektor, utvikling og bruk av kunstig intelligens og tilrettelegging for utviklingen av smarte byer og samfunn.

Skytjenester kjøpt i markedet kan gi lavere kostnader i forhold til tradisjonell IT. For de fleste virksomheter betyr skytjenester også mer profesjonell og sikker drift. I Nasjonal strategi for bruk av skytjenester fra 2016 er et av tiltakene å undersøke og vurdere ulike modeller for en mulig markedsplass for skytjenester rettet mot offentlig sektor. Et samarbeidsprosjekt mellom departementet og Difi har nå vurdert ulike måter å innrette og organisere en slik markedsplass på.

Kompetanse er helt sentralt for å lykkes med å utnytte mulighetene ved digitalisering på lang sikt, også i næringslivet. Digitaliseringen av samfunnet innebærer nye krav til kompetanse for ansatte i offentlige og private virksomheter. Samtidig vil det bli mindre behov for manuell arbeidskraft. Rekrutteringen til rutinemessige yrker vil avta som følge av at mange arbeidsoppgaver kan automatiseres og robotiseres. Digital kompetanse og deltakelse i hele befolkningen gjennom livsløpet er en sentral forutsetning for å hente ut gevinstene av digitalisering i offentlig og privat sektor.

Det ble bevilget om lag 600 mill. kroner til nye digitaliseringsprosjekter i 2018. Regjeringen har blant annet startet arbeid med utvikling av ny, dialogbasert skattemelding, utvikling av kommunalt pasient- og brukerregister og heldigitalisering av anskaffelsesprosesser i offentlig sektor. Disse tiltakene vil gi mer brukervennlige tjenester, effektivisere arbeidsprosesser, legge til rette for framtidige digitaliseringsinitiativ og styrke sikkerheten i samfunnet.

Det legges til rette for bedre og enklere prosesser for utveksling av eiendomsinformasjon. Elektronisk tinglysing, digitalisering av panteboken, videreutvikling av matrikkelen og bedre tilrettelegging av det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er alle tiltak som vil gi bedre kunnskapsgrunnlag. Se nærmere omtale under programkategori 13.90.

I 2017 fikk 14 prosjekter støtte fra medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. I 2018 har 14 prosjekter fått tilsagn om medfinansiering. Dette vil bidra til at flere lønnsomme og innovative prosjekter blir gjennomført, slik at digitaliseringstempoet i offentlig sektor økes. Mulig innsparingspotensial i offentlig sektor for prosjektene som har fått tilsagn i 2018, er beregnet til om lag 100 mill. kroner per år. Regjeringen vil at 50 pst. av nettogevinstene som oppstår internt i virksomheten skal bidra til økt handlingsrom i budsjettet gjennom en reduksjon av virksomhetens budsjettramme. Prosjektene som har fått tilsagn i 2018 vil blant annet utvikle digitale tjenester for sosialhjelpsmottakere på nav.no, lage en nasjonal portal for bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten og digitalisere prosessen med å fornye førerkort. Det vises til nærmere omtale av medfinansieringsordningen under programkategori 13.40.

1,7 mrd. kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i 2019

Regjeringen foreslår en offensiv satsing på IT og digitalisering. Digitaliseringstempoet vil økes ytterligere. Regjeringens forslag til satsinger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2019 vil gjøre det mulig å realisere flere nye IT- og digitaliseringstiltak. Tiltakene vil bidra til forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester og økt IT-sikkerhet.

Tabell 2.1 gir en oversikt over nye IT- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2019. Inkludert nye digitaliseringsprosjekter som vil få finansiering gjennom medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter i 2019, vil regjeringens budsjettforslag innebære i overkant av 1,7 mrd. kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i 2019.

Tabell 2.1 Nye IT- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2019

Departement

Kort omtale av tiltaket

Forslag

(mill. kroner)

ASD

Tilpasning til modernisert Folkeregister i Arbeids- og velferdsetaten1

5,0

ASD

IKT-utvikling i SPK for å forberede nye samordningsregler mv.

50,0

ASD

IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten

423,5

BLD

Digitalt barnevern

25,5

FIN

Systemstøtte for mer effektiv kontroll og fortolling

50,0

FIN

Likere konkurransevilkår med riktigere mva.

50,0

HOD

Helseplattformen2

575,0

HOD

Tilpasning til modernisert Folkeregister i helsesektoren

60,0

HOD

Helseanalyseplattformen

40,0

JD

Sikrede datasentre for justissektoren

148,2

JD

Økt kapasitet i PST til arbeid mot cybertrusler

25,0

JD

IKT-sikkerhet og inntrengingstesting

25,0

KD

Ny gjennomføringsløsning for eksamen og prøver

49,0

KMD

Utrede ny felles IKT-plattform

40,0

KMD

Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter

127,2

NFD

Digital 21

10,0

SD

Øke midler til IKT-sikkerhet i NKOM. Avgiftsfinansiert.

8,8

SD

Forenklet fiberutbygging. Avgiftsfinansiert.

15,7

SD

Lovkrav tilsyn digital signatur. Avgiftsfinansiert.

1,1

Sum

1 729,0

1 Regjeringen foreslår en bevilgning på 40 mill. kroner til formålet i 2019, en økning på 5 mill. kroner fra 2018.

2 Investeringslån 465 mill. kroner og tilskuddsordning kommunene 110 mill. kroner.

Regjeringen foreslår 423,5 mill. kroner til Prosjekt 3 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten. IKT-moderniseringen er et langsiktig program fordelt på tre prosjekter som skal etablere moderne systemløsninger for Arbeids- og velferdsetatens ytelsesforvaltning. Prosjekt 1 er avsluttet, Prosjekt 2 er planlagt avsluttet i løpet av 2. kvartal 2019, og Prosjekt 3 startes opp i 2019. I Prosjekt 3 planlegges det å innføre nye løsninger for blant annet sykepenger, pleiepenger og omsorgspenger.

Regjeringen foreslår 25,5 mill. kroner til digitalisering i barnevernet. Digitaliseringstiltakene skal bidra til en mer effektiv saksbehandling, bedre faglige rammer rundt barnevernets arbeid, mer systematikk, riktigere beslutninger, mer legitime beslutningsprosesser og bedre dokumentasjon. Tiltakene utgjør en vesentlig del av regjeringens varslede kvalitets- og kompetanseløft for det kommunale barnevernet.

Regjeringen foreslår 575 mill. kroner til finansiering av Helseplattformen i Midt-Norge. Regjeringen foreslår at 465 mill. kroner av dette gis i investeringslån til Helse Midt-Norge RHF og 110 mill. kroner i en tilskuddsordning tilsvarende den faste investeringskostnaden for kommuner og fastleger. Dette er et tilskudd som skal betales tilbake med renter etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen. Tiltaket innebærer utvikling av nytt system for pasientadministrasjon og pasientjournal som vil gi grunnlag for bedre samhandling mellom sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester.

Regjeringen foreslår 40 mill. kroner til Helseanalyseplattformen. Helseregistrene moderniseres og samordnes gjennom Helsedataprogrammet i regi av Direktoratet for e-helse. Programmet skal prioritere utvikling og bruk av tekniske fellesløsninger på tvers av registrene og etablering av en plattform for å gjøre tilgjengelig og analysere helsedata. Helseanalyseplattformen har et stort potensial for å redusere ressursbruk på datainnsamling, og for å frigjøre ressurser til forskning og analyse. Plattformen skal gi mulighet for innebygget personvern og gi innbyggerne mer kontroll over hvordan egne data brukes.

Regjeringen foreslår flere satsinger for å styrke IKT-sikkerheten. Regjeringen foreslår blant annet 148,2 mill. kroner til sikrede datasentre i justissektoren. Midlene skal gå til etablering av et nytt høygradert datasenter og utvidelse av et tidligere etablert datasenter som har blitt benyttet av politiet siden 2016.

Regjeringen foreslår også 25 mill. kroner til økt kapasitet i PST til arbeid mot cybertrusler.

Videre foreslår regjeringen 25 mill. kroner til forskning på IKT-sikkerhet og til inntrengingstesting.

Regjeringen foreslår 49 mill. kroner til ny gjennomføringsløsning for eksamen og prøver. Ny løsning skal blant annet tilfredsstille nye krav om universell utforming av alle nettløsninger.

Regjeringen foreslår 50 mill. kroner til et nytt system i Skatteetaten for behandling av merverdiavgift. Tiltaket vil gi en ny teknisk plattform for mottak og behandling av skattemeldingen for mva. Et nytt system vil blant annet gjøre det lettere for de avgiftspliktige å etterleve regelverket og legge til rette for bedre kontroller.

Regjeringen foreslår 50 mill. kroner til systemstøtte i Tolletaten for mer effektiv kontroll og fortolling. Mangelfull IKT-basert systemstøtte på kontrollområdet gjør at etatens bemanningsbehov øker i takt med transportvolumet over grensen. Med bedre systemstøtte kan informasjonsinnhentingen effektiviseres, analysekapasiteten og -kvaliteten økes og treffsikkerheten bedres. Flere ulovligheter vil kunne avdekkes, og lovlydige transportører og reisende blir utsatt for færre kontroller. Forslaget omfatter også utvikling av en ekspressfortollingsløsning, som innebærer automatisering av selve grensepasseringen. Løsningen vil gi besparelser for næringslivet fordi færre transporter må stoppe for manuell tollekspedering.

Regjeringen foreslår 15,7 mill. kroner for å legge til rette for forenklet fiberutbygging. Regjeringens mål er tilbud om 100 Mbit/s nedlasting til 90 pst. av husstandene i 2020. Forslaget vil legge til rette for viktige forenklinger og effektiviseringer som vil bidra til lavere kostnader ved fiberutbygging, og slik bidra til å nå regjeringens målsetninger på bredbåndsområdet, og gjøre dette på en måte som øker sikkerheten og robustheten.

Regjeringen foreslår også flere satsinger til tiltak som omfatter IT-forskning, blant annet 10 mill. kroner til økt satsing på IKTPLUSS, jf. omtale under programkategori 13.00 kap. 500, post 50, og 65 mill. kroner til forskning på muliggjørende teknologier.

I tillegg videreføres allerede vedtatte IT-satsinger på flere sentrale områder, og en rekke prosjekter blir gjennomført innenfor gjeldende rammer. Dette gjelder blant annet Skatteetatens modernisering av Folkeregisteret, flere innsynsløsninger på Helsenorge.no og videre forberedelse av moderniseringsprogrammet i SSB. Det vises til omtale i de enkelte departementenes fagproposisjoner.

2.5 Trygge og gode boforhold

Egnede boliger for alle

Selv om samfunnet har godt utbygde velferdsordninger, er det fortsatt en del som ikke får den hjelpen de har behov for. Regjeringen fortsetter arbeidet med å tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller gjennom, blant annet ved å forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Disse kan være uten egen bolig, stå i fare for å miste boligen sin eller bo i uegnet bolig eller bomiljø. Regjeringen vil sørge for at Husbanken har tilstrekkelige rammer til å dekke boligsosiale behov, og fleksible ordninger tilpasset den enkeltes og kommunenes behov. Regjeringen vil også legge til rette for at flere kan eie sin egen bolig, blant annet gjennom å ta i bruk leie-til-eie modeller i hele landet. Bostøtteordningen, tilskudd til utleieboliger, startlån og tilskudd til etablering og tilpasning av bolig er de viktigste boligsosiale virkemidlene som bidrar til trygge og gode boforhold i Norge.

Formålet med den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid Bolig for velferd (2014–2020) er at kommunene skal møte en samordnet stat og få bedre rammebetingelser i arbeidet med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Barn og unge er en prioritert målgruppe i strategien. Det boligsosiale arbeidet har gitt mange viktige resultater. Antall bostedsløse i perioden 2012–2016 er redusert med over en tredel, og endringen har vært særlig stor blant bostedsløse barn. Bruken av midlertidige botilbud har gått ned, samtidig som antall kommunalt disponerte utleieboliger har økt i perioden fra 2014 til 2016. Ett av to prioriterte tiltak for den gjenstående strategiperioden er å tilrettelegge for at vanskeligstilte barnefamilier bor i egnet bolig. Dette støtter opp under regjeringens mål om et samfunn med små forskjeller, og styrker innsatsen for å bekjempe fattigdom, særlig blant barnefamilier. Det andre prioriterte tiltaket er å bidra til helhetlig tilbud av boliger og tjenester for personer med rusavhengighet og psykiske lidelser. Se nærmere omtale av arbeidet med strategien under programkategori 13.80.

Regjeringen vil sørge for en god og målrettet bostøtteordning. Bostøtten skal gi husstander med lave inntekter og høye boutgifter bedre mulighet til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Både omleggingen i 2017 til å bruke oppdaterte inntektsdata ved beregning av bostøtte og nye rutiner som sikrer at realverdien av bostøtten opprettholdes år for år, er viktige tiltak for å oppnå dette. Trygge og gode boforhold er viktig for å bekjempe fattigdom, og bostøtten er et effektivt virkemiddel for å hjelpe dem som trenger det mest. Regjeringen foreslår derfor å styrke bostøtten med 60 mill. kroner for barnefamilier og andre store husstander ved å øke boutgiftstakene til disse mottakergruppene. Andelen av slike mottakere som har høyere boutgifter enn regelverket tar hensyn til, ventes å gå ned fra 82 pst. til om lag 78 pst. Videre foreslår regjeringen at kompensasjonsordningen for uføre som hadde bostøtte før uførereformen trådte i kraft 1. januar 2015, gjøres varig.

Områdesatsing i byer

Staten bidrar til områdesatsing i enkelte områder i storbyene med særskilte levekårsutfordringer. Satsingene har ulik innretning, men skal bidra til forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter der behovene er størst, slik at flere beboere i disse områdene blir økonomisk selvstendige gjennom arbeid og aktiv deltakelse i lokalsamfunn og storsamfunn. Over departementets budsjett foreslås det å styrke innsatsen for 2019 med om lag 20 mill. kroner til en samlet innsats på om lag 82 mill. kroner. Totalt for departementene foreslås det om lag 220 mill. kroner til områdesatsinger i Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim og Stavanger i 2019. Dette er en økning på om lag 40 mill. kroner fra saldert budsjett for 2018.

Departementet har i 2018 fornyet og forlenget en satsing i Oslo Sør. Departementet vil sammen med Oslo kommune utvikle og konkretisere tiltak i satsingen. Forebyggende arbeid, tidlig innsats i barnehage, skole og arbeid er trukket fram som viktige tema. Et sterkere samarbeid med sosiale entreprenører i området kan også bidra til å løse konkrete utfordringer. Departementet er enig med Oslo kommune om å inngå en intensjonsavtale om en ny områdesatsing i Oslo indre øst høsten 2018. Se nærmere omtale av arbeidet med områdesatsinger under programkategori 13.90.

3 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

3.1 Kommunesektorens inntekter i 2018

I Meld. St. 2 (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett 2018 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 anslått til 1,9 mrd. kroner. Det ble på samme tidspunkt anslått en reell nedgang i de frie inntektene på 2,6 mrd. kroner. Nedgangen i frie inntekter som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett, må ses i sammenheng med at kommunesektoren fikk betydelige, ekstra skatteinntekter i 2017 som ikke ble videreført. Videre ble skatteanslaget for 2018 nedjustert med knapt 0,5 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2018.

Ny informasjon om skatteinngangen i 2018 tyder på at kommunesektorens skatteinntekter i 2018 blir 2,4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett for 2018. Bakgrunnen er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skattytere for inntektsåret 2017, som trolig skyldes tilpasninger til skattereformen.

Den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2018 anslås nå til 3,0 pst. Dette er 0,4 prosentenheter høyere enn i revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kostnadsveksten skyldes i hovedsak økte elektrisitetspriser. Dette reduserer isolert sett realverdien av kommunesektorens samlede inntekter i 2018 med 1,9 mrd. kroner.

I revidert nasjonalbudsjett for 2018 ble det varslet en økning i kommunesektorens inntekter i 2018 på 2,4 mrd. kroner i forbindelse med salg av oppdrettstillatelser i havbruksnæringen. Kommunesektorens inntekter i 2018 fra salg av oppdrettstillatelser er nå oppjustert med ytterligere om lag 460 mill. kroner. Inntektene fordeles mellom 164 kommuner og 10 fylkeskommuner hvor det er oppdrettsvirksomhet.

Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 anslås nå til 2,7 mrd. kroner, tilsvarende 0,6 pst. De frie inntektene anslås reelt redusert med 1,6 mrd. kroner, tilsvarende -0,4 pst.

3.2 Kommunesektorens inntekter i 2019

Kommunesektoren har et godt økonomisk fundament og har hatt god vekst i de frie inntektene de siste årene. Dette har gitt gode netto driftsresultater og en betydelig nedgang i antall kommuner i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for å realisere regjeringens hovedsatsinger.

I kommuneproposisjonen for 2019 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 1 og 2 mrd. kroner i 2019. Regjeringen legger nå opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på om lag 1,9 mrd. kroner, tilsvarende 0,4 pst. Inntektsveksten er regnet fra inntektsnivået i 2018 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2018. Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst i kommunal tjenesteyting på 2,8 pst. fra 2018 til 2019.

Anslaget på vekst i samlede inntekter i 2019 må ses i sammenheng med at kommunesektoren ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett ble tildelt om lag 2,4 mrd. kroner i 2018 som følge av salg av oppdrettstillatelser i havbruksnæringen. Disse inntektene videreføres ikke til 2019.

I kommuneproposisjonen varslet regjeringen at kommunesektoren ville få en realvekst i frie inntekter på mellom 2,6 og 3,2 mrd. kroner. Av veksten var 200 mill. kroner begrunnet med opptrappingsplanen for rusfeltet og 100 mill. kroner begrunnet med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Det ble videre varslet at kommunene ville få mellom 2,6 og 3,2 mrd. kroner av veksten i frie inntekter, mens fylkeskommunene ville få mellom -0,1 og 0,1 mrd. kroner av veksten. Den foreslåtte veksten for fylkeskommunene ble sett i sammenheng med en antatt nedgang i demografiutgiftene som følge av endringer i befolkningssammensetningen.

Regjeringen legger nå opp til en realvekst i frie inntekter i 2019 på om lag 2,6 mrd. kroner. Det tilsvarer en realvekst på 0,7 pst. Inntektsveksten er regnet fra inntektsnivået i 2018 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2018. Det innebærer at den siste oppjusteringen av anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2018 med 2,4 mrd. kroner, jf. pkt. 3.1, ikke påvirker nivået på sektorens inntekter i 2019.

Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter på 2,6 mrd. kroner i sin helhet tildeles kommunene. Av veksten begrunnes 200 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 100 mill. kroner er begrunnet med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering og 200 mill. kroner er begrunnet med tidlig innsats i skolen.

Fylkeskommunenes frie inntekter i 2019 holdes reelt uendret sammenliknet med 2018. Innenfor rammen av fylkeskommunenes frie inntekter foreslås det at midlene som gis med en særskilt fordeling til opprusting og fornying av fylkesveinettet, økes med 100 mill. kroner.

Veksten i frie inntekter i 2019 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter som følge av befolkningsutviklingen. I kommuneproposisjonen for 2019 ble det ikke gitt anslag på merutgifter for kommunesektoren i 2019 knyttet til befolkningsutviklingen. Bakgrunnen var usikkerhet knyttet til befolkningsframskrivingen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som da forelå, fordi befolkningsveksten gjennom 2017 ble langt lavere enn det framskrivingen fra SSB tilsa. Det ble derfor varslet at departementet ville presentere nye beregninger av merutgifter for kommunesektoren knyttet til demografi i statsbudsjettet for 2019.

SSB la 26. juni fram nye befolkningsframskrivinger. Basert på dette materialet har Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslått merkostnadene for kommunesektoren i 2019 av befolkningsendringene til 1,3 mrd. kroner. Av dette anslås det at om lag 1 mrd. kroner må dekkes innenfor kommunesektorens frie inntekter. De anslåtte merutgiftene er betydelig lavere enn det de har vært de senere årene.

I kommuneproposisjonen for 2019 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 650 mill. kroner i 2019, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren.

Regjeringens budsjettopplegg for 2019 gir kommunesektoren noe økt handlingsrom og legger til rette for fortsatt vekst og styrking av kvaliteten i det kommunale og fylkeskommunale tjenestetilbudet. Etter at det er tatt hensyn til merutgifter for kommunesektoren som følge av den demografiske utviklingen og pensjonskostnader, innebærer regjeringens budsjettopplegg i alt 0,6 mrd. kroner til satsinger finansiert innenfor frie inntekter og økt handlingsrom på om lag 350 mill. kroner til ytterligere styrking av tjenestene.

Selv om regjeringen legger opp til at kommunene og fylkeskommunene får noe økt handlingsrom, er det fortsatt nødvendig å prioritere og sikre god ressursbruk. En bedre organisering av tjenestene kan frigjøre betydelige midler til bedre tjenester. Analyser fra Senter for økonomisk forskning (SØF) viser at den samlede effektiviteten økte med 0,5 pst. per år i perioden 2008–2016 innen sektorene barnehage, skole og pleie og omsorg. En effektivisering på 0,5 pst. i 2019 i hele kommunesektoren vil kunne frigjøre 1,2 mrd. kroner til ytterligere styrking av tjenestene ut over det som følger av inntektsveksten, jf. tabell 3.1. Beregningsgrunnlaget er den delen av de frie inntektene utenom eiendomsskatt som går til å dekke driftsutgiftene.

Tabell 3.1 Økning i kommunesektorens handlingsrom i 2019 med og uten effektiviseringskrav på 0,5 pst.

Mrd. kroner

Vekst i frie inntekter

2,6

- merkostnader til demografi

-1,0

- merkostnader til pensjon

-0,7

- satsinger innenfor veksten i frie inntekter

-0,6

Økt handlingsrom uten effektiviseringskrav

0,3

+ effektiviseringskrav

1,2

Økt handlingsrom med effektiviseringskrav

1,5

Nærmere om realveksten i samlede inntekter

I tabell 3.2 er realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på om lag 1,9 mrd. kroner dekomponert.

Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom den beregnede veksten i frie inntekter. For 2019 utgjør disse bevilgningsendringene samlet sett en økning på knapt 0,1 mrd. kroner. Endringene knytter seg til økt foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehage, samt utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere.

Tabell 3.2 Realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019

Mrd. kroner

Frie inntekter

2,6

Frie inntekter knyttet til endringer i oppgaver1

0,1

Øremerkede tilskudd

-1,2

Gebyrinntekter

0,5

Realvekst samlede inntekter

1,9

1 Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til endringer i pålagte oppgaver. Midlene medregnes i veksten i de samlede inntektene.

Øremerkede tilskudd reduseres netto med 1,2 mrd. kroner. Dette må ses i sammenheng med en betydelig nedgang i overføringer til kommuner og fylkeskommuner knyttet til salg av oppdrettstillatelser i havbruksnæringen.

Nærmere om realveksten i frie inntekter

Den foreslåtte veksten i frie inntekter i 2019 på om lag 2,6 mrd. kroner er regnet fra inntektsnivået i 2018 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2018. Oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter i 2018 med 2,4 mrd. kroner i denne proposisjonen er derfor ikke medregnet ved beregning av veksten. Når veksten i 2019 regnes fra anslått inntektsnivå i 2018 i denne proposisjonen, det vil si at oppjusteringen av skatteinntektene i 2018 medregnes, blir inntektsveksten tilsvarende lavere. Inntektsnivået for kommunesektoren i 2019 påvirkes imidlertid ikke av hvordan veksten beregnes.

Tabell 3.3 viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2018 og 2019 i løpende priser. Inntektsnivået i 2018 er anslag på regnskap i denne proposisjonen. Det innebærer at oppjusteringen av skatteanslaget på 2,4 mrd. kroner er medregnet. Videre er inntektsnivået for 2018 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansieringen av kommunesektorens oppgaver. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer mv. er å gjøre inntektsnivået i 2018 sammenliknbart med inntektsnivået i 2019. Det er redegjort nærmere for korreksjonene i programkategori 13.70, tabell 7.20.

Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2019 bygger blant annet på en sysselsettingsvekst på 1,3 pst. og en årslønnsvekst på 3¼ pst. fra 2018 til 2019.

I kommuneproposisjonen for 2019 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2019 er fremmet i Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019. Det foreslås at den kommunale skattøren reduseres med 0,25 prosentpoeng til 11,55 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås redusert med 0,05 prosentpoeng til 2,60 pst. Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre om lag 40 pst. av kommunesektorens samlede inntekter i 2019.

Tabell 3.3 Kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter

Mill. kroner. Nominelle priser1

Kommunene2

Fylkeskommunene2

Kommunesektoren i alt

20183

2019

Pst. endr.

20183

2019

Pst. endr.

20183

2019

Pst. endr.

Skatter i alt

174 955

178 114

1,8

33 400

33 990

1,8

208 355

212 104

1,8

Herav skatt på inntekt og formue

160 330

163 150

1,8

33 400

33 990

1,8

193 730

197 140

1,8

Rammetilskudd4

131 179

136 972

4,4

33 645

34 624

2,9

164 825

171 597

4,1

Sum frie inntekter

306 134

315 086

2,9

67 045

68 614

2,3

373 180

383 701

2,8

1 Pris- og lønnsveksten i kommunesektoren i 2019 (deflator) er anslått til 2,8 pst.

2 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel.

3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, jf. tabell 7.20 under programkategori 13.70.

4 Omfatter ikke kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Boks 3.1 Kommunesektorens inntekter i 2019

Kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 529 mrd. kroner i 2019. Tabell 3.4 viser sammensetningen av inntektene i 2019 og nominell endring fra 2018.

Tabell 3.4 Kommunesektorens inntekter i 2019

Mrd. kroner

Andel av samlede inntekter (pst.)

Endring fra 20181 (pst.)

Frie inntekter

383,7

72,5

2,8

Skatteinntekter

212,1

40,1

1,8

Rammetilskudd

171,6

32,4

4,1

Øremerkede tilskudd2

32,8

6,2

-1,4

Gebyrer

72,6

13,7

3,5

Merverdiavgiftskompensasjon

24,6

4,6

4,0

Andre inntekter

15,8

3,0

2,8

Totalt

529,4

100,0

2,6

1 Nominell endring. Beregningsgrunnlaget er anslag på regnskap for 2018 korrigert for oppgaveendringer.

2 Ekskl. tilskudd til kommunenes arbeid med flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og asylsøkere.

Kommunesektorens skatteinntekter og rammetilskudd er sektorens frie inntekter. De frie inntektene utgjør 72,5 pst. av samlede inntekter. Disse inntektene kan disponeres fritt innenfor rammen av lover og forskrifter, og gir kommunesektoren rom for lokal tilpasning av virksomheten.

Skatteinntekter er kommunesektorens andel av skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere, samt eiendomsskatt i kommuner som har innført det. Størrelsen på skatteinntektene avhenger blant annet av utviklingen i skattegrunnlagene og av de kommunale og fylkeskommunale skattørene. Rammetilskudd bevilges på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 571 og kap. 572.

Øremerkede tilskudd skal benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen. Andelen øremerkede tilskudd utgjør 6,2 pst. av de samlede inntektene.

Gebyrinntekter er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester som leveres av kommunen, eksempelvis tekniske tjenester, helse- og omsorgstjenester og barnehager, og utgjør 13,7 pst. av de samlede inntektene. Merverdiavgiftskompensasjon er refusjon til kommunesektoren for anskaffelser som er merverdiavgiftspliktige, og utgjør 4,6 pst. av de samlede inntektene.

3.3 Aktuelle saker av betydning for kommunesektoren

Nedenfor presenteres et utvalg aktuelle saker med betydning for kommunesektoren på ulike departementers budsjetter.

Innlemming av boligsosiale tilskudd i rammetilskuddet til kommunene

Som ledd i arbeidet med redusert statlig detaljstyring ble en gradvis innlemming i rammetilskuddet til kommunene av boligsosiale tilskudd igangsatt i statsbudsjettet for 2017 og fortsatt i 2018. Den gradvise innlemmingen sluttføres i 2019. Innlemmingen av tilskuddene øker det lokale handlingsrommet for å finne gode tilpassede løsninger for den enkelte i samarbeid mellom ulike kommunale tjenester. Dette vil også redusere kommunenes administrative arbeid knyttet til søknader og rapportering og dermed frigjøre kapasitet til tjenesterettet arbeid.

I statsbudsjettene for 2017 og 2018 ble nærmere 40 mill. kroner fra tilskudd til boligsosialt arbeid på kap. 621, post 63 på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett innlemmet i rammetilskuddet. Det foreslås at ytterligere 8,9 mill. kroner innlemmes i 2019. Det videreføres om lag 10 mill. kroner på posten for å bidra til utviklingen av de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Fra det boligsosiale kompetansetilskuddet på kap. 581, post 78 på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett ble det innlemmet i overkant av 20 mill. kroner i statsbudsjettene for 2017 og 2018. Det foreslås å innlemme ytterligere 15,6 mill. kroner i 2019. Den delen av tilskuddet som har gått til andre mottakere enn kommunene, er videreført i en ny ordning. Se nærmere omtale under programkategori 13.80.

Tilskudd til frivilligsentraler

De øremerkede midlene til frivilligsentraler ble overført fra Kulturdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene i 2017. Midlene gis en særskilt fordeling i en overgangsperiode på fire år. Bevilgningen ble økt i forbindelse med innlemmingen i 2017 og økt ytterligere i 2018. Det foreslås en økning på 7,6 mill. kroner i 2019 til nyetablerte sentraler. Den kommunevise fordelingen av midlene går fram av tabell C-k i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019) (Grønt hefte). Se også nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet.

Tidlig innsats

200 mill. kroner av veksten i frie inntekter i 2019 er begrunnet med regjeringens satsing på tidlig innsats i skolen. Midlene, som fordeles etter delkostnadsnøkkelen for grunnskole, kan blant annet brukes til flere lærerårsverk, også i kommuner som allerede oppfyller kravet i lærernormen, og kommer i tillegg til kompensasjonen for lærernormen som bevilges over kap 226, post 63 på Kunnskapsdepartementets budsjett. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet.

Opptrappingsplanen for rusfeltet

Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) er regjeringens tverrsektorielle satsing på rusfeltet. Stortinget vedtok planen ved behandlingen av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Regjeringen vil øke bevilgningen til rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i planperioden 2016–2020. Det er i 2016, 2017 og 2018 bevilget til sammen 1 527 mill. kroner til oppfølging av planen. For 2019 er 200 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet med økt satsing på rusfeltet. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering

Stortinget vedtok en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering for årene 2017–2019 ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017). Det ble i 2017 bevilget 100 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i tilknytning til opptrappingsplanen. I tillegg var 100 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2017 begrunnet med opptrappingsplanen. I 2019 er 100 mill. kroner av den foreslåtte veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med opptrappingsplanen. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for helse. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser har i perioden 2014–2018 økt betydelig for å gi kommunene bedre muligheter til å fornye og øke tilbudet av omsorgsplasser for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. I årene som kommer vil det være behov for å øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser i kommunene ytterligere. For å legge til rette for dette, samt å imøtekomme kravet fra Stortinget om å likebehandle nybygg, oppgradering og modernisering, foreslås det at investeringstilskuddet fordeles på to poster (kap. 761, postene 63 og 69) med en samlet tilsagnsramme i 2019 på 2 612 mill. kroner. Rammen gir rom for tilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Utskrivningsklare pasienter

Tilbudet til mennesker med psykisk helse- og rusproblemer skal styrkes. Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter ble innført for pasienter innlagt i somatiske døgnavdelinger i 2012. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 til at betaling for utskrivningsklare pasienter innføres også for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet (TSB). Regjeringen vil derfor endre forskriften om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter til å omfatte disse fagområdene fra 2019. Som følge av dette overføres det 185 mill. kroner fra kap. 732, postene 72–75 til kommunerammen. Forskriften endres også, slik at det er oppholdskommunen som får plikt til å betale for utskrivningsklare pasienter. Dette vil også gjelde innenfor somatikk. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Psykologer i kommunene

Med bakgrunn i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet har Stortinget vedtatt et lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner som skal tre i kraft fra 1. januar 2020. Fram til plikten trer i kraft vil kommuner som rekrutterer psykolog til sine helse- og omsorgstjenester kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk. 287 av landets kommuner og bydeler hadde rekruttert psykolog gjennom tilskuddsordningen per første halvår 2018. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 765, post 60 med 50 mill. kroner 2019, tilsvarende 125 nye psykologstillinger. Med dette har regjeringen lagt til rette for at alle kommuner kan motta tilskudd til å rekruttere psykolog. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Dagaktivitetstilbud til personer med demens

Som del av Demensplan 2020 videreføres tilskuddsordningen til dagaktivitetstilskudd for hjemmeboende personer med demens (kap. 761, post 62 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett). Det foreslås 50 mill. kroner til om lag 450 nye dagaktivitetsplasser i 2019. Kommuner som etablerer nye dagaktivitetsplasser i 2019, vil få økt tilskuddssats for disse svarende til om lag 50 pst. av antatte kostnader. Det er da lagt til rette for vel 8 800 plasser gjennom tilskuddsordningen fra tilskuddet ble opprettet i 2012 til og med 2019. Det vil anslagsvis være etablert opp mot 3 800 plasser med støtte fra tilskuddsordningen ved utgangen av 2018. Dette inkluderer videreførte og nye plasser. Ved videreføring av opprettede plasser fra 2012–2018 vil kommunene få beregnet tilskudd på 30 pst. av antatte kostnader, den samme satsen som for 2018. Målet er å bygge ut tjenestetilbudet før plikten for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjøres gjeldende fra 1. januar 2020. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Fornying og opprusting av fylkesveier

Innenfor rammen av fylkeskommunenes frie inntekter økes midlene som gis med en særskilt fordeling til opprusting og fornying av fylkesveinettet med 100 mill. kroner. Sammen med midlene til formålet i årene 2014–2018 gir dette en samlet bevilgning på 1,49 mrd. kroner i 2019. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkeskommunene på grunnlag av en kartlegging av forfallet på veinettet utført av Statens vegvesen, og fordelingen vises særskilt i tabell C i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet.

4 Særskilte saker

4.1 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. For Kommunal- og moderniseringsdepartementet innebærer dette at til sammen 30,8 mill. kroner er trukket ut av rammene i 2019.

5 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2017–2018 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018), eller eventuelt i forbindelse med behandlingen av meldingen til Stortinget om anmodnings- og utredningsvedtak. I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under aktuelle programkategorier i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten finnes.

I kolonne 4 i tabell 5.1 angis det hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge fram en konkret sak for Stortinget, f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredning el., vil normalt avsluttes først når saken er lagt fram for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er endelig avsluttet. Dette kan f.eks. gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

Tabell 5.1 Oversikt over anmodningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering avsluttes (Ja/Nei)

2017–2018

57

Samle bevilgninger til Sametinget på én budsjettpost

Ja

2017–2018

58

Ressurskrevende tjenester

Ja

2017–2018

66

Ferjeavløsningsordning for fylkeskommunale ferjer

Ja

2017–2018

75

Kompensasjon ved bortfall av eiendomsskatt (I)

Ja

2017–2018

93

Kommunesammenslåinger – frivillighet

Ja

2017–2018

94

Kommunereformen – inntektssystemet

Ja

2017–2018

95

Grenseendring mellom Ski og Ås

Ja

2017–2018

180

Kompensasjon ved bortfall av eiendomsskatt (II)

Ja

2017–2018

206

Rekruttere ansatte av begge kjønn i departementene og underliggende etater

Ja

2017–2018

351

Krav til energiforsyning i byggteknisk forskrift

Nei

2017–2018

510

Innsyn i og åpenhet rundt kommunale helse- og omsorgstjenester

Ja

2017–2018

611

Kompensasjon ved flom, ras og naturskade til fylkeskommunene

Ja

2017–2018

648

Habilitetsregler og bevisstgjøring om dobbeltroller

Nei

2017–2018

705

Nytt regjeringskvartal (I)

Nei

2017–2018

706

Nytt regjeringskvartal (II)

Nei

2017–2018

707

Nytt regjeringskvartal (III)

Nei

2017–2018

708

Nytt regjeringskvartal (IV)

Nei

2017–2018

709

Nytt regjeringskvartal (V)

Nei

2017–2018

846

Egnede boliger til personer med rusproblemer

Nei

2017–2018

857

Kommunesektorens plikt til å gi universelt utformet informasjon

Nei

2017–2018

928

Kompensasjon ved bortfall av eiendomsskatt

(retaksering)

Ja

2017–2018

929

Kompensasjon for sammenslåtte kommuner

Nei

2017–2018

930

Oppgaveoverføring til fylkeskommunene

Nei

2017–2018

931

Kapitalkostnader i ferjeavløsningsordningen

Ja

2017–2018

932

Gjennomgang av kommunenes inntektssystem

Nei

2016–2017

76

Tilskudd til tilpasning og heis

Ja

2016–2017

705

Hyblifisering

Nei

2016–2017

706

Korttidsutleie av boligseksjoner

Nei

2016–2017

707

Ervervsbegrensning i boligsameier

Nei

2016–2017

710

New Urban Agenda

Ja

2016–2017

716

Ladepunkt i borettslag og sameier

Nei

2016–2017

717

Ladeklare bygg

Nei

2016–2017

845

Sørsamisk språk

Nei

2016–2017

872

Midlertidige ansettelser i staten

Nei

2016–2017

1004

Samarbeid mellom staten og private aktører

Nei

2016–2017

1108

Overføring av eiendom

Nei

2015–2016

590

Registrering av økonomiske interesser for departementsråder

Nei

2015–2016

642

Fjernvarmeanlegg i nye bygninger

Nei

2015–2016

644

Energiforsyning i store bygg

Nei

2015–2016

646

Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova ved nasjonal flyktningkrise

Nei

Stortingssesjon 2017–2018

Samle bevilgninger til Sametinget på én budsjettpost

Vedtak nr. 57, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i konsultasjon med Sametinget vurdere om alle eller de fleste bevilgninger til Sametinget i forslag til statsbudsjett 2019 skal samles på én budsjettpost som Sametinget selv disponerer.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 2 S (2017–2018) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen.

Anmodningsvedtaket ble besvart i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018. Regjeringen og Sametinget er enige om at det fra 2019 etableres en ny budsjettmodell hvor de årlige overføringene til Sametinget i utgangspunktet samles under én budsjettpost i statsbudsjettet. Som en følge av dette foreslår regjeringen i statsbudsjettet for 2019 å rammeoverføre bevilgninger tildelt Sametinget fra Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet til kap. 560 Samiske formål, post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Ressurskrevende tjenester

Vedtak nr. 58, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag til endringer i ordningen for ressurskrevende tjenester som skal ivareta brukerne av ressurskrevende tjenester best mulig og gi mer bærekraft og effektivitet i ordningen. Kommunenes organisasjoner skal involveres i arbeidet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018 og Innst. 2 S (2017–2018).

Det ble våren 2018 etablert en arbeidsgruppe som har bestått av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og KS. Arbeidsgruppen har utarbeidet en rapport som vurderer mulige endringer i ordningen som kan gi en mer bærekraftig og effektiv ordning, og endringer som ivaretar mottakerne av ressurskrevende tjenester på en god måte. Et sammendrag av arbeidsgruppens rapport er gjengitt under kap. 575, post 60.

Departementet vil gjennomgå arbeidsgruppens rapport, og vil senere komme tilbake til spørsmålet om eventuelle endringer i ordningen i de årlige budsjettdokumentene. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Ferjeavløsningsordning for fylkeskommunale ferjer

Vedtak nr. 66, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for justeringer i dagens ferjeavløsningsordning for fylkeskommunale ferjer og komme tilbake med en redegjørelse i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018 og Innst. 2 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019, jf. Innst. 393 S (2017–2018). Komiteen uttalte at regjeringen bør legge til rette for at ferjeavløsningsordningen også kan benyttes til å dekke noe av finanskostnadene som fylkeskommunen har i forbindelse med prosjektet, og ba regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. Stortinget fattet nytt vedtak, se vedtak nr. 931.

Kompensasjon ved bortfall av eiendomsskatt (I)

Vedtak nr. 75, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis tilnærmet full kompensasjon til kommuner som får redusert eksisterende inntekter som følge av endringene, begrenset oppad til 500 mill. kroner. Kompensasjonen gjelder ikke nyetablering etter 1. januar 2017 og bortfaller hvis virksomhetene nedlegges.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018 og Innst. 2 S (2017–2018).

Se omtale av anmodningsvedtak nr. 180 som omhandler samme sak. Departementet anser med dette at vedtak nr. 75 er fulgt opp.

Kommunesammenslåinger – frivillighet

Vedtak nr. 93, 7. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at gode og frivillige prosesser skal være utgangspunkt for endringer av kommunestrukturen. Eventuelle kommunesammenslåinger i perioden 2017–2021 skal utelukkende bygge på frivillighet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Sigbjørn Gjelsvik, Jenny Klinge, Liv Signe Navarsete, Willfred Nordlund, Siv Mossleth, Sandra Borch og Ole André Myhrvold om anledning til omgjøring av vedtak om tvangssammenslåing av kommuner, jf. Dokument 8:2 S og Innst. 52 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019, jf. Innst. 393 S (2017–2018). Under behandlingen merket komiteen seg at regjeringen sier den vil legge anmodningsvedtak 93 til grunn for det videre arbeidet.

Kommunereformen – inntektssystemet

Vedtak nr. 94, 7. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at inntektssystemet for kommunene skal sikre likeverdige muligheter til å utvikle velferdstjenester til innbyggerne og ikke brukes som element i videreføring av kommunereformen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Sigbjørn Gjelsvik, Jenny Klinge, Liv Signe Navarsete, Willfred Nordlund, Siv Mossleth, Sandra Borch og Ole André Myhrvold om anledning til omgjøring av vedtak om tvangssammenslåing av kommuner, jf. Dokument 8:2 S og Innst. 52 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019, jf. Innst. 393 S (2017–2018). Komiteens flertall pekte på at vedtaket slår fast at inntektssystemet ikke skal brukes som element i videreføring av kommunereformen.

Grenseendring mellom Ski og Ås

Vedtak nr. 95, 7. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen ikke videreføre arbeid med grenseendring mellom Ski og Ås ut fra de klare vedtak som er gjort i saken fra Ås kommune.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Sigbjørn Gjelsvik, Jenny Klinge, Liv Signe Navarsete, Willfred Nordlund, Siv Mossleth, Sandra Borch og Ole André Myhrvold om anledning til omgjøring av vedtak om tvangssammenslåing av kommuner, jf. Dokument 8:2 S og Innst. 52 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019, jf. Innst. 393 S (2017–2018).

Under behandlingen merket komiteen seg at regjeringen har bedt fylkesmannen videreføre sitt arbeid med grensejustering for ett av områdene. Bakgrunnen er at kommunestyret i Ås i april 2018 vedtok å gå i dialog med Ski om grensejustering for det aktuelle området etter at et klart flertall av innbyggerne i det aktuelle området ønsker det.

Kompensasjon ved bortfall av eiendomsskatt (II)

Vedtak nr. 180, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis tilnærmet full kompensasjon til kommuner som får redusert eksisterende inntekter som følge av at man fjerner adgangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, begrenset oppad til 500 mill. kroner. Kompensasjonen gjelder ikke nyetablering etter 1. januar 2017 og bortfaller hvis virksomhetene nedlegges.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 og Innst. 4 L (2017–2018).

Stortinget vedtok ved behandlingen av Prop. 1 LS (2017–2018) å fjerne adgangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner fra og med 2019. Endringen skal fases inn over syv år.

I statsbudsjettet for 2019 foreslås det 71 mill. kroner til å kompensere kommuner som i 2019 får reduserte inntekter som følge av at adgangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner fjernes. Som følge av at endringen skal fases inn over syv år, tilsvarer det foreslåtte beløpet for 2019 1/7 av maksimal kompensasjon på 500 mill. kroner. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Det er redegjort nærmere for oppfølgingen av vedtaket under kap. 571, post 64.

Rekruttere ansatte av begge kjønn i departementene og underliggende etater

Vedtak nr. 206, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen intensivere og forsterke arbeidet med å rekruttere ansatte av begge kjønn i departementene og underliggende etater slik at man oppnår en jevnere kjønnsbalanse.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 14 S (2017–2018).

Departementet har forstått vedtaket til å gjelde ansatte (også ledere) innenfor det statlige tariffområdet. Det totale antall årsverk for kvinner innenfor det statlige tariffområdet er beregnet til 49 pst. basert på innrapportering via a-ordningen til SSB per 1. oktober 2017. Departementet anser at formålet med vedtaket er oppfylt.

Krav til energiforsyning i byggteknisk forskrift

Vedtak nr. 351, 18. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen uten unødvendig opphold følge opp Stortingets vedtak 642 og 644, 10. mai 2016, om innføring av krav og bestemmelser i Byggteknisk forskrift.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S og Innst. 16 S (2017–2018).

Departementet forstår anmodningsvedtak 642 og 644 slik at Stortinget ønsker å skjerpe kravet til energiforsyning i byggteknisk forskrift. Forslag til endring i byggteknisk forskrift har vært på offentlig høring. I høringen ble det foreslått å følge opp anmodningsvedtak 642 og 644 gjennom å skjerpe dagens krav til energifleksible varmesystemer. Konkret ble det foreslått å forskriftsfeste at bygninger over 1 000 m2 oppvarmet BRA skal ha energifleksible varmesystem som dekker minimum 80 pst. av normert netto varmebehov. Forslaget innebærer at det i større grad legges til rette for energifleksible oppvarmingsløsninger. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2019.

Innsyn i og åpenhet rundt kommunale helse- og omsorgstjenester

Vedtak nr. 510, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene forpliktes til, gjennom eksisterende rapporteringsrutiner og avtaler, å sikre innsyn i og åpenhet rundt helse- og omsorgstjenester som blir utført i kommunal regi eller på oppdrag fra kommunen, og fremme eventuelle lovforslag som er nødvendige for å oppnå dette.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Nicholas Wilkinson om å sikre åpenhet i helse- og omsorgsinstitusjoner som utfører tjenester i kommunal regi, jf. Dokument 8:32 S og Innst. 123 S (2017–2018).

Ny kommunelov ble vedtatt i juni 2018 (sanksjonert 22. juni 2018), men er foreløpig ikke trådt i kraft. I den nye kommuneloven utvides innsynsretten i virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen eller fylkeskommunen, ved at både kontrollutvalg og revisor gis både innsynsrett og rett til å foreta undersøkelser i denne type selskap. Retten gjelder på alle kommunens sektorer og ikke bare for helse- og omsorgstjenester, men den er begrenset til det som er nødvendig for å undersøke om kontrakten blir oppfylt. I tillegg foreslås en bestemmelse om kommunens informasjonsplikt, hvor det uttrykkelig sies at kommunen aktivt skal informere om virksomhet som andre rettssubjekter utfører på vegne av kommuner.

Disse nye bestemmelsene vil langt på vei ivareta det som er omtalt i vedtaket. Ved Stortingets behandling av ny kommunelov ble det i innstillingen påpekt at innsynsretten var begrenset, siden den kun gjaldt oppfyllelse av kontrakten og ikke hele virksomheten som sådan, jf. Innst. 369 L (2017–2018). Det ble fremmet forslag om et anmodningsvedtak om å fremme nødvendige lovforslag for å utvide innsynsretten ytterligere. Dette ble ikke vedtatt i Stortinget.

Departementet mener på denne bakgrunn at vedtaket om innsyn i og åpenhet rundt kommunale helse- og omsorgstjenester er tilstrekkelig fulgt opp ved ny kommunelov.

Kompensasjon ved flom, ras og naturskade til fylkeskommunene

Vedtak nr. 611, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for kompensasjon ved flom, ras og naturskade til fylkeskommunene, og vurdere om staten bør ta et større økonomisk ansvar når slike naturskader rammer fylkeskommuner uforholdsmessig hardt.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Trude Brosvik, Geir Jørgen Bekkevold og Torhild Bransdal om statlig kompensasjon ved flom og naturskade, jf. Dokument 8:114 S og Innst. 206 S (2017–2018).

Regjeringen foreslår å beholde dagens kompensasjonsordning for fylkeskommuner ved naturødeleggelser. Fylkeskommuner med skader over en viss størrelse kan søke departementet om kompensasjon, og det vil i hvert enkelt tilfelle gjøres en skjønnsmessig vurdering av størrelsen på kompensasjonen. Ordningen er fleksibel og sørger for at fylkeskommunene kan få økonomisk kompensasjon ved uforholdsmessige store uforutsette kostnader. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Det er redegjort nærmere for oppfølgingen av vedtaket under kap. 571, post 64.

Habilitetsregler og bevisstgjøring om dobbeltroller

Vedtak nr. 648, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapen om habilitetsreglene og bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere i offentlig sektor om dobbeltroller.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Petter Eide og Karin Andersen om granskning og tiltak for å forhindre dobbeltroller i offentlig barnevern, jf. Dokument 8:111 S og Innst. 209 S (2017–2018).

Forslag til etablering av sentrale retningslinjer for en registreringsordning for statsansattes økonomiske interesser mv. har vært på offentlig høring. En registreringsordning vil, på generelt grunnlag, styrke tilliten til forvaltningen og bevisstgjøre arbeidstakere og arbeidsgivere om habilitetsreglene og mulige interessekonflikter. Høringen er til oppfølging i departementet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Nytt regjeringskvartal (I)

Vedtak nr. 705, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bygging av regjeringskvartalet skal bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører i tråd med målene for Nasjonalt program for leverandørutvikling.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Byggeprosjektet for nytt regjeringskvartal skal bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører i tråd med målene for Nasjonalt program for leverandørutvikling. Når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget, vil det bli redegjort for hvordan dette er oppfylt i forprosjektfasen, og hvordan det kan oppfylles i gjennomføringsfasen. Statsbygg, som er byggherre, er en av partnerne i Nasjonalt program for leverandørutvikling, og inviterte i mai 2018 til seminar om materialvalg i nytt regjeringskvartal.

Nytt regjeringskvartal (II)

Vedtak nr. 706, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regjeringskvartalet blir et ledende eksempel på reduksjon av skadelig miljøpåvirkning og fremme av klimavennlige løsninger i offentlig byggevirksomhet, med strenge sikkerhetskrav, i tråd med § 5 i lov om offentlige anskaffelser, hvor et livsløpsperspektiv legges til grunn.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Regjeringen har høye miljøambisjoner i prosjekt nytt regjeringskvartal. Departementet legger vekt på at miljøbelastningen i nytt regjeringskvartal skal ses i et livsløpsperspektiv, jf. miljøprogrammet/reguleringsplanen. Miljø- og klimavennlige løsninger vil fortsatt være et viktig tema fram mot fullført forprosjekt. Departementet vil komme tilbake til miljøpåvirkning og klimavennlige løsninger for nytt regjeringskvartal når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget.

Nytt regjeringskvartal (III)

Vedtak nr. 707, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges særskilt vekt på klima- og miljøfotavtrykket til materialene som benyttes i byggingen av regjeringskvartalet. I beregningene av miljøeffekt skal både råvareuttak, produksjon, transport og byggefase trekkes inn.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Departementet legger sterk vekt på klima- og miljøfotavtrykket til regjeringskvartalet, også fra materialene som benyttes, gjennom hele kjeden fra råvareuttak til byggefase. Departementet vil komme tilbake til dette når forslag til kostnadsramme for nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget.

Nytt regjeringskvartal (IV)

Vedtak nr. 708, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte informere Stortinget om hva målet «Klimagassutslippet skal være vesentlig lavere enn utslippene i et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå» innebærer for regjeringskvartalet og fremme forslag til tallfesting av mål for klimagassreduksjon for prosjektet.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Departementet vil redegjøre for hva det innebærer at klimagassutslippene skal være vesentlig lavere enn for et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå, og legge fram forslag til tallfesting av mål for klimagassreduksjon for prosjektet, når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget.

Nytt regjeringskvartal (V)

Vedtak nr. 709, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge opp til at regjeringskvartalet skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og at tre skal være et viktig element i det nye regjeringskvartalet.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Regjeringen la i 2014 til grunn at nytt regjeringskvartal skal ha en representativ arkitektonisk kvalitet som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Prosjekt nytt regjeringskvartal skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og tre forutsettes å være et viktig element i det nye regjeringskvartalet. Departementet vil redegjøre for hvordan dette kan oppfylles når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget.

Egnede boliger til personer med rusproblemer

Vedtak nr. 846, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Husbankens ordninger for å sikre at disse er tilpasset kommunenes behov for å tilby egnede boliger til personer med rusproblemer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Tellef Inge Mørland, Ingvild Kjerkol, Kjersti Toppe, Nicholas Wilkinson, Olaug V. Bollestad, Per Espen Stoknes og Bjørnar Moxnes om å sikre god oppfølging av personer etter rusbehandling, jf. Dokument 8:179 S og Innst. 345 S (2017–2018).

Departementet vurderer hvordan vedtaket skal følges opp, og tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2019.

Kommunesektorens plikt til å gi universelt utformet informasjon

Vedtak nr. 857, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om hvordan plikten kommunesektoren har til å gi informasjon som er universelt utformet og tilstrekkelig individuelt utformet, skal innfris.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og Innst. 369 L (2017–2018).

Stortinget vedtok ny kommunelov 11. juni 2018. Loven skal etter planen tre i kraft i løpet av andre halvdel av 2019. Departementet prioriterer nå forberedelsen av lovens ikrafttredelse. Dette omfatter blant annet høring og fastsetting av alle forskrifter til loven. Departementet vil utrede saken når forskriftsarbeidet er gjennomført og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kompensasjon ved bortfall av eiendomsskatt (retaksering)

Vedtak nr. 928, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen tilpasse kompensasjonsordningen til kommunene for endringer i eiendomsskatteloven, slik at de kommuner som eventuelt ikke har fått retaksert sitt eiendomsskattegrunnlag på verk og bruk innen fastsatt frist, får kompensert for skattebortfallet som følge av at retaksering ikke har latt seg gjøre innen fristen. Det forutsettes at kommunene går i gang med sitt arbeid med taksering snarest mulig, og at de eventuelt dokumenterer det dersom det ikke var mulig å få gjennomført taksering innen fristen.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018).

Departementet legger foreløpig til grunn at nødvendig taksering i forbindelse med overgangsregelen vil kunne gjennomføres i tide til at utskriving kan foretas for 2019, slik også finansministeren gjorde rede for i brev til finanskomiteen av 9. april 2018 i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:158 S (2017–2018). I brevet ble det blant annet vist til at takseringen er mindre omfattende og skal baseres på andre prinsipper enn tidligere, samt at tidligere takster vil kunne være til nytte. Dersom det likevel skulle komme tilfeller hvor det kan dokumenteres at det ikke har vært mulig for kommunen å gjennomføre takseringen innen fristen, vil regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Kompensasjon for sammenslåtte kommuner

Vedtak nr. 929, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sammenslåtte kommuner som får tap på grunn av reduksjonen i bosettingskriteriene, eller andre utilsiktede virkninger av inntektssystemet, blir kompensert for dette.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018).

Departementet vil se nærmere på eventuelle utilsiktede virkninger av inntektssystemet for kommuner som slår seg sammen, og vil fram mot kommuneproposisjonen for 2020 vurdere ordninger som demper eventuelle utilsiktede utslag av kommunesammenslåingen for å lette overgangen til en ny kommune.

Oppgaveoverføring til fylkeskommunene

Vedtak nr. 930, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest innen 15. oktober 2018 med en egen sak med samlet vurdering av oppgaveoverføringene til de nye fylkeskommunene basert på ekspertutvalgets utredning. Dette gjelder også oppgaver som vil fases inn, og som ikke er klare for overføring fra 1. januar 2020.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018).

Departementet vil i oktober 2018 legge fram en egen sak for Stortinget med en samlet vurdering av oppgaveoverføringene til de nye fylkeskommunene.

Kapitalkostnader i ferjeavløsningsordningen

Vedtak nr. 931, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen endre fergeavløsningsordningen slik at også kapitalkostnader kan dekkes av ordningen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018).

Departementet foreslår at 30 pst. av beregnede rentekostnader knyttet til samlede byggekostnader dekkes innenfor ferjeavløsningsordningen. Til beregning av rentekostnader benyttes en gitt referanserente som oppdateres årlig, dvs. tilsvarende retningslinjene for beregning av selvkost av kommunale tjenester. Denne utvidelsen av ordningen gjøres ved å øke lengden på utbetalingsperioden for hvert ferjeavløsningsprosjekt, fremdeles begrenset til maksimalt 40 år. Se nærmere omtale av vedtaket under kap. 572, post 60.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Gjennomgang av kommunenes inntektssystem

Vedtak nr. 932, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at departementet vil nedsette et offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene. Det tas sikte på at utvalget blir nedsatt på nyåret 2019.

Stortingssesjon 2016–2017

Tilskudd til tilpasning og heis

Vedtak nr. 76, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringen se nærmere på behovet for tilskudd til tilpasning og tilskudd til heis som et bidrag til at eldre kan bli boende hjemme. Stortinget ber også regjeringen vurdere hvordan kommunene bedre kan settes i stand til å analysere behovet for tilgjengelige boliger.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Helga Pedersen, Eirin Sund, Jan Bøhler, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim om en mer aktiv boligpolitikk, jf. Dokument 8:89 S (2015–2016) og Innst. 95 S (2016–2017).

Departementet har satt i gang flere undersøkelser som gir økt kunnskap om behovet for tilgjengelighetstiltak i bolig. Funnene fra analysene vil brukes inn i arbeidet med videreutvikling av tilskudd til tilpasning og tilskudd til heis.

Analyser av behovet for tilgjengelige boliger er en del av grunnlaget for kommunenes areal- og samfunnsplanlegging. Både fylkesmennene, fylkeskommunene og Husbanken kan på ulike måter bidra til økt kompetanse og kunnskapsgrunnlag i kommunene. Arbeidet og utredningene på feltet beskrives nærmere under mål 1 i programkategori 13.80.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Hyblifisering

Vedtak nr. 705, 29. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig lovforslag som vurderer problemstillingen om hyblifisering både i eierseksjonsloven og i plan- og bygningsloven.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).

Departementet planlegger å sende et lovforslag på høring i 2018, og å komme tilbake til Stortinget i 2019.

Korttidsutleie av boligseksjoner

Vedtak nr. 706, 29. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovgivning for korttidsutleie av boligseksjoner.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).

Departementet har i mai 2018 sendt et lovforslag på høring. Departementet foreslo i høringsnotatet at adgangen til å drive korttidsutleie i eierseksjonssameier begrenses til 90 døgn per år, men at begrensningen ikke skal gjelde dersom seksjonseier kun leier ut deler av boligen (for eksempel ett rom), og heller ikke dersom vedkommende vederlagsfritt låner ut boligen. Etter forslaget skal sameiene – innenfor visse rammer – ha mulighet til å heve taket på 90 dager, til for eksempel 120 dager. Departementet vil komme tilbake til Stortinget så snart som mulig.

Ervervsbegrensning i boligsameier

Vedtak nr. 707, 29. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer at Stortingets intensjon med en ervervsbegrensning i boligsameier blir fulgt.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).

Departementet har i mai 2018 sendt et lovforslag på høring. Det har vist seg at dagens regel er lett å omgå, både ved å bruke stråmenn, for eksempel en slektning, eller ved å etablere selskaper som kjøper flere boliger i samme sameie. Forslaget går ut på å lovregulere at også slike «indirekte» kjøp rammes av ervervsbegrensningen. Departementet vil komme tilbake til Stortinget så snart som mulig.

New Urban Agenda

Vedtak nr. 710, 29. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen se på hvordan «New Urban Agenda» på en hensiktsmessig måte kan implementeres i Norge, og komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt og Innst. 300 S (2016–2017).

Departementets vurdering er at regjeringens politikk er basert på de samme prinsippene som FNs bærekraftsmål og Ny urban agenda. Ny urban agenda følges blant annet opp gjennom:

  • Kommunal og regional planlegging.

  • Statlige føringer, informasjon, kunnskapsformidling og støtte til kommuner og andre aktører som ønsker å fremme bærekraftig byutvikling.

  • Vektlegging av samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging som bidrar til utvikling av attraktive, bærekraftige og konkurransedyktige byer og tettsteder.

  • Oppfølging av Nordisk ministerråds formannskapsprosjekt Grønn omstilling og konkurransekraft i nordiske byregioner. Byer som ramme for gode liv for alle (2017–2019), som tester og utvikler indikatorer og metoder for å måle bymessig kvalitet og en felles strategi som implementerer FNs bærekraftsmål i en nordisk sammenheng.

  • Tilrettelegging av relevant statistikk for kommunene.

Departementet anser med dette vedtaket som oppfylt.

Ladepunkt i borettslag og sameier

Vedtak nr. 716, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge ladepunkt – med mindre det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne sted.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).

Departementet ser oppfølging av vedtaket i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 717 og overordnede vurderinger i Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet om energiforsyning og tilrettelegging av ladepunkter på offentlige parkeringsarealer. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2019.

Ladeklare bygg

Vedtak nr. 717, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan innføre krav til at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare bygg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).

Direktoratet for byggkvalitet har utredet flere problemstillinger ved å innføre krav om lademulighet. Det er behov for å utrede ytterligere problemstillinger knyttet til vedtaket, herunder brannsikkerhet og kostnader. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2019.

Departementet ser oppfølging av vedtaket i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 716 og overordnede vurderinger i Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet om energiforsyning og tilrettelegging av ladepunkter på offentlige parkeringsarealer.

Sørsamisk språk

Vedtak nr. 845, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S (2017–2018).

Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket som ledd i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Midlertidige ansettelser i staten

Vedtak nr. 872, 12. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av nye regler for midlertidige ansettelser i staten etter to års virketid. Resultatene skal drøftes med hovedsammenslutningene i staten og legges frem for Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 94 L (2016–2017) Lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven) og Innst. 424 L (2016–2017).

Departementet arbeider med kunnskapsinnhenting som skal danne grunnlag for evalueringen. Det er blant annet gjennomført en Questback for å kartlegge hvilke erfaringer virksomhetene i staten har så langt, med de nye reglene for midlertidighet. For å måle utviklingen vil en tilsvarende undersøkelse bli gjennomført første halvdel 2019. Resultatene fra evalueringen skal legges fram for Stortinget i 2019, etter at saken er drøftet med hovedsammenslutningene.

Samarbeid mellom staten og private aktører

Vedtak nr. 1004, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av prinsipper og retningslinjer for samarbeid mellom staten og private aktører, med siktemål å redusere offentlige aktiviteter i velfungerende private/kommersielle markeder. Gjennomgangen bør være klar i løpet av 2018.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Pål Farstad og Sveinung Rotevatn om en gjennomgang av statens organisering og utbredelse med formål å redusere offentlig aktivitet i velfungerende kommersielle markeder, jf. Dokument 8:80 S og Innst. 481 S (2016–2017).

Slik departementet forstår vedtaket, er siktemålet å unngå at statlige virksomheter starter eller opprettholder aktivitet innen områder der det allerede finnes et sunt kommersielt marked av private aktører. Perspektivet kan imidlertid utvides til også å omfatte aktiviteter der man kan tenke seg at det kunne bli et velfungerende marked for tjenesten dersom staten ikke hadde gått inn, selv om det ikke nødvendigvis er det i dag. Det vil være nærliggende å vurdere oppfølgingen av anmodningsvedtaket i sammenheng med Jeløya-plattformen, der regjeringen sier den vil «klargjøre arbeidsdeling mellom privat og offentlig sektor i tråd med markeds- og teknologiutviklingen».

Som et ledd i gjennomgangen av anmodningsvedtaket, har departementet gjennomført en kartlegging i departementene om hva som allerede finnes av prinsipper og retningslinjer innen ulike sektorer og virksomheter i staten. Vurderingene av saken pågår, og departementet tar sikte på å ferdigstille gjennomgangen i løpet av året.

Overføring av eiendom

Vedtak nr. 1108, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen raskt vurdere overføring av eiendommen som i dag er i bruk av Stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård fra Statsbygg til andre aktører.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 og Innst. 401 S (2016–2017).

Regjeringen informerte Stortinget i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet om at departementet ville innlede forhandlinger med Trondheim kommune om mulig overdragelse av bygningen som Stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård leier fra staten til Trondheim kommune. Videre ble det informert om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget når forhandlingene med Trondheim kommune er ferdig. Forhandlingene med Trondheim kommune pågår fortsatt.

Stortingssesjon 2015–2016

Registrering av økonomiske interesser for departementsråder

Vedtak nr. 590, 12. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsvarende regler som gjelder for registrering av regjeringsmedlemmers økonomiske interesser, bør gjøres gjeldende for departementsråder.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om endring av Stortingets forretningsorden for å sikre åpenhet om representantenes økonomiske interesser, jf. Dokument 8:22 S og Innst. 221 S (2015–2016).

For å sikre tilliten til statsforvaltningen har departementet til vurdering etablering av sentrale retningslinjer som kan gi et rammeverk for opprettelse av registre i den enkelte statlige virksomhet. Det vurderes kriterier for hvilke ansatte som kan omfattes av registreringsordningen, samt hvilke opplysninger som bør være omfattet av ordningen. Registrering må blant annet vurderes opp mot den stilling den enkelte innehar og mulige interessekonflikter. Forslag til retningslinjer har vært på høring. Departementet vil informere Stortinget på egnet måte.

Fjernvarmeanlegg i nye bygninger

Vedtak nr. 642, 10. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen innføre en bestemmelse slik at der hvor kommuner har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven §27–5, kan kommunene vedta at nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og André N. Skjelstad om å beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny byggeforskrift (TEK 15), jf. Dokument 8:31 S og Innst. 248 S (2015–2016).

Det vises til omtale under anmodningsvedtak nr. 351, 18 desember 2017 om krav til energiforsyning i byggteknisk forskrift.

Energiforsyning i store bygg

Vedtak nr. 644, 10. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at 60 pst. av netto varmebehov for bygg over arealgrensen på 1 000 m2 kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og André N. Skjelstad om å beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny byggeforskrift (TEK 15), jf. Dokument 8:31 S og Innst. 248 S (2015–2016).

Det vises til omtale under anmodningsvedtak nr. 351, 18 desember 2017 om krav til energiforsyning i byggteknisk forskrift.

Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova ved nasjonal flyktningkrise

Vedtak nr. 646, 10. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova. Det settes frist for kommunens beslutning, som treffes etter anmodning fra annen kommunal eller statlig myndighet. Saken overføres departementet hvis fristen ikke holdes, og departementet kan også ved overprøving prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 43 L (2015–2016) Endringer i plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid) og Innst. 229 L (2015–2016).

Justis- og beredskapsdepartementet har satt ned et lovutvalg som skal utrede en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse og hjemmel for suspensjon av enkeltpersoners rettigheter i beredskapslovgivningen. Utvalget er gitt som tilleggsmandat å ta særlig hensyn til utfordringen i anmodningsvedtak nr. 646. Siktemålet er å avklare nærmere forholdet mellom de to fullmaktsbestemmelsene, og da særlig om en fullmaktsbestemmelse i plan- og bygningsloven for nasjonale flyktningkriser vil vanskeliggjøre eller undergrave en eventuell sektorovergripende fullmaktsbestemmelse i beredskapslovgivningen. Utvalget skal avgi sin innstilling til Justis- og beredskapsdepartementet i mars 2019. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2019.

6 Oversikt over budsjettforslaget

6.1 Utgifter fordelt på programkategori og kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

Det kongelige hus

1

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

237 991

347 582

423 832

21,9

2

H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

9 543

9 763

10 065

3,1

Sum kategori 00.10

247 534

357 345

433 897

21,4

Sum programområde 00 247 534 357 345 433 897 21,4

Administrasjon

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

578 987

577 604

646 033

11,8

502

Tariffavtalte avsetninger

212 130

185 400

208 100

12,2

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

866 743

825 945

886 380

7,3

520

Tilskudd til de politiske partier

436 706

Sum kategori 13.00 2 094 566 1 588 949 1 740 513 9,5

Fylkesmannsembetene

525

Fylkesmannsembetene

1 978 719

2 000 750

2 055 846

2,8

Sum kategori 13.25 1 978 719 2 000 750 2 055 846 2,8

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

2 393 773

2 280 098

2 453 072

7,6

531

Eiendommer til kongelige formål

60 679

79 271

121 448

53,2

532

Utvikling av Fornebuområdet

138

6 097

6 097

0,0

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

57 301

47 200

47 686

1,0

534

Erstatningslokaler for departementene

36 125

2445

Statsbygg

3 042 144

3 864 560

4 096 927

6,0

Sum kategori 13.30 5 590 160 6 277 226 6 725 230 7,1

Forvaltningsutvikling og IT-politikk

540

Direktoratet for forvaltning og IKT

526 592

596 503

649 013

8,8

541

IT-politikk

15 530

13 557

15 358

13,3

542

Internasjonalt IT-samarbeid

22 921

40 557

51 203

26,2

Sum kategori 13.40 565 043 650 617 715 574 10,0

Personvern

545

Datatilsynet

52 831

54 441

57 672

5,9

546

Personvernnemnda

2 099

1 923

2 325

20,9

Sum kategori 13.45 54 930 56 364 59 997 6,4

Distrikts- og regionalpolitikk

550

Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene

1 030 638

806 103

671 814

-16,7

551

Regional utvikling og nyskaping

50 000

552

Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

7 244

553

Omstillingsdyktige regioner

648 538

585 144

491 551

-16,0

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

28 365

27 727

32 753

18,1

Sum kategori 13.50 1 764 785 1 418 974 1 196 118 -15,7

Samiske formål

560

Samiske formål

309 587

316 520

509 526

61,0

561

Tilskudd til samiske formål

13 639

12 166

-100,0

563

Internasjonalt reindriftssenter

10 290

8 908

9 110

2,3

Sum kategori 13.60 333 516 337 594 518 636 53,6

Nasjonale minoriteter

567

Nasjonale minoriteter

27 500

40 714

48 516

19,2

Sum kategori 13.67 27 500 40 714 48 516 19,2

Kommunesektoren mv.

571

Rammetilskudd til kommuner

127 568 893

131 106 909

137 005 889

4,5

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

33 501 733

33 615 368

34 624 331

3,0

573

Kommunereform

1 528 400

57 764

50 000

-13,4

575

Ressurskrevende tjenester

9 039 360

9 655 582

9 897 112

2,5

576

Vedlikehold og rehabilitering

650 000

577

Tilskudd til de politiske partier

460 113

460 251

0,0

578

Valgdirektoratet

106 056

55 697

112 945

102,8

579

Valgutgifter

7 893

11 242

11 469

2,0

Sum kategori 13.70 172 402 335 174 962 675 182 161 997 4,1

Bolig, bomiljø og bygg

580

Bostøtte

2 674 446

2 777 155

-100,0

581

Bolig- og bomiljøtiltak

1 377 268

1 383 017

4 257 216

207,8

585

Husleietvistutvalget

28 775

28 717

29 874

4,0

587

Direktoratet for byggkvalitet

157 233

156 836

155 724

-0,7

2412

Husbanken

16 741 390

15 451 342

14 750 086

-4,5

Sum kategori 13.80 20 979 112 19 797 067 19 192 900 -3,1

Planlegging, byutvikling og geodata

590

Planlegging og byutvikling

86 583

83 776

102 847

22,8

595

Statens kartverk

1 295 958

1 185 499

1 139 541

-3,9

Sum kategori 13.90

1 382 541

1 269 275

1 242 388

-2,1

Sum programområde 13

207 173 207

208 400 205

215 657 715

3,5

Sum utgifter

207 420 741

208 757 550

216 091 612

3,5

6.2 Inntekter fordelt på programkategori og kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2017

Saldert budsjett 2018

Forslag 2019

Pst. endr. 18/19

Administrasjon

3500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

504

3510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

168 500

145 787

89 706

-38,5

Sum kategori 13.00 169 004 145 787 89 706 -38,5

Fylkesmannsembetene

3525

Fylkesmannsembetene

152 023

163 894

167 804

2,4

Sum kategori 13.25 152 023 163 894 167 804 2,4

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

3533

Eiendommer utenfor husleieordningen

4 866

3 183

2 383

-25,1

5445

Statsbygg

1 173 193

1 129 976

1 242 976

10,0

5446

Salg av eiendom, Fornebu

200

200

0,0

Sum kategori 13.30 1 178 059 1 133 359 1 245 559 9,9

Forvaltningsutvikling og IT-politikk

3540

Direktoratet for forvaltning og IKT

51 871

66 106

91 246

38,0

Sum kategori 13.40 51 871 66 106 91 246 38,0

Personvern

3545

Datatilsynet

1 383

Sum kategori 13.45 1 383

Distrikts- og regionalpolitikk

3554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

143

Sum kategori 13.50 143

Samiske formål

3563

Internasjonalt reindriftssenter

3 243

2 917

2 988

2,4

Sum kategori 13.60 3 243 2 917 2 988 2,4

Kommunesektoren mv.

5616

Kommunalbanken AS

390 000

443 000

481 000

8,6

Sum kategori 13.70 390 000 443 000 481 000 8,6

Bolig, bomiljø og bygg

3585

Husleietvistutvalget

1 624

1 109

1 472

32,7

3587

Direktoratet for byggkvalitet

44 400

50 087

44 137

-11,9

5312

Husbanken

12 554 675

11 703 224

12 423 383

6,2

5615

Husbanken

2 948 311

2 900 000

3 309 000

14,1

Sum kategori 13.80 15 549 010 14 654 420 15 777 992 7,7

Planlegging, byutvikling og geodata

3595

Statens kartverk

891 124

809 056

755 081

-6,7

Sum kategori 13.90

891 124

809 056

755 081

-6,7

Sum programområde 13

18 385 860

17 418 539

18 611 376

6,8

Sum inntekter

18 385 860

17 418 539

18 611 376

6,8

Til toppen
Til dokumentets forside