Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2019–2020)

FOR BUDSJETTÅRET 2020 Svalbardbudsjettet

Til innhaldsliste

Del 1
Innleiing

1 Innleiing

1.1 Generelt om Svalbard

Svalbard omfattar Spitsbergen, Prins Karls Forland, Nordaustlandet, Kong Karls Land, Barentsøya, Edgeøya, Hopen, Bjørnøya og alle holmar og skjer innanfor koordinatane 10° og 35° austleg lengde og 74° og 81° nordleg breidde. Svalbard har eit landareal på 61 022 km2 og utgjer ca. 16 pst. av Kongeriket Noreg sitt totale land areal. Spitsbergen er den største øya i Noreg og er omtrent på størrelse med fylka Nordland og Troms til saman. Rundt 60 pst. av Svalbard er dekt av isbrear og under 10 pst. av Svalbard har vege tasjon.

Svalbardtraktaten blei underteikna 9. februar 1920 og tok til å gjelde 14. august 1925. Frå same dag blei Svalbard ein udeleleg og uavhendeleg del av Kongeriket Noreg gjennom ei eiga lov, Svalbardlova 17. juli 1925 nr. 11. Svalbardtraktaten er open for tiltreding og har i dag i overkant av 40 partar. Sysselmannen er regjeringa sin øvste representant på Svalbard og tek vare på statens interesser på øygruppa.

Størsteparten av busetjinga på Svalbard ligg på øya Spitsbergen. Longyearbyen er det administrative senteret på Svalbard og er det største lokalsamfunnet. Utanom Spitsbergen bur det folk ved dei meteorologiske stasjonane på Hopen og Bjørnøya.

Tabell 1.1 Befolkningstal i Longyearbyen og Ny-Ålesund, 1. januar

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2 017

2 115

2 158

2 100

2 185

2 152

2 145

2 214

2 258

Kjelde: SSB

Lokalsamfunnet i Barentsburg er bygd opp rundt koldrifta til det russiske selskapet Trust Arktikugol. Det er registrert om lag 460 fastbuande i Barentsburg per 1. januar 2019. Ved den polske forskingsstasjonen i Hornsund er det registrert 10 busette på same tidspunkt.

1.2 Bakgrunnen for eit eige svalbardbudsjett

Justis- og beredskapsdepartementet fremmar svalbardbudsjettet som ein eigen budsjettproposisjon samstundes med statsbudsjettet. Artikkel 8 i Svalbardtraktaten avgrensar høvet til å krevje inn skattar og avgifter på Svalbard og korleis desse midlane skal nyttast. Et eige svalbard budsjett synleggjer inntekter og utgifter på øygruppa.

Kvart år blir det gjeve eit tilskot frå statsbudsjettet til dekning av underskotet på svalbardbudsjettet, jf. Prop. 1 S (2019–2020) Justis- og beredskapsdepartementet kap. 480. Tilskotet er inntektsført på svalbardbudsjettet kap. 3035.

I hovudsak er det den statlege administrasjonen av Svalbard som er finansiert over svalbardbudsjettet. Dette er mellom anna verksemd på Svalbard som er underlagd Justis- og beredskapsdepartementet, og verksemd underlagd andre fagdepartement. Longyearbyen lokalstyre får òg løyvingane sine over svalbardbudsjettet.

Svalbardbudsjettet gir ei samla oversikt over statlege løyvingar til svalbardformål. Slike utgifter blir dekte over det ordinære statsbudsjettet under kapitla til dei enkelte fagdepartementa. Forslag til løyvingar for 2020 er omtalte nærmare under pkt. 4 nedanfor, jf. òg vedlegg 1.

1.3 Om offentlege styresmakter på Svalbard

1.3.1 Sysselmannen

Sysselmannen på Svalbard er øvste representant for regjeringa på øygruppa, og er både politimeister og fylkesmann. Sysselmannens kjerneopp gåver er rednings- og beredskapsarbeid, ansvar for politi- og påtalemyndigheit og miljøforvalting. Det gjer det mogleg å ha ei god fagleg forvalting av plan- og enkeltsaker, eit godt informasjons arbeid og ei effektiv etterforsking av miljøkriminalitet. Turisme og ferdsel på Svalbard krev at ein held godt oppsyn slik at ein kan avdekke moglege brot på miljøregelverket for Svalbard.

Sysselmannen har i kraft av rolla som politimeister same ansvar og mynde som politimeistrane på fastlandet. Sysselmannen er dermed både leiar av påtalemyndigheita i politiet og for verksemda elles i politiet.

Som leiar for redningsleiinga ved den lokale redningssentralen (LRS), har Sysselmannen ansvaret for redningstenesta. Sysselmannen har ei sentral rolle for å handtere oppståtte hendingar innan samfunnstryggleiks- og beredskapsområdet. Sysselmannen skal vere pådrivar og rettleiar i arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap, jf. Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering (fastsett ved kgl. res. 19. juni 2015). Hendingane kan vere både ikkje-planlagde hendingar som til dømes naturkatastrofar, og planlagde hendingar som til dømes kriminalitet og terrorisme. Sysselmannen vektlegg samarbeidet med dei lokale beredskapsaktørane og overordna styresmakter. Målet er ein samordna beredskap som gir befolkninga på Svalbard størst mogleg tryggleik.

Sysselmannen, som fylkesmann, leiar beredskapsrådet for Svalbard. Rådet skal medverke til eit felles bilete av risiko- og sårbarheit, og ei felles plattform for planlegging av samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeid på Svalbard. Rådet skal òg vere førebudd på å hjelpe Sysselmannen ved krisehandtering. Sysselmannen utgjer ein statleg ressurs for oljevernberedskapen.

Sysselmannen er som fylkesmann òg regional, statleg miljøvernmyndigheit på Svalbard og har ansvaret for handhevinga av miljøregelverket og oppsynet med at regelverket blir følgt. Sysselmannens miljøvernoppgåver spenner over eit breitt spekter av oppgåver innanfor områdevern, artsforvaltning, kulturminne, naturinngrep og forureining. I tillegg kjem planarbeid der planansvaret ikkje er delegert til Longyearbyen lokalstyre. Saksførebuing og søknadshandsaming, regelverksarbeid og utarbeiding av forvaltningsplanar er òg viktige oppgåver for Sysselmannen på miljøvernsida.

Sysselmannen hjelper fleire statlege styres makter i samband med informasjons- og tilsynsverksemd. Sysselmannen møter fast i Det inter departementale polarutvalet.

1.3.2 Longyearbyen lokalstyre

Longyearbyen lokalstyre har som formål å leggje forholda til rette for eit funksjonsdyktig lokalt folkestyre i Longyearbyen. Lokalstyret skal sikre ei rasjonell og effektiv forvaltning av fellesinteressene innanfor ramma av norsk svalbardpolitikk, med sikte på ei miljøforsvarleg og berekraftig utvikling av lokalsamfunnet. Oppgåvene er på fleire felt tilsvarande dei oppgåvene ein kommune har på fastlandet.

Justis- og beredskapsdepartementet og Longyearbyen lokalstyre har kontaktmøte to gonger i året. Dialogen lokalstyret har med departementa er viktig for å sikre ei utvikling av samfunnet i Longyearbyen i tråd med dei overordna måla i svalbardpolitikken.

Longyearbyen lokalstyre har ei generell beredskapsplikt, jf. sivilbeskyttelseslova §§ 14, 15 og 29 som gjeld på Svalbard, jf. forskrift om sivil beskyttelseslovens anvendelse på Svalbard og om beredskapsplikt for Longyearbyen lokalstyre. Forskrifta pålegg lokalstyret sjølv å ta ansvar for arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap. Sysselmannen på Svalbard fører tilsyn med lokalstyret si oppfølging av pliktene i forskrifta.

1.3.3 Andre aktørar

Over svalbardbudsjettet blir det løyvd midlar til fleire statlege aktørar, som er fagleg styrt av respektive fagdepartement:

  • Svalbard kyrkje

  • Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard (DMF)

  • Kystverket

  • Statsbygg Svalbard

  • Skattekontoret Svalbard

  • Norsk Polarinstitutt

Sjå elles dei respektive postomtalene i del II for nærmare omtale av statlege aktørar på Svalbard.

2 Mål for norsk svalbardpolitikk

2.1 Overordna mål

Heilskaplege meldingar til Stortinget om Svalbard blir lagde fram med nokre års mellomrom. Regjeringa la 11. mai 2016 fram Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard. Regjeringa stadfesta i denne meldinga at dei overordna måla for svalbardpolitikken ligg fast:

  • ei konsekvent og fast handheving av suvereniteten

  • overhalde Svalbardtraktaten på korrekt måte og føre kontroll med at traktaten blir etterlevd

  • bevaring av ro og stabilitet i området

  • bevaring av den særeigne villmarksnaturen i området

  • halde oppe norske samfunn på øygruppa

Behandlinga i Stortinget, jf. Innst. 88 S (2016–2017), viste igjen ei brei politisk semje om hovudlinjene i svalbardpolitikken. Regjeringa legg vekt på at forvaltinga av øygruppa er føreseieleg og ber preg av kontinuitet. Å halde fram med ei langsiktig forvalting av Svalbard, i tråd med måla, vil både medverke til tryggleik for folk i Longyearbyen og til stabilitet og ei føreseieleg utvikling i regionen.

2.2 Justis- og beredskaps-departementet sine mål for polarpolitikken

Måla for svalbardpolitikken, den auka aktiviteten på og rundt øygruppa og det at fleire aktørar er til stades, gjer det nødvendig med sterk koordinering og samordning av svalbardpolitikken. Mange departement har roller på Svalbard og er involverte i arbeidet med å nå måla, jf. òg omtala under pkt. 4. Polarområda er viktige politisk, noko som gjer det nødvendig å sjå verksemda til dei enkelte fagetatane i samanheng og i eit breiare perspektiv. Justis- og beredskapsdepartementet er tildelt eit eige ansvar for å koordinere norsk svalbard politikk, og har følgjande mål for politikken i Arktis, utover måla som er fastsette i stortingsmeldinga:

Tabell 2.1 

Mål

  • 1. God samhandling i beredskap og krisehandtering.

  • 2. God samordning og koordinering av norsk polarpolitikk.

  • 3. Vidareutvikle lokalsamfunnet i Longyearbyen.

2.2.1 Justis- og beredskapsdepartementet sitt mål 1: God samhandling i beredskap og krisehandtering

2.2.1.1 Generelt

Regjeringa har som mål at befolkninga skal oppleve stor grad av tryggleik for liv, helse og materielle verdiar. Den geografiske plasseringa til Svalbard, store avstandar og krevjande klima, gir særskilte utfordringar på samfunnstryggleik- og beredskapsområdet. Den lokale beredskapen er ikkje dimensjonert for å handtere større hendingar eller hendingar som skjer samstundes over lang tid. I tilfelle større hendingar er det derfor lagt til rette for tilførsel av ressursar frå fastlandet.

Dersom alvorlege hendingar skjer, er det viktig å ha system for å halde oppe samfunnet si grunnleggjande funksjonsevne. Det er vidare viktig at alle som ferdast på og rundt Svalbard er godt øvde og førebudde på å handtere situasjonar som kan oppstå.

Som politimeister er Sysselmannen leiar for redningsleiinga ved den lokale redningssentralen (LRS) på Svalbard. Redningsleiinga består i tillegg av representantar frå Longyearbyen lokalstyre, Longyearbyen brann og redning, Telenor Svalbard, Universitetssjukehuset i Nord-Noreg avdeling Longyearbyen, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, Avinor/Svalbard Lufthamn, Sysselmannens helikopteroperatør og frivillige v/Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps. Faglege rådgivarar kan gi spesialkompetanse under ein redningsaksjon eller under førebuingar/planarbeid, etter organisasjonsplan for redningstenesta.

Å styrkje samhandlinga i beredskap og krisehandtering er eit viktig verkemiddel for å redusere sårbarheita i samfunnet. Øvingar er sentralt i dette arbeidet.

Beredskapen på Svalbard blir vurdert fortløpande, i lys av aktiviteten på øygruppa og endringar i risikobiletet, jf. Innst. 88 S (2016–2017) og Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard.

Sysselmannen har disponert fartøyet «Polarsyssel» i ni månader i året sidan 2016. I samband med Prop. 114 S (2018–2019) om tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet for 2019, vart sesongen M/S «Polarsyssel» seglar utvida frå ni til ti månader i 2019. Stortinget slutta seg til forslaget, jf. Innst. 391 S (2018–2019).

Regjeringa foreslår å auke løyvinga på kap. 480 post 50 med 5 mill. kroner i 2020 for å gjere forlenginga av seglingssesongen til M/S «Polarsyssel» frå ni til ti månader permanent. Midlane vil bli plasserte på svalbardbudsjettet kap. 0006 Sysselmannens transportteneste, post 01 Driftsutgifter.

Regjeringa foreslår å etablere HF-dekning i nordområda, inkludert på og rundt Svalbard. Tiltaket vil styrkje beredskapen og ivareta Noregs redningsansvar. Når dekninga er på plass, vil HRS og kystradiostasjonane kunne ha tovegs- tale kommunikasjon med naudlidande og fleire av redningsressursane i området, noko som er avgjerande for ein effektiv redningsinnsats. På grunn av vekta til HF-radioen vil helikoptra til Sysselmannen ikkje få installert HF-radio no. Arbeidet vil starte opp i 2020. Sjå elles Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Frå 2018 er det etablert ei vaktordning for anestesilege knytt til helikoteret til Sysselmannen, kombinert med styrking av medisinteknisk utstyr i Longyearbyen. Tiltaket er m.a. ei oppfølging av evalueringa av beredskapen ved skredet i 2015. Sjå pkt. 4.4 og omtale i Prop. 1 S (2017–2018) Svalbardbudsjettet. I tillegg til styrkinga av helse beredskapen på Svalbard, er luftambulansetenesta styrkt ved at ein har fått nye ambulansefly, som også omfattar Svalbard.

Sjå elles dei de respektive postomtalene for nærmare omtale av arbeidet med samhandling i beredskap og krisehandtering.

2.2.1.2 Førebygging og beredskap ved skred og flaum

Klimaendringar har ført til større fare for skred i Longyearbyen. Særleg utsett er bustadområde under fjellet Sukkertoppen og bustader i tilknyting til området langs Vannledningsdalen.

Fleire bygg i Longyearbyen blei i 2016 vurderte å liggje innanfor faresonegrensene for 100-års skred, såkalla raud sone. NVE leia ei breitt samansett ekspertgruppe som i 2018 la fram skredvurderingar. Gruppa vurderte skredfaren i området der skred gjekk i 2015 og 2017 under Sukkertoppen. Farevurderinga viste at skredfaren er vesentleg større enn det kartlegginga frå 2016 synte. Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) ferdigstilte første del av sikringstiltak under fjellet Sukker toppen i 2018 til ein kostnad på 32,5 mill. kroner. Fleire bustader under Sukkertoppen let seg ikkje sikre med fysiske tiltak som vollar, skjermar eller liknande.

Norsk klimaservicesenter la i februar 2019 fram klimaprofil for Longyearbyen. I rapporten går det fram at auka nedbør som regn, og auka snø- og bresmelting, vil gi fleire og større flaumar, og snøskred og sørpeskred vil skje oftare.

Sysselmannen på Svalbard, NVE og Longyearbyen lokalstyre samarbeider om korleis flaum- og skredskadar kan førebyggjast på Svalbard. Fram til skredsikringstiltak og nye bustader er på plass, er dei viktigaste tiltaka varsling og evakuering. Sysselmannen, i rolla som politimeister, er den som tek avgjerda om evakuering ved snøskredfare, basert på skredfaglege råd.

NVE har regional snøskredvarsling for regionen Nordenskiöld Land. I tillegg er det lokal varsling for Longyearbyen. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) er samarbeidspartnar for observasjonar.

NVE vil i 2019 vere ferdig med erosjonssikring av Longyearelva. Totalkostnaden er på 25 mill. kroner. NVE har finansiert dette sikringstiltaket innanfor si ordinære løyving på kap. 1820 post 22. Longyearbyen lokalstyre betalar ein distriktsdel på 20 pst.

Regjeringa foreslo i Prop. 1 S (2018–2019) å løyve 45 mill. kroner til ytterlegare skredsikring i Longyearbyen. Stortinget slutta seg til forslaget. Midlane blir brukte til ytterlegare sikringstiltak under fjellet Sukkertoppen. Med bakgrunn i ny kunnskap frå den nemnde klimaprofilen for Longyearbyen, særleg knytt til smelting av permafrost og endring av det aktive laget, var det nødvendig å vurdere prosjektert løysing på ny. Sikringstiltaka under Sukkertoppen er derfor forseinka med eit år og ligg derfor an til å bli ferdig i 2021. NVE jobbar òg med prosjektering av moglege sikrings tiltak i Vannledningsdalen. Sjå elles kap. 0007, post 30 for nærare omtale av løyvingane til skredsikring.

Regjeringa foreslo i Prop. 1 S (2018–2019) å auke løyvinga til Sysselmannen med 300 000 kroner for å sikre større beredskap av lavinehundar i Longyearbyen. Stortinget slutta seg til forslaget. Midlane vart nytta til å gjennomføre ein periode med hospitering på 3 veker med ein lavinehund ekvipasje får fastlandet. Målet var å auke beredskapen på Svalbard ved skred, og å auke vinterkompetansen til ekvipasjane. Ordninga blir ført vidare i 2020.

2.2.2 Justis- og beredskapsdepartementet sitt mål 2: God samordning og koordinering av norsk polarpolitikk

Regjeringa har som mål å ha ein samordna og koordinert svalbardpolitikk. Alle departement har ei rolle i gjennomføring og utforming av svalbardpolitikken. Forvaltinga og administrasjonen av Svalbard har endra seg og er m.a. blitt meir desentralisert. Desentralisering av mynde fører til større behov for koordinering mellom ansvarlege myndigheiter. Auka aktivitet på Svalbard gjer at stadig fleire lover gjeld for øygruppa. Longyearbyen har òg vakse dei siste åra. Dette kjem av auke og meir variasjon i privat næringsdrift og meir omfattande aktivitet i felt, spesielt innan turisme og forsking.

2.2.2.1 Det interdepartementale polarutvalet

Krav til koordineringa av svalbardsaker har blitt meir omfattande. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for å koordinere og samordne polarsaker i statsforvaltinga. Det interdepartementale polarutvalet (Polarutvalet) er eit viktig verkemiddel i så høve. Polarutvalet er eit koordinerande og konsultativt organ for sentraladministrasjonen si behandling av polarsaker. Utvalet arbeider etter «Instruks for behandling av polarsaker og for Det interdepartementale polarutvalg (polarutvalgsinstruksen)» fastsett ved kgl. res. 18. oktober 2002. Utvalet skal vere eit særleg rådgivande organ for regjeringa i slike saker. Samstundes gjeld fagdepartementa si avgjerdsmynde og vedkommande fagstatsråd sitt konstitusjonelle ansvar for dei ulike sakene. Utvalet har møte om lag ti gonger i året.

2.2.2.2 Lovgiving

Svalbardlova § 2 slår fast at norsk privatrett og strafferett og norsk lovgiving om rettspleie gjeld for Svalbard, når ikkje anna er fastsett. Andre lover gjeld ikkje for Svalbard, utan når det er fastsett særskilt. Det kan òg bli gitt særskilte forskrifter for Svalbard.

Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard gir ein gjennomgang av status for lovgiving på Svalbard. I meldinga slår ein fast at det rettslege rammeverket for Svalbard skal vere mest mogleg likt fastlandet. Ny lovgiving for fastlandet skal som hovud regel takast i bruk for Svalbard, med mindre særlege forhold talar mot dette, eller det er behov for unntak eller tilpassingar. Lovverket skal gjelde og bli handheva likt for heile øygruppa, med mindre det er behov for overgangsordningar eller andre former for innfasing. Stortinget har slutta seg til desse føringane.

All lovgiving blir likevel ikkje automatisk gjort gjeldande for Svalbard, jf. Svalbardlova § 2 ovanfor. På nokre område er det òg gitt eigne lover eller forskrifter som er spesielt tilpassa forholda på Svalbard. Eksempel på dette er svalbardmiljølova og skattelova for Svalbard. Det kan òg vere nødvendig med andre former for innfasing, m.a. for å gi høve til omstilling for enkelte verksemder. I særskilte tilfelle vil det kunne vurderast unntaksheimlar for visse typar aktivitet. Administrative forhold kan gjere det nødvendig med tilpassingar, for eksempel fordi det ikkje finst motsvarande lokale instansar eller forvaltningsnivå på Svalbard til dei på fastlandet. I tillegg kan det vere føremålstenleg å innføre lover som av praktiske og økonomiske årsaker berre gjeld for Longyearbyen arealplanområde.

2.2.2.3 Arktisk råd

I Arktisk råd samarbeider alle dei arktiske landa på regjeringsnivå. Rådet vart etablert i 1996. Medlemmane deler på å ha formannskapet to år av gangen. Frå 2017 til 2019 har Finland hatt formannskapet. Island skal ha formannskapet frå 2019 til 2021. Utanriksdepartementet har ansvar for å koordinere den norske deltakinga i Arktisk råd med dei ansvarlege sektordepartementa.

2.2.2.4 Forsking og utdanning

Forsking er ein viktig del av nordområdesatsinga for Svalbard generelt og Longyearbyen spesielt. Forskingsverksemda medverkar til å skape eit stabilt, heilårleg samfunn i Longyearbyen og er grunnleggjande for aktiviteten i Ny-Ålesund.

Noregs forskingsråd la våren 2019 fram ein forskingsstrategi for Ny-Ålesund, på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. Strategien bygger på den overordna strategien for forsking og høgare utdanning på Svalbard som vart lagd fram i mai 2018.

Forskingsstrategien skal bidra til å sikre gode rammer for fagleg utvikling og koordinering av forskingsaktiviteten, for å utnytte potensialet på staden endå betre enn i dag. Strategien skal definere forventningar til kvalitet, samarbeid og deling av resultat og data i Ny-Ålesund.

2.2.3 Justis- og beredskapsdepartementet sitt mål 3: Vidareutvikle lokalsamfunnet i Longyearbyen

Eitt av hovudmåla i svalbardpolitikken er å halde ved lag norske samfunn på Svalbard. Målet vert oppfylt i hovudsak gjennom familiesamfunnet i Longyearbyen og til dels gjennom busetjinga i Ny-Ålesund. Regjeringa vil at Longyearbyen skal vere eit levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familiar og eit samfunn som medverkar til å oppfylle og understøtte dei overordna måla i svalbardpolitikken.

2.2.3.1 Befolkning, skred og bustadbygging

Nedbemanninga i gruveverksemda til Store Norske Spitsbergen Kulkompani medfører ei stor omstilling for Longyearbyen. Nedbemanninga har samstundes ikkje hatt særleg innverknad på talet på sysselsette og innbyggjartalet i Longyearbyen. Andre næringar er i vekst, til dømes reiseliv. Samansetninga av befolkninga er derimot i endring på fleire vis, med ein større del utlendingar enn tidlegere år.

Longyearbyen er og skal vere eit livskraftig norsk lokalsamfunn og administrasjonssenter. Det er viktig med god balanse mellom talet på norske og utanlandske statsborgarar i dette samfunnet. Det er derfor grunn til å følgje med på utviklinga i Longyearbyen.

Tabell 2.2 Befolkningstal 2011–2019 (Befolkningsregisteret – Svalbard skattekontor)

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

20191

Longyearbyen

2084

2173

2125

2097

2169

2156

2140

2288

2298

1 Per 01.08.2019

For å sikre at Longyearbyen skal vere eit robust norsk familiesamfunn, er det nødvendig å leggje til rette for at folk kjenner seg trygge og at bustadene har ein akseptabel standard. Rammene for ei god samfunnsutvikling som var tilpassa eit gruvesamfunn må justerast. Det er derfor viktig å tilpasse regelverk og rammer etter utfordringar i framtida.

Longyearbyen har hatt mangel på bustader, m.a. på grunn av skredsituasjonen. Bustadmangelen har gjort at ein i nokre tilfelle ikkje har kunna tilsette folk i det offentlege, fordi ein ikkje har bustad å tilby. Situasjonen for offentlege tilsette er no tilfredsstillande, etter at Statsbygg har ført opp 60 nye bustader i bustadfeltet Gruvedalen til sin eigen utleigepool. Dei første 30 bustadene blei innflyttingsklare før jul i 2018. Dei siste blei ferdige i 2019. Bustadene består av 3, 4- og 5-roms leilegheiter. Sjå Prop. 1 S (2018–2019) Svalbardbudsjettet for utfyllande informasjon.

Regjeringa legg til rette for utflytting av fleire statlege arbeidsplassar til Svalbard. Forbrukar rådet etablerte eit kontor og ei ordning for å hospitere med tre til fem medarbeidarar på Svalbard i 2017. Norsk HelseNett SF vil etablere ei eiga eining i Longyearbyen med fem medarbeidarar i 2020. Etableringa har vore forseinka på grunn av bustadmangel.

I samband med Prop 85 S (2017–2018) om tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet for 2018 vart det løyvd 53 mill. kroner til andre bustadtiltak i Longyearbyen. 20 mill. kroner av løyvinga vart nytta til Longyearbyen lokalstyre sitt arbeid med infrastruktur knytt til ovannemnde byggefelt i Lia. Staten v/ Nærings- og fiskeridepartementet nytta 20 mill. kroner av løyvinga til å kjøpe ut bustader i bustadfeltet Lia under Sukkertoppen. 13 mill. kroner av løyvinga er overført til Longyearbyen lokalstyre for å rive bustader i bustadfeltet Lia. Dette gjeld både staten sine bygg og bygg som tilhøyrar lokalstyret.

Regjeringa foreslo i 2018 å auke løyvinga på kap. 0022 Skattekontoret, Svalbard med 0,8 mill. kroner. Stortinget slutta seg til forslaget. Den større løyvinga vil setje skattekontoret betre i stand til å oppdatere befolkningsregisteret, m.a. sett i lys av at befolkninga i Longyearbyen har vakse dei siste åra.

Sysselmannen bad Longyearbyen lokalstyre om ei heilskapleg utgreiing av bustadsituasjonen i Longyearbyen, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Lokalstyret sendte rapporten sin til Sysselmannen 4. juli 2019. Dokumentet er ei administrativ utgreiing og vil seinare bli lagt fram for politisk handsaming i lokalstyret.

2.2.3.2 Energiforsyning og annan infrastruktur

Longyearbyen lokalstyre er som eigar av Longyearbyen energiverk ansvarleg for leveranse av varme og elektrisitet i Longyearbyen.

Forsyningstryggleik for energi er grunnleggjande for alle samfunnsfunksjonar. Longyearbyen er ikkje knytt saman med eit større energisystem, og tilgang på energi er kritisk for annan grunnleggjande infrastruktur. Forsyningstrygg leik for energi er derfor spesielt viktig i Longyearbyen.

Energibehovet i Longyearbyen har auka som følgje av auka aktivitet på Svalbard. Kolkraftverket som forsyner Longyearbyen med straum og fjernvarme blei sett i drift i 1983 og begynner å bere preg av den høge alderen. Vedlikehaldskostnader og risiko for avbrot har auka dei seinare åra. Spisslaststasjonen, som har fungert som delvis reserve for kolkraftverket, blei permanent stengd i 2018. Det eksisterande reservekraftverket har ikkje nok kapasitet til å dekke det normale straumforbruket i byen. Ved langvarige utfall av hovudkraftverket kan situasjonen bli prekær.

I 2019 blei det løyvd 19 mill. kronar over Svalbardbudsjettet som statleg tilskot til Longyearbyen lokalstyre for å dekkje om lag halvparten av utgiftene til eit nytt reservekraftverk i Longyearbyen. Det nye reservekraftverket vil medverke til at det blir nok reservekraft i Longyearbyen. Regjeringa foreslår å løyve 8,75 mill. kroner for å dekkje delar av kostnadane for 2020.

Justis- og beredskapsdepartementet har bede Longyearbyen lokalstyre om ei utgreiing om tilstanden for kolkraftverket i Longyearbyen. Lokalstyret sende departementet ei foreløpig utgreiing i mai 2019. Den endelige utgreiinga vil bli sendt departementet innan utgangen av 2019.

I samband med behandlinga av Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard, bad Stortinget regjeringa om å setje i gang ei brei utgreiing av moglegheitene for framtidig energiforsyning på Svalbard, basert på berekraftige og fornybare løysingar, jf. Innst. 88 S (2016–2017). Olje- og energidepartementet har fått ansvar for denne utgreiinga. Som ein del av dette arbeidet blei ei ekstern utgreiing lagd fram 5. juli 2018. Den eksterne utgreiinga var konsentrert om realistiske alternativ, innanfor det tidsperspektivet som dagens energiløysing legg for gjennomføring. I november 2018 heldt Olje- og energidepartementet eit ope innspelsmøte om utgreiinga. På innspelsmøtet kom det òg inn nye forslag til framtidig energifor syning på Svalbard.

Olje- og energidepartementet kartlegg no dei ulike alternativa for framtidig energiforsyning. Dette arbeidet vil bli følgt opp med grundigare vurderingar av samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsverknader for eit mindre utval alternativ. Andre alternativ eller kombinasjonar av løysingar for framtidig energiforsyning på Svalbard vil òg kunne bli undersøkte. Regjeringa legg til grunn at den framtidige energiforsyninga må vere sikker, berekraftig og kostnadseffektiv. Utgreiinga må bli sett i samanheng med utviklinga i tilstanden til den noverande energiforsyninga og andre aktuelle infrastrukturtiltak på Svalbard som kan påverke lønnsemda til nye alternative energiløysingar. For eit lite samfunn som Longyearbyen er det viktig at ein finn ei god felles løysing for energiforsyninga slik at energikostnadene ikkje blir høgare en nødvendig. Kunnskap om dei lokale forholda på Svalbard er viktig. Lokalstyret vil bli involvert i det vidare arbeidet.

Drift og vedlikehald av infrastruktur i Arktis er spesielt krevjande. Infrastrukturen i Longyearbyen er i stor grad frå 1970-talet. Ein ser i aukande grad eit behov for å oppgradere til det som er vanleg standard på fastlandet. Dette gjeld både vegar, bustader, røyrframføringar og liknande. Middeltemperaturen og nedbørmengda på Svalbard har auka. Varmare klima medfører at meir av nedbøren kjem som regn og ikkje som snø. Auka temperatur i permafrosten fører til eit djupare aktivt lag, meir ustabil grunn under bygningar og i skråningar, auka potensiale for erosjon og stor massetransport i elvane. Dette skaper utfordringar for infrastrukturen.

2.2.3.3 Endringar i Svalbardlova jf. ny kommunelov

Regjeringa la 20. desember 2018 fram Prop. 43 L (2018–2019) Endringar i Svalbardloven m.m. (tilpasning til ny kommunelov). Stortinget slutta seg til forslaga, jf. Innst. 211 L (2018–2019). Endringane blei gjort for å tilpasse Svalbardlova til ny kommunelov.

Endringane tek for ein del til å gjelde frå og med det konstituerande møtet i lokalstyret ved oppstart av valperioden 2019–2023, og for ein annan del 1. januar 2020. Endringslova byggjer på ny kommunelov (lov 22. juni 2018 nr. 83). Endringane fører i stor grad vidare reglar som gjeld i dag, der Svalbardlova tek opp i seg og viser til kapitla i kommunelova. Forskrifta om saksbehandling og rettar og plikter for dei folkevalde i Longyearbyen lokalstyre vil bli oppheva, og ein visar i staden til dei tilsvarande reglane om dette i kommunelova. Formålsparagrafen og nokre andre basisreglar i Svalbardlova §§ 29-34 blir vidareført som i dag med enkelte justeringar.

2.2.3.4 Reiseliv

Reiseliv er den største næringa på Svalbard. Svalbard reiselivråd har om lag 70 medlemsbedrifter som til saman sysselset om lag 600 årsverk. Talet på gjestedøgn held fram med å auke. Veksten var monaleg i åra 2012–2016, men har flata noko ut dei siste åra, jf. tabell under. Frå 2017 til 2018 har det vore ein auke i talet på gjestedøgn på 7,7 pst. Talet på kommersielle gjestedøgn i Longyearbyen i 2018 var 156 200.

Tabell 2.3 Gjestedøgn i Longyearbyen pr. år

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Gjestedøgn

84 000

107 000

119 000

131 000

142 000

147 600

156 200

Kjelde:  Visit Svalbard AS, innhenta frå kommersielle, statistikkpliktige overnattingsbedrifter i Longyearbyen, inkl. camping

Regjeringa har peika på reiselivet som ei av dei næringane ein ønskjer å leggje til rette for i omstillingsprosessen for Longyearbyen. Regjeringa vil bidra til at reiselivsnæringa har gode og føreseielege rammetilhøve, for å sikre berekraftig utvikling i næringa som bidrar til ei stabil norsk busetjing på Svalbard. Det er viktig å syte for at veksten i næringa skjer i tråd med dei føresetnadene som er lagd til grunn i Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard.

Samstundes som det har vore ei god utvikling i denne næringa, har utviklinga også ført til auka cruisetrafikk på øygruppa og press på den sårbare villmarksnaturen. Nye område har blitt tilgjengelege i stadig større delar av året som følgje av mindre sjøis. 27 oversjøiske cruiseskip hadde anløp i Longyearbyen i 2018. Skipa hadde i underkant av 46 000 cruisepassasjerar, ein auke på 1 600 passasjerar sidan 2017. Det er venta at talet på redningsaksjonar vil auke i takt med vekst i turismen, fiskeri og generelt meir aktivitet i farvatna rundt Svalbard.

Utviklinga skapar òg utfordringar for tryggleik og beredskap, og har ført til endringar i lokalsamfunnet i Longyearbyen. Det er viktig at utviklinga i reiselivet støtter opp om dei overordna måla i svalbardpolitikken. Det er difor naturleg at sentrale styresmakter følgjer med på utviklinga, og ser nærare på moglege tiltak for å dreie utviklinga og vurderer dei utfordringane kring beredskap og tryggleik som oppstår ved auka aktivitet på Svalbard. Dette inneber å vurdere om det er behov for ytterlegare førebyggjande tiltak.

Veksten i reiselivsnæringa på Svalbard og i nordområda vil utfordre helseberedskapen. Cruisetrafikken til Svalbard inneber at det til tider er langt fleire menneske på Svalbard og områda rundt enn det helseberedskapen, inkludert evakueringskapasiteten, er dimensjonert for. Det same gjeld store grupper som deltek i risikoutsette reiselivsopplevingar som større skuterturar og ekspedisjonar på store opne hurtiggåande båtar. I høgsesongen skjer desse aktivitetane samtidig, noko som aukar risikoen for fleire ulykker på same tid.

2.2.3.5 Hamn

Skipstrafikken rundt Svalbard består hovudsakleg av cruise- og godstrafikk, forskingsrelatert skipsfart og noko trafikk knytt til fiskeriaktivitet. Trafikken har auka dei siste åra. Hamneanlegga i Longyearbyen har mindre kapasitet enn behovet.

Kystverket leverte i 2016 ei utgreiing om ny hamneinfrastruktur i Longyearbyen. Regjeringa legg gjennom Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 opp til å setje av 300 mill. 2017-kroner til utbetring av hamneinfrastrukturen i Longyearbyen. Prosjektet er planlagt i første del av planperioden.

3 Forslag til svalbardbudsjett for 2020

Forslaget til budsjettramme for svalbardbudsjettet for 2020 er på 556,3 mill. kroner samanlikna med 533,7 mill. kroner i vedteke budsjett for 2019. Dette er ein auke på 22,6 mill. kroner, dvs. ein auke på 4,2 pst.

Underskotet på svalbardbudsjettet for 2020 er stipulert til 375,8 mill. kroner og blir dekt inn gjennom eit tilskot på Justis- og beredskapsdepartementet sitt kap. 480 post 50 Tilskot. Tilskotet til svalbardbudsjettet i saldert budsjett for 2019 var 360,5 mill. kroner. I samband med revidert nasjonalbudsjett 2019 (Prop. 114 S (2018–2019)) om tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet vart tilskotet auka med 6 mill. kroner til 366,5 mill. kroner. For å oppnå balanse i svalbardbudsjettet er tilskotet på kap. 480 post 50 auka med 15,3 mill. kroner i 2020 samanlikna med saldert budsjett for 2019. Storleiken på tilskotet har variert frå år til år og er blitt auka ved ekstraordinære tilskotsbehov.

Bortsett frå statstilskotet er skattar og avgifter frå Svalbard den største inntektsposten, jf. omtala på kap. 3030. Skatteinntektene for 2020 er budsjetterte til 176,7 mill. kroner. Anslaget for 2019 var på 169,6 mill. kroner. Auken i anslag for skatteinntekter er på 7,1 mill. kroner, som er ein auke på 4,2 pst. frå 2019. Inntekta frå skattar og avgifter utgjer 31,8 pst. av dei samla inntektene på svalbardbudsjettet.

Ei oversikt over inntekter og utgifter og ei oversikt over utgiftene fordelte på postnivå, er gitt i pkt. 5 nedanfor. I del II er det ein nærmare omtale av dei enkelte budsjettkapitla.

4 Forslag til løyvingar til svalbardformål frå andre departement over statsbudsjettet (jf. vedlegg 1 og 2)

For 2020 er det foreslått løyvd netto 1 166 mill. kroner over statsbudsjettet til svalbardformål. Dette talet omfattar tilskotet til svalbardbudsjettet over Justis- og beredskapsdepartementets kap. 480 og utgiftene til Svalbard som blir dekte over budsjetta til dei andre departementa, jf. vedlegg 1. Inntektene frå Svalbard som går inn på budsjetta til dei andre departementa, er trekte frå, jf. vedlegg 2. Tilsvarande tal i 2019 var 1 329,4 mill. kroner.

4.1 Arbeids- og sosialdepartementet

4.1.1 Helse, miljø og tryggleik

Arbeids- og sosialdepartementet har på arbeidsmiljø- og tryggleiksområdet m.a. ansvaret for forvaltinga av arbeidsmiljølova med tilhøyrande helse-, miljø- og sikkerheitsforskrifter, og etats styringsansvaret for Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet skal arbeide for eit seriøst, trygt og fleksibelt arbeidsliv, m.a. ved å følgje opp at verksemdene tek vare på arbeidsgivaransvaret sitt og arbeider systematisk for forsvarlege arbeidsmiljøforhold. Arbeidstilsynet følgjer opp verksemder i Longyearbyen, Barentsburg og Ny-Ålesund, der sysselsetjing av norske og utanlandske arbeidstakarar er underlagd lover og forskrifter som gjeld på Svalbard. Aktivitetane til etaten blir gjort gjeldande på same måte som for verksemder på fastlandet, men blir tilpassa verksemdene på Svalbard. Arbeidstilsynet har i stor grad retta aktiviteten sin mot gruvedrift. Etaten har vidare følgt opp offentlege verksemder og private vekstnæringar, slik at innsatsen er tilpassa næringsstrukturen og nye vekstnæringar på Svalbard. Reiselivet er i endring, og kva for aktørar bransjen er sett saman av har òg endra seg. Arbeidstilsynet har derfor intensivert innsatsen knytt til rettleiing og tilsyn for denne bransjen frå 2019. Arbeidstilsynet, Sysselmannen og Skatteetaten arrangerte eit rettleiingsseminar for bransjen i april 2019, der også arbeids- og sosialministeren var til stades. Den samla oppfølginga vil bli vidareført i 2020.

4.2 Barne- og familiedepartementet

4.2.1 Barnevernet

Forskrift av 1. september 1995 nr. 772 om lov om barneverntenesta på Svalbard regulerer fordelinga av ansvar og dekning av utgifter til barneverntiltak for barn og unge som oppheld seg på Svalbard. Barneverntenesta sine oppgåver etter barnevernlova blir utførte av Sysselmannen, med mindre oppgåvene er delegerte til representativt folkevald organ, jf. § 3 i forskrifta. Barnevern tenesta sine oppgåver etter barnevernlova for Longyearbyen planområde blir utførte av Longyearbyen lokalstyre for Longyearbyen planområde, jf. delegasjonsvedtak frå departementet av 21. desember 2001. Statleg regional barnevern styresmakt ved region nord har ansvaret for å yte tenester til barn i samsvar med lova § 8-2. Fylkesmannen i Troms skal føre tilsyn med barnevern tenesta på Svalbard og elles utføre dei oppgåvene som følgjer av barnevernlova § 2-3 tredje ledd. Staten gir refusjon for dekning av utgifter til barneverntiltak som vert sette i verk på fastlandet, då barn på Svalbard ikkje kan plasserast utanfor heimen på Svalbard. Barn med institusjons- eller fosterheimstiltak blir plasserte på fastlandet. Lokalstyret må betale Bufetat for opphaldet, men får opphaldsutgiftene refunderte av Fylkesmannen i Troms.

Utgiftene til refusjon for barnevernutgifter for Svalbard er i 2020 rekna til 2,1 mill. kroner på kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Barnetrygd blir utbetalt til personar som oppheld seg på Svalbard og som er medlem av folketrygda, jf. barnetrygdlova og folketrygdlova §§ 2-3. I 2020 er det venta at utgifter til barnetrygd for barn busette på Svalbard vil utgjere om lag 5,7 mill. kroner på kap. 845 Barnetrygd, post 70 Tilskot.

4.2.2 Kontantstønad

Kontantstøttelova gjeld for personar busette på Svalbard og som er medlem i folketrygda. Det er i 2020 venta 0,6 mill. kroner i utgifter til kontantstønad på kap. 844 Kontantstøtte, post 70 Tilskot, for barn busette på Svalbard.

4.3 Finansdepartementet

4.3.1 Skatt

Det er ei eiga skattelov for Svalbard, jf. lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (svalbardskattelova). Svalbardskattelova gjer Svalbard skatteteknisk til eit eige skatteområde. På Svalbard gjeld to former for skattlegging; løns trekk og ordinær skattlegging. Etter ordninga med lønstrekk, skal arbeidsgivaren halde tilbake ein prosentvis del av brutto løn og pensjon som endeleg skatteoppgjer. Anna inntekt enn løn og pensjon vert skattlagd på ordinært vis, etter mange av dei same reglane som gjeld på fastlandet, men med lågare satsar. På Svalbard blir løn og pensjon skattlagd etter ein sats på 8 pst. opp til 12G, og med 22 pst. for inntekt over 12G. I tillegg kjem trygdeavgift for tilsette som er medlem av den norske folketrygda. Anna inntekt som til dømes kapital- og næringsinntekt, vert som utgangspunkt skattlagd med 16 pst. Det er viktig at skattesystemet på Svalbard er tilpassa forholda på øygruppa og byggjer på løysingar som sikrar konkurransedyktige rammevilkår.

Selskap med monaleg overskot som ikkje er avkastning av aktivitet eller investering på Svalbard, blir skattlagde etter same skattesats som gjeld på det norske fastlandet (22 pst.) for slike overskot. Formålet er m.a. å hindre at det gunstige skattenivået på Svalbard vert utnytta for å spare skatt på avkastning av investeringar som er gjorde utanfor Svalbard, og som ikkje gir aktivitet og sysselsetjing på øygruppa.

4.3.2 Svalbard skattekontor

Løyvingane til skattekontoret går over svalbardbudsjettet, sjå omtale på kap. 0022 Skattekontoret, Svalbard.

Svalbard skattekontor har m.a. følgjande oppgåver:

  • Fastsetje skatt etter svalbardskattelova.

  • Administrere register over befolkninga på Svalbard, jf. forskrift av 4. februar 1994 nr. 111.

  • Refusjon til fastbuande av innbetalt avgift til Svalbards miljøvernfond, sjå omtale i pkt. 4.4.3.

  • Rekne ut kolavgift etter lov 17. juli 1925 nr. 2 om avgift av kol, jordoljer og andre mineral og berg arter som blir førte ut frå Svalbard.

Regjeringa foreslo i Prop. 1 S (2018–2019) å auke løyvinga til Svalbard skattekontor med 835 000 kroner øyremerka til ei ny stilling på skattekontoret på Svalbard. Styrkinga vil gjere skattekontoret i betre stand til å oppdatere folke registeret, m.a. sett i lys av at befolkninga i Longyearbyen har vakse dei siste åra.

4.3.3 Statistisk sentralbyrå

God statistikk er viktig for å kunne gi regjeringa tilstrekkeleg oversikt over den raske utviklinga på Svalbard. Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvar for statistikk på Svalbard, og har etablert tidsseriar som jamleg vert oppdaterte for befolknings- og næringsutvikling. I tillegg er Svalbard dekt som eigen region i ei rekkje regionalfordelte statistikkar. Statistikkane som dekker Svalbard er samla under eit eige emne på ssb.no (https://www.ssb.no/svalbard), og brukarane får tilgang til eit breitt spekter av statistikk om svalbardsamfunnet frå denne sida. SSB leiar statistikkarbeidet gjennom rådgivande utval for svalbardstatistikk.

4.4 Helse- og omsorgsdepartementet

4.4.1 Sjukehus

Helse Nord RHF og Universitetssjukehuset i Nord-Noreg HF har ansvar for helsetenestene og helseberedskapen på Svalbard. Helse Nord får løyving over statsbudsjettet kap. 732, post 75. Dette inneber at Universitetssjukehuset Nord-Noreg HF ved Longyearbyen sjukehus skal syte for nødvendige helsetenester i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Det vert òg ytt akuttmedisinske tenester til andre som er på øygruppa og havområda omkring. Det same gjeld vern mot smittsame sjukdommar. I Barentsburg er det eiga helseteneste. Longyearbyen sjukehus kan hjelpe til ved behov.

Longyearbyen sjukehus har akuttberedskap 24 timar i døgnet for akutte skadar og sjukdomar som krev observasjon, diagnostikk og behandling. I tillegg blir det utført poliklinisk utgreiing og behandling og enkelte små og mellomstore kirurgiske inngrep. Sjukehuset har sju senger for innlegging og observasjon. Innleggingar blir vanlegvis avgrensa frå nokre timar eller dagar til ei veke, slik at situasjonen anten blir avklart for utskriving eller at pasienten må overførast til sjukehus eller anna medisinsk tilbod på fastlandet.

Longyearbyen sjukehus yter òg nokre tenester som på fastlandet er tillagd primærhelsetenesta, mellom anna allmennlegeteneste, jordmor- og helse søsterteneste, fysioterapiteneste og smittevern. Sjukehuset har òg tannlegeteneste. Sjukehuset kan gjennom avtale med verksemder tilby bedriftshelseteneste. Det vert arbeidd med å opprette ei stilling for psykolog ved Longyearbyen sjukehus.

Svalbard er ikkje eit livsløpssamfunn. Det inneber mellom anna at Longyearbyen sjukehus ikkje har pleie- og omsorgsfunksjonar eller andre tenester innan den kommunale omsorgstenesta. Dei som har behov for slike tenester, vil få desse i heimkommunen sin på fastlandet.

Det akuttmedisinske tilbodet på Svalbard består av medisinsk naudmeldeteneste, akutt hjelp, ambulanseteneste, bemanning med helsepersonell på Sysselmannens redningshelikopter og flyambulanse til fastlandet ved behov. Longyearbyen sjukehus har samarbeid med Universitetssjukehuset Nord-Noreg HF om mellom anna videobasert akuttmedisinsk konferanse (VAKE), som gjer det mogleg med medisinsk konsultasjon og bistand.

Styrkt helseberedskap

Universitetssjukehuset Nord-Noreg og Helse Nord RHF har gjort vurderingar for å styrkje beredskapen på Svalbard i etterkant av skredulykka i 2015 og snøskuterulykka i 2017.

Frå februar 2018 er det etablert vaktordning for anestesilege knytt til Sysselmannens helikopter, kombinert med at det blei plassert meir medisinteknisk utstyr i Longyearbyen. Kostnadene ved den auka beredskapen er utrekna til 16 mill. kroner årleg. I tillegg til styrkinga av helseberedskapen er Luftambulansetenesta styrkt gjennom anskaffing av nye ambulansefly, som også omfattar Svalbard.

Norsk Helsenett SF vil etablere ei eiga eining i Longyearbyen med fem medarbeidarar i andre kvartal 2020 om dei får tildelt bustad i tråd med bestilling til Statsbyggs bustadpool, jf. omtale under pkt. 2.2.3 og omtale i Prop. 1 S (2017–2018) Svalbardbudsjettet.

4.5 Klima- og miljødepartementet

Regjeringa har som eitt av dei overordna måla for svalbardpolitikken å ta vare på den særeigne villmarksnaturen på Svalbard. Dei spesifikke miljømåla for Svalbard går fram av Innst. 88 S (2016–2017) og Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard. Der er det slått fast at innanfor dei rammene traktats- og suverenitetsmessige omsyn set, skal miljø omsyn vege tyngst ved konflikt mellom miljøvern og andre interesser. Klima- og miljødepartementet har i Prop. 1 S (2019–2020) følgjande mål for miljøpolitikken på Svalbard:

  • Omfanget av villmarksprega område skal haldast ved lag, og naturmangfaldet skal òg bevarast tilnærma upåverka av lokal aktivitet.

  • Dei 100 viktigaste kulturminna og kulturmiljøa på Svalbard skal sikrast gjennom ei føreseieleg og langsiktig forvaltning.

Svalbardmiljølova med forskrifter er det viktigaste verkemiddelet for å nå miljømåla på Svalbard. Miljøregelverket og miljømåla set rammer for all verksemd.

4.5.1 Miljøforvaltninga på Svalbard

Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Sysselmannen på Svalbard er miljøvernmyndigheitene på Svalbard. Sysselmannen på Svalbard er lokal miljøvernstyresmakt. Klima- og miljødepartementet har det faglege styringsansvaret for Sysselmannens miljøvernoppgåver. Norsk Polarinstitutt er fagleg rådgivar for forvaltninga i polare spørsmål. Longyearbyen lokalstyre har fått delegert kompetanse etter svalbardmiljølova på nokre avgrensa område for Longyearbyen arealplanområde.

Utfordringar og resultat

Miljøvernarbeidet på Svalbard skal i 2020 ha fokus på å beskytte villmarksområda på Svalbard, naturverdiar og kulturminne i ein situasjon med raske endringar i klimaet, auka ferdsel og turisme. Forvaltninga vil sjå til at ferdsel og anna lokal verksemd skjer innanfor rammer som sikrar at den samla miljøbelastninga ikkje blir for stor.

Raske klimaendringar og eit aukande reiseliv er store utfordringar for miljøvernet og lokalsamfunna på Svalbard. Rapporten «Climate in Svalbard 2100 bereknar klimaendringane på Svalbard fram mot år 2100», for å gje eit kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing. Rapporten viser at årstemperatur og årsnedbør vil auke kraftig. Det vil bli fleire hendingar med kraftig nedbør, oppvarming av permafrosten og auka førekomst av skred.

Verneområda på Svalbard dekker omlag 65 pst. av landarealet. Forvaltningsplanane er eit verktøy for å balansere bruks- og verneinteressene slik at ein tek vare på verneverdiane og aukar forståinga for Svalbard sine unike miljøkvalitetar. Samstundes skal dei medverke til lokal verdiskaping og gode opplevingar for dei tilreisande.

Klimaendringane gjer mindre fjordis på vestkysten av Svalbard. Fjordområde med beskyttande brefrontar som framleis har stabil fjordis vinterstid, slik som Van Mijenfjorden, blir derfor stadig viktigare for isavhengige artar som ringsel og isbjørn. Samstundes blir desse områda meir attraktive for m.a. reiselivet. Fleire isbjørn i Van Mijenfjorden har ført til auka besøkstal.

Framande artar er ein miljøtrussel også i Arktis og på Svalbard. Fleire nye artar kjem på naturleg vis med havstraumane og kan etablere seg som følgje av varmare hav og generelt varmare klima. Andre artar blir introduserte gjennom menneskeleg aktivitet.

Klimaendringane gjer kulturminna meir ut sette enn tidlegare på grunn av auka erosjon, auka fare for flaum og skred og fordi grunnen tiner. Mindre permafrost inneber at mange bygg får skadar. Auka ferdsel er òg ei utfordring for kultur minna.

I lokalsamfunna på Svalbard er grunnforureining ei utfordring der lokale utslepp påverkar miljøet i større grad enn det ein har trudd tidlegare. Marin forsøpling og mikroplast i havet og på strendene rundt Svalbard er identifisert som eit aukande problem. Mellom anna kan det føre til alvorlege skader på dyr.

Tiltak

Oppfølging av oppryddingsarbeidet etter av vik linga av gruveaktivitetane i Svea og Lunckefjell var ei omfattande og viktig oppgåve for miljø forvaltninga på Svalbard i 2019 og blir det òg framover. Det vart i 2018 tilført to nye stillingar til Syssel mannen for å følgje opp arbeidet med oppryddinga og andre miljøsaker på Svalbard.

Hovudprioriteringane for miljøvernarbeidet på Svalbard i 2020 er å framleis følgje opp det omfattande og komplekse arbeidet med opprydding etter koldrifta i Lunckefjell og Svea. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS har utarbeidd planar for dette. Miljøvernmyndigheitene vil følgje opp reglar om opprydding i svalbardmiljølova og om opprydding i dei løyva som er gitt av miljømyndigheitene.

Vidare er arbeidet med forvaltingsplanar for verneområda prioritert. Kulturminne som er godt skildra i forvaltningsplanane, vil oppnå ein betre beskyttelse enn kulturminne utanfor verneområda. I 2019 melde Sysselmannen oppstart av arbeidet med heilskapleg forvaltingsplan for Isfjordområdet og oppstart av arbeidet med verneplan for Van Mijenfjorden og Adventdalen. Sysselmannen innførte i 2018 og 2019 mellombels ferdselsforbod i delar av fjordområda på vestkysten for å skjerme sel og isbjørn i sårbare periodar. Søknadar om næringshytter for reiselivet i dette området har òg vorte avslått på grunn av behovet for å unngå auka ferdsel av omsyn til dyrelivet. Forvaltningsplan for Nordvest-Spitsbergen, Forlandet og Sør-Spitsbergen nasjonalparkar blei ferdigstilt i 2019.

Sysselmannen har følgd opp handlingsplanen for framande artar gjennom fleire tiltak. Sysselmannen har òg delteke i arbeidet med ein tiltaksplan for å kjempe mot skadelege framande organismar i regi av Miljødirektoratet.

Arbeid knytt til forureining, avløp og avfall både på regelverksida og ved konkret tiltak i felt vil bli følgt opp. Eit forslag til nytt forureinings regelverk er sendt på høyring. Vidare arbeider miljøforvaltinga med å vurdere løysingar for reinsing av avløp frå lokalsamfunna med særleg vekt på Adventfjorden. I regi av Sysselmannen blei det også i 2018 arrangert strandryddingstokt, og rydda 85 kubikkmeter strandsøppel.

Naturverdiar og kulturminne som ligg nær lokalsamfunna er viktige for reiselivet og lokalbefolkninga og må sikrast. Nokre kulturminne er solide tekniske konstruksjonar etter gruveverksemd, mens andre er skjøre og lause gjenstandar og leivningar som er utsette for ulovleg tråkk og plukk. Miljøstyresmaktene er i nær dialog med lokale aktørar om dette. Prioriterte kulturminne skal sikrast med utgangspunkt i Kulturminneplan for Svalbard 2013–2023.

Miljøforvaltinga vil halde fram arbeidet med å ta vare på det biologiske mangfaldet, m.a. gjennom oppfølging av strategiar som er utarbeidde. Eksempel på dette er handlingsplanen mot framande artar og handlingplan for raudlista artar i Colesdalen.

Klimaendringane fører til auka fare for flaum og skred. Ei viktig oppgåve framover blir derfor å sjå til at areal- og samfunnsplanlegging tek omsyn til klimaendringane og til natur- og kulturminne innanfor planområdet. Den strenge praksisen når det gjeld løyve og vilkår for verksemd som med fører inngrep utanfor dei eksisterande busetjings- og gruveområda, vil bli vidareført.

4.5.2 Svalbard miljøvernfond

Svalbard miljøvernfond gir tilskot til tiltak for å beskytte naturmiljø og kulturminne på Svalbard, i samsvar med svalbardmiljølova, forskrift om tilskot frå svalbard miljøvernfond og vedtekta til fondet. Fondet får i hovudsak inntekter frå ei miljøavgift på 150 kroner for reisande til Svalbard, jf. forskrift om miljøavgift for tilreisande til Svalbard. Sysselmannen er sekretariat for fondet. Vedtak om tildelingar blir fatta av eit styre oppnemnt av Klima- og miljødepartementet. Midlane blir nytta til skjøtsel, vedlikehald og gransking av kulturminne, informasjons- og opplæringstiltak og prosjekt med formål å undersøkje eller gjenreise miljø tilstanden. Fondet skal ikkje brukast til å dekke forvaltninga sine ordinære administrative utgifter, oppgåver eller drift.

I 2018 vart det tildelt 24,4 mill. kroner over fondet. Oversikt over tildelingar er å finne på nettsidene til Sysselmannen.

4.5.3 Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er underlagd Klima- og miljødepartementet. Norsk Polarinstitutt er fagleg rådgivar for den sentrale forvaltninga, miljødirektorata og Sysselmannen i polarspørsmål. Instituttet har ei omfattande verksemd på Svalbard, med mellom anna forsking, miljøovervaking, topografisk og geologisk kartlegging, forskingsservice, drift av infrastruktur for forskinga, oppdrag knytte til ettersyn av fyr, miljøretta kunnskapsformidling og informasjon.

Norsk Polarinstitutt tek vare på den norske vertskapsrolla i Ny-Ålesund og har ansvar for å implementere og følgje opp forskingsstrategien for Ny-Ålesund. Vidare skal Norsk Polarinstitutt vere kontaktpunkt i Ny-Ålesund for forskinga og aktivitet knytt til forskinga, jf. Overordna strategi for forsking og høgare utdanning på Svalbard. Sjå òg omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Klima og miljødepartementet for ytterlegare informasjon om Norsk Polarinstitutt.

For 2020 er om lag 127,2 mill. kroner av den foreslåtte løyvinga til Norsk Polarinstitutt på Klima- og miljø departementets kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, relatert til Svalbard, jf. vedlegg I. I tillegg kjem tilskotet frå svalbardbudsjettet, jf. omtale av kap. 0017.

4.5.4 Kings Bay AS og Ny-Ålesund

Svalbardmeldinga (Meld. St. 32 (2015–2016)) Svalbard) slår fast at Ny-Ålesund skal vere ein plattform for internasjonalt forskingssamarbeid i verdsklasse, der Noreg har ei tydeleg vertskapsrolle med fagleg tyngde og leiarskap på relevante område. Regjeringa har fastsett ein overordna strategi for forsking og høgare utdanning på Svalbard, og ein eigen forskingsstrategi for Ny-Ålesund er utarbeidd av Noregs forskingsråd. Fors kingsstrategien for Ny-Ålesund gir klare føringar for forskingsverksemda i Ny-Ålesund for å få auka kvalitet, meir samarbeid og deling av ressursane på tvers av institusjonar og nasjonalitetar. Samtidig legg strategien føringar for bruk og utviklinga av bygningsmassen på staden.

Kings Bay AS eig grunnen og dei fleste bygningane i Ny-Ålesund, og har ansvar for drift og utvikling av infrastruktur på staden. Selskapet er 100 pst. eigd av staten, og Klima- og miljødepartementet utøver statens eigarinteresser. Grunnen til den statlege eigarskapen er å syte for drift, vedlikehald og utvikling av infrastrukturen i Ny- Ålesund, slik at staden er ein norsk plattform for internasjonalt naturvitskapleg forskingssamarbeid i verdsklasse. Eigarskapen medverkar også til å halde ved lag norske samfunn på øygruppa. Målet med den statlege eigarskapen er å syte for mest mogleg effektiv drift, vedlikehald og utvikling av Kings Bay AS sin eigedom, bygningsmasse og infrastruktur. Selskapet sitt driftskonsept er å leige ut fasilitetar til forskarar og tilby kost og losji i tillegg til ei rekkje andre tenester under opp haldet. Rundt 20 institusjonar har kvart år forskingsprosjekt i Ny-Ålesund.

I 2020 blir arbeidet med istandsettinga av administrasjons- og servicebygget i Ny-Ålesund ei viktig oppgåve for selskapet. Det er i åra 2018–2019 til saman løyvd 37 mill. kroner til prosjektet. I tillegg er vidareutvikling og tilrettelegging av selskapets bygningsmasse og infrastruktur i samsvar med forskingsstrategien ei viktig oppgåve for selskapet. For å oppfylle måla i Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard, foreslår Regjeringa å styrke drifts- og investeringstilskotet til Kings Bay AS med 12 millionar kroner i 2020. Arbeidet skjer i nært samarbeid med Norsk Polarinstitutt, som har oppgåva med å gjennomføre forskingsstrategien for Ny- Ålesund.

4.5.5 Meteorologiske tenester

Klima- og miljødepartementet finansierer drifta av dei meteorologiske stasjonane på Bjørnøya og Hopen over budsjettet til Meteorologisk institutt (kap. 1412, post 50). Utgifter til Meteorologisk institutt sin del av husleige for statens bygningar på Bjørnøya og Hopen, blir finansiert over kap. 19 på svalbardbudsjettet.

4.6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

4.6.1 Bygg og eigedomar

Hovuddelen av dei statlege eigedomane som Statsbygg forvaltar i Longyearbyen inngår i den statlege husleigeordninga over kap. 2445 Statsbygg. Desse eigedomane er sysselmannsgarden, post- og bankbygget, nokre lagerbygg, bustader, Kjell Henriksen-observatoriet, Svalbard globale frøkvelv, Svalbard forskingspark, Sysselmannens administrasjonsbygg og Svalbard kyrkje. Dei meteorologiske stasjonane på Hopen og Bjørnøya, og Norsk Polarinstitutt sitt forskingsbygg (Sverdrupstasjonen) i Ny-Ålesund inngår også i hus leige ordninga.

Statsbygg Svalbard har kontor i Longyearbyen. Løyvinga til drift av Statsbygg Svalbard skjer over svalbardbudsjettet, kap. 0020. Kontoret har fem tilsette.

Etter snørasa på Svalbard i 2015 og 2017 blei det behov for nye bustader i Longyearbyen. Statsbygg fekk våren 2018 i oppdrag å bygge 60 bustader i Gruvedalen på Svalbard, og ny infrastruktur for utbygginga, jf. Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S (2017–2018). Samla investeringskostnader til bustader og infrastruktur i Gruvedalsprosjektet er på om lag 380 mill. kroner. I 2019 har Statsbygg ferdigstilt bustadene, jf. omtale i pkt. 2.2.4.1.

Statsbygg starta opp arbeidet med ny inngangstunnel for Svalbard globale frøkvelv i 2018. Arbeidet vil bli ferdigstilt i 2019, jf. Prop. 44 S og Innst. 220 S (2017–2018).

4.6.2 Geodetisk observatorium i Ny-Ålesund

Statens kartverk opna 6. juni 2018 eit nytt geodetisk jordobservatorium i Ny-Ålesund. Målingane går inn i eit globalt forskingssamarbeid. Observatoriet rommar geodetiske instrument som skal gjere nøyaktige tidsmålingar, målingar mot kvasarar og måle endringar i lokalt tyngdefelt og nøyaktig avstand til satellittar i polare baner. Observatoriet måler jorda sine endringar i verdsrommet og jordplateforskyvingar. Dette gir òg grunnlag for overvaking av havis som smeltar og endringar i havnivå. Nytt laserinstrument for måling mot satellittar er under utvikling i samarbeid med NASA. Dette skal vere ferdig utvikla i 2022. Samla kostnadsramme for investeringane er på 355 mill. kroner.

4.6.3 Sjømåling

Statens kartverk har ansvaret for sjømåling rundt Svalbard. I 2018 vart det publisert nye sjøkart over Storfjorden og sideleie inn mot land. Vidare har det vore arbeidd med sjømåling og framstilling av djubdedata for Kystverket i tilknyting til Longyearbyen hamn.

Det vart òg gjennomført sjømålingar i utvalde område rundt Svalbard i tilknyting til Mareanoprogrammet. I 2018 omfatta dette sjømålingar ved sokkelkanten, transekt i Rijpsfjorden og Kongsfjorden og målingar i Kvitøyrenna. For 2019 vert det planlagd ti veker med sjømåling rundt Svalbard. Det vert starta på ein korridor rundt Nordaustlandet. Dette er eit område der det allereie i dag går ein del trafikk. Ein korridor vil gjere det mogleg å segle rundt Nordaustlandet i kartlagd farvatn, og er å sjå på som ein start på kartlegginga.

4.6.4 Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit/Tilsyn med satellittjordstasjonar

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit (Nkom) gir frekvensløyve for all bruk av radiofrekvensar og fører særleg tilsyn med satellittjordstasjonar på Svalbard. Nkom har inngått formelt samarbeid med Sysselmannen på Svalbard.

4.7 Kulturdepartementet

4.7.1 Svalbard Museum

Svalbard Museum er eit natur- og kulturhistorisk museum lokalisert i Svalbard forskingspark i Longyearbyen. Svalbard Museum er innlemma i det nasjonale museumsnettverket. I tillegg til løyvinga over svalbardbudsjettet kap. 0004 Svalbard Museum, vert det tildelt midlar til Svalbard Museum på Kulturdepartementet sitt budsjett kap. 328 post 70 Det nasjonale museumsnettverket. Regjeringa foreslår ei løyving på 1,9 mill. kroner i 2020 til Svalbard museum over Det nasjonale museums nettverket, jf. Vedlegg 1.

I 2018 hadde Svalbard Museum om lag 51 500 besøk, ein auke på 9 pst. frå 2017.

4.7.2 Nordnorsk Kunstmuseum

Nordnorsk Kunstmuseum driv Kunsthall Svalbard i Longyearbyen som eit utstillingslokale og prosjekt rom for internasjonal samtidskunst. Kunsthallen er lokalisert saman med Svalbard Museum.

4.7.3 Stiftinga Artica Svalbard

Kulturdepartementet skipa hausten 2016, i lag med Fritt Ord og kulturnæringsstiftinga SpareBank 1 Nord-Noreg, stiftinga Artica Svalbard. Formålet med stiftinga er mellom anna å utvikle det norske kunst- og kulturfeltet, styrkje den kulturelle og kreative næringa på Svalbard og setje søkjelys på kor viktige nordområda er. Våren 2017 vart det opna ein kunstnarverkstad og kunstnarbustader i Longyearbyen. I kjerneverksemda inngår residensprogram for kunstnarar innanfor alle sjangrar; desse skal skape og formidle kunst og medverke til ordskifte om nordområda om tema som kultur, geopolitikk, klima, migrasjon og minoritetar. Artica Svalbard inngår i ein aktiv nordområdepolitikk, er eit ledd i satsinga frå regjeringa på kulturturisme og ei oppfølging av Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard. Det vert lagd vekt på å knyte verksemda til lokalsamfunnet på Svalbard og å samarbeide om utviklinga vidare. Regjerninga foreslår ei løyving på 2,7 mill. kroner i 2020 til Artica Svalbard på Kulturdepartementets kap. 325 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak.

4.7.4 Anna tilskot

Regjeringa foreslår ei løyving på 175 000 kroner i 2020 til kulturtiltak på Svalbard på kap. 325 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak. Tilskotet blir kanalisert gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Svalbardposten får mediestøtte frå Medietil synet på kap. 335, post 71 etter reglane i forskrift om produksjonstilskot til nyhende- og aktualitetsmedium. Tilskotet blir rekna ut etter opplagstala til avisene og blir fastsett i oktober same året. Svalbardposten fekk 480 997 kroner i produksjonstilskot i 2018.

4.8 Kunnskapsdepartementet

4.8.1 Universitetssenteret på Svalbard

Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) er eit statleg eigd aksjeselskap. Senteret er ein viktig del av nordområdesatsinga, som gjeld Svalbard generelt og særleg Longyearbyen. Det medverkar òg til å skape eit stabilt, heilårleg samfunn i Longyearbyen, med fastbuande studentar og forskarar.

Regjeringa foreslår å løyve 139,8 mill. kroner til UNIS i 2020 på budsjettet til Kunnskapsdepartementet på kap. 274, post 70.

Tabell 4.1 UNIS, utvikling av budsjettildeling, talet på tilsette og studentar

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Tildeling (mill. kroner)

105,2

112,2

117,9

125,4

124,4

128,9

142,2

Tilsette (i parentes, tilsette i mindre stillingsbrøkar)

84 (28)

99 (34)

106 (38)

110 (43)

113 (50)

106 (43)

90 (39)

Studentar (årsverk)

160

175

190

203

214

222,5

233

UNIS tilbyr høgare utdanning og driv forsking med utgangspunkt i at Svalbard ligg i eit høg arktisk område. UNIS skal vere eit supplement til lærestadane på fastlandet. UNIS skal vere ein unik institusjon for høgare utdanning på Svalbard, med eit fagtilbod og forskingsaktivitet av høg kvalitet, som tek utgangspunkt i dei naturgjevne fortrinna som følgjer av Svalbard si plassering.

Studia ved UNIS skal ha ein internasjonal profil. Det er eit mål at studentmassen fordeler seg om lag likt på norske og utanlandske studentar. UNIS skal utøve forsking og undervisning med minst mogeleg negativ påverknad på miljøet. Senteret spelar òg ei sentral rolle i å vidareføre den norske polarforskingstradisjonen, i utviklinga av Svalbard som forskingsplattform og i å representere og sikre norske interesser i Arktis.

4.8.2 Noregs forskingsråd

Polarforskinga spenner vidt og omfattar ulike fagdisiplinar. I underkant av 20 pst. av norsk polarforsking (om lag 330 mill. kroner i 2018) vert finansiert gjennom Noregs forskingsråd og er fordelt på ulike generelle verkemiddel og handlingsretta program. Av dette er i underkant 40 prosent svalbardrelevant forsking. Polarforskingsprogrammet (POLARPROG) utgjer om lag 4 pst. av norsk polarforsking og får målretta midlar til polarforsking frå Kunnskapsdepartementet (49,4 mill. kroner i 2019, kap. 285, post 53) og Klima- og miljødepartementet (3 mill. kroner, kap. 1410, post 51). Regjeringa foreslår i 2020 å auke løyvinga til polarforsking med 15 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Noregs forskingsråd har eit særskilt ansvar for å koordinere og informere om forskingsverksemd på øygruppa. Svalbard Science Forum (SSF) er eit samarbeidsorgan organisert av Forskingsrådet, der dei viktigaste forskingsmiljøa på Svalbard er medlemmer. Blant desse er Noregs forskingsråd (leder), Norsk Polarinstitutt, UNIS, Kings Bay AS, Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System, Ny-Ålesund Science Managers Committee og Meteorologisk Institutt.

SSF er ein reiskap for fagleg og praktisk koordinering, informasjon og rådgiving for den internasjonale forskingsverksemda på Svalbard og gir støtte til internasjonalt samarbeid på Svalbard. Kunnskapsdepartementet fastsette nye, oppdaterte vedtekter for SSF våren 2019.

Databasen Research in Svalbard (RiS) (http://www.researchinsvalbard.no/), inneheld oversikt over norsk og utanlandsk forskingsaktivitet på Svalbard og havområda rundt, og gir oversikt over pågåande forskingsaktivitet i felt.

4.8.3 Regjeringas overordna strategi for forsking og høgare utdanning på Svalbard

Regjeringa la i 2018 fram ein overordna strategi for forsking og høgare utdanning på Svalbard. Strategien er ei langsiktig plattform som fastset rammer og prinsipp for forsking og høgare utdanning på Svalbard. Strategien er formidla til alle forskingsaktørar og institusjonar på Svalbard og er digitalt tilgjengeleg for alle som søker informasjon om forsking og høgare utdanning på Svalbard. Noregs forskingsråd har våren 2019 utarbeidd ein eigen forskingsstrategi for Ny-Ålesund, i samråd med relevante departement, og med utgangspunkt i den overordna strategien.

4.8.4 Folkehøgskule på Svalbard

Regjeringa foreslo i Prop. 52 L (2017–2018) å endre folkehøgskulelova slik at ho òg gjeld på Svalbard. Stortinget slutta seg til forslaget, jf. Innst. 290 L (2017–2018). Lovendringa fekk verknad frå 1. august 2018. Endringa er ei oppfølging av oppmodingsvedtak nr. 462, 21. februar 2017.

Regjeringa foreslo i Prop. 1 S (2018–2019) å løyve 7,1 mill. kroner til oppstart. Stortinget slutta seg til forslaget, jf. Innst 11 S (2018–2019). Regjeringa foreslo i samband med Revidert Nasjonalbudsjett 2019 å løyve eit ekstratilskot på 5 mill. kroner til skulen grunna særskilte svalbardkostnader. Folkehøgskulen anslår at dei årlege utgiftene til å drive folkehøgskule på Svalbard er 10 mill. kroner høgare i året enn for ein skule på fastlandet. 1 mill. kroner av desse går til høgare driftsutgifter, mens 9 mill. kroner går til leige av lokale.

Skulen startar opp hausten 2019. Regjeringa foreslår eit samla tilskot på 24,4 mill. kroner i 2020 til skulen. 14,1 mill. kroner av desse har skulen krav på etter folkehøgskulelova og 10,3 mill. kroner er det ikkje lovfesta ekstratilskotet.

4.8.5 Bygging av studentbustader

I statsbudsjettet for 2018 blei tilskotssatsen for bygging av studentbustader på Svalbard i 2018 dobla, jf. Innst. 12 S (2017–2018). Årsaka til auka tilskot for studentbustader på Svalbard er ekstraordinært høge kostnader ved oppføring og drift av bygg på Svalbard. I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2018 vedtok Stortinget ein generell auke av tilskotssatsen for bygging av nye studentbustader. Tilskotssats for studentbustader på Svalbard utgjorde etter dette 0,7 mill. kroner i 2019.

I 2018 fekk den ovannemnde tilskotsordninga tilsegn om tilskot til 100 hybeleiningar i Longyearbyen. Hyblane skal erstatte dagens studentbustader i området i Nybyen på Svalbard som er utsette for ras. Den auka tilskotssatsen er vidareført i 2019. Arbeidet med å bygge nye studentbustader på Elvesletta i Longyearbyen vil etter planen starte opp i 2019.

4.8.6 Barnehagar

Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehagar (barnehagelova) gjeld ikkje for Svalbard. I praksis er det likevel intensjonane i barnehagelova som er styrande for drifta av barnehagane. Det er ingen vesentlege skilnader mellom drift av barnehagar i Longyearbyen og på fastlandet. Fylkesmannen i Troms gjennomfører synfaring og tilsyn med Longyearbyen lokalstyre som barnehage styresmakt.

Sysselmannen på Svalbard skal involverast i tilsynet for å ta hand om dei særskilte utfordringane for Svalbard.

Midlar til drift av barnehagar på Svalbard er innlemma i svalbardbudsjettet kap. 3 Tilskot til Longyearbyen lokalstyre.

4.8.7 Integrated Earth Arctic Observing System (SIOS)

Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) er eit norskleia samarbeid mellom institusjonar med relevant forskingsinfrastruktur på Svalbard (laboratorium, observatorium, feltutstyr mv.). Ved å samordne infrastruktur og observasjonssystem er målet å leggje til rette for tverrvitskaplege studium av jordsystemet, der havstraumar, atmosfæriske og geologiske tilhøve, is- og snødekke, planter og dyr heng saman i kompliserte mønster. Ei rekkje norske og internasjonale institusjonar med infrastruktur for jordsystemforsking på Svalbard tek del i samarbeidet. Samarbeidet inneber deling, koordinering, vidareutvikling og utnytting av infrastruktur, utstyr og data. I 2016 blei SIOS AS etablert som eit heileigd dotterselskap under UNIS, som er eigd av Kunnskaps departementet, for å fungere som juridisk eining for SIOS-samarbeidet. Partnarane i SIOS signerte ei juridisk ikkje-bindande avtale (MoU) 26. januar 2018. I 2018 blei utgifta til drift av hovudkontoret SIOS Kunnskapssenter, dekt over eit interimsprosjekt finansiert av Noregs forskingsråd. Det norske bidraget til SIOS Kunnskapssenter for perioden 2019–21 blir dekt av dei ordinære rammene til Noregs forskingsråd, etter tildelingsbrev frå KD. Forskingsinfrastrukturen og bidraget til observasjonssystemet under SIOS er ytterlegare styrka med eiga tildeling frå Forskingsrådet si infrastrukturordning, etter ordinær søknad til løyving.

4.8.8 EISCAT

EISCAT er ei vitskapeleg internasjonal stifting som driv fire store radaranlegg for å forstå vekselverknader mellom sola og jorda si øvre atmosfære i nordlege delar av Fennoskandia. EISCAT er eigd av forskingsråd og institutt i medlemslanda Finland, Japan, Kina, Noreg, Storbritannia og Sverige. Stiftinga sitt kontor ligg i Sverige (Kiruna). Radaranlegga er lokaliserte i Sverige, Finland, fastlands-Noreg og på Svalbard. For tida går ei oppgradering av EISCAT for seg kalla EISCAT3D. Dette inkluderer nye radarstasjonar som vil auke den fysiske forståinga av partiklars rørslemønster i tre dimensjonar i den øvre atmosfæren, mellom anna knytt til nordlys. Noregs forskingsråd dekker Noreg sitt bidrag til EISCAT3D på til saman 288 mill. kroner fram til og med 2024. EISCAT har gitt Universitetet i Tromsø i oppdrag å drive dei norske anlegga som ligg i Tromsø og på Svalbard, og den nye radarstasjonen som kjem i Skibotn.

4.9 Landbruks- og matdepartementet

4.9.1 Svalbard globale frøkvelv

Landbruks- og matdepartementet driftar Svalbard globale frøkvelv. Frøkvelvet er bygd inn i permafrosten i fjellet på Svalbard. Frøkvelvet er verdas største sikkerheitslager for frø. Ti år etter at frøkvelvet blei etablert, er ein million frøprøvar deponert for langtidslagring. Dette er meir enn ein tredel av det mangfaldet av frø som i alt er lagra i alle verdas frøbankar, ifølgje FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO). Den store internasjonale merksemda frøkvelvet har fått frå medium og myndigheiter i andre land, har medverka til å auke forståinga for kor viktig det er å ta vare på landbruket sitt biologiske mangfald, medverka til å auke det internasjonale medvitet om Svalbard, og har gitt besøkande til Svalbard eit ekstra interessepunkt.

Statsbygg eig og forvaltar bygningane til frøkvelvet. Statsbygg starta opp arbeidet med ny inngangstunnel for Svalbard globale frøkvelv i 2018. Arbeidet vil bli ferdigstilt i 2019, jf. Prop. 44 S og Innst. 220 S (2017–2018).

4.10 Nærings- og fiskeridepartementet

4.10.1 Forvaltning av grunneigedom på Svalbard

Staten ved NFD eig i dag 99,5 pst. av all grunn på Svalbard. Sentrale delar av denne grunnen blir i dag forvalta av Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) i medhald av leige- og forvaltningsavtala mellom Staten ved NFD og SNSK. Regjeringa foreslår ei ny organisering av grunnforvaltninga, der NFD framover skal forvalte all statleg eigd grunn på Svalbard direkte ved å opprette to nye stillingar i NFD, med fast tilhaldsstad i Longyearbyen. Endringa er provenynøytral. Dagens betalingsforpliktingar som staten ved NFD har til SNSK i medhald av leige- og forvaltningsavtala vil falle bort med ny organisering og desse midlane vil, saman med inntekter frå grunnleiga, dekke kostnadene til å opprette stillingane med tilhøyrande infrastruktur i Longyearbyen. Sjå elles Nærings- og fiskeridepartementet sin Prop. 1 S (2019–2020).

4.10.2 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard (DMF) administrerer Bergverksordninga for Svalbard, fastsett ved kgl. res. 7. august 1925, og utfyllande reglar for petroleumsverksemda. Desse reglane regulerer tilgangen til mineralressursane på Svalbard. DMF har ei viktig rolle i samband med konsekvensutgreiingar i saker som gjeld bergverks- og gruvedrift, jf. forskrift 28. juni 2002 nr. 650 om konsekvensutgreiing og avgrensing av planområda på Svalbard. I slike saker skal DMF, i samråd med Sysselmannen, fastsetje utgreiingsprogram og sluttdokument.

DMF tildeler utmål og gir råd, rettleiing og oversikt over funn og førekomstar av geologisk art på Svalbard, og har tilsyn med opningar etter nedlagde gruver. Følgjande verksemdsidé er utarbeidd for DMF: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard skal bidra til auka verdiskaping ved å leggje til rette for ei langsiktig tilgang til ressursar basert på ei forsvarleg og berekraftig utvinning og bearbeiding av mineralar i Noreg. Ut frå denne verksemdsideen er eit av hovudmåla at DMF skal syte for at Svalbards geologiske ressursar blir forvalta og utnytta til beste for samfunnet. Dei andre hovudmåla er at DMF skal bruke sine verkemiddel slik at forvaltninga, utvinninga og arbeidet med mineralressursar er langsiktig, forsvarleg og berekraftig, DMF si verksemd skal gje god rettleiing og kommunikasjon til brukarane innafor etaten sitt verksemdsområde og DMF si verksemd skal syte for at tidlegare mineralverksemd er forsvarleg sikra og at tiltak for å redusere miljøkonsekvensar av tidlegare mineralverksemd på heimfalne gruveeigedomar underlagt NFD er gjennomført.

Dei viktigaste oppgåvene til DMF er saksbehandling og tilsyn. DMF vil informere om miljøregelverket og sjå til at undersøkingar og uttak av mineral blir gjennomførte slik at også ressurs- og miljøaspekt blir tekne vare på. Det blir elles vist til nærmare omtale av DMF på kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard i Nærings- og fiskeridepartementet sin Prop. 1 S (2019–2020).

4.10.3 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS – miljøtiltak i Svea og Lunckefjell

Regjeringa foreslo i samband med Stortinget si behandling av statsbudsjettet for 2018 at Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) si kolverksemd i Svea og Lunckefjell skulle avviklast, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Stortinget slutta seg til vedtaket, jf. Innst. 8 S (2017–2018). Det vart samtidig bestemt å setje i gang opprydding i området.

Ved Stortinget si behandling av statsbudsjettet for 2019 blei det, etter forslag frå SNSK og på bakgrunn av tilrådingar frå den eksterne kvalitetssikringa, bestemt å dele oppryddinga i to fasar, dvs. at Lunckefjell (fase 1) blir gjennomført først og deretter Svea (fase 2).

Opprydding i Lunckefjell starta opp våren 2019 og er førebels i rute etter gjeldande tidsplan. Parallelt med oppryddinga i Lunckefjell har SNSK jobba vidare med planlegging og kvalitetssikring av oppryddinga i Svea (fase 2). I samanheng med dette arbeidet har SNSK foreslått at også oppryddinga i Svea blir delt i to fasar, Svea fase 2A og 2B. Bakgrunnen for denne fasedelinga er at dette mogleggjer at oppryddinga i Svea fase 2A kan starte i 2020 i tråd med planen. Ei fasedeling av oppryddinga i Svea blir også støtta av den eksterne kvalitetssikringa.

Etter tilrådingar frå SNSK og etter vurdering frå ekstern kvalitetssikrar (KS2), legg Nærings- og fiskeridepartementet til grunn at oppryddings arbeidet i Svea blir delt inn i to delprosjekt, Svea fase 2A og 2B. Oppryddinga i Svea fase 2A vil etter planen starte opp våren 2020. Vidare legg Nærings- og fiskeridepartementet til grunn at planlegging og kvalitetssikring av oppryddinga i Svea fase 2B blir sluttført i løpet av 2020, og at oppryddinga i Svea fase 2B etter planen startar opp i 2021 slik selskapet og kvalitetssikrar indikerer.

Nærings- og fiskeridepartementet foreslår ei løyving på 248 mill. kroner knytt til opprydding i Svea (fase 2A) og Lunckefjell (fase 1). I tillegg er det fremja forslag om fullmakt til å forplikte staten for inntil 212 mill. kroner ut over budsjettåret for gjennomføring av miljøtiltak i Svea og Lunckefjell, jf. Forslag til vedtak (XI, 2). Budsjett for Svea fase 2B vil etter planen bli fremja i samband med statsbudsjettet for 2021. Nærings- og fiskeridepartementet vil understreke at det er uvisse knytt til kostnadene. For ytterlegare omtale av Miljøtiltak i Svea og Lunckefjell viser ein til budsjettproposisjonen til Nærings- og fiskeridepartementet.

4.10.4 Visit Svalbard AS

Visit Svalbard AS er eigd av og opererer på bakgrunn av handlingsplanar vedtekne av Svalbard Reiselivsråd, som er ei samanslutning av eit breitt spekter av aktørar med interesser knytte til reiselivet på Svalbard.

Målet med tilskotet til Visit Svalbard AS er å støtte opp under arbeidet til selskapet for at reiselivsaktiviteten på øygruppa medverkar til å nå hovudmåla i svalbardpolitikken. Tilskotet skal mellom anna nyttast til å skaffe informasjon om reiselivsaktivitet i området og hjelpe sentrale myndigheiter i politikkutvikling, og ta vare på fellesoppgåver som drift av heilårleg turistinformasjon, kompetansebygging blant aktørane og opplæring av guidar og turleiarar. For omtale av reiseliv sjå pkt. 2.2.4.4.

Regjeringa foreslår å løyve 3,1 mill. kroner til Visit Svalbard AS på Nærings- og fiskeridepartementet sitt budsjett, kap. 900 post 74.

4.10.5 Næringsstrategi for Svalbard

Næringsutvikling i Longyearbyen er sentralt for å nå måla i svalbardpolitikken. Regjeringa ønskjer å leggje til rette for at det er attraktivt for seriøse verksemder å drive næringsutvikling på Svalbard på ein måte som understøttar måla i svalbardpolitikken. I strategien Innovasjon og næringsutvikling på Svalbard synleggjer regjeringa sin politikk for næringsutvikling i Longyearbyen. Sjå elles Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet for nærmare omtale av strategien.

4.10.6 Romverksemd

Svalbard har ei sentral rolle innan norsk romverksemd. Svalbard si geografiske plassering er god både for utforsking av atmosfæren og for å lese ned satellittdata. Plasseringa er òg årsaka til at EU har valt å plassere sentral bakkeinfrastruktur for satellittnavigasjonsprogrammet Galileo og jordobservasjonsprogrammet Copernicus ved Svalbard Satellittstasjon (SvalSat). Noreg deltek i begge dei store romprogramma i EU, noko som er med på å gi gode navigasjonstenester i nordområda. Deltakinga medverkar til å støtte opp under berekraftig ressursforvaltning, tryggleik og beredskap, klima og miljø. Regjeringa foreslår å løyve 415,6 mill. kroner til norsk deltaking i EUs romprogram i 2020 på Nærings- og fiskeridepartementet sitt budsjett, kap. 922, post 73.

4.10.7 Svalbard Satellittstasjon

Svalbard Satellittstasjon (SvalSat) vart offisielt opna i juni 1999. Kongsberg Satellite Services AS, som er eigd 50 pst. av Staten gjennom Space Norway AS og 50 pst. av Kongsberg Defence & Aerospace AS, eig infrastrukturen og står for drifta av SvalSat og Tromsø Satellittstasjon.

Stasjonen ligg i nærleiken av Longyearbyen. SvalSat les ned data for sivile formål frå satellittar i polare baner og styrer også desse satellittane. Svalbard er ein av få stader i verda der ein kan lese ned data frå satellittar i polar bane kvar gong satellitten passerer Nordpolen.

4.10.8 Svalbard Rakettskytefelt

Svalbard Rakettskytefelt (SvalRak) i Ny-Ålesund vart oppretta i 1997. Infrastrukturen på SvalRak er eigd av Andøya Space Center A/S, som igjen er eigd av Nærings- og fiskeridepartementet (90 pst.) og Kongsberg Gruppen (10 pst.). Formålet med SvalRak er oppskyting av forskingsrakettar. Lokaliseringa nær den magnetiske nordpolen gir målingane frå rakettane resultat av stor vitskapleg verdi. Det er utført fleire oppskytingar.

4.10.9 Landingsforskrifta

Nærings- og fiskeridepartementet har endra landingsforskrifta slik at den også gjeld på Svalbard. Endringa tok til å gjelde 1. september 2018.

Formålet med forskrifta er å sikre berekraftig forvalting av livet i havet. Den inneber ei rekkje krav til alle som leverer, tek imot og kjøper fisk. Forskrifta set krav om at aktørane må registrere opplysingar om fangsten. Opplysingane blir brukt ved ressurskontroll, kvotekontroll og til statistikkformål. Forskrifta gjeld òg for fisk som blir landa og blir omsett direkte frå fritidsfiskarar eller fritidsfartøy til restaurantar og butikkar.

4.11 Olje- og energidepartement

4.11.1 Førebygging av flaum- og skredskadar

Olje- og energidepartementet har det statlege forvaltingsansvaret for flaum og skred. NVE kan gje fagleg og økonomisk bistand innan kartlegging, arealplanlegging, sikring, overvaking/varsling og beredskap. NVE må kvart år prioritere kva tiltak og kva område som kan få støtte innanfor gjeldande løyving. NVE sitt ansvarsområde på Svalbard vart avklart som ei oppfølging av Meld. St. 15 (2011–2012) Hvordan leve med farene — om flom og skred.

NVE oppretta i 2016 regional varsling for regionen Nordenskiöld Land. Det er også etablert ei lokal varsling for Longyearbyen. Den lokale varslinga vil bli vidareført vinteren 2019/2020.

Longyearbyen lokalstyre har i følgje beredskapsforskrifta ansvaret for tryggleiken til innbyggjarane i Longyearbyen. Når det blir varsla om fare for naturleg utløyste skred, blir Longyearbyen lokalstyre kontakta for vurdering av oppfølgingstiltak. Oppfølging kan vere auka overvaking eller evakuering. Sysselmannen støttar ved behov Longyearbyen lokalstyre i å gjennomføre dette, i tillegg til å vedta og setje i verk eventuelt ferdselsforbod.

Det vart løyvd 20 mill. kroner til skredsikring i 2017. I 2019 vart det løyvd 45 mill. kroner til sikringstiltak under Sukkertoppen, og NVE har starta arbeidet med dette. Framdrifta er førebels vurdert å bli forseinka med eitt år samanlikna med opphaveleg plan. Det ligg an til at arbeidet med Sukkertoppen fortset i 2021. Sjå elles omtale i pkt. 2.2.2.2 og under kap. 0007 Tilfeldige utgifter.

4.11.2 Utgreiing om framtidig energiforsyning

I samband med behandlinga av Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard bad Stortinget Regjeringa om å setje i gang ei brei utgreiing av moglegheitene for framtidig energiforsyning på Svalbard, basert på berekraftige og fornybare løysingar, jf. Innst. 88 S (2016–2017).

Ei ekstern utreiing vart lagd fram 5. juli 2018. I tillegg blei det halde eit ope innspelsmøte i november 2018. Olje- og energidepartementet kartlegg no dei ulike alternativa for framtidig energiforsyning. Dette arbeidet vil bli følgt opp med grundigare vurderingar av samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsverknader for eit mindre utval alternativ. Regjeringa legg til grunn at den framtidige energiforsyninga må vere sikker, berekraftig og kostnadseffektiv. Utgreiinga må sjåast i samanheng med utviklinga i tilstanden til den noverande energiforsyninga, og andre aktuelle infrastrukturtiltak på Svalbard som kan påverke lønnsemda til nye alternative energiløysingar. Kunnskap om dei lokale forholda på Svalbard er viktig, og lokalstyret vil bli involvert i det vidare arbeidet.

4.12 Samferdselsdepartementet

Posten Noreg AS utfører samfunnspålagde posttenester på Svalbard med same krav til levering som i resten av landet. Posten krev ikkje statleg kjøp i 2020 knytt til plikter på Svalbard.

Svalbard Lufthamn AS er eit heileigd dotterselskap av Avinor AS. Lufthamna hadde i 2018 eit overskot på 13,9 mill. kroner. Lufthamna opererer rutefly og ambulansefly mellom Fastlands-Noreg og øygruppa i tillegg til lokal flytrafikk mellom Longyearbyen og samfunna i Ny- Ålesund og Svea. I delar av året er det i tillegg mange charterflyoperasjonar mellom Svalbard og europeiske hovudstadar. Svalbard lufthamn er i praksis det einaste moglege sambandet mellom øygruppa og Fastlands-Noreg, og har derfor avgjerande betyding både lokalt og nasjonalt.

5 Oversikt over forslag til løyvingar på svalbardbudsjettet 2020

Følgjande oversikt viser rekneskapstal for 2018, vedteke budsjett for 2019 og forslag til løyving over svalbardbudsjettet for 2020. Inntektene er eksklusive tilskotet frå statsbudsjettet. Tala for 2019 viser ikkje endringane i samband med revidert nasjonalbudsjett 2019.

(i 1 000 kr)

Rekneskap 2018

Saldert budsjett 2019

Forslag 2020

Utgifter

498 921

533 687

556 333

Inntekter

180 540

173 203

180 525

Utgifter på programkategori 06.80 fordelt på kapittel

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2018

Saldert budsjett 2019

Forslag 2020

Pst. endr. 19/20

0001

Tilskot til Svalbard kyrkje

5 350

5 500

5 500

0

0003

Tilskot til Longyearbyen lokalstyre

177 190

165 000

160 016

-3,0

0004

Tilskot til Svalbard Museum

12 520

12 900

13 312

3,2

0005

Sysselmannen (jf. kap. 3005)

67 376

70 400

71 817

2,0

0006

Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 3006)

207 408

205 000

214 100

4,4

0007

Tilfeldige utgifter

1 046

46 100

62 250

35,0

0009

Kulturminnetiltak (jf. kap. 3009)

2 437

2 100

2 142

2,0

0011

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard

1 894

1 900

1 938

2,0

0017

Norsk Polarinstitutt – refusjon

3 600

3 700

3 811

3,0

0018

Navigasjonsinnretningar

6 500

6 200

6 610

6,6

0019

Meteorologisk institutt – husleige Bjørnøya og Hopen

7 504

7 700

7 455

-3,2

0020

Statsbygg, Svalbard (jf. kap. 3020)

2 131

2 150

2 193

2,0

0022

Skattekontoret, Svalbard (jf. kap. 3022)

3 965

5 037

5 189

3,0

Sum kategori 06.80

498 921

533 687

556 333

4,2

Utgifter på programkategori 06.80 fordelte på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Nemning

Rekneskap 2018

Saldert budsjett 2019

Forslag 2020

Pst. endr. 19/20

01-23

Driftsutgifter

299 215

299 927

310 579

3,6

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

0

45 560

62 008

36,1

50-58

Overføringar til andre statsrekneskapar

3 600

3 700

3 818

3,2

70-89

Overføringar til private

196 106

184 500

179 928

-2,5

Sum under departementet

498 921

533 687

556 333

4,2

Inntekter på programkategori 06.80 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2018

Saldert budsjett 2019

Forslag 2020

Pst. endr. 19/20

3005

Sysselmannen (jf. kap. 0005)

5 299

3 300

3 500

6,1

3006

Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 0006)

661

0

0

0

3009

Kulturminnetiltak (jf. kap. 0009)

500

0

0

0

3022

Skattekontoret Svalbard (jf. kap. 0022)

310

330

330

0

3030

Skattar og avgifter

173 771

169 573

176 695

4,2

3035

Tilskot frå statsbudsjettet

340 829

360 484

375 808

4,3

Sum kategori 06.80

521 369

533 687

556 333

4,2

Til toppen
Til forsida av dokumentet