Del 2
Budsjettforslag

5 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 04 Militært forsvar

Programkategori 04.10 Militært forsvar mv.

Kapitlene i budsjettet

De følgende to tabeller viser nominelle endringer på de forskjellige kapitlene. Det betyr at det i forslaget for 2017 er lagt inn pris- og lønnskompensasjon og virkningen i 2017 av soldatoppgjøret i 2016. Kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjør i 2017 vil først bli innarbeidet i budsjettet i løpet av 2017.

På utgiftssiden er inkludert budsjetterte inntekter i henhold til etablert praksis. Dersom inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende redusert. Dersom inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Utgifter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

I tillegg til Forsvarsdepartementets egne driftsutgifter, dekker kapitlet utgifter til Norges faste delegasjon til NATO og Militærmisjonen i Brussel, forsvarsråder, forsvarsattacheer og militærrådgivere ved norske utenriksstasjoner, tilskudd til frivillige organisasjoner, forskning og utvikling, Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjetter samt uforutsette utgifter som trenger rask avklaring.

Midlene som disponeres av Forsvarsdepartementet har i tidligere år vært delt på kapitlene 1700 og 1719. Regjeringen foreslår å samle bevilgningene på kapittel 1700 fra og med 2017. Dette gjøres ved at alle bevilgningene på de ulike postene på kapittel 1719 omdisponeres og videreføres på kapittel 1700. Samling av Forsvarsdepartementets midler til ett kapittel medfører bedre kontroll, oversikt og sporbarhet i forsvarsbudsjettet.

Interne effektiviseringskrav i regjeringens langtidsplan for 2017–2020 (Prop. 151 S (2015–2016)) skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For kapittel 1700 utgjør bidraget knyttet til avbyråkratisering og effektiviseringsreformen 3,2 mill. kroner i 2017.

Post 01 Driftsutgifter

På grunn av overføringen av bevilgningen fra kapittel 1719, post 01, foreslås posten økt nominelt med 394 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med en reduksjon på 3,2 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2016:

Reelt er det en budsjettmessig økning på 45,6 mill. kroner. Økningen er i hovedsak knyttet til merinntekter, finansiering av nasjonalt hemmelig-nett og drift av nyetablert nødstrømanlegg.

I den nominelle endringen er ovenstående fire komponenter innarbeidet. For å komme frem til den reelle endringen på posten må derfor kompensasjoner, tekniske endringer, omdisponeringer og effektiviseringstiltak legges til/trekkes fra.

Tildelingen på posten dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til husleie samt vedlikehold og drift av bygningsmassen.

I tillegg dekker posten alle utgifter til Forsvarsdepartementets andel av Norges delegasjon til NATO, militærmisjonen i Brussel, Forsvarsdepartementets spesialutsending til de norske ambassadene i Washington og London, en stilling som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen samt forsvarsattacheer og militærrådgivere ved norske utenriksstasjoner.

I tråd med regjeringens satsing på effektivisering har Forsvarsdepartementet iverksatt et arbeid for å identifisere mulige tiltak som kan forbedre og effektivisere arbeidsoppgaver og arbeidsprosesser i departementet.

Utover å dekke Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter, omfatter posten blant annet nedenstående områder.

Internrevisjonsfunksjonen i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet har en egen internrevisjonsenhet. Internrevisjonen skal bidra til at målene for forsvarssektoren blir realisert ved evaluering av, og rådgivning i, virksomhetsstyring, risikostyring og internkontroll. En overordnet oppgave er å vurdere om disse elementene er hensiktsmessige, tilstrekkelige og fungerer som forutsatt.

Forsvarsdepartementet har i sin Instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i forsvarssektoren av 18. desember 2015 videreført kravet om at alle etatene skal ha en internrevisjonsfunksjon. Den praktiske løsningen har blitt at Forsvarsdepartementets internrevisjon, i tillegg til å revidere hele sektoren, også leverer internrevisjonstjenester til etatssjefene i Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, etter egne instrukser fra disse fire etatssjefene. Forsvaret har egen internrevisjon, Forsvarssjefens internrevisjon, og utgiftene til denne inngår i bevilgningen til Forsvaret. Bevilgningen til internrevisjonsenheten videreføres på samme nivå i 2017 som i 2016.

Forsvarsattacheer og militærrådgivere

Forsvarsattacheene og militærrådgiverne er Forsvarsdepartementets militære representanter ved norske utenriksstasjoner. Attachéordningen vurderes kontinuerlig, og personellets lokalisering endres etter behov. Av ressursmessige årsaker vil det ikke etableres en forsvarsattaché i Bagdad, mens stillingen i Beijing holdes ubesatt inntil videre. Fordelingen av forsvarsattacheer med sideakkrediteringer og militærrådgivere fremkommer av tabellene under.

Militærmisjonen i Brussel

Militærmisjonen i Brussel (MMB) er regjeringens militære representasjon ved NATO-hovedkvarteret.

Misjonen ivaretar Norges interesser og stedlige militære representasjon i både NATO og EU. MMB spiller en sentral rolle i forbindelse med Forsvarsdepartementets og Forsvarets beslutningsprosesser knyttet til håndteringen av militærfaglige spørsmål overfor NATO og EU. MMB har også en administrativ støttefunksjon for norsk personell tilknyttet avdelingen.

MMB og Norges faste delegasjon til NATO blir i løpet av 2017 samlokalisert i et nytt NATO-hovedkvarter. Bemanning i MMB videreføres i 2017 på om lag samme nivå som i 2016.

Opplærings- og treningstiltak i utlandet

Budsjettrammen benyttes til å støtte opplærings- og treningstiltak i konfliktområder og tidligere konfliktområder innenfor flernasjonale rammer. Majoriteten av midlene kanaliseres gjennom NATO støttefond og går til konkrete tiltak på områder som gjenspeiles i Forsvarsdepartementets prioriteringer. Slik støtte vurderes som et kosteffektivt bidrag til oppbyggingen av nasjonal kapasitet. Regioner og land som er aktuelle for støtte i 2017 er blant annet Afghanistan, statene på Balkan, Ukraina, Georgia, Irak og Jordan.

Styrke FNs fredsoperative virksomhet

Fredsoperasjoner er et av FNs mest sentrale og etterspurte virkemidler for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. FNs integrerte operasjoner samordner militær, humanitær og utviklingsrettet innsats for best mulig resultatoppnåelse. De nordiske landene har en uttalt ambisjon om et tettere samarbeid om bistand og felles FN-innsats som videreføres.

Norge vil i 2017 støtte FN i utvikling av etterretningsinnsats i FN-operasjoner. Formålet er å bedre FNs kompetanse til å bruke relevant informasjon til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner på en måte som setter styrkene best mulig i stand til å oppfylle mandatene fra FNs sikkerhetsråd. Forsvarets høyskoles internasjonale kurssenter forestår arbeidet med å analysere hvordan dette best kan gjøres på måter som tilfredsstiller operative, juridiske og administrative krav.

Norge skal også bidra til at FNs fredsoperasjoner best mulig kan beskytte sivile i væpnede konflikter. Forsvarets forskningsinstitutt utvikler kursplaner om hvordan siviles rett til beskyttelse best kan sikres i væpnet konflikt. Kursplanene vil brukes i FNs forberedelse av personell for fredsoperasjoner.

Kapasitetsbygging i forsvarssektoren

Kapasitetsbygging i forsvarssektoren, som i tidligere år er blitt benevnt forsvarsrettet sikkerhetssektorreform (FSSR), omfatter et bredt spekter av tiltak for å bistå konfliktutsatte staters lovlige myndigheter i reform av forsvarssektoren. Dette inkluderer tiltak for å sikre myndighetenes demokratiske kontroll over forsvarssektoren, tiltak for å bedre deres evne til å forsvare eget territorium samt sette dem i stand til å bidra til internasjonal stabilitet og sikkerhet gjennom deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. Tiltakene skjer i rammen av bilateralt samarbeid så vel som innenfor flernasjonale operasjoner og koalisjonsoperasjoner.

Norge leder utviklingen av et nordisk-baltisk samarbeid som spesielt retter seg mot å tilby kapasitetsbyggingsmoduler til NATO-, EU-, og FN-ledede programmer og operasjoner samt koalisjonsoperasjoner. Samarbeidet, Nordic-Baltic Assistance Program (NBAP), tilbyr nøkkelklare moduler som kan plugges rett inn i bredere programmer og operasjoner. Disse kan effektivt engasjere mottakerlandet i å styrke sin evne til å ivareta egen sikkerhet. NBAPs berettigelse vises ved at det allerede danner kjernen i NATOs støttepakke til Georgia. Basert på innsatsen i Georgia, vil NATO bli presentert erfaringer og anbefalinger vedrørende kapasitetsbygging.

Norske bidrag i 2017 vil i tillegg til NBAP også inkludere annen støtte til Georgia, støtte til Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro og Serbia. Ved siden av støttens tekniske formål, er det en sentral målsetting å styrke det regionale samarbeidet innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikken samt å inkludere landene i det euro-atlantiske sikkerhetssamarbeidet. Sammen med de øvrige nordiske landene støtter Norge også Den afrikanske unions evne til fredsoperasjoner gjennom vår kapasitetsbygging av East African Standby Force sitt hovedkvarter i Kenya. Innenfor flernasjonale rammer bidrar Norge til kapasitetsbygging i Afghanistan og Nord-Irak, jf. omtale under kapittel 1792. Forsvarsdepartementet støtter også kapasitetsbygging av syriske styrker som skal kjempe mot ISIL i Syria.

Beredskap og krisehåndtering

Forsvarsdepartementets prioritering av tiltak for å styrke evnen til krisehåndtering omfatter blant annet forebyggende tiltak, beredskapsplanlegging, samvirke med berørte departement og andre aktører, tekniske hjelpemidler, øvelser og andre kompetansehevende tiltak samt evalueringer av øvelser og reelle hendelser. For 2017 vil Beredskapssystem for forsvarssektoren bli videreutviklet. Arbeidet koordineres med Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med sivilt beredskapssystem. Som et ledd i Forsvarsdepartementets interne beredskapsplanverk vil det bli videreutviklet kompetansetiltak for personell som har en funksjon i departementets krisehåndtering.

Identitetskort for NATO-tilsatte i Norge

Forsvarsdepartementet har i dialog med Utlendingsdirektoratet utviklet en identitetskortløsning for NATO-tilsatte i Norge. Identitetskortene er utviklet for å sikre at NATO-personell med opphold i Norge får tilgang til grunnleggende tjenester i Norge, og for å forenkle innreise til Schengen-området. Løsningen er utarbeidet i samsvar med Norges avtalemessige forpliktelser overfor NATO. Bevilgningene på denne posten dekker implementeringen av identitetskortløsningen. Løsningen planlegges å være ferdig implementert i løpet av 2017.

Folkerettsprosjekt ved Forsvarets høgskole

Forsvarsdepartementet har inngått et samarbeidsprosjekt med den Internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC) om integreringen av krigens folkerett i Forsvarets utdanning, planlegging og gjennomføring på alle nivå. Prosjektet gjennomføres i regi av Forsvarets høgskole. Hensikten med prosjektet er å foreta en fullstendig gjennomgang av integreringen av krigens folkerett i Forsvaret, herunder i doktriner, manualer, operasjoner, planlegging, utdanning, trening og øving. ICRC ønsker å bidra til utviklingen av det norske forsvaret til en mønsterorganisasjon i forbindelse med integreringen av krigens folkerett. I prosjektet vil det bli utarbeidet en rapport over mekanismene som bidrar til integrering av krigens folkerett i Forsvaret.

Prosjekt Security and Defence in Northern Europe

Prosjekt Security and Defence in Northern Europe (SNE) ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) planlegges justert og videreført frem til 2018. Prosjektet skal blant annet følge opp endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen som er av interesse for Norge. I tillegg til seminarer ved IFS og publikasjoner, vil samarbeidet med utvalgte utenlandske institusjoner bidra til at norske synspunkter og interesser på området blir diskutert og gjort kjent i utlandet.

Miljø

Forsvarsdepartementet vil i 2017 videreføre driften og videreutviklingen av forsvarssektorens miljødatabase for å bedre kunnskapen om miljøforhold og som grunnlag for å iverksette nødvendige forbedringstiltak. Forsvarsdepartementet tildeler årlig en miljøvernpris for å fremme og premiere gode miljøverntiltak.

Generalsekretæren i NATOs personlige stab

Jens Stoltenberg tiltrådte stillingen som generalsekretær i NATO 1. oktober 2014. I den forbindelse vil det i perioden 1. oktober 2014 til 1. oktober 2018, i henhold til avtale med NATO, påløpe merutgifter på forsvarsbudsjettet knyttet til avlønning av nordmenn i generalsekretærens personlige stab. Det er avsatt 9,2 mill. kroner på forsvarsbudsjettet til formålet i 2017. NATO vil på sin side refundere et beløp tilsvarende utgiftene NATO ville hatt i henhold til ordinære vilkår for personell ansatt i NATO. Refusjonen fra NATO er budsjettert på kapittel 4700, post 01.

Senter for integritet i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet opprettet i 2012 et Senter for integritet i forsvarssektoren (SIFS). Senteret ble operativt i januar 2013. SIFS er et etatsovergripende kompetansesenter for arbeidet med fagområdene godt styresett, integritetsbygging og antikorrupsjon. Senteret arbeider så vel nasjonalt som internasjonalt, militært som sivilt og innenfor både offentlig og privat sektor. SIFS markerer Norge som ledende nasjon i arbeidet med godt styresett.

Senterets internasjonale hovedoppgave, i nært samarbeid med avdelingene i Forsvarsdepartementet og Norges faste delegasjon til NATO, er å ivareta rollen som fagansvarlig for NATOs Building Integrity (BI)-program. BI-programmet retter seg både mot NATOs medlemsland og mot alliansens ulike partnerland. Norge står ansvarlig for gjennomføring av utdanning, trening og utarbeidelse av pensum og kursvirksomhet innenfor BI-programmet. Dette innebærer tett samarbeid med NATOs BI-kontor ved hovedkvarteret i Brussel og med NATOs kommandoer og byråer.

Norge påtok seg tidlig en lederrolle i programmet som vektlegger integritetsbygging og anti-korrupsjonstiltak i Sørøst-Europa. Dette er en videreføring av Norges langvarige støtte til demokratibygging, reformtiltak og godt styresett i en rekke land i regionen. SIFS viderefører fire BI-prosjekter i Bosnia-Hercegovina, Kosovo og Montenegro frem til utgangen av 2017. Senteret har også, på vegne av Forsvarsdepartementet, ansvaret for et større bilateralt integritetsprosjekt med forsvarsdepartementet i Ukraina, som løper frem til utgangen av 2018.

Nasjonalt er SIFS’ hovedoppgave å bidra til integritetsbygging og antikorrupsjonsarbeid. Dette er basert på norske sikkerhets- og næringspolitiske vurderinger. Sistnevnte innebærer vurderinger av hvor norsk forsvarsindustri opererer eller har markedsmuligheter. Senteret kan bidra til at korrupsjonsrisikoen i den aktuelle staten reduseres. For å sikre utviklingen av dette arbeidet har SIFS etablert et aktivt samspill med norsk industri og dens interesseorganisasjoner. Senteret bidrar blant annet med risikoanalyser som trekker opp grensesnittet mellom forsvarssektoren og industrien. SIFS gjennomfører også analyser av kvaliteten på utvalgte områder av styresett, herunder åpenhet, habilitet og anskaffelser. I utarbeidelsen av disse analysene innehar SIFS en uavhengig rolle.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, overslagsbevilgning

Statens pensjonskasse forvalter den særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner. Statens pensjonskasse utarbeider også prognoser for utbetalinger under ordningen. I de fremsendte prognosene for 2017 legger Statens pensjonskasse til grunn at utbetalingene forventes å være uendret fra 2016. Posten foreslås dermed å være uendret sammenliknet med saldert budsjett for 2016. Prognosen gjelder for utbetalinger etter 35 G- og 65 G-ordningene samlet. Statens pensjonskasse opplyser at anslagene i prognosene er usikre, og sensitive for endringer i de underliggende driverne. Det er knyttet stor usikkerhet til utgiftene etter den særskilte kompensasjonsordningen. Usikkerheten beror i stor grad på antall erstatningskrav som blir innvilget, ventetid for spesialisterklæringer og gjennomsnittlig utbetalingsbeløp. Det er viktig for regjeringen å sikre at skadde veteraner som har fått tilkjent kompensasjon etter ordningen i tråd med gjeldende regelverk, får utbetalt sine kompensasjoner uten unødig opphold. Bevilgningen er derfor en overslagsbevilgning slik at utbetalingene ikke vil stoppe opp. Prognosearbeidet fra Statens pensjonskasse blir fulgt løpende opp av Forsvarsdepartementet.

Posten foreslås videreført på samme nivå som i 2016.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Posten vil bli benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring og foreslås videreført på samme nivå som i 2016.

Post 71 Overføringer til andre

Støtte til frivillige organisasjoner

Støtte til forsvarsrelaterte organisasjoner

Forsvarsdepartementet ønsker å stimulere til økt kunnskap om og forståelse for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, samt å stimulere til at samfunnet bidrar til og støtter opp under Forsvarets mål og prioriteringer. Organisasjoner og virksomheter som støtter opp om Forsvarets oppgaver eller bidrar til å styrke befolkningens kunnskap og forståelse av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, kan søke midler over Forsvarsdepartementets budsjett. Tildelte midler belastes denne posten. Tildelingene skjer etter gitte kriterier som er opplyst på regjeringens hjemmesider.

I henhold til Det frivillige Skyttervesens (DFS) gjeldende grunnregler krever vesentlige endringer i organisasjonens oppbygging, formål og virksomhet godkjenning av Forsvarsdepartementet og Stortinget. DFS ønsker, i tråd med fattet vedtak i Skyttertinget, å endre sin formålsparagraf for å bedre synliggjøre nåværende aktivitet og sikre at organisasjonen tilpasser seg Forsvarets og samfunnets behov. På denne bakgrunn, og i tråd med DFS’ ønske, anbefaler regjeringen at formålsparagrafen endres til: «Det frivillige Skyttervesens formål er å fremme god våpenkultur og praktiske skyteferdigheter, samt sikre tilgang til en desentralisert skytebanestruktur, til nytte for Forsvaret og samfunnet for øvrig.»

Posten er foreslått videreført på samme nivå som i 2016.

Støtte til prosjekter relatert til andre verdenskrig og kulturhistoriske hendelser

Forsvarsdepartementet tildeler midler etter søknad til mindre prosjekter knyttet til andre verdenskrig. Formålet med ordningen er å gi støtte til gode prosjekter som kan gi anerkjennelse for krigsveteraner og andre som ble berørt av krigen eller prosjekter som kan spre kunnskap om andre verdenskrig. Det gis også under denne posten støtte til kulturhistoriske prosjekter knyttet til andre verdenskrig og til Forsvaret generelt.

Nasjonalt opplysningskontor i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949 om henholdsvis behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å opprette og drifte et nasjonalt opplysningskontor. Dette skal opprettes straks etter fiendtlighetens åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors har siden 2007 påtatt seg dette ansvaret på vegne av Norge gjennom avtale med Forsvarsdepartementet. Det årlige tilskuddet inkluderer utgifter til å delta i møter, trening og øvelser på dette området.

Posten er foreslått videreført på samme nivå som i 2016.

Post 73 Forskning og utvikling

Bevilgningene til forsknings- og utviklingsaktivitetene (FoU-aktivitetene) på personell- og kompetanseområdet foreslås redusert med 5 mill. kroner i 2017. Bakgrunnen for reduksjonen er at de særskilte midlene som ble avsatt til oppstartsfasen av kompetansereformen fases ut. Disse midlene ble brukt til å skape et faktabasert grunnlag for reformen. Den videre implementeringen av kompetansereformen ivaretas over de ordinære FoU-midlene. Denne aktiviteten skal bidra til at forsknings- og faktabasert kunnskap ligger til grunn for beslutninger på HR-området. For å sikre at Forsvaret rekrutterer, anvender, utvikler og beholder nødvendig kompetanse for å løse sektorens oppgaver, skal forskningen bidra til at forsvarssektoren bli en mer moderne kompetanseorganisasjon. Forskning som omhandler ivaretakelse av personellet skal også prioriteres. Forsvarsdepartementet vil blant annet støtte forskningsprosjekter relatert til strategisk kompetanseledelse, innføringen av allmenn verneplikt, ny militærordning og Forsvarets utdanningsreform.

Bevilgningene til forskning innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikken er foreslått redusert med 5 mill. kroner i 2017. Dette skyldes i hovedsak at opprinnelig prosjekt SNE ved Institutt for forsvarsstudier avsluttes i sin nåværende form. Det planlegges imidlertid med et justert program som finansieres over post 01. Dette programmet vil fortsette å være en viktig bidragsyter til sikkerhetspolitisk forskning og debatt nasjonalt. Programmet skal sørge for økt oppmerksomhet om nordeuropeiske sikkerhetsutfordringer i land som USA og Tyskland gjennom partnersamarbeidet som IFS har utviklet.

Det er en målsetting å bidra til et godt kunnskapsnivå og en informert offentlig debatt om tema av interesse for forsvarssektoren. Forskningsstøtte vil bli gitt både til bidrags- og oppdragsforskning. I 2017 vil støtten omfatte kortvarige prosjekter inntil ett år samt langsiktige prosjekter. Kortvarig prosjektstøtte baseres på faglige kriterier som revideres årlig for å gjenspeile aktuelle tema. Langsiktige prosjekter vil være støtte til flerårige forskningsprogrammer og gjennom doktorgradsstipend. Samarbeid med relevante utenlandske institusjoner bidrar i tillegg til å fremme norske interesser og synspunkter i utlandet. I 2017 vil Forsvarsdepartementet gjennomføre en evaluering av den sikkerhets- og forsvarspolitiske forskningen. Eventuelle endringer vil først gjøres gjeldende fra 2018.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter

Posten foreslås økt med 30 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016 grunnet justert kostnadsfordelingsnøkkel i NATOs driftsbudsjetter samt valutaendringer.

Posten dekker Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO inkludert drift av kommandostrukturen, overvåkings- og kommunikasjonssystemer. Dette inkluderer driftsutgiftene knyttet til samarbeidet innenfor NATO Airborne Early Warning and Control og NATO Alliance Ground Surveillance, NATO Communications and Information Organization og NATO Support and Procurement Agency med tilhørende programmer. Posten dekker også øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledede operasjoner.

Videre dekker posten utgifter forbundet med Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU, samt til det flernasjonale samarbeidet innenfor strategisk lufttransport mellom ti NATO-land, Finland og Sverige.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås økt med 22,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2016. Økning på 15,1 mill. kroner gjelder viderefakturering av husleie og andre driftskostnader knyttet til Forsvarsdepartementets lokaler på Akershus festning, mens 6,3 mill. kroner gjelder brukerbetaling for tilkobling til nasjonalt BEGRENSET nett. Videre øker inntektene på posten med 0,9 mill. kroner knyttet til at kapitlene 4700 og 4719 er foreslått slått sammen fra 2017.

Inntekten på denne posten har i tidligere år vært spredd over kapitlene 4700 og 4719. Disse to kapitlene er foreslått slått sammen fra 2017. Dette gjøres ved at alle inntekter på kapittel 1719, post 01 er omdisponert til og inkludert i kapittel 4700, post 01. Endringen bidrar til bedre kontroll, oversikt og sporbarhet i forsvarsbudsjettet.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Forsvarsbygg er et bruttobudsjettert forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsbygg er totalleverandør av eiendomstjenester til forsvarssektoren, og forvalter forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Virksomheten dekker sine utgifter gjennom husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger.

Forsvarsbygg skal i 2017 produsere gode og kostnadseffektive leveranser innenfor tildelte ressurser, samtidig som effektiviseringsarbeidet i virksomheten skal videreføres og ressursene forvaltes forsvarlig.

Interne effektiviseringskrav i regjeringens langtidsplan for 2017–2020 (Prop. 151 S (2015–2016)) skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For Forsvarsbygg utgjør bidraget i 2017 13 mill. kroner fra post 47.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av forsvarssektorens EBA, inkludert de nasjonale festningsverkene. I tillegg omfatter posten blant annet utgifter til beredskapsarbeid og miljøtiltak samt oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter. Posten foreslås økt hovedsakelig som følge av Forsvarets innrangering av operativ EBA og utvikling av eksisterende eiendomsmasse for Forsvaret.

Bevilgningen til miljøopprydding og tilskuddet til nasjonale festningsverk er redusert med henholdsvis 20 og 10 mill. kroner for styrking av andre områder i statsbudsjettet.

Forsvarsbygg er en av svært få bruttobudsjetterte virksomheter i staten plassert i premiekategori «Fiktive fond» for beregning av pensjon i Statens pensjonskasse. Finansdepartementet har signalisert en gjennomgang av ordningen, og ordningen er videreført inntil videre. Ordningen innebærer at Forsvarsbyggs utgifter til pensjon vil være mindre forutsigbare, og for 2017 høyere, enn for øvrige virksomheter i forsvarssektoren.

Et stort antall utrangerte skyte- og øvingsfelt må klareres for mulige blindgjengere og miljøsaneres før de kan tilbakeføres til sivilt bruk. Nedleggelsen og tilbakeføringen av Hjerkinn skytefeltet er et ledd i en omfattende plan for utvidelse av vernet areal på Dovrefjell. Fase 2 (2013–2020) omfatter videreføring av eksplosivrydding, herunder avklaring av akseptabelt risikonivå, fjerning av gjenværende installasjoner, istandsetting av terrenginngrep, revegetering og avvikling av leieavtaler.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2016:

Posten foreslås økt nominelt med 174 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 17,4 mill. kroner.

Reelt er det en budsjettmessig reduksjon på 179,1 mill. kroner.

I den nominelle endringen er ovenstående fire komponenter innarbeidet. For å komme frem til den reelle endringen på posten må derfor kompensasjoner, tekniske endringer, omdisponeringer og effektiviseringstiltak legges til/trekkes fra.

Post 45 Innredning til nybygg og nyanlegg

Post 45 inneholder innredning til nybygg og nyanlegg, inkludert Forsvarsbyggs gjennomføringskostnader. Posten inneholder også innredning til nybygg og nyanlegg for å realisere etableringen av ny kampflybase på Ørland.

Post 46 Komponentutskifting

Det legges opp til at komponentutskifting fra og med 2017 finansieres over kapittel 1710, post 47.

I tråd med dette fremmes det ikke forslag til bevilgning på posten i 2017.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Bevilgningen i 2017 vil bli prioritert til å gjennomføre pågående og planlagte investeringsprosjekter som er relatert til nødvendig fornyelse på Ørland. Videre er store deler av bevilgningen planlagt benyttet til prosjekter i de tre nordligste fylkene, med hovedvekt på investeringer i Indre Troms. Det gjennomføres flere prosjekter knyttet til fornyelse og økt behov for boliger og forlegning.

Arbeidet med utfasing av fossil fyringsolje til grunnlast i Forsvarets bygg videreføres.

For nærmere omtale av pågående prosjekter over 500 mill. kroner og nye prosjekter over 100 mill. kroner vises det til kapittel 4.

Som bidrag til styrking av materiellinvesteringsporteføljen under kapittel 1760, post 45, er det omdisponert midler som skal frigjøres gjennom effektivseringer innenfor eiendom-, bygg- og anleggsområdet.

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås redusert med 965,4 mill. kroner sammenliknet med 2016.

Faktureringen av kapitalelementet som en del av husleien i forsvarssektoren avvikles fra og med 2017. En avvikling av kapitalelementet vil bidra til en enklere og bedre rolleforståelse og samhandling mellom aktørene i sektoren, og forenklingen støtter med dette opp under kontinuerlig forbedring og effektivisering i forsvarssektoren. Avviklingen innebærer en teknisk reduksjon av posten med om lag 1 100 mill. kroner. Tiltaket er budsjettnøytralt ved at utgifts- og inntektsreduksjonene i forsvarsbudsjettet er like store. Forsvarsbygg vil fortsatt synliggjøre kapitalelementet gjennom regnskapsmessige avskrivninger i virksomhetsregnskapet, i samsvar med de statlige regnskapsstandardene (SRS) for virksomheter som fører periodisert regnskap. De totale utgiftene ved forsvarssektorens EBA vil dermed fortsatt synliggjøres på en hensiktsmessig måte, samtidig som transaksjonskostnader ved faktureringen av kapitalelementet fjernes.

Utover denne tekniske reduksjonen, økes posten reelt med 93,3 mill. kroner knyttet til økte inntekter i forbindelse med leiemodellen.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. For 2017 foreslås at inntektskravet økes med 169,6 mill. kroner. Dette er en reell økning på 167,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. Økningen skyldes at det forventes flere større inntektsbringende avhendingsprosjekter i 2017 enn i 2016.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Styret er instituttets øverste organ, og er ansvarlig for instituttets virksomhet overfor Forsvarsdepartementet. Instituttet har som formål å drive forskning og utvikling for forsvarssektoren. Om lag 8,2 pst. av FFIs aktivitet var i 2015 oppdrag fra kunder utenom forsvarssektoren.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Regjeringen foreslår en basisfinansiering av FFI for 2017 på 162,5 mill. kroner. Dette er en nominell reduksjon sammenliknet med saldert budsjett 2016 på 26,3 mill. kroner. Reell reduksjon er på 20 mill. kroner, og er knyttet til reduksjon av instituttets frie virksomhetskapital. Nedtrekket er kun ett-årig. Denne virksomhetskapitalen har vokst de senere årene. Nedtrekket vil ikke medføre redusert forskningsaktivitet i 2017, da FFI vil bruke 20 mill. kroner av sin frie virksomhetskapital for å kompensere for bortfallet av det tilsvarende beløpet over basisfinansieringen. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 0,9 mill. kroner

I overkant av 20 pst. av FFIs virksomhet finansieres av basisbevilgningen. Denne er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbygging og dets evne til å kunne ha en selvstendig rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet.

FFIs åtte virksomhetsområder er: forsvarsstruktur-, konsept- og operasjonsanalyser, samfunnssikkerhet, nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon, etterretning, overvåking og oppklaring, kampsystemer, sensorsystemer og signaturtilpasning, våpensystemer, -virkninger og beskyttelse samt menneskelige faktorer, utstyr og beskyttelse.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til FFIs regnskapstall for 2013, 2014 og 2015, jf. vedlegg 2 til denne proposisjonen.

Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

Kapitlet har tidligere dekket fellesutgifter i tilknytning til Forsvarsdepartementet, dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring, tilskudd til frivillige organisasjoner og Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjetter.

Regjeringen foreslår fra 2017 å samle bevilgningene til Forsvarsdepartementet på kapittel 1700. Det vises til omtale på dette budsjettkapitlet.

Kap. 4719 Fellesinntekter til foretak under Forsvarsdepartementet

Regjeringen foreslår å samle inntektene til Forsvarsdepartementet på kapittel 4700. Det vises til omtale på dette budsjettkapitlet.

Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat

Kapitlet omfatter seks driftsenheter i Forsvaret og militære NATO-stillinger.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 1 463,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2016. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med en reduksjon på 46,2 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2016:

Reelt er posten økt med 201,4 mill. kroner.

I den nominelle endringen er ovenstående fire komponenter innarbeidet. For å komme frem til den reelle endringen på posten må derfor kompensasjoner, tekniske endringer, omdisponeringer og effektiviseringstiltak legges til/trekkes fra.

Regjeringen foreslår å styrke Cyberforsvaret, Forsvarets spesialstyrker (FS) og Forsvarets sanitet (FSAN) gjennom økte bevilgninger til blant annet vedlikehold, anskaffelser av reservedeler og beredskapsbeholdninger samt styrking av materielldriften knyttet til erfart kostnadsvekst, i tråd med regjeringens fremlagte langtidsplan for 2017–2020 (Prop. 151 S (2015–2016)). Økningen skyldes videre en overføring av bevilgningene til Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS), Forsvarets etterretningshøgskole (FEH), nasjonale og internasjonale stillinger i utlandet samt NATO-stillinger i Norge fra kapittel 1725. Begrunnelsen for forslaget om å overføre disse enhetene til kapittel 1720 er å legge til rette for god styring av den daglige driften av den nye enheten Forsvarets fellestjenester på kapittel 1725. I tillegg er utgiftene for støttetjenestene i Bodø omdisponert fra kapittel 1733 til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på kapittel 1720.

Posten er videre styrket grunnet blant annet økte utgifter i forbindelse med justeringer i Særavtalen for NATO-staber, omstillingsprogrammet ved Institutt for forsvarsstudier og sentralt avsatte omstillingsutgifter. Posten er redusert blant annet grunnet overføring av allmennhelsetjenesten til forsvarsgrenene.

Interne effektiviseringskrav i regjeringens langtidsplan for 2017–2020 (Prop. 151 S (2015–2016)) skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For dette budsjettkapitlet utgjør effektiviseringsbidraget 14 mill. kroner i 2017.

Cyberforsvaret og Forsvarets sanitet styrkes i budsjettforslaget gjennom å dekke et identifisert, men ikke finansiert vedlikeholdsbehov, herunder behov for utskifting av materiell. I tillegg styrkes materielldriften knyttet til erfart kostnadsvekst og det legges opp til å bygge opp en egen styrkereserve for Forsvarets spesialstyrker. Som bidrag til ovennevnte styrkinger er det omdisponert midler gjennom innsparinger knyttet til reduksjon i utbetalinger av undervisningstillegg i Cyberforsvaret og Forsvaret sanitet.

Forsvarets operative hovedkvarter

Kommando og ledelse

Forsvaret operative hovedkvarter (FOH) er forsvarssjefens utøvende operative ledd, og viderefører i stort leveranser og aktivitet i 2017. Sjef FOH utøver operativ kommando over Forsvarets styrker, samt støtter og kontrollerer nasjonale styrker som bidrar i internasjonale operasjoner. I 2017 skal evnen til å lede nasjonale fellesoperasjoner videreutvikles. FOH får fra 2017 ansvaret for støttetjenester i Bodø, som overføres fra kapittel 1733 Luftforsvaret.

FOH vil videreføre arbeidet med å styrke NATOs evne til å planlegge og lede operasjoner i Norge og på alliansens maritime flanke. For Norge er det et mål at alliansen skal ha en tydeligere rolle i nord, samt økt kompetanse og situasjonsforståelse for alliansens maritime flanke. Sjef FOH er tillagt et ansvar for planlegging og gjennomføring av fellesoperative øvelser og tilrettelegging for utenlandsk trening og øving i Norge.

Fellesoperativ øving og trening

En av hovedaktivitetene i 2017 vil være feltøvelsen Joint Viking 2017 som gjennomføres i Finnmark i mars. Øving av den nasjonale kommandostrukturen blir i 2017 videreført gjennom kommandoplassøvelse Gram i oktober, som også søkes koblet til NATOs kommandoplassøvelse Trident Javelin 17, som Norge er vertskap for. Javelin 17 er også et ledd i forberedelsene til NATOs høyprofiløvelse Trident Juncture som skal avholdes i Norge i 2018. Planleggingen av denne øvelsen fortsetter i 2017.

Sentrale deler av øvingsaktiviteten i 2017 blir benyttet til å revidere og utvikle nasjonalt og NATOs forsterkningsplanverk, herunder en vektlegging av totalforsvaret og vertslandstøtte. Videre skal øvingsaktivitetene i 2017 benyttes til å øve konseptutvikling innenfor nettverksbasert forsvar og øving av nye kapasiteter.

Forsvarets spesialstyrker

Forsvarets spesialstyrker (FS) vil være beredskapsklare i henhold til operativ ambisjon, og aktivitetsnivået fra 2016 vil i hovedsak videreføres i 2017. FS styrkes i 2017 for å legge til rette for økt fleksibilitet og utholdenhet gjennom etableringen av en reserveenhet, i tråd med Prop. 151 S (2015–2016).

På anmodning skal FS yte bistand til justissektoren i forbindelse med kontraterroroperasjoner, med et særskilt oppdrag innenfor maritim kontraterror mot offshoreinstallasjoner. Videreutvikling av spesialstyrkene, herunder evnen til å bistå politiet på anmodning, innenfor avklarte ansvarsforhold og med tilgjengelige ressurser, vil også i 2017 ha høy prioritet. Samtrening mellom spesialstyrkene, fellesoperative ressurser i Forsvaret og politiet videreføres på nivå med aktiviteten i 2016. Personellet består hovedsakelig av befal og vervede mannskaper som rekrutteres fra hele Forsvaret. Ansvaret for nivådannende utdanning og karriereutvikling ligger hos de respektive sjefene for forsvarsgrenene. En mindre andel vernepliktige mannskaper vil tjenestegjøre ved spesialstyrkeenhetene, primært for å utgjøre et rekrutteringsgrunnlag for den vervede andelen. Arbeidet med å rekruttere kvinner til operative stillinger gjennom en egen jegertropp videreføres i 2017.

Cyberforsvaret

Cyberforsvaret understøtter Forsvarets operasjoner hjemme og ute ved å stille krav til, etablere, drifte og beskytte Forsvarets informasjonsinfrastruktur. IKT skal benyttes som et virkemiddel for bedret samhandling i Forsvarets operasjoner og for å effektivisere styrkeproduksjon og forvaltning i forsvarssektoren.

Det skal i 2017 sikres en tydelig og helhetlig ledelse av IKT-virksomheten i Forsvaret med et helhetlig fagansvar og ansvar for styring av IKT-virksomheten i Forsvaret underlagt forsvarssjefen. Videre skal Cyberforsvarets ledelse gradvis samles på Jørstadmoen.

I 2017 foreslås Cyberforsvaret styrket, blant annet for å bedre ut- og innfasing av IKT-systemer og styrke innføringen og driftsstabiliseringen av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem. Videre vil styrkingen nyttes til utskifting av materiell. Samlet legger styrkingen av Cyberforsvaret i 2017 til rette for økt utholdenhet og tilgjengelighet.

Cyberforsvaret er ansvarlig for at det utvikles en IKT-infrastruktur som gir Forsvaret nødvendig evne til å lede og samvirke i et fellesoperativt perspektiv. Videreutvikling av IKT som samvirker med NATO skal fortsette for å kunne oppnå bedret samhandling i fremtidige operasjoner.

I 2017 skal realisering av gevinster i Forsvarets portefølje av IKT-systemer prioriteres. Cyberforsvaret skal prioritere oppgaver som kun kan løses av Forsvaret, herunder bedre evnen til å beskytte Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Ved innføring av nye løsninger skal driften av utgående systemer og tilhørende eiendom, bygg og anlegg avvikles.

Forsvarets sanitet

FSAN videreføres som Forsvarets fagmyndighet innenfor sanitet og veterinærtjenester. FSAN viderefører i stort leveranser og aktivitet på 2016-nivå, med unntak av allmennhelsetjenestene som 1. januar 2017 overføres til forsvarsgrenene, Heimevernet og Cyberforsvaret, og utvikles videre i nært samarbeid med øvrig sanitetskapasitet i Forsvaret. Dette skal muliggjøre en bedre sammenhengende sanitetstjeneste i hele konfliktspekteret, og i større grad understøtte operativ militær virksomhet. Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk videreføres som en del av FSAN.

I 2017 styrkes FSAN for å legge til rette for anskaffelser av beredskapsbeholdninger og nødvendig materiell for å legge til rette for økt tilgjengelighet og utholdenhet.

FSAN skal i 2017 styrkeprodusere og bemanne de felles militærmedisinske kapasitetene i nært samarbeid med det sivile samfunnet. Dette gjelder både medisinsk personell til styrkestrukturen og personell til løpende helsetjenester for Forsvarets personell. Videre skal arbeidet med å etablere et helthetlig medisinsk evakueringskonsept -utviklet sammen med sivil helsetjeneste- som dekker fred, krise og væpnet konflikt, vies særskilt oppmerksomhet.

En del av tjenestene som i dag ligger i FSAN, skal utredes for bortsetting til sivile leverandører. Dette gjelder blant annet tannhelsetjenesten, mikrobiologisk laboratorium og kontor for epidemiologi.

FSAN skal gjennomføre et forskningsprosjekt knyttet til kulde, frost og hypotermi, relatert til Forsvarets militære operasjoner i kaldt klima.

Forsvarets høgskole

Kjernevirksomheten ved Forsvarets høgskole (FHS) er utdanning og formidling, samt forskning og utvikling (FoU). FoU-virksomheten har som mål å fremskaffe kunnskap av særlig relevans for Forsvaret og forsvarssektoren. Av utdanning gjennomfører FHS blant annet stabsutdanning, masterutdanning og sjefskurs. FHS forestår også kursvirksomhet på sine fagområder for forsvarssektoren og sivil sektor. Sjef FHS har ansvaret for koordinering av nivådannende utdanning i Forsvaret.

FoU-virksomheten ved FHS er en forutsetning for å gi akkreditert utdanning. Den skal understøtte og styrke kvaliteten på utdanningen, samt bidra til å gi forsvarssektoren og samfunnet for øvrig relevant kunnskap om forsvars- og sikkerhetsfaglige spørsmål. Institutt for forsvarsstudier viderefører forskningen innenfor tre områder: globale og regionale maktforhold, håndteringen av Norges sikkerhetsutfordringer og militærmaktens plass i samfunnet. Forsvarsomstilling er etablert som et viktig forskningsfelt ved instituttet, og videreføres også i 2017. De sikkerhets- og forsvarspolitiske implikasjonene av utviklingen i Russland og samarbeidet i NATO og med USA forblir prioriterte områder.

Forsvarets personell- og vernepliktssenter

Forsvaret etablerte FPVS som et felles HR-senter i Forsvaret 1. august 2016. FPVS skal være et kraftfullt og effektivt kompetanse- og servicesenter innenfor HR-området i Forsvaret. Store deler av FPVS sin virksomhet i Oslo avvikles, og flyttes til eksisterende lokaler i Harstad, og på Elverum og Hamar. FPVS har fra 1. august 2016 overtatt forvaltningen av personell i utenlandstjeneste for Forsvaret, og funksjonen for lønn og reiser. Som et ledd i dette inngår Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA) nå som en del av FPVS. Driftsutgiftene til FPVS og FLA er tidligere bevilget over kapittel 1725, post 01. Regjeringen foreslår å samle bevilgningene til disse enhetene på kapittel 1720, post 01.

Dagens systemunderstøttelse for Forsvarets HR-tjenester baserer seg på Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem (FIF). Eksisterende teknologi skal videreutvikles for å ivareta Forsvarets fremtidige behov for forvaltning av personellet.

Nasjonale og internasjonale stillinger i utlandet og NATO-stillinger i Norge

NATOs kommandostruktur i sin nåværende form var fullt operativ fra og med desember 2015. De endrede sikkerhetspolitiske rammene krever at NATOs kommandostruktur og tilstøtende flernasjonale ledelsesstrukturer, som blant annet NATOs styrkestruktur, endres og tilpasses.

En større tilpasning av alliansen har pågått siden NATO-toppmøtet i Wales i 2014. På toppmøtet i Warszawa i 2016 ble det besluttet å gjennomføre en vurdering av funksjonaliteten til NATOs kommandostruktur. Norge var en av initiativtakerne til arbeidet med å tilpasse alliansens strukturer til den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, og vil i 2017 aktivt følge opp dette arbeidet.

For å sikre ivaretakelse av norske interesser er det viktig for Norge å ha robust representasjon i NATOs kommandostruktur og øvrige multinasjonale ledelsesstrukturer. Norges internasjonale representasjon skal til enhver tid være tilpasset NATOs byrdefordelingsprinsipp, nasjonale behov og balanse mellom stillinger innenlands og utenlands.

Post 70 Renter låneordning

Posten gjelder utgifter til rentestønad for å dekke differansen mellom utlånsrenten i Befalets låneordning og markedsrenten, samt utbetalinger av garantiansvar. Låneordningen avvikles i 2017, og bevilgningen foreslås derfor redusert med 4,9 mill. kroner. Bevilgning på post 70 vil nyttes til å ivareta allerede inngåtte forpliktelser. Ordningen administreres av FPVS og posten foreslås derfor overført fra kapittel 1725.

Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås økt med 40,2 mill. kroner knyttet til blant annet økte inntekter som følge av forslag om overføring av FPVS og FEH fra kapittel 4725. Videre økes inntektskravet til FHS. Bakgrunnen for økningen er at FHS som høgskole i større grad aktivt skal søke eksterne prosjektmidler og derigjennom øke kompetansen innen prioriterte områder for forskning og utvikling. Inntektene reduseres som følge av avviklingen av Håøya feriesenter og utrangering av boliger som gir reduserte husleieinntekter, og eksterne inntekter fra NATO.

Kap. 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 33,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 1,1 mill. kroner. Hensyntatt kompensasjoner og tekniske endring øker posten reelt med 9 mill. kroner.

Budsjettet for 2017 til NSM er foreslått økt for å følge opp Prop. 151 S (2015–2016). NSM skal styrke sin evne til å gjennomføre tilsyn med tekniske IKT-sikkerhetstiltak, videreutvikle akkrediteringsordningen for leverandører av sikkerhetstjenester, styrke sin fagmyndighetsrolle innen personellsikkerhet og utvikle e-læringskurs ved kurssenter for forebyggende sikkerhet.

NSMs evne til å avdekke, analysere og koordinere håndteringen av IKT-angrep skal prioriteres i 2017. Videre skal NSM, for å bidra til at sikkerhetslovens krav til utvelgelse, klassifisering og sikring av objekter ivaretas som forutsatt hos virksomhetene, også prioritere rådgivnings- og veiledningsaktivitet innenfor objektsikkerhet.

NSM styrkes i budsjettforslaget gjennom etablering av akkrediteringsordning for leverandører av sikkerhetstjenester, forbedring av evne til å gjennomføre tilsyn med tekniske IKT-sikkerhetstiltak, forsterking av fagmyndighetsrollen innenfor personellsikkerhet og utvikling av e-læringskurs ved kurssenter for forebyggende sikkerhet.

Overordnede oppgaver

Utviklingen i risikobildet medfører at det er behov for å styrke det forebyggende sikkerhetsarbeidet, som et ledd i styrkingen av Forsvarets operative evne og for å forbedre sikkerheten i samfunnet for øvrig.

NSM er underlagt Forsvarsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har instruksjonsmyndighet overfor NSM i saker innenfor JDs ansvarsområde.

NSM er nasjonal fagmyndighet for forebyggende sikkerhet og har et overordnet og sektorovergripende ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste i henhold til sikkerhetsloven. Virksomheten skal først og fremst bidra til statssikkerhet og samfunnssikkerhet. Kun i den grad virksomheters og enkeltindividers sikkerhet har betydning for statssikkerhet eller samfunnssikkerhet, skal dette inngå i NSMs virksomhet.

NSM skal legge til rette for, støtte og rapportere om forebyggende sikkerhetstiltak mot spionasje, sabotasje og terrorhandlinger. Virksomheten skal føre tilsyn med sikkerhetstilstanden i virksomheter underlagt sikkerhetsloven, og gi informasjon, råd og veiledning til virksomheter samt bidra til at sikkerhetstiltak utvikles. NSM skal innenfor eget ansvarsområde bidra til at sikkerhetskulturen i virksomhetene forbedres. NSM er kontaktpunkt og har et utøvende ansvar overfor andre land og internasjonale organisasjoner innenfor fagområdet forebyggende sikkerhet.

NSM er i tillegg ansvarlig for å avdekke, analysere og koordinere håndteringen av alvorlige IKT-angrep mot samfunnskritisk infrastruktur eller andre viktige samfunnsfunksjoner. Dette innebærer blant annet å organisere og drifte et nasjonalt varslingssystem for digital infrastruktur (VDI). NSM skal også samarbeide med de øvrige etterretnings- og sikkerhetstjenestene. For å videreutvikle samarbeidet mellom NSM, Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten om forebygging, avdekking og håndtering av alvorlige hendelser i det digitale rom, er det besluttet å etablere et felles cyberkoordineringssenter. NSM skal også samarbeide med NATO.

NSM skal, som det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet, understøtte Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i deres ansvar på IKT-sikkerhetsområdet. NSM skal identifisere og foreslå nasjonale tiltak og krav samt gi råd og veiledning.

NSM skal årlig produsere en risikorapport innenfor forebyggende sikkerhet og en rapport om det helhetlige IKT-risikobildet. NSM skal også foreslå tiltak for å forbedre sikkerhetstilstanden.

Kap. 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

NSMs inntekter består i hovedsak av næringslivets medlemskapsavgifter til varslingssystem for digital infrastruktur (VDI), kurs- og konferanseavgifter og brukerbetaling ved sikkerhetsgodkjenning av informasjonssystemer.

Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

Kapitlet omfatter Forsvarsstaben og ni avdelinger under driftsenheten Forsvarets fellestjenester.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 1 184,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016 på grunn av flytting av enheter til kapittel 1720. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 6,4 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2016.

Post 01 er vesentlig redusert nominelt sett ved at flere enheter er foreslått flyttet til kapittel 1720 (jf. omtale under kapittel 1720). I tillegg er post 70 Renter låneordning foreslått flyttet til kapittel 1720. Den nye driftsenheten Forsvarets fellestjenester (FFT) er i all hovedsak samlet på kapittel 1725. I tillegg er blant andre Forsvarsstaben og tilskuddsordningen for veteransaker videreført på kapittel 1725.

Reell økning på posten er 2 mill. kroner.

I den nominelle endringen er ovenstående fire komponenter innarbeidet. For å komme frem til den reelle endringen på kapitlet må derfor kompensasjoner, tekniske endringer, omdisponeringer og effektiviseringstiltak legges til/trekkes fra.

Interne effektiviseringskrav i regjeringens langtidsplan for 2017–2020 (Prop. 151 S (2015–2016)) skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For dette budsjettkapitlet utgjør effektiviseringsbidraget 7,5 mill. kroner i 2017.

Forsvarsstaben

Forsvarsstaben (FST) har, på vegne av forsvarssjefen, gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for de oppdrag etaten pålegges av Forsvarsdepartementet. FST bidrar til å ivareta evnen til helhetlig gjennomføring, styring og oppfølging av Forsvarets operative virksomhet.

I 2017 vil FST vektlegge tiltak for å realisere målsettingene for Forsvaret, slik disse vil fremgå i Forsvarsdepartementets iverksettingsbrev for planperioden 2017–2020, i tråd med Stortingets behandling av Prop. 151 S (2015–2016). Videreutvikling av den operative evnen er fortsatt den primære målsettingen for dette arbeidet, blant annet gjennom det langsiktige, strategiske arbeidet knyttet til utvikling av Forsvarets personellordninger. Forbedring av styrings- og kontrollmekanismer, videreutvikling av systemunderstøttelse både for operativ og administrativ virksomhet, samt forsvarlig forvaltning, vil fortsatt være sentrale fokusområder. Ytterligere effektivisering av Forsvaret vil fortsette, blant annet innenfor ledelse, støtte og administrasjon.

Arbeidet med utvikling og implementering av militærordningen i tråd med Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 335 L og 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015) fortsetter.

FST vil i 2017 etablerere en enhet som får det overordnede ansvar for helhetlig styring av Forsvarets utdanning og kompetanseproduksjon. Enheten settes opp med en blanding av sivil og militær kompetanse på utdanning og ledelse av endringsprosesser.

Arbeidet med å ivareta Forsvarets ansvar for oppfølging av personell som har deltatt i internasjonale operasjoner fortsetter, i tråd med oppfølgingsplanen for perioden fra 2014–2017 til regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge», jf. Innst. S nr. 298 (2008–2009) til St. Meld. nr. 34 (2008–2009).

I 2017 vil FST forberede implementeringen av tiltak for å realisere målsettingene i Prop. 151 S (2015–2016) for Forsvarets nye utdanningsordning.

Forsvarets fellestjenester

Forsvarets fellestjenester (FFT) er opprettet som en ny driftsenhet med virkning fra august 2016. Enheten består av tolv avdelinger: Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Feltprestkorpset, Forsvarets veterantjeneste, Oslo garnisonsforvaltning, Forsvarets mediesenter, Forsvarets forum, Regelverksenheten, Forsvarets FIF-administrasjon, Forsvarsmuseene, Forsvarets musikk og Forsvarets kommandantskap. De tre sistnevnte inngår i FFT, men bevilgningene til disse tre avdelingene ligger på kapittel 1795, post 01.

FFT skal yte administrativ støtte til Forsvarsstaben og LOS-programmet. Ved å forenkle, rasjonalisere og omorganisere ledelse, støtte og administrasjon, etableres en mer ressurseffektiv og robust organisering av støtte og administrasjon for disse avdelingene. Videre legges forholdene bedre til rette for en forbedret forsvarlig forvaltning ved at alle administrative støtteressurser organiseres under én ledelse. Dette vil bidra til å forenkle styringen og heve kvaliteten på forvaltningen. Samtidig vil avdelingssjefene i større grad enn i dag kunne fokusere på sine primæroppgaver. I tillegg legges det til rette for at frigjorte ressurser kan overføres til høyere prioriterte oppgaver.

Post 70 Renter låneordning

Posten er foreslått flyttet til kapittel 1720.

Post 71 Overføringer til andre

Forvaltningsansvaret for tilskuddsmidlene til veteranrelatert virksomhet ble fra budsjettåret 2015 delegert til Forsvaret. Det er i 2016 gjennomført en evaluering av dagens ordning og besluttet at den delegerte ordningen videreføres på permanent basis hos Forsvaret. Posten videreføres på samme nivå som i 2016.

Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben

Post 01 Driftsinntekter

Posten er foreslått redusert med 36,1 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til en teknisk endring i forbindelse med overføring av inntekter til kapittel 1720. Det er ingen reell endring på posten.

Post 70 Renter låneordning

Posten er foreslått flyttet til kapittel 4720.

Post 90 Lån til bolig

Det forventes ingen inntekter på posten i 2017.

Kap. 1731 Hæren

Posten foreslås økt nominelt med 99,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 37,9 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2016:

Reelt er det en budsjettmessig økning på 216,3 mill. kroner.

I den nominelle endringen er ovenstående fire komponenter innarbeidet. For å komme frem til den reelle endringen på kapitlet må derfor kompensasjoner, tekniske endringer, omdisponeringer og effektiviseringstiltak legges til/trekkes fra.

Interne effektiviseringskrav i regjeringens langtidsplan for 2017–2020 (Prop. 151 S (2015–2016)) skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For Hæren utgjør effektiviseringsbidraget 39,1 mill. kroner i 2017.

Hæren styrkes i budsjettforslaget gjennom en betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk, herunder ammunisjonsbeholdninger. Styrkingen legger til rette for å dekke et identifisert, men ikke finansiert vedlikeholdsbehov, samtidig som styrkingen bidrar til et varig og bærekraftig vedlikeholdsnivå. I tillegg styrkes materielldriften knyttet til erfart kostnadsvekst, etablering av et jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og økt aktivitet ved Panserbataljonen i Brigade Nord. Som bidrag til ovennevnte styrkinger er det omdisponert midler gjennom innsparinger knyttet til reduksjon i utbetalinger av undervisningstillegg.

Overordnede oppgaver

Hæren skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å produsere landmilitære styrker som besitter tilstrekkelig og nødvendig operativ evne, som blant annet omfatter stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet innenfor gjeldende klartider.

Hærens hovedoppgave er å etablere evne til å gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner i et fellesoperativt miljø. Denne evnen relaterer seg til de av Forsvarets oppgaver som omfatter forsvar av Norge innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar samt å avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser. For å oppnå dette skal Hæren fortsette videreutviklingen av Brigade Nord med vekt på evne til gjennomføring av taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme. I 2017 vil aktivitetsnivået for 2016 videreføres, med unntak av at aktiviteten i brigaden øker noe gjennom flere øvingsdøgn i Panserbataljonen.

Hæren vil i all hovedsak løse oppgavene knyttet til daglig å hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter ved å nytte avdelingene Grensevakten og Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) til formålet. Gjennom tilstedeværelse og informasjonsinnhenting har Grensevakten, med utgangspunkt i to svært moderne grensestasjoner (Pasvik og Jarfjord), evne til å reagere mot krenkelser av norsk suverenitet langs den norsk-russiske grensen. HMKG besørger kontinuerlig vakthold og sikring av kongehuset. Øvrige oppdrag som seremonier, parader og musikk videreføres. HMKG og Grensevakten viderefører sine oppgaver.

Hæren har også i 2017 avdelinger og enheter på kontinuerlig nasjonal beredskap for raskt å kunne møte oppdukkende hendelser i militær sektor, men også for å kunne bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

Hærens hovedbidrag til Forsvarets oppgave om å delta i flernasjonal krisehåndtering vil for 2017 være en avdeling (kompanistridsgruppe) på om lag 200 personer som skal deployere til Litauen for en periode på om lag seks måneder. Avdelingen vil bidra til å styrke NATOs fremskutte nærvær (enhanced Forward Presence, eFP) i regionen. I tillegg vil Hæren delta i Operation Inherent Resolve i Irak samt bidra med stabsoffiserer til øvrige pågående operasjoner og misjoner i utlandet. Hæren vil i 2017 fortsette bidraget til NATO Response Force (NRF)-beredskap med en lokaliserings- og ildledelsestropp som del av Very High Readiness Joint Task Force (VJTF).

Organisasjon og styrkestruktur

Regjeringen vil iverksette en særskilt utredning av landmakten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en helhetlig anbefaling. I påvente av konklusjonene til landmaktutredningen skal Hæren i all hovedsak videreføres som i dag, men etableringen av et jegerkompani på GSV igangsettes.

Sjef Hæren (tidligere generalinspektøren for Hæren) får i 2017 et helhetlig ansvar som styrkesjef, lokalisert på Bardufoss. Det tas sikte på å samordne Hærens taktiske ledelse med brigadekommandoen.

Innenfor rammen av Brigade Nord videreføres Hærens tyngdepunkt i Indre Troms og i Østerdalen. I 2017 videreutvikles Brigade Nord med tre manøverbataljoner herunder to mekaniserte bataljoner og en infanteribataljon i tillegg til ledelses-, kampstøtte- og logistikkavdelinger. Panserbataljonen har i perioden 2013–2016 blitt styrket med et økt antall vervede, men skal videreføres som i dag med en større andel vernepliktige enn TMBN.

HMKG videreføres som en oppdragstilpasset lett infanteribataljon.

Grensevakten videreutvikles og forsterkes. Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør at økt tilstedeværelse med landstyrker i Finnmark er nødvendig, og regjeringen har derfor i Prop. 151 S (2015–2016) foreslått å styrke Grensevakten med et jegerkompani. Etableringen av jegerkompaniet vil starte i 2017.

Staben til Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte på Sessvollmoen, fagavdeling logistikk, teknisk avdeling, Logistikkskolen, Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole, Forsvarets transportskole og operasjonsstøtte skal, i tråd med Prop. 151 S (2015–2016), organisatorisk overføres til Forsvarets logistikkorganisasjon. Avdelingene videreføres lokalisert på Sessvollmoen. Hæren beholder Logistikkbase land, Forsvarets kompetansesenter for objektsikkerhet, Forsvarets ABC-skole, Forsvarets hundeskole og Forsvarets militærpolitiavdeling. Avdelingene videreføres lokalisert på Sessvollmoen. Omstruktureringen gjennomføres i 2017. Hæren reetablerer logistikk som ett kompetansemiljø, fagskole logistikk, under Hærens Våpenskole, for å ivareta fagansvar for landbasert logistikk.

Allmennhelsetjenesten, sykestuene der Hæren er største bruker, overføres til Hæren fra Forsvarets sanitet (FSAN). Dette ses i sammenheng med Role 1 og egen sanitetskapasitet.

Personell, utdanning og kompetanse

Videre implementering av militærordningen vies vesentlig oppmerksomhet i 2017. Målet er å sikre rekruttering av spesialister og forlenge tiden hver medarbeider står i samme stilling, slik at kompetanse og operativ evne styrkes. Ny karriere- og tjenesteplan for generalister og spesialister, og en tilpasset utdanning, implementeres i 2017. Oppfylling av Hærens styrkestruktur med kompetent personell på rett nivå er et satsingsområde. For å håndtere konflikter i hele konfliktspekteret er dette en forutsetning. Hæren skal understøtte forsvarsstabens arbeid med rettidig implementering av utdanningsordningen.

Allmenn verneplikt er innført og den medfører en utvidelse av Hærens rekrutterings- og kompetansetilfang. Samtidig vil allmenn verneplikt bidra til å gjøre personellsammensettingen mer i tråd med samfunnet for øvrig. De vernepliktige mannskapene i førstegangstjenesten utgjør en vesentlig del av den operative bemanningen generelt i Hærens avdelinger. I tillegg rekrutteres vernepliktige til videre tjeneste i Hæren.

Hæren vil søke å effektivisere ledelse-, stab- og forvaltningsfunksjoner ytterligere.

Arbeidet knyttet til likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Hæren, i tråd med Hærens egen tiltaksplan. Gode holdninger og profesjonalitet skal gjennomgående prege all virksomhet, herunder forvaltningsområdet.

Kap. 4731 Hæren

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2016.

Kap. 1732 Sjøforsvaret

Kapitlet dekker Sjøforsvaret utenom Kystvakten, som er budsjettert over kapittel 1790.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 300,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 5,1 mill. kroner samt konsekvensjustering av den ettårige bevilgningen i 2016 på 301,5 mill. kroner til vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2016:

Reelt er det en budsjettmessig økning på 253,2 mill. kroner.

I den nominelle endringen er ovenstående fire komponenter innarbeidet. For å komme frem til den reelle endringen på posten må derfor kompensasjoner, tekniske endringer, omdisponeringer og effektiviseringstiltak legges til/trekkes fra.

Interne effektiviseringskrav i regjeringens langtidsplan for 2017–2020 (Prop. 151 S (2015–2016)) skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For Sjøforsvaret utgjør effektiviseringsbidraget 9,6 mill. kroner i 2017.

Sjøforsvaret styrkes i budsjettforslaget gjennom en betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk. Styrkingen legger til rette for å dekke et identifisert, men ikke finansiert vedlikeholdsbehov, samtidig som styrkingen bidrar til et varig og bærekraftig vedlikeholdsnivå. I tillegg styrkes materielldriften knyttet til erfart kostnadsvekst, etablering av bordingsteam, økt aktivitet for fregatter i forbindelse med NATO-deployering (SNMG1) og innfasing av logistikkfartøyet KNM Maud. Som bidrag til ovennevnte styrkinger er det omdisponert midler gjennom innsparinger knyttet til utfasing av to mineryddefartøyer, aktivitetsreduksjon i Kystjegerkommandoen og Taktisk båtskvadron og reduksjon i utbetalinger av undervisningstillegg.

Innfasingen av Sjøforsvarets moderniserte struktur gir et svært moderne og styrket sjøforsvar med betydelig operativ slagkraft og økt evne til tilstedeværelse i nord.

Overordnede oppgaver

Sjøforsvaret skal styrkeprodusere og stille maritime kapasiteter til beredskap og innsats nasjonalt og i utlandet i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Sjøforsvarets kapasiteter skal bidra til suverenitetshevdelse, utøve myndighet og støtte opp om ivaretakelsen av norske interesser. Tilstedeværelse av Sjøforsvarets styrker bidrar til å skape stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet, og er viktig for den daglige maritime sikkerheten i norske havområder.

I tråd med Prop. 151 S (2015–2016) foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Sjøforsvaret for å øke vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger. Disse tiltakene vil øke utholdenheten og tilgjengeligheten til Sjøforsvarets struktur. Regjeringen foreslår også å styrke materielldriften, noe som setter Sjøforsvaret bedre i stand til å benytte materiellet i sin operative virksomhet.

Et vedlikeholdsløft for alle fartøyklassene i Sjøforsvaret vil bedre teknisk tilgjengelighet og status på fartøyene. Risiko for at den forutsatte aktiviteten ikke kan gjennomføres reduseres dermed betraktelig. Denne styrkingen begynte i 2016-budsjettet, med en ekstratildeling på 301,5 mill. kroner til vedlikehold av fartøyer.

Regjeringen foreslår at en ubåt fortsatt vil være fast stasjonert ved Ramsund orlogsstasjon. Dette viderefører en økt maritim operativ tilgjengelighet og tilstedeværelse i Nord-Norge, og representerer dermed etableringen av en ny normaltilstand, med betydelig økt tilstedeværelse.

Gjennom trening og deltakelse i øvelser, nasjonalt og i utlandet, bygges kompetanse for effektivt å utnytte Sjøforsvarets kapasiteter i løsning av gitte oppgaver, selvstendig eller i samarbeid med andre. Sjøforsvaret vil også i 2017 delta i NATOs stående maritime styrker. Norge skal stille kommandoplattform og lede en av NATOs stående fregattstyrker i hele 2017. Norge vil også delta i NATOs stående minerydderstyrke (SNMCMG1) i to perioder, hver på om lag fire måneder, i 2017. Videre vil det for 2017 meldes inn ett mineryddingsfartøy i Initial Follow-on Forces Group (IFFG), og Norge vil også delta med et Ro-Ro-fartøy på beredskap gjennom hele året, samt en ubåt og to korvetter første halvår. I tillegg vil det meldes inn et mindre antall offiserer til NATO Coordination and Guidance for Shipping (NCAGS) og et eksplosivryddelag fra Sjøforsvaret for andre halvår.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjøforsvaret omfatter Marinen og base- og skolestrukturen, i tillegg til Kystvakten som omtales under kapittel 1790. Sjef Sjøforsvaret (tidligere generalinspektøren for Sjøforsvaret) er lokalisert på Haakonsvern orlogsstasjon og har et helhetlig ansvar som styrkesjef. Et felles taktisk ledelseselement vil styrke den operative ledelsen av Marinens enheter. Fregattene viderefører sin kapasitet som mobil kommandoplattform for operativ ledelse på taktisk nivå.

Styrkestrukturen i Marinen videreføres, med unntak av to mineryddefartøyer som fases ut 1. januar 2017. Aktivitetsnivået videreføres fra 2016-nivå, fordelt på fire fartøyer. Det skal spesielt arbeides med å bedre reservedelssituasjonen og redusere vedlikeholdsetterslepet i 2017. Nytt logistikkfartøy, KNM Maud, innfases og vil være operativt i løpet av 2017.

Personell, utdanning og kompetanse

Videre implementering av militærordningen vies vesentlig oppmerksomhet i 2017. Målet er å sikre rekruttering av spesialister og forlenge tiden hver enkelt står i samme stilling, slik at kompetanse og operativ evne styrkes. Sjøforsvaret arbeider med å øke antall besetninger i Marinen, for å kunne seile flere av fartøyene i vedtatt struktur. Samtidig er det behov for å gjøre besetningene mer robuste, for å kunne opprettholde tilstedeværelse i nasjonale og internasjonale operasjoner. Sjøforsvaret har hatt full gjennomgang av organisasjon og stillingsbeskrivelser, i den hensikt å konvertere landstillinger til fartøytjeneste. Dette er et betydelig arbeid for å styrke sjømilitære kompetanseområder, som vil gi positiv effekt for bemanning av fartøyene. Sjøforsvaret vil også vektlegge omlegging til ny militærordning i innretningen til kompetanseproduksjonen ved Sjøforsvarets skoler for å kunne bemanne fartøyene i fremtiden med rett kompetanse på rett nivå. Sjøforsvaret skal understøtte Forsvarsstabens arbeid med rettidig implementering av utdanningsordningen.

Konjunkturendringene i samfunnet har de siste par årene redusert utfordringene med at personell med kompetanse Forsvaret har behov for går over til sivile arbeidsgivere. Hensikten med innføringen av militærordningen med et spesialistkorps er blant annet å legge til rette for økt kontinuitet i bemanningen av fartøyene. Dette vil på sikt bidra til å heve erfaringsnivået og kompetansen innenfor alle krigføringsområdene. Nytt system for personellforvaltning skal også bidra til bedre kompetansestyring for å styrke Sjøforsvarets operative leveranser. Samtidig er det viktig for Sjøforsvaret å være en god arbeidsgiver, som søker å gi personellet og deres familier størst mulig forutsigbarhet i tjenesten.

De vernepliktige mannskapene i førstegangstjenesten utgjør en vesentlig del av den operative bemanningen på fartøyene. I tillegg rekrutteres vernepliktige til videre tjeneste i Sjøforsvaret. Allmenn verneplikt er innført, og nødvendige tilpasninger fortsetter.

Arbeidet knyttet til likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Sjøforsvaret, i tråd med Sjøforsvarets egen tiltaksplan. Gode holdninger og profesjonalitet skal gjennomgående prege all virksomhet, herunder forvaltningsområdet.

Kap. 4732 Sjøforsvaret

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt sett på samme nivå som i saldert budsjett for 2016.

Kap. 1733 Luftforsvaret

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 14,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 19,4 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2016:

Reelt er posten økt med 147 mill. kroner. Budsjettet foreslås styrket for å sikre tilstrekkelig aktivitet og grunnlag for å kunne videreutvikle operativ evne i en kritisk omstillingsfase, spesielt rettet mot innfasing av nye kampfly og driftssetting av nye maritime helikoptre, NH90. De første F-35 kampflyene vil ankomme Norge i 2017. NH90 vil gradvis forbedre sin operative status, og skal i samarbeid med Kystvakten utføre og forbedre evne til kystvaktoperasjoner, og sammen med Marinen videreføre testing og utvikling for fregatt.

I den nominelle endringen er ovenstående fire komponenter innarbeidet. For å komme frem til den reelle endringen på kapitlet må derfor kompensasjoner, tekniske endringer, omdisponeringer og effektiviseringstiltak legges til/trekkes fra.

Interne effektiviseringskrav i regjeringens langtidsplan for 2017–2020 (Prop. 151 S (2015–2016)) skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For Luftforsvaret utgjør effektiviseringsbidraget 79,4 mill. kroner i 2017.

Luftforsvaret styrkes i budsjettforslaget gjennom en betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk. Styrkingen legger til rette for å dekke et identifisert, men ikke finansiert vedlikeholdsbehov. I tillegg styrkes materielldriften knyttet til erfart kostnadsvekst, innleie av kalibreringskapasitet som følge av utfasing av DA-20 Jet Falcon og innfasing av NH90 helikoptre. Som bidrag til ovennevnte styrkinger er det omdisponert midler gjennom innsparinger knyttet til reduksjon i utbetalinger av undervisningstillegg.

Overordnede oppgaver

Virksomheten i Luftforsvaret vil også i 2017 være preget av nødvendige og omfattende endrings- og moderniseringsprosesser som følger opp de vedtak som ble fattet av Stortinget under behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Den videre omstillingen mot et kraftig styrket og mer slagkraftig luftforsvar vil være både kompleks og krevende, med betydelige behov for endringer. Luftforsvarets evne til å løse sine oppgaver vil i omstillingsperioden kunne påvirkes ved overgangen fra gamle til nye systemer. I tråd med Prop. 151 S (2015–2016) foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Luftforsvaret for å øke vedlikeholdet, reservedels- og beredskapsbeholdningene. Disse tiltakene vil øke utholdenheten og tilgjengeligheten til Luftforsvarets kapasiteter. Regjeringen foreslår også å styrke materielldriften, noe som setter Luftforsvaret bedre i stand til å benytte materiellet i sin operative virksomhet.

Den økte bevilgningen i 2016 til flere og lengre tokt for maritime patruljefly i nordområdene foreslås videreført. Dette medfører en fortsatt økt maritim flyoperativ tilgjengelighet i Nord-Norge, og representerer dermed etableringen av en ny normaltilstand, med økt tilstedeværelse og overvåking.

Luftforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter til Forsvarets styrkestruktur samt stille styrker på beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, nasjonalt og i utlandet, i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Deler av den luftoperative strukturen er tilgjengelig på kort varsel for operasjoner hjemme og ute. Luftromsovervåking og suverenitetshevdelse med F-16 kampfly på beredskap blir ivaretatt i henhold til operativ ambisjon for 2017. Tilstedeværelse i nordområdene prioriteres.

Luftforsvaret skal kunne løse oppdrag innenfor ressurs- og miljøoppsyn over havområdene samt søk- og redningsoperasjoner (SAR). Støtte til maritim kontraterrorberedskap videreføres. Trening og øving i Luftforsvaret i 2017 vil bidra til evnen til å løse oppdrag i nordområdene, herunder evnen til maritim luftovervåking og håndtering av eventuelle krenkelser av norsk territorium på en troverdig måte, samtidig som understøttelse av operasjoner i utlandet har høy prioritet.

Kampflysystemene videreføres på et tilsvarende nivå som i 2016. For maritime overvåkingsfly videreføres aktiviteten og målet om fem tokt pr. uke. Dette vil øke evnen til å ivareta pålagte oppgaver knyttet til overvåking og informasjonsinnhenting for eget og alliansens bruk, samt suverenitetshevdelse ved rutinemessig overvåking av aktiviteten på og under havoverflaten i norsk territorialfarvann og tilstøtende områder. Aktiviteten for Bell 412 helikopter forblir uendret, og beredskapen på Bardufoss og Rygge videreføres. Den varslede nedleggelsen av den sivile flyplassdriften på Rygge medfører at det må etableres en minimumsløsning for å ivareta den luftoperative virksomheten på Rygge. Ekstrakostnadene dette medfører for Luftforsvaret er på om lag 40 mill. kr. Luftforsvaret er derfor styrket med 40 mill. kr. i 2017. Hvorvidt det er grunnlag for fortsatt sivil drift på sikt må avklares nærmere. C-130J transportfly skal generelt bidra med transport av gods og personell i inn- og utland. I dette ligger noen reduksjoner sammenliknet med 2016-nivået, hovedsakelig fordi oppdrag i Mali (MINUSMA) avsluttes i november 2016.

Organisasjon og styrkestruktur

Luftforsvarets organisasjon og styrkestruktur vil i 2017 være om lag på samme nivå som i 2016. Moderniseringen av Luftforsvaret fortsetter. Etablering av en ny basestruktur, innfasing av nye kampfly og utfasing av F-16 er krevende. Regjeringen legger vekt på at omstillingen i Luftforsvaret gjøres effektivt, med forutsigbarhet for personellet, innenfor rammen av Stortingets beslutninger.

Anskaffelse av nye kampfly er i rute og de tre første F-35 vil komme til Norge i løpet av 2017. Fire fly er levert, og er i bruk ved det internasjonale treningssenteret for F-35 i USA. Ytterligere tre fly blir benyttet i USA midlertidig og så lenge konverteringsutdannelsen av norsk personell pågår. Utbyggingen av kampflybasen på Ørland er i gang. Rullebanen på Ørland skal utbedres og vil være delvis stengt i første halvår 2017. F-16-strukturen videreføres som kampflysystem og strengt nødvendige oppgraderinger gjennomføres i tråd med overgangsløpet mellom gamle og nye kampfly. Utfasingen av F-16-systemet vil være balansert mot innfasingen av F-35. Kampflyvirksomheten på Bodø er fra 2016 underlagt Ørland flystasjon. Ett DA-20 fly skal utfases. Dette betyr at antall flytimer reduseres og at kalibreringstjenester kjøpes kommersielt.

Den operative helikoptervirksomheten vil opprettholdes på samme nivå ved alle detasjementene i 2017. Siden 1. august 2014 har alle helikopteravdelingene i Forsvaret, inkludert redningshelikoptrene, vært organisert under Bardufoss flystasjon. Operativ testing og evaluering av NH90-helikoptrene gjennomføres også ved Bardufoss flystasjon. Det er hittil mottatt seks NH90 i en initial versjon. Levering av NH90 i endelig utgave forventes å starte i 2017. NH90 innfases for bruk på Kystvaktens helikopterbærende fartøyer, underlagt 337 skvadronen på Bardufoss. 334 skvadron flyttes fra Bardufoss til Haakonsvern, og NH90 integreres gradvis for bruk på fregattene. De første nye redningshelikoptrene av typen AW101 vil ankomme Norge i 2017. Operativ testing og evaluering vil bli gjennomført på Sola.

Gjennom behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) ba Stortinget om å bli holdt orientert om størrelsen på støtte- og basefunksjonene ved samtlige helikopterdetasjement underlagt Bardufoss. Pr. april 2016 ble det benyttet 317,6 årsverk til vedlikeholds-, støtte- og basefunksjoner ved Bardufoss flystasjon og underlagte avdelinger. På Bardufoss benyttes 155 årsverk, ved avdeling Rygge 68 årsverk, ved avdeling Sola 9,6 årsverk og ved avdeling Banak to årsverk. Ved de fem redningshelikopterbasene, detasjementet på Florø og skvadronsledelsen på Sola benyttes 83 årsverk til vedlikehold og støttetjenester. Ved detasjementet på Haakonsvern var det kun operativt personell. Virksomheten på avdeling Sola er redusert, og avdeling Banak ble underlagt Bardufoss fra 2016.

Luftkommando- og kontrollstrukturen skal moderniseres og videreutvikles. Dette ses i sammenheng med implementeringen av NATOs nye kommando- og kontrollsystemet Air Command and Control System (ACCS). Luftoperasjonssenteret (NAOC) på Reitan vil videreutvikles i takt med innføringen av ACCS og innfasingen av nye kampfly. ACCS er installert på Luftforsvarets stasjon Sørreisa, og det legges opp til at systemet vil være operativt i løpet av 2017. Det vil bli etablert en redundansenhet for kontroll- og varsling basert på en videreutviklet og mobil luftkontrollenhet Air Control Unit (ACU). Det legges opp til at Luftforsvarets programmeringssenter (PROGSEN) flyttes fra Mågerø til Rygge så snart som mulig.

Sjef Luftforsvaret (tidligere generalinspektøren for Luftforsvaret) videreføres samlokalisert med Luftforsvarsstaben og Luftoperativt inspektorat på Rygge. Luftforsvarets rekruttutdanning videreføres på Madla i samarbeid med Sjøforsvaret.

Personell, utdanning og kompetanse

Luftforsvaret utfører skarpe oppdrag over hele landet hver eneste dag. Dette krever spesialister og ledere med høy kompetanse. Luftforsvarets hovedutfordringer knyttet til personell, utdanning og kompetanse er å tilrettelegge for en vellykket gjennomføring av den pågående omstillingen. For at beredskapskrav skal bli oppfylt, og de nye kampflyene og helikoptrene skal kunne innfases og anvendes på en effektiv og forsvarlig måte, er Luftforsvaret avhengig av å beholde kritisk kompetanse og rekruttere nytt personell med riktig kompetanse på rett nivå.

Videre implementering av militærordningen vies spesiell oppmerksomhet i 2017. Målet er å sikre rekruttering av spesialister og forlenge tiden hver enkelt står i samme stilling, slik at kompetanse og operativ evne styrkes. Personellstrukturen vil være på plass fra 1. januar 2017.

Luftforsvaret jobber kontinuerlig for å modernisere utdanningsvirksomheten for å dekke et fremtidig kompetansebehov på en kostnadseffektiv måte. Ny karriere- og tjenesteplan for offiserer og spesialister, og en tilpasset utdanning som bidrar til implementeringen av den nye militærordningen, vil iverksettes i 2017. Luftforsvaret skal understøtte Forsvarsstabens arbeid med rettidig implementering av utdanningsordringen.

Rekrutteringen vil i større grad rettes inn mot vernepliktige mannskaper som er i førstegangstjeneste. Erfaringene viser at mange er motivert for videre tjeneste i Luftforsvaret. Militærordningen åpner for direkte rekruttering fra førstegangstjenesten til spesialistutdanning i Luftforsvaret og tilsetting som spesialist. I tillegg vil Luftforsvaret rekruttere personell fra det sivile med relevant kompetanse.

Arbeidet knyttet til likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Luftforsvaret. Gode holdninger og profesjonalitet skal gjennomgående prege all virksomhet, herunder forvaltningsområdet.

Kap. 4733 Luftforsvaret

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt sett på samme nivå som i saldert budsjett for 2016.

Kap. 1734 Heimevernet

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 31,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 11,3 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2016:

Reelt er det en budsjettmessig økning på 58,2 mill. kroner.

I den nominelle endringen er ovenstående fire komponenter innarbeidet. For å komme frem til den reelle endringen på kapitlet må derfor kompensasjoner, tekniske endringer, omdisponeringer og effektiviseringstiltak legges til/trekkes fra.

Interne effektiviseringskrav i regjeringens langtidsplan for 2017–2020 (Prop. 151 S (2015–2016)) skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For Heimevernet utgjør effektiviseringsbidraget 6,1 mill. kroner i 2017.

Heimevernet styrkes i budsjettforslaget gjennom å en betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk. Styrkingen legger til rette for å dekke et identifisert, men ikke finansiert vedlikeholdsbehov. I tillegg styrkes materielldriften knyttet til erfart kostnadsvekst og innkjøp av sperremateriell for å øke evnen til objektsikring. Som bidrag til ovennevnte styrkinger er det omdisponert midler gjennom innsparinger knyttet til reduksjon av områdestrukturen og reduksjon i utbetalinger av undervisningstillegg.

Overordnede oppgaver

Heimevernet (HV) skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å styrkeprodusere militære kapasiteter til innsatsstyrkene og områdestyrkene slik at HV som helhet har tilstrekkelig og nødvendig operativ evne bestående av fastsatt reaksjonstid, stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet.

HV har et landsdekkende territorielt ansvar. Hovedoppgavene er å etablere evne til territoriell overvåking og kontroll samt etablere evne til vakthold og sikring av utpekte militære og sivile objekter. HV skal også ha evne til nedkjemping av mindre fiendtlige styrker, til grensevakt og til styrkebeskyttelse av nasjonale og allierte styrker. HV utgjør derfor et vesentlig bidrag til løsning av Forsvarets oppgaver om forsvar av Norge innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar samt avverging og håndtering av episoder og sikkerhetspolitiske kriser.

Som del av styrkeproduksjonen, og for å kunne ivareta det territorielle ansvaret, gjennomfører HVs avdelinger oppdragsrelaterte øvelser med relevante militære og sivile samvirkepartnere. Treningsnivået i områdestrukturen og i innsatsstyrkene videreføres i 2017 på samme høye nivå som i 2016.

HV utgjør en potensielt betydelig ressurs for sivil sektor, og kan bli anmodet om å bistå sivile myndigheter ved naturkatastrofer, ulykker, leteaksjoner og terrorhendelser. Således er HV viktig for Forsvarets oppgave om å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

Organisasjon og styrkestruktur

Regjeringen vil i tråd med Prop. 151 S (2015–2016) iverksette en særskilt utredning av landmakten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en helhetlig anbefaling.

Sjef Heimevernet (tidligere generalinspektøren for Heimevernet) får i 2017 et helhetlig ansvar som styrkesjef og videreføres med sin stab på Terningmoen. Det etableres et nasjonalt territorielt ledelseselement (Nasjonal territoriell kommando, NTK) for taktisk ledelse av HVs styrker. Dette vil styrke sjef HVs evne til å lede og koordinere HVs operasjoner over hele landet, for eksempel ved styrkebeskyttelse av allierte forsterkninger til Norge og ved overføring av heimevernsavdelinger mellom distrikter.

HV skal fortsatt være mobiliseringsbasert, og er i Prop. 151 S (2015–2016) anbefalt videreført med ti heimevernsdistrikter innenfor en ramme på 35 000 mannskaper i områdestrukturen, og 3 000 i innsatsstyrkene. Reduksjon av områdestrukturen starter i 2017. Beredskapen til Heimevernet videreføres som i dag.

For å gjennomføre styrking av prioriterte områder og for å tilpasse antall staber til en noe mindre struktur vil regjeringen i tråd med Prop. 151 S (2015–2016) avvikle distriktstaben HV 11. HV-områdene som sorterte under HV 11 vil fordeles til egnet nabodistrikt og være under ledelse av disse. Nedleggelsen av HV 11, og omfordeling av områder, skal være fullført innen 2018.

I tråd med Prop. 151 S (2015–2016) skal HVs befalsskole på Porsangermoen legges ned. Siste kull er 17/18-kullet. Arbeidet med nedleggelsen starter snarest etter at avgangskullet er uteksaminert, og senest innen 2018. HVs skole- og kompetansesenter videreføres på Dombås.

Sjøheimevernet skal avvikles innen 2020, og avviklingen starter i 2017. Nærøysund og Grunden 22 skal avvikles i sin helhet innen 2018.

Luftheimevernet inngår i områdestrukturen og videreføres som en integrert del av baseforsvaret på enkelte av Luftforsvarets operative baser. I tillegg kan luftheimevernet også nyttes til å løse det samme oppgavespekter som styrkene i landheimevernet.

Forsvarets logistikkorganisasjons logistikkonsept, basert på avtale med WilNor Governmental Services AS, skal videreutvikles og vil i 2017 bli ytterligere forbedret.

Personell, utdanning og kompetanse

Produksjonen av militært personell i forsvarsgrenene er forutsatt å tilfredsstille HVs personellbehov i den operative strukturen.

Kompetanseutvikling for styrkestrukturen i HV videreføres ved egne utdanningsinstitusjoner, og gjennomføres som kurs, trening og øvelser. HV gjennomfører også egne befalskurs for å ivareta behovene i sin styrkestruktur. Dette innbefatter kursing av personell uten befalsutdanning for å dekke befalsbehovet.

Når HVs befalsskole i Porsanger er nedlagt, skal behovet for befalsutdanning dekkes av befalsutdanning i de øvrige forsvarsgrenene. Første HV-kull som utdannes etter denne modellen er 18/19-kullet.

Videre implementering av militærordningen vies vesentlig oppmerksomhet i 2017. Målet er å sikre rekruttering av spesialister og forlenge tiden hver enkelt står i samme stilling, slik at kompetanse og operativ evne styrkes. Innføring av militærordningen vil ivareta behovet for å rekruttere og beholde spesialister. Et tilpasset karriere- og utdanningssystem for spesialistene vil bidra til å redusere utfordringer knyttet til det å beholde personellet og for hyppig rotasjon. Det vil i tillegg styrke HVs operative leveranser.

Minimum 62 pst. av heimevernsområdene skal etter planen gjennomføre årlig trening i 2017. Resterende områder skal gjennomføre befalstrening. Det er planlagt tilføring av nytt personell i områdestrukturen i noen HV-distrikter, samt reduksjoner i andre HV-distrikter.

Innsatsstyrkene viderefører trening som i 2016, og det planlegges med tilføring av nytt personell til hele styrken for å opprettholde bemanningen. Ordningen hvor fem utvalgte tropper i innsatsstyrkene gjennomfører inntil 30 dagers øving videreføres, og representerer etablering av en ny normalsituasjon.

Sjøheimevernet gjennomfører ingen aktivitet i 2017.

Personell som står i HVs styrkestruktur kan på frivillig basis delta i styrkebidrag til internasjonale operasjoner. Denne ordningen videreføres.

Arbeidet knyttet til likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i HV, i tråd med HVs tiltaksplan på området. Gode holdninger og profesjonalitet skal gjennomgående prege all virksomhet, herunder forvaltningsområdet.

Kap. 4734 Heimevernet

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2016.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Norges sikkerhetspolitiske omgivelser er fortsatt kompliserte og uforutsigbare. Regjeringen anser at en relevant og effektiv utenlandsetterretningstjeneste er svært viktig for å sikre en god situasjonsforståelse og et relevant beslutningsgrunnlag for norske myndigheter. Dette er igjen en viktig forutsetning i arbeidet med å trygge norsk sikkerhet og norske interesser. Regjeringen har styrket E-tjenestens budsjetter betydelig ut over de opprinnelige planene for perioden 2013-2016. De økte bevilgningene er i ferd med å bli omsatt til en teknologisk og kapasitetsmessig modernisering av tjenesten. Dette gjør E-tjenesten i bedre stand til å utføre sine lovpålagte oppgaver i fremtiden.

Norges evne til å håndtere det uforutsette må fortsatt styrkes. Regjeringen vil i tråd med Prop. 151 S (2015–2016) ytterliggere styrke E-tjenesten i løpet av perioden 2017–2020, for å kunne øke kapasitet, kompetanse og relevans innenfor tjenestens ansvarsområde. Den stadig raskere teknologiske utviklingen innebærer betydelige utfordringer med tilhørende behov for rask støtte og høy endringstakt på stadig nye felt.

E-tjenesten vil i 2017 prioritere å følge opp utviklingen i Russland og nordområdene, det digitale rom og utfordringene fra internasjonal terrorisme. Utviklingen i Ukraina, Midtøsten og Nord-Afrika er forhold som blir fulgt nøye, og vil bli gitt høy prioritet.

Det tilligger E-tjenesten å gi etterretningsstøtte til norske styrker som deltar i internasjonale operasjoner, og å bidra til støtte for våre allierte og NATO. E-tjenesten støtter både norske militære og sivile myndigheter med informasjon og vurderinger. Viktigheten av et rettidig og godt beslutningsgrunnlag for militære og sivile myndigheter stiller store krav til den videre utviklingen av E-tjenesten.

E-tjenesten styrkes i budsjettforslaget gjennom økte midler til materielldriften knyttet til erfart kostnadsvekst.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten økes nominelt med 164,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2016. I nominell endring inngår blant annet overføring av budsjettansvaret for Forsvarets militærgeografiske tjeneste fra kapittel 1725 til E-tjenesten. Forsvarets militærgeografiske tjeneste har vært underlagt E-tjenesten i en årrekke og overføringen av budsjettansvaret medfører ingen endring av oppdrag. Endringen vil ikke medføre redusert tilgjengelighet på militærgeografiske tjenester til brukere utenfor E-tjenesten. Styrkingen av budsjettet til E-tjenesten ut over de opprinnelige planene for perioden 2013–2016 videreføres i noe redusert omfang sammenliknet med 2016. Hensyntatt kompensasjoner og øvrige tekniske endringer reduseres posten reelt med 9,5 mill. kroner.

E-tjenesten er regulert ved lov av 20. mars 1998 nr. 11 om etterretningstjenesten. E-tjenesten skal bidra til å kartlegge og motvirke ytre trusler mot Norge og viktige nasjonale interesser. Oppgavene omfatter innsamling av relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og gjennomføring av analyser til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, samt å opprettholde et godt situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger. E-tjenesten støtter i tillegg forsvarsplanleggingen og norske styrker som deltar i operasjoner i utlandet. Gjeldende langtidsplan 2013–2016 la opp til en viss styrking av E-tjenesten. Regjeringen har i tillegg bidratt til en ytterligere styrking, utover målsettingene i langtidsplanen. Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste er underlagt forsvarssjefen, og støtter både militære og sivile myndigheter med informasjon og vurderinger, innenfor rammene av etterretningstjenesteloven.

E-tjenesten skal holde Forsvarsdepartementet og andre departement orientert om relevante endringer i den militære og politiske situasjonen i norsk interesseområde. Bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme, trusler i det digitale rom og mot spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør videre sentrale deler av E-tjenestens aktiviteter.

For å ivareta oppgavene som er tillagt tjenesten vektlegges høy faglig kompetanse tilpasset det nye trusselbildet, samt videreutvikling av tjenestens tekniske kapasitet og evne til å prosessere store mengder informasjon. Det sammensatte og til dels uklare trusselbildet, sammen med den raske teknologiske utviklingen, vil også i fremtiden utfordre kravene til en moderne og effektiv tjeneste med god tilgang til relevant informasjon fra utenlandske samarbeidspartnere. Dette gjør det nødvendig med tiltak for å modernisere tjenesten.

Det er etablert et felles kontraterrorsenter (FKTS) med bemanning fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og E-tjenesten. FKTS bidrar til å sikre et effektivt samarbeid mellom de to tjenestene på kontraterrorfeltet og for de grenseoverskridende truslene. For å videreutvikle samarbeidet mellom PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og E-tjenesten, er det besluttet å etablere et felles cyberkoordineringssenter (FCKS). Senteret skal bidra til å styrke evnen til å motvirke truslene i det digitale rom.

Samarbeidet mellom PST, NSM og E-tjenesten vil videreutvikles i 2017.

Kap. 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 502 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 6,6 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2016:

Reelt økes posten med 101,9 mill. kroner.

Budsjettet foreslås styrket blant annet for å bidra til en vellykket implementering av allmenn verneplikt gjennom anskaffelse av riktig personlig bekledning og utrusting for kvinner. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen på posten slik at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) får gjennomført sentralisering av sin anskaffelsesfunksjon.

I den nominelle endringen er ovenstående fire komponenter innarbeidet. For å komme frem til den reelle endringen på kapitlet må derfor kompensasjoner, tekniske endringer, omdisponeringer og effektiviseringstiltak legges til/trekkes fra.

Interne effektiviseringskrav i regjeringens langtidsplan for 2017–2020 (Prop. 151 S (2015–2016)) skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. FLO tilføres 47,8 mill. kroner gjennom effektiviseringsgevinster fra andre kapitler i 2017.

FLO styrkes i budsjettforslaget gjennom å en satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk. Styrkingen legger til rette for å dekke et identifisert, men ikke finansiert vedlikeholdsbehov. I tillegg styrkes FLO til tiltak for å redusere klartiden til Vertslandsstøttebataljonen ved mottak av allierte forsterkninger. Som bidrag til ovennevnte styrkinger er det omdisponert midler gjennom innsparinger knyttet til reduksjon i utbetalinger av undervisningstillegg. Dette vil øke tilgjengeligheten og utholdenheten til FLOs egne leveranser og til operative kapasiteter i Forsvaret for øvrig.

Overordnede oppgaver

Sjef FLO er forsvarssjefens rådgiver for logistikk. FLO leverer logistikktjenester til øvrige deler av Forsvaret på bakgrunn av blant annet inngåtte leveranseavtaler. Dette er i hovedsak tungt vedlikehold og forsyningstjenester i direkte tilknytning til den daglige styrkeproduksjonen i Forsvaret, og dekkes gjennom horisontal samhandel med ansvarlige for andre kapitler. I tillegg utfører forsvarsgrenene selv logistikk på bruker- og avdelingsnivå. Logistikkvirksomheten forvalter og ivaretar logistikkberedskap slik at Forsvarets reaksjonsevne og utholdenhet kan opprettholdes i henhold til forsvarssjefens operative krav. I samarbeid med styrkesjefene vil FLO øke beredskapsbeholdninger av reservedeler og utbedre mangler i relevant beredskapsmateriell.

Organisasjon og styrkestruktur

Logistikkvirksomheten i forsvarssektoren fikk fra 2016 en ny innretning med etableringen av etaten Forsvarsmateriell. Samarbeidet med Forsvarsmateriell legger til rette for funksjonelle og effektive løsninger. Det skal ikke etableres unødvendige og dupliserende miljøer og funksjoner innenfor logistikkvirksomheten i sektoren.

Logistikkvirksomheten skal utvikles og tilpasses i samsvar med de struktur- og organisasjonsendringene som gjøres i andre deler av Forsvaret og i Forsvarsmateriell, og skal støtte Forsvarets styrkeproduksjon, styrkeoppbygging og operasjoner. Den operative virksomheten understøttes av den stasjonære logistikk- og støttevirksomheten som delvis vil være organisert i forsvarsgrenene og delvis dekkes gjennom Forsvarets logistikkorganisasjon.

FLO er underlagt forsvarssjefen og blir 1. januar 2017 organisert med en fagstab som inkluderer en Nasjonal logistikkommando (NLK), en forsyningsdivisjon med regionale logistikkledelser og en vedlikeholdsdivisjon med verksteder. NLK utgjør det taktiske ledelseselementet for logistikk, sanitet og vertslandsstøtte. Vertslandsstøttebataljonen styrkes i 2017 for å videreutvikle evnen til mottak og understøttelse av allierte styrker. Ivaretakelsen av strategisk sjø- og lufttransport videreføres i FLO. For å bidra til å realisere gevinstpotensialet innenfor anskaffelsesområdet sentraliseres anskaffelsesfunksjonen i Forsvaret, og FLO styrkes for å kunne ivareta dette.

Det skal legges vekt på å øke bruken av langsiktige sivile avtaler for å tilrettelegge for at Forsvaret rasjonelt og kostnadseffektivt kan anvende samfunnets allerede etablerte kapasiteter og ressurser. Dette arbeidet er påbegynt i Forsvaret, og sivile leverandører nyttes der dette er mest kostnadseffektivt. Nytt felles forvaltningssystem for alt materiell innføres gjennom LOS-programmet, og arbeidet med modernisering og reduksjon av Forsvarets lagerstruktur videreføres i 2017.

Ved FLOs verksteder utføres tungt vedlikehold av materiell. Det vil bli vurdert videre strategisk samarbeid med forsvarsindustrien for å effektivisere vedlikeholdsvirksomheten ytterligere.

Staben til Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL), fagavdeling logistikk, teknisk avdeling, Logistikkskolen, Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole, Forsvarets transportskole og operasjonsstøtte overføres fra Hæren til FLO, i tråd med regjeringens langtidsplan for 2017–2020 (Prop. 151 S (2015–2016)). Dette er en organisatorisk endring som vil gi en felles og relevant fagutdanning for logistikk i Forsvaret samlet under en enhetlig ledelse. Virksomheten videreføres på Sessvollmoen.

Personell, utdanning og kompetanse

Overføringen av FKL innebærer at FLO får ansvar for utdanning og trening av relevante kapasiteter og for leveranser i nasjonale og internasjonale operasjoner.

FLO vil i 2017 arbeide målrettet for å rekruttere nødvendig kompetanse til å ivareta Forsvarets behov for operativ logistikk både innenfor produksjons- og styrkestrukturen. FLO skal samtidig fortsette arbeidet med effektivisering av egen organisasjon for ytterligere å forbedre kvalitet og leveringsevne. En konsolidering av staber i FLO vil gi mer handlingsrom til å håndtere de endringer FLO står overfor, samt frigjøre årsverk til høyere prioriterte oppgaver.

Økt bruk av ytelsesbasert logistikk krever en styrking innenfor de merkantile og juridiske fagområdene. Disse kompetanseområdene blir viktige når FLO skal etablere et nærmere samarbeid med sivil industri. Avdelingen for driftsanskaffelser skal fortsette profesjonaliseringen og konsolideringen av innkjøpsmiljøet for å sikre Forsvaret best mulige vilkår. Det må legges til grunn at anskaffelser blir dokumentert og fulgt opp i henhold til de krav som foreligger.

Arbeidet knyttet til likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivå i FLO i tråd med FLOs egen tiltaksplan på området. Det skal være spesiell oppmerksomhet på oppfølging og tiltak for å forbedre rutiner og kontroll. Dette for å sikre profesjonell og forsvarlig ivaretakelse av FLOs aktiviteter og leveranser.

Kap. 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Post 01 Driftsinntekter

Som en følge av overtakelse av ansvar for flystripedrift på Kjeller samt økt aktivitet i tilknytning til alliert trening er inntektsprognosen økt nominelt med 6,7 mill. kroner.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsutgifter

Posten finansierer driftsutgiftene til etaten Forsvarsmateriell, og dekker gjennomføringskostnader til materiellanskaffelsesprosjekter og kostnader knyttet til materiellforvaltning i forsvarssektoren.

Posten foreslås økt nominelt med 114 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016, blant annet som følge av at materielletaten er etablert, midler er overført til kapittel 1761 og endringer i LOS-programmet. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 6,4 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2016:

Reelt er posten økt med 84,6 mill. kroner.

I den nominelle endringen er ovenstående fire komponenter innarbeidet. For å komme frem til den reelle endringen på kapitlet må derfor kompensasjoner, tekniske endringer, omdisponeringer og effektiviseringstiltak legges til/trekkes fra.

Evnen til å håndtere den omfattende materiellinvesteringsporteføljen styrkes i budsjettforslaget.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet, og prefinansiering av NATO-prosjekter når dette er nødvendig. Posten er foreslått redusert reelt med 2,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. Reduksjonen skyldes i hovedsak lavere nasjonal andel på de prosjektene som gjennomføres som følge av at det ikke lengre beregnes merverdiavgift, samt at prefinansierte prosjekt er belastet på andre kapitler og poster.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i materiell til Forsvaret, unntatt nye kampfly med baseløsning som omtales i kapittel 1761, og flernasjonale investeringsprogrammer i NATO. For omtale av kategori 1-prosjektene, vises til kapittel 4. Posten omfatter også utgifter til forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) og Concept, Development and Experimentation-aktiviteter. I tillegg omfatter posten bidrag til markedsføring av norskprodusert materiell som Forsvaret anvender eller planlegger å anskaffe, herunder markedsføring overfor utenlandske myndigheter og bidrag fra Forsvarets personell med brukerinnsikt og som referansekunder. Investeringsmidler kan også nyttes til tiltak for å redusere driftsutgifter, øke produktiviteten eller forbedre kvaliteten på leveranser innenfor vedtatt struktur og ambisjonsnivå.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarsbygg har en egen FoU- og investeringsportefølje inkludert i posten. NSMs FoU-aktiviteter skal rettes mot utvikling av sikkerhetstiltak for å bedre sikkerhetstilstanden i samfunnet. FoU-aktivitetene vil i hovedsak være rettet mot økt kompetanse om forebyggende sikkerhet, utvikling av forebyggende IKT-sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og objektsikkerhet.

Posten foreslås nominelt redusert med 248,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016 som i hovedsak er nyttet under kapittel 1761 Nye kampfly med baseløsning. Dette er i henhold til den finansieringsplanen for nye kampfly som Stortinget har vedtatt.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2016:

I den nominelle endringen er ovenstående fire komponenter innarbeidet. For å komme frem til den reelle endringen på kapitlet må derfor kompensasjoner, tekniske endringer, omdisponeringer og effektiviseringstiltak legges til/trekkes fra.

Materiellinvesteringsporteføljen styrkes i budsjettforslaget. Som bidrag til ovennevnte styrkinger er det omdisponert midler gjennom innsparinger knyttet til effektivisering av EBA-investeringer fra kapittel 1710, post 47, redusert aktivitet i Forsvarets musikkorps og avsluttet innleie av KV Ålesund.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel

Posten dekker utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. Utgiftene refunderes fra NATO og inntektsføres på kapittel 4760, post 48.

Posten er foreslått videreført på samme nivå som i saldert budsjett for 2016.

Post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Posten dekker Norges tilskudd til de fellesfinansierte investeringene i NATO. Posten foreslås økt nominelt med 2,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. Norges utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet forventes å stabilisere seg på 2016-nivå, om ikke NATO-landene blir enige om å øke rammen for det fellesfinansierte programmet. Utbetalingene er avhengige av den totale fremdriften i prosjektene i alle NATOs medlemsland, og kan i liten grad påvirkes av Norge.

Kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsinntekter

Posten økes nominelt med 0,7 mill. kroner.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

Posten foreslås videreført på samme nivå som i saldert budsjett for 2016. Posten gjelder refusjoner fra NATO i forbindelse med NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Inntektene blir justert hvert år ut fra fremdrift og forbruk i allerede godkjente prosjekter. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kapittel 1760, post 48. Refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert over kapittel 1760, post 44, vil også bli inntektsført på kapittel 4760, post 48.

Kap. 1761 Nye kampfly med baseløsning

Kapitlet omfatter anskaffelsen av inntil 52 kampfly med baseløsning, som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag om bestillingsfullmakt for å kunne bestille seks kampfly med planlagt leveranse i 2021 og ytterligere seks fly for leveranse i 2022.

Da kampflyanskaffelsen ble besluttet, ble det lagt opp til en midlertidig styrking av forsvarsbudsjettet med samlet inntil 28 mrd. 2012-kroner. Tabellene under beskriver forventede kostnader for kampfly med baseløsning, fordelt på postene 01, 45 og 47. I tillegg synliggjøres forventet fordeling mellom ordinær bevilgning på kapittel 1761 og den midlertidige styrkingen av kapitlet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker gjennomføringskostnader for programmet. Dette er driftsutgifter for prosjektorganisasjonen både i Norge og internasjonalt, oppstartsaktiviteter ved Ørland flystasjon og utdanningsvirksomhet for flygere og teknikere. Posten foreslås økt nominelt med 32,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016, fordi utdannings- og oppstartsaktivitetene i programmet som planlagt, øker sett opp mot forrige år. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 0,8 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2016:

I den nominelle endringen er ovenstående fire komponenter innarbeidet. For å komme frem til den reelle endringen på kapitlet må derfor kompensasjoner, tekniske endringer, omdisponeringer og effektiviseringstiltak legges til/trekkes fra.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i nye kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Posten foreslås økt nominelt med 333,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016, som følge av at flere fly nå er under leveranse og at forventet vekslingskurs mot USD er høyere enn i 2016. I nominell endring inngår bortfall av ettårig betalingsforskyvning fra 2015 til 2016 på 1 100 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 150 mill. kroner for å finansiere innledende kontrakter for produksjonsseriene 13 og 14 (fly med forventet leveranse i 2021 og 2022) i den hensikt å oppnå billigere flypris gjennom en felles anskaffelse av fly over flere år, som redegjort for i neste punkt. Post 47 reduseres tilsvarende, slik at kapitlet balanserer.

I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner som følge av den usikkerhet som alltid vil være til stede i den årlige gjennomføringen av investeringer. Oversikten over kontrakter og utbetalinger i 2017 er derfor basert på estimater, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Kostnadsbildet for kampflyanskaffelsen og kostnadsrammen for det enkelte prosjekt oppjusteres årlig i forhold til den faktiske priskompensasjonen på kapittel 1761, post 45. Det mest oppdaterte anslaget på forventet kostnad for kampflyprogrammet ligger innenfor kostnadsrammen. Regjeringen legger til grunn at endringer i økonomisk omfang for prosjekter som følge av priskompensasjon og valutaendring ikke krever særskilt endring av Stortinget.

Utover de direkte utgiftene til anskaffelsen påløper det programrelaterte utgifter til deltakelse i produksjonsavtalen for F-35, som i 2017 vil beløpe seg til om lag 125,0 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2016:

I den nominelle endringen er ovenstående fire komponenter innarbeidet. For å komme frem til den reelle endringen på kapitlet må derfor kompensasjoner, tekniske endringer, omdisponeringer og effektiviseringstiltak legges til/trekkes fra.

Kampflyanskaffelsen – gjennomføring av hovedleveransen

I tråd med den leveranseplanen som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013), ber regjeringen i denne proposisjonen om en fullmakt for å kunne bestille seks kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester med forventet levering i 2021. I tillegg ber regjeringen om fullmakt til, gjennom partnerskapet, å inngå innledende kontrakt for anskaffelsen av ytterligere seks kampfly med tilleggsutstyr og tjenester for leveranse i 2022, slik at det totale antall fly det her bes om fullmakt til å bestille er tolv. Dette er en del av arbeidet med en felles bestilling av flyanskaffelser over flere år, slik det er varslet gjennom Prop. 1 S (2014–2015) og Prop. 1 S (2015–2016). Hensikten med den flerårige anskaffelsen er å oppnå reduserte enhetspriser på flyene. Tiltaket er felles for partnerskapet.

Innsparingen oppnås gjennom at det flernasjonale partnerskapet inngår en felles kontrakt som forplikter det totale planlagte bestillingsvolumet for de aktuelle årene. I tillegg justeres betalingsplanen, slik at leverandøren får utbetalt et større forskudd enn tidligere ved kontraktsinngåelse, slik det er foreslått under post 45. Hensikten med forskuddet er å gi leverandøren mulighet til å effektivisere produksjonen. Et slikt forskudd vil muliggjøre større anskaffelser og dertil færre anskaffelsesprosesser, gi lengre investeringshorisont som muliggjør interne investeringer i en effektiv produksjonslinje og et større bestillingsvolum å fordele usikkerheten på. Investeringsanalyser viser at tiltaket er lønnsomt. Siden hele partnerskapet (unntatt Canada) er forventet å delta, vil det bli dyrere for Norge å bli stående alene utenfor felleskontrakten. Anslått kostnadsreduksjon for de tolv norske flyene som er planlagt levert i 2021 og 2022 er i størrelsesorden 385 mill. kroner. Disse flyene vil komme i tillegg til de 28 flyene som Stortinget tidligere har gitt fullmakt til å bestille, slik at totalt antall fly i bestilling vil utgjøre 40.

Forventet behov for bestillingsfullmakt knyttet til kampflyanskaffelsen utgjør 34,3 mrd. kroner på kapittel 1761, post 45. Denne bestillingsfullmakten vil sammen med forventet bevilgning i 2017 dekke de samlede forpliktelser for å anskaffe 40 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester.

Kampflyprogrammets akkumulerte fullmakter vil med en samlet bestilling på 40 fly utgjøre 55,8 mrd. kroner. Det økonomiske omfanget av fullmakten foreslått i denne proposisjonen består av tolv fly med en pris på 8,8 mrd. kroner. I tillegg kommer anskaffelse av missiler med lang rekkevidde, etablering av luftberedskap samt transport og håndtering av de ferdigproduserte flyene. Usikkerhetsanalysen som våren 2016 ble gjennomført for hele kampflyanskaffelsen, viste at endring i valutakurs på allerede inngåtte forpliktelser utgjorde en økning på om lag 2 mrd. kroner. I tillegg identifiserte analysen kostnadsreduksjoner og en redusert usikkerhet, som i sum medfører at det akkumulerte økonomiske omfang som følge av fullmakten foreslått i denne proposisjonen øker med 9,2 mrd. kroner til 55,8 mrd. kroner. Bestillingen i 2017 av tolv fly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester, og med levering i 2021 og i 2022, ligger innenfor de estimater som ligger til grunn for kampflyprogrammets ramme fastsatt gjennom Stortingets behandling av Innst. 7 S (2012–2013) til Prop. 1 S (2012–2013).

For leveransen av nye fly er det, i henhold til bestillingsprosedyrene nedfelt i avtalen mellom partnernasjonene, behov for innmelding og bekreftelse av bestilling fire år før leveranse. Dette medfører at for fly som skal leveres i 2023, må bestilling foretas i 2019. Regjeringen legger derfor opp til å komme tilbake til Stortinget i budsjettproposisjonen for 2019 med anmodning om fullmakt til å kunne bestille ytterligere seks fly for leveranse i 2023.

Leveranseplanen legger til grunn at Norge vil motta seks fly hvert år fra 2017 til 2024.

Den endelige kampflyanskaffelsen skal ligge i et intervall på 42–48 kampfly. I tillegg kommer de fire flyene til treningsformål. Endelig beslutning om de siste seks kampflyene vil tas etter at bestillingsfullmakt for de første 42 kampflyene i hovedleveransen er gitt.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Posten ble opprettet ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2012–2013) til Prop. 1 S (2012–2013), for å synliggjøre utgifter til eiendom, bygg og anlegg for etablering av hovedbase for de nye kampflyene på Ørland og fremskutt QRA-base på Evenes. Posten foreslås redusert med 131 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett fra 2016.

Foreslått bevilgning i 2017 vil bli benyttet til å videreføre pågående investeringsprosjekter for å motta de første nye kampflyene i Norge høsten 2017, samt tilrettelegge for den nødvendige treningen som skal til for å oppnå forventet operativ evne. De viktigste prosjektene for F-35 som overleveres i 2017 er nytt skvadronsbygg, nytt vedlikeholdsbygg, nytt forsyningsbygg og ny hovedinfrastruktur. I tillegg forlenges eksisterende rullebane til 3 000 meter.

Kap. 1790 Kystvakten

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 50,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 0,2 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2016:

Reelt økes posten med 37,2 mill. kroner.

I den nominelle endringen er ovenstående fire komponenter innarbeidet. For å komme frem til den reelle endringen på kapitlet må derfor kompensasjoner, tekniske endringer, omdisponeringer og effektiviseringstiltak legges til/trekkes fra.

Interne effektiviseringskrav i regjeringens langtidsplan for 2017–2020 (Prop. 151 S (2015–2016)) skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For Kystvakten utgjør effektiviseringsbidraget 0,3 mill. kroner i 2017.

Kystvakten har god kapasitet og fartøystrukturen kan løse hele spennet av oppgaver. Ivaretakelsen av Kystvaktens oppgaver må ses i sammenheng med Forsvarets øvrige kapasiteter som etterretning og overvåking, herunder maritim luftovervåking. Fartøystrukturen er i regjeringens langtidsplan, Prop. 151 S (2015–2016), foreslått til 13 fartøyer fra 2018, hvorav åtte i Ytre kystvakt og fem i Indre kystvakt. Leiekontrakten med KV Ålesund utløper i 2016. Det omfattende vedlikeholdet som ble gjennomført i 2016, forventes å gi økt tilgjengelighet og aktivitet på helikopterbærende fartøyer i Ytre kystvakt i 2017. Indre kystvakt vil øke seilingsaktiviteten sammenliknet med 2016-nivået. Det gis prioritet til patruljedøgn i nord.

Kystvakten styrkes i budsjettforslaget gjennom midler til materielldriften knyttet til erfart kostnadsvekst. I tillegg styrkes Kystvakten gjennom en videreføring av aktivitet i Ytre kystvakt, helikopterbærende, som er en tilbakeføring til normalnivået etter noe redusert aktivitet i 2016 grunnet omfattende vedlikehold. Aktivitet i Indre kystvakt økes også sammenliknet med 2016. Som bidrag til ovennevnte styrking og til styrking av materiellinvesteringsporteføljen under kapittel 1760, post 45, er det omdisponert midler gjennom innsparinger knyttet til avsluttet innleie av KV Ålesund.

Overordnede oppgaver

Kystvaktens hovedfunksjon er suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. I tråd med regjeringens nordområdesatsing prioriteres Kystvaktens aktivitet til de nordlige havområdene.

For fiskeriene har Kystvaktens bidrag til ressursforvaltningen betydning for kontroll gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse og jevnlige og målrettede inspeksjoner i områder med fangst og fiske. «Nasjonal strategisk risikovurdering», utarbeidet av fiskeridirektøren, gir rammer for og prioritering av innsats og ressurskontroll knyttet til fiskeriene. Kystvakten prioriterer tiltak mot overfiske i Barentshavet, mot dumping av fisk, uregistrerte landinger og problemer knyttet til bi-fangst. I tillegg gir Kystvakten viktige bidrag til redningsberedskap, sjøsikkerhet, oljevernberedskap og andre sivile oppgaver. Kystvakten vil fortsatt bidra til den nasjonale beredskapen gjennom deltakelse i kystberedskap og aksjonsledelse.

Organisasjon og styrkestruktur

Kystvaktens felles ledelse videreføres på Sortland. Innfasingen av nye maritime helikoptre vil være en prioritert aktivitet for de helikopterbærende fartøyene, som vil få et betydelig og utvidet dekningsområde. Potensialet vil kunne utnyttes fullt ut når alle helikoptrene er innfaset og operative. Fem av fartøyene som opererer i kystnære farvann er utstyrt med mindre, hurtiggående patruljefartøyer for å øke fleksibilitet og rekkevidde, samt redusere reaksjonstiden ved hendelser.

Det vises til kapittel 4 Investeringer, hvor planlagte investeringsprosjekter for en videre modernisering av Kystvakten omtales. En fornyelse av fartøystrukturen med nye helikopterbærende fartøyer vil gi Kystvakten fartøyer med betydelig bedre egenskaper og kapasiteter enn fartøyene som erstattes. Dette gjelder i særlig grad økt overvåkingskapasitet og mobilitet, og økte kommunikasjonsmuligheter. Den operative evnen en slik oppgradering vil gi, vil forsterkes ytterligere ved innfasing av nye maritime helikoptre (NH90).

Moderniseringen medfører at Forsvarets og Kystvaktens primære oppgaver innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i havområdene under norsk jurisdiksjon også i fremtiden kan ivaretas på en god måte.

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvarets utdanningssystem ivaretar også Kystvaktens personellbehov. Det foregår styrt utveksling av personell mellom Kystvakten og andre deler av Sjøforsvaret. Kystvakten må innenfor utdanning, trening og øving ses i sammenheng med Sjøforsvaret, jf. kapittel 1732. Kystvakten har ikke opplevd utfordringer forbundet med personellavgang i like stor grad som øvrige deler av Sjøforsvaret. Utdanning, trening og øving vil også i 2017 rettes mot å videreutvikle kompetansen med tanke på å håndheve norsk jurisdiksjon og løse Kystvaktens øvrige oppgaver.

Kap. 4790 Kystvakten

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt sett på samme nivå som i saldert budsjett for 2016.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 59,8 mill. kroner knyttet til vedlikehold.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2016:

Reelt økes posten med 25,4 mill. kroner.

I den nominelle endringen er ovenstående fire komponenter innarbeidet. For å komme frem til den reelle endringen på kapitlet må derfor kompensasjoner, tekniske endringer, omdisponeringer og effektiviseringstiltak legges til/trekkes fra.

Det omfattende vedlikeholds- og modifiseringsprogrammet SK 2020 for dagens Sea King-redningshelikoptre ble iverksatt i 2013 og skal videreføres frem til 2020. Programmet skal skaffe reservedeler for å sikre en forutsigbar og god beredskap og tilgjengelighet i perioden frem til nye redningshelikoptre er innfaset. Utgiftene til Redningshelikoptertjenesten fordeles etter en fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Forsvarsdepartementet, og er formalisert i en driftsavtale mellom de to departementene. Dette innebærer for 2017 at JD dekker i underkant av 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ- og teknisk drift, mens Forsvaret dekker resterende drift. I tillegg kommer utgiftene knyttet til utdanning av personellet, som i sin helhet dekkes av Forsvaret.

Oppdrag og organisering

Luftforsvaret utdanner, trener og bemanner nødvendige besetninger for å sikre en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. Tolv Sea King-helikoptre er organisert i 330-skvadronen administrativt underlagt 139 luftving på Bardufoss, og støtter redningstjenesten på permanent basis. Hovedoppgaven for 330 skvadronen i fredstid er å utføre søk- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig.

I tillegg til tilstedevakt for ivaretakelse av redningstjeneste skal helikoptrene også i 2017 inngå i statens luftambulansetjeneste. De inngår også i den nasjonale beredskapen ved å ha kontinuerlig beredskap gjennom hele året for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter i forbindelse med krisehåndtering i norske områder på land og til havs. Maritim kontraterrorberedskap videreføres med eksisterende systemer, og styrkes spesielt for å reetablere og vedlikeholde kapasiteten til hurtig innsetting av personell mot skip i fart i kystnære farvann.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapitlet balanseres mot utgifter som belastes JD.

Kap. 1792 Norske styrker i utlandet

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 119,7 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett 2016:

Reelt er posten økt med 101,4 mill. kroner, som hovedsakelig skyldes bidrag til Inherent Resolve med utgangspunkt i Jordan, en kompanistridsgruppe i enhanced Forward Presence (eFP) til Litauen og en videreføring av det militære bidraget til EU-operasjonen i Middelhavet (Triton).

I den nominelle endringen er ovenstående fire komponenter innarbeidet. For å komme frem til den reelle endringen på kapitlet må derfor kompensasjoner, tekniske endringer, omdisponeringer og effektiviseringstiltak legges til/trekkes fra.

Overordnede målsettinger

Deltakelse med militære bidrag i flernasjonale operasjoner i utlandet er et sentralt element i Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk, og tjener flere målsettinger. For det første demonstrerer det vår vilje til å ta medansvar for å sikre stabilitet og sikkerhet i konfliktrammede områder. Videre tjener det vår egen sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og eventuelt utvikler seg til trusler i våre nærområder. Dette bidrar også til at vi støtter opp om FN, opprettholder et godt samarbeid med sentrale NATO-allierte og andre nærstående land, samt styrker EU og andre viktige internasjonale institusjoner. Slik deltakelse vil dessuten bidra til å utvikle Forsvarets operative evne, herunder evne til militært samvirke med allierte og andre samarbeidspartnere. Styrkeproduksjon til flernasjonal krisehåndtering og bidrag til NATO er utfordrende. Særlig logistikk, sambandsstøtte og sanitet er nødvendige, men sårbare og kostnadskrevende kapasiteter. Det vil også i 2017 være fokus på å tilpasse vilkårene for personell i operasjoner i utlandet, slik at tjenesten er attraktiv og innebærer minst mulig belastning for personellet og deres familier. Dette innebærer i større grad å fordele rekrutteringen til utenlandsoperasjonene på alle forsvarsgrener og fellesinstitusjoner.

Irak

Det norske militære styrkebidraget til den internasjonale koalisjonen som bidrar til å bekjempe terrorgruppen ISIL i Irak gjennom operasjon Inherent Resolve, vil i 2017 vil være et av Norges største internasjonale militære bidrag. Bidraget vil bestå av inntil 120 personer og vil støtte irakiske myndigheter med kapasitetsbygging av landets sikkerhetsstyrker. Hovedtyngden av bidraget er stasjonert i Erbil-området. Sammen med andre fra koalisjonsstyrken, står de norske instruktørene i Erbil for treningen av irakiske sikkerhetsstyrker. I tillegg til å bemanne treningssentrene med instruktører og et lite sanitetselement på rotasjon, fyller Norge stabsstillinger i koalisjonens kommandostruktur i Erbil, Bagdad og Kuwait City.

Jordan

Norge vil i 2017 stille et bidrag på om lag 60 personer til operasjon Inherent Resolve med utgangspunkt i Jordan. Styrken vil bidra til koalisjonens program for trening, rådgivning og støtte til lokale syriske grupper som bekjemper ISIL i Syria. Bidraget vil bestå av personell som tilhører spesialstyrkene. De norske styrkene skal sammen med koalisjonen bidra til at lokale syriske grupper på best mulig måte kan frigi områder som i dag er kontrollert av ISIL. Styrken vil være stasjonert i Jordan, men operasjonskonseptet vil omfatte trening, rådgivning og støtte også på syrisk territorium. Norge vil også stille et mindre antall personell til koalisjonens arbeid med å bedre forståelsen for forholdene rundt fremmedkrigere i regionen.

Mali

Norge vil videreføre sin innsats i FN-operasjonen Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali (MINUSMA) med et mindre bidrag i 2017 etter å ha hatt et transportfly i operasjon i ti måneder i 2016. Norge har tatt initiativ til etablering av en flernasjonal rotasjonsordning for transportflybidrag til MINUSMA. Transportfly er en svært etterspurt og kritisk nisjekapasitet, som øker MINUSMAs operative evne, samtidig som det reduserer avhengigheten av de risikoutsatte konvoiene til områdene nord i Mali. Dette innebærer en mangeårig, forutsigbar og kostnadseffektiv høykvalitetsleveranse av en av de mest etterspurte militære ressursene i dagens FN-operasjoner. Denne løsningen er en pilotordning, som vil kunne danne modell for hvordan FN kan sikre denne type kapasiteter i fremtiden. Norge vil videreføre driften av den norske leiren (Camp Bifrost) fra desember 2016 og ut 2018, for å tilrettelegge for andre nasjoners transportflybidrag i denne perioden, samt gi forutsigbarhet for nære allierte og partnere (Portugal, Danmark, Sverige og Belgia). I tillegg viderefører Norge sin deltakelse med stabsoffiserer i operasjonens stab, samt gjeninntrer i misjonens etterretningsenhet All Sources Information Fusion Unit (ASIFU).

Afghanistan

På grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har NATO besluttet å videreføre Resolute Support Mission (RSM) i 2017. Norge vil fortsette å bidra med om lag 50 personer til opplæring og støtte til den afghanske spesialpolitienheten Crisis Response Unit (CRU) i Kabul. CRUs hovedoppgave er å forhindre og bekjempe terrorisme i Kabul og omkringliggende provinser, men CRU er samtidig en nasjonal kapasitet med hele Afghanistan som ansvarsområde. I tillegg stiller Norge med enkelte stabsoffiserer til RSMs kommandostruktur i Kabul-området.

Afghan National Army (ANA) Trust Fund

Det internasjonale samfunnets finansiering av de afghanske sikkerhetsstyrkene kanaliseres blant annet gjennom ANA støttefond. Fondet ble opprinnelig opprettet i 2007. Norge har forpliktet seg å yte finansiell støtte til ANA Trust Fund frem til 2020. For 2017 vil Norges andel utgjøre 81 mill. kroner.

Styrket fremskutt alliert tilstedeværelse i Estland, Latvia, Litauen og Polen

Som del av styrkingen av NATOs evne til avskrekking og kollektivt forsvar har alliansen besluttet å etablere et forsterket fremskutt nærvær (enhanced Forward Presence, eFP) med multinasjonale styrker deployert til Estland, Latvia, Litauen og Polen. I praksis betyr dette å etablere en mekanisert bataljonsstridsgruppe i hver av de fire nasjonene. De fire stridsgruppene vil bli ledet av et multinasjonalt divisjonshovedkvarter som etableres i Polen. Norge vil i 2017 tilby en mekanisert kompanistridsgruppe på om lag 200 personer til Litauen med en varighet av omkring seks måneder.

Balkan

Norges bidrag til NATO på Balkan planlegges videreført på 2016-nivå, men med mulighet for tilpasninger i det norske bidraget på basis av endrede behov og prioriteringer. I tillegg bidrar Norge med en person til NATO HQ Sarajevo (Bosnia-Hercegovina).

Deltakelse i flernasjonale stående beredskapsstyrker

Forberedelser, trening og øvelser forut for deltakelse i flernasjonale beredskapsstyrker (Enhanced NATO Response Force, NRF) dekkes innenfor styrkeprodusentenes driftskapitler. En eventuell innsetting av norske styrker forutsetter en politisk behandling. Det vil i den forbindelse også tas stilling til utgiftsinndekningen.

NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NRF)

NATO har de siste årene økt reaksjonsevnen og volumet for NRF, og alliansen vil fremover ha behov for mer forutsigbarhet over en lengre periode for sine reaksjonsstyrker. Det nye konseptet for NRF innebærer en tredeling av styrken: Very High Readiness Joint Task Force (VJTF), Initial Follow-on Forces Group (IFFG) og Follow-on Forces Group (FFG). VJTF er styrken med kortest reaksjonstid og erstatter Immediate Reaction Force (IRF). FFG erstatter Response Forces Pool (RFP), mens IFFG er en ny mellom-kategori.

I 2017 vil Norge melde inn en rekke kapasiteter til NATOs hurtigutrykningsstyrke VJTF. En fregatt som kommandofartøy vil også inngå i NATOs stående maritime styrke (SNMG1) Norge vil også delta i NATOs stående minerydderstyrke (SNMCMG1) i to perioder, hver på om lag fire måneder, i 2017. I tillegg vil Norge melde inn personell til en artillerilokaliseringstropp (Surveillance and Target Acquisition Platoon), stabsoffiserer til fellesoperativt logistikkhovedkvarter samt stabsoffiserer til brigade- og bataljonshovedkvarteret til VJTF.

Norge vil for 2017 melde inn et mineryddefartøy til IFFG. Norge vil også delta med et Ro-Ro-fartøy på beredskap gjennom hele året, samt en ubåt og to korvetter første halvår. I tillegg vil det meldes inn et mindre antall offiserer innenfor NATO Coordination and Guidance for Shipping (NCAGS) og et eksplosivlag fra Sjøforsvaret for andre halvår. I FFG skal det meldes inn et minedykkerlag for andre halvår.

Andre operasjoner

Norge vil i tillegg videreføre tilpassede bidrag til ulike andre operasjoner og beredskapsregistre innenfor rammene av NATO, EU og FN. Bidragene til United Nations Mission in the Republic of South Sudan (UNMISS), United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) samt Multinational Force and Observers (MFO) videreføres på om lag samme nivå som i 2016.

I tillegg er det militære bidraget til EU-operasjonen i Middelhavet (Triton) forlenget. Regjeringen vurderer fortløpende behovet for å stille bidrag til andre internasjonale operasjoner.

Kap. 4792 Norske styrker i utlandet

Post 01 Driftsinntekter

Posten økes med 14,8 mill. kroner, hovedsakelig grunnet refusjoner fra FN i forbindelse med C-130J-bidraget i Mali.

Kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål

Kapitlet omfatter Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 19,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 0,6 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2016:

Reelt er det en budsjettmessig reduksjon på 4,3 mill. kroner.

I den nominelle endringen er ovenstående fire komponenter innarbeidet. For å komme frem til den reelle endringen på kapitlet må derfor kompensasjoner, tekniske endringer, omdisponeringer og effektiviseringstiltak legges til/trekkes fra.

Tekniske endringer skyldes at kapitalelementet er avviklet og at pensjonspremie er omdisponert fra Statens pensjonskasse.

Interne effektiviseringskrav i regjeringens langtidsplan for 2017–2020 (Prop. 151 S (2015–2016)) skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For dette kapitlet utgjør effektiviseringsbidraget 7 mill. kroner i 2017.

Som bidrag til styrking av materiellinvesteringsporteføljen under kapittel 1760, post 45, er det omdisponert midler gjennom innsparinger knyttet til redusert aktivitet i Luftforsvarets musikkorps og Marinemusikken.

Forsvarets fellestjenester

Kultur og tradisjoner spiller en betydelig rolle i Forsvaret. De er viktige grunnpilarer i korps- og avdelingsstolthet, samhold, tilhørighet og fellesskap. Videre er kultur og tradisjoner sentrale for utvikling av militær profesjonsidentitet og profesjonskultur. Kultur- og tradisjonsvirksomheten skal bidra til økt anerkjennelse av og kunnskap om Forsvarets oppdrag, samt invitere til debatt og refleksjon over aktuelle temaer. Forsvarets kommandantskap, Forsvarets museer og Forsvarets musikk skal forvalte Forsvarets tradisjon og historie, i første rekke internt. Forsvarets museer skal i tillegg bidra til innsikt i Forsvarets historie og utvikling. Forsvarets fellestjenester har et særskilt ansvar for å koordinere og styre kulturvirksomheten i Forsvaret.

Forsvarets kommandantskap

De nasjonale festningsverkene er viktige minnesmerker og formidlere av forsvarshistorie. Forsvarsbygg har forvaltningsansvaret og det koordinerende ansvaret for ulike kulturelle aktiviteter og næringsvirksomhet på festningene. Kommandantene er Forsvarets stedlige representanter, og skal holde festningene i militær hevd. Hovedoppdraget er å representere Forsvaret lokalt ved merkedager, seremonielle og protokollære oppgaver samt å bidra i det sivil-militære samarbeidet.

Forsvarets musikk

Forsvarets musikk deltar i Forsvarets egne seremonier, og utfører oppdrag knyttet til kongehuset, Stortinget og regjeringen. I fremtiden skal Forsvarets musikk være dimensjonert for disse oppdragene. Dette vil ha konsekvenser både for korpsstrukturen og for Forsvarets evne til å samhandle med det sivile samfunnet på musikkområdet.

Forsvarets musikk med profesjonelle korps løser oppdrag på en rekke arenaer i Forsvaret og det sivile samfunnet.

I 2017 vil Forsvaret forberede markering av militærmusikkens 200-års jubileum som er i 2018. Norsk militær tattoo 2018 vil bli brukt som en arena for å markere dette jubileet. Forsvarets musikk skal delta på relevante militære seremonielle og offisielle anledninger. Dette gjelder både nasjonale og militære merkedager, samt markeringer for personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner.

Dagens struktur på fem profesjonelle korps har en betydelig overkapasitet i forhold til Forsvarets og statens behov. I langtidsplanen for 2017–2020 legger derfor regjeringen opp til at korpsstrukturen skal harmoniseres med behovet og tilpasses Forsvarets øvrige struktur. Det er også behov for en effektivisering av ledelse og administrativ støtte. Omstruktureringen fra fem til tre profesjonelle korps, i tillegg til etableringen av felles sentral ledelse, skal gjennomføres innen 31. desember 2017.

Forsvarets museer

Museene er satt til å ivareta et representativt utvalg av krigs- og militærhistorisk materiell. De skal også ivareta skriftlige og visuelle kilder og formidling av kunnskap og opplevelser til dagens og fremtidens generasjoner.

Regjeringen vil i 2017 initiere arbeidet med en helhetlig utredning av Forsvarets museer med det siktemål å øke selvfinansieringsgraden og profesjonaliseringen.

Regjeringen vil styrke og modernisere museenes formidlings- og publikumsaktivitet. Videre skal samlingene gjøres mer tilgjengelige, blant annet ved ytterligere digitalisering. Samarbeidet med sivile museer skal styrkes, særlig når det gjelder måten formidlingen skjer på.

Post 72 Overføringer til andre

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) ble etablert i 1989. Stiftelsens formål er å styrke, organisere og koordinere kulturell virksomhet på Akershus festning. Samarbeidet med andre kulturinstitusjoner står sentralt. Videre har stiftelsen en målsetning om å styrke kunnskapen om Norges historie og å åpne festningsområdet ytterligere for kunst og kulturutfoldelse. Støtten til SAKK videreføres i 2017 på samme nivå som i 2016.

Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum

Som nasjonalt og internasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter utvikler og formidler Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum (NRKK) kunnskap om krigen 1940–1945, med særlig vekt på Nord-Norge. Støtten til NRKK videreføres i 2017 på samme nivå som i 2016.

Kap. 4795 Kulturelle og allmennyttige formål

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås redusert nominelt med 1,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016.

Kap. 4799 Militære bøter

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.