2 Bakgrunnen for forslaget
2.1 Regjeringens arbeid mot arbeidslivskriminalitet
I regjeringens strategi for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet, som ble lansert i 2015 og revidert i 2017, fremgår det at kriminalitet i arbeidslivet er en økende utfordring som medfører alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet for øvrig. Det uttales videre at dersom vi skal ha et godt og seriøst arbeidsliv i Norge, må arbeidslivets spilleregler følges, og arbeidslivskriminalitet forhindres og bekjempes.
I ovennevnte strategi er begrepet «arbeidslivskriminalitet» definert slik under punkt 2:
«Handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.»
Det følger videre av strategien at et satsingsområde for regjeringen er å videreutvikle et forpliktende og koordinert samarbeid mellom etatene, se blant annet tiltak nr. 6. Et ledd i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet har vært etableringen av tverretatlige samlokaliserte a-krimsentre med medarbeidere fra Arbeidstilsynet, NAV, politiet, Skatteetaten, skatteoppkreveren og, i noen tilfeller, Tolletaten. Også andre etater deltar i arbeidet ved a-krimsentrene avhengig av sak eller aksjon. Det er også etablert et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Senteret består av medarbeidere fra politiet, Skatteetaten, Tolletaten, NAV og Arbeidstilsynet.
For at samarbeidet på a-krimsentrene og ved NTAES skal være effektivt, må etatene ha adgang til å dele relevant informasjon. «Styrket informasjonsdeling mellom kontrolletatene og mellom kontrolletatene og politiet» er tatt inn som tiltak nr. 8 i ovennevnte strategi for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.
I rapporten Styrket informasjonsdeling mellom kontrolletatene, politi og private for bekjempelse av kriminalitet. Kartlegging av svakheter ved regelverket og forslag til eventuelle lovendringer,som ble utgitt 1. desember 2015, fremgår følgende som tiltak 2:
«Adgangen til å treffe lovgivningstiltak etter personverndirektivet art. 13 benyttes, slik at det åpnes for å begrense rekkevidden av kravet til formålsbestemthet i art. 6 nr.1, slik dette er kommet til uttrykk i popplyl. § 11 første ledd bokstav b) og c). Endringen gjøres ved at det foretas lovendringer i personopplysningsloven kapittel II.».
Dette tiltaket fra arbeidsgrupperapporten er ikke lenger direkte relevant, da direktiv 95/46 er erstattet av en ny forordning om behandling av personopplysninger, som er gjennomført i norsk rett i personopplysningsloven 2018. Videre er forordningens regler, i motsetning til reglene i den tidligere personopplysningsloven 2000, formulert på en måte som gjør det klart at personopplysninger kan behandles for nye og uforenlige formål dersom slik behandling har grunnlag i lov.
I punkt 2.4 i Prop. 56 LS (2017–2018) vises det til at det i høringsnotat 6. juli 2017 om ny personopplysningslov ble foreslått en lovbestemmelse som understreket at formålsbegrensningen i personvernforordningen ikke er til hinder for at offentlige myndigheter som har til oppgave å håndheve lovgivningen om arbeidsmiljø, trygd, skatter og avgifter, utveksler informasjon så langt dette er nødvendig for å utføre lovfestede tilsynsoppgaver. I proposisjonen viser departementet til at flere høringsinstanser mente bestemmelsen på flere punkter var uklar, og at departementet derfor ikke fremmer noe forslag om en tilsvarende bestemmelse i proposisjonen. I stedet vises det til at forslaget vil bli fulgt opp snarest mulig i et eget høringsnotat.
2.2 Høringen
Høringsnotat med forslag til en ny bestemmelse i personopplysningsloven om utveksling av personopplysninger i forbindelse med bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, ble sendt på høring 9. mai 2018. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Kripos
Politidirektoratet
Politidistriktene
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
ØKOKRIM
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arkivverket
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for forvaltning og IKT
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Fylkesmennene
Helsedirektoratet
Konkurransetilsynet
Personvernnemnda
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksarkivet
Skattedirektoratet
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Statens innkrevingssentral
Statistisk sentralbyrå
Tolldirektoratet
Trygderetten
Politihøyskolen
Senter for rettsinformatikk
Universitetene
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
Sametinget
Sivilombudsmannen
Kommunene
Fylkeskommunene
Advokatforeningen
Akademikerne
Arbeiderbevegelsens
Arbeidsgiverforening
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeidsmiljøsenteret
Arkitektbedriftene i Norge
Bedriftsforbundet
Bilimportørenes Landsforening
Den Norske Dataforening
Den Norske Revisorforening
Fagforbundet
Finans Norge
Hovedorganisasjonen Virke
ICJ-Norge
IKT-Norge
Juridisk rådgivning for kvinner
Juss-buss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Midt-Norge
Jusshjelpa i Nord-Norge
KiNS foreningen Kommunal Informasjonssikkerhet
Kirkelig Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Maskinentreprenørenes forbund
Norges Bondelag
Norges Fiskarlag
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norges Juristforbundet
Norges Kemner- og Kommuneøkonomers forbund
Norges Lastebileier-Forbund
Norges Rederiforbund
Norges Takseringsforbund
Norges Taxiforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Journalistlag
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk senter for informasjonssikring
Norsk Øko-Forum
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Næringslivets Sikkerhetsråd
Private Barnehagers Landsforbund
Regnskap Norge
SAMFO – Arbeidsgiverforening for samvirkeforetak
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening
Transportbrukernes Fellesorganisasjon
Unio
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Departementet mottok realitetsuttalelser fra:
Finansdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste
Riksadvokaten
ØKOKRIM
Arbeidstilsynet
Datatilsynet
Difi – Direktoratet for forvaltning og ikt
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Helsedirektoratet
Konkurransetilsynet
NAV – Arbeids- og velferdsdirektoratet
Skattedirektoratet
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Tolldirektoratet
Fredrikstad kommune
Kristiansand kommune
Lom kommune
Oslo kommune byrådsavdelingene
Personvernombudet i kommunene Drammen, Nedre Eiker og Svelvik
Arkitektbedriftene i Norge
Hovedorganisasjonen Virke
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Maskinentreprenørenes Forbund
Trygve W. Moxness
NHO
Norges Kemner- og Kommuneøkonomers Forbund
Norges Lastebileier-forbund
Norsk øko-forum
Næringslivets Sikkerhetsråd, NSR
UNIO
YS – Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Arbeidsgiverforeningen Spekter, Brønnøysundregistrene, Forsvarsdepartementet, Generaladvokatembetet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Lom kommune, NTNU, Statistisk sentralbyrå og Utenriksdepartementet har besvart høringen uten å komme med realitetsmerknader.