Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 126 L (2019–2020)

Endringer i skatteloven (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Lovsaker

1 Proposisjonens hovedinnhold

Verden er som følge av virusutbruddet i en svært spesiell og vanskelig situasjon, som mangler sidestykke i etterkrigstiden. Regjeringen varslet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020 en ny proposisjon i slutten av mai om veien videre. Regjeringens strategi presenteres i Prop. 127 S (2019–2020). Denne proposisjonen omhandler de forslagene som krever endringer i skatteloven.

Et sterkt, mangfoldig og bærekraftig næringsliv er avgjørende for å opprettholde en velfungerende økonomi og et godt velferdsnivå i fremtiden. Regjeringen foreslår derfor flere endringer for å styrke norsk privat eierskap og stimulere til investeringer i nye virksomheter. Det foreslås å øke verdsettelsesrabatten for næringskapital i formuesskatten med 10 prosentenheter, fra 25 til 35 pst. Også forslag om å utvide fradragsordningen for investeringer i oppstartsselskap og økt skattefordel ved ansattes kjøp av aksjer vil støtte opp under dette målet. Regjeringen varsler at den vil foreslå å øke verdsettelsen av primærboliger med høy verdi fra 2021.

2 Formuesskatt – økt rabatt for aksjer og driftsmidler mv.

2.1 Innledning og sammendrag

I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld. Rabatten for slik formue er 25 pst. i 2020. Regjeringen vil styrke det norske private eierskapet. Mange private bedrifter er hardt rammet av konsekvensene av virusutbruddet. Gjennom redusert skatt på aksjer, driftsmidler mv. inkl. næringseiendom (også omtalt som arbeidende kapital) kan private eiere i større grad bidra til å investere i eksisterende og nye arbeidsplasser. I tråd med dette foreslår regjeringen nå å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. inkl. næringseiendom og tilordnet gjeld til 35 pst.

Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 1 320 mill. kroner påløpt og 660 mill. kroner bokført i 2020.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-10, 4-12, 4-17 og 4-40. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

2.2 Gjeldende rett

Skattepliktig formue fastsettes som hovedregel til omsetningsverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret av skattyterens eiendeler med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld som skattyteren hefter for, jf. skatteloven § 4-1 første ledd.

Alle fysiske personer bosatt i Norge plikter å betale formuesskatt, jf. skatteloven §§ 2-1, 2-36 og 2-2 tredje ledd.

Etter skatteloven § 4-12 første ledd skal børsnoterte aksjer som hovedregel verdsettes til 75 pst. av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret.

Ikke-børsnotert aksje i norske selskap verdsettes til 75 pst. av aksjens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar i inntektsåret, jf. skatteloven § 4-12 annet ledd.

Ikke-børsnotert aksje i utenlandske selskap verdsettes til 75 pst. av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. § 4-12 tredje ledd. Dette gjelder likevel ikke dersom skattyteren krever fastsetting etter § 4-12 annet ledd og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi. Ved fastsetting av ikke-børsnotert selskaps skattemessige formuesverdi medregnes eiendeler og gjeld til full verdi, uten prosentvis reduksjon etter reglene i skatteloven kapittel 4, jf. § 4-12 syvende ledd.

Egenkapitalbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 75 pst. av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. skatteloven § 4-12 femte ledd. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdien.

Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. skatteloven § 4-12 sjette ledd. Aksjeandel i verdipapirfond, jf. skatteloven § 10-20, verdsettes til 75 pst. av aksjeandelens verdi.

Driftsmidler, unntatt eiendom som nevnt i skatteloven § 4-10 første ledd tredje punktum, verdsettes til 75 pst. av skattemessig formuesverdi, jf. skatteloven § 4-17 annet ledd.

Fast eiendom verdsettes etter særskilte regler. Næringseiendom verdsettes til 75 pst. av eiendommens beregnede utleieverdi, jf. skatteloven § 4-10 fjerde ledd og Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) kapittel 4. Boliger (primærboliger, sekundærboliger og utleieboliger) verdsettes alltid etter verdsettelsesreglene for bolig, selv om de inngår i næringsvirksomhet. For fast eiendom er det fastsatt en sikkerhetsventil som gir skattyter mulighet til å få satt ned beregnet formuesverdi, jf. skatteloven § 4-10 første ledd.

For deltakere i selskap med deltakerfastsetting, settes verdien av deltakerens selskapsandel til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var skattyter ved formuesfastsettingen, jf. skatteloven § 4-40. Ved fastsetting av selskapets nettoformue medregnes eiendeler og gjeld til full verdi. Verdien av deltakerens selskapsandel settes til 75 pst. av nettoformuen beregnet etter første til tredje punktum.

Skattyters fradrag for gjeld reduseres forholdsmessig etter reglene i skatteloven § 4-19 når skattyter har eiendeler med verdsettelsesrabatt.

2.3 Vurderinger og forslag

I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt på 10 pst. på aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld. Denne rabatten ble økt til 20 pst. fra inntektsåret 2018 og til 25 pst. fra inntektsåret 2019.

Regjeringen vil støtte opp om norske eiere og gjøre det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet. Regjeringen mener at et sterkt norsk eierskap som kan fremme næringsvirksomhet og sysselsetting i Norge, er viktig i den situasjonen norsk økonomi er i nå.

Regjeringen foreslår derfor å øke verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler mv. til 35 pst. fra inntektsåret 2020. Lavere verdsettelse av aksjer og driftsmidler mv. kan føre til at mer av den private sparingen går til investeringer i næringsvirksomhet. Den kan også bidra til økte investeringer i virksomheter som er avhengig av norsk egenkapital for å få gjennomført sine prosjekter. Økt verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler mv. bidrar også til å dempe skattefavoriseringen av primærbolig fremfor næringsvirksomhet. På den annen side øker favoriseringen av næringskapital fremfor sekundærbolig, bankinnskudd og obligasjoner. Det gir skattytere insentiv til å investere mer i aktiva med høyere risiko, og kan gi insentiv til å overføre eiendeler som verdsettes fullt ut til et aksjeselskap for å oppnå den samme rabatten som aksjer har.

Forslaget om å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. antas samlet sett å ha en positiv virkning på norsk økonomi og arbeidsplasser.

Den foreslåtte rabatten på 35 pst. omfatter aksjer, egenkapitalbevis, aksjeandelen i andeler i verdipapirfond, andeler i selskap med deltakerfastsetting samt driftsmidler, herunder næringseiendom. Verdsettelsesrabatten omfatter kun eiendeler som eies direkte av den formuesskattepliktige. Dette innebærer at det ikke er mulig å oppnå kjederabatt (rabatt i flere ledd), eksempelvis ved å eie næringseiendom gjennom et aksjeselskap. Verdien av næringseiendom mv. som et ikke-børsnotert selskap eier, settes derfor til 100 pst. av utleieverdien, alternativt til 100 pst. av omsetningsverdien, jf. skatteloven § 4-12 sjuende ledd. Aksjonærene oppnår rabatten på 35 pst. av aksjeverdien gjennom aksjeeiet.

Sikkerhetsventilen for næringseiendom er 90 pst. for inntektsåret 2020, jf. skatteloven § 4-10 første ledd tredje punktum. Det betyr at skattyter kan kreve å få satt ned beregnet formuesverdi til 90 pst. av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

Når verdsettelsesrabatten for næringseiendom foreslås økt fra 25 til 35 pst., bør samtidig sikkerhetsventilen reduseres fra 90 til 78 pst. Dermed vil eiendommene som kan få nedsatt formuesverdien med den nye rabatten på 35 pst., være de samme eiendommene som kan få nedsatt formuesverdien med dagens rabatt på 25 pst.

Når skattyter eier eiendeler som omfattes av verdsettelsesrabatten, reduseres skattyters fradrag for gjeld forholdsmessig etter reglene i skatteloven § 4-19. Dette motvirker at rabatten utnyttes til å skape netto gjeldsfradrag.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-10, 4-12, 4-17 og 4-40.

2.4 Forskuddstrekk og forskuddsskatt for inntektsåret 2020

For formue i virksomhet er det for inntektsåret 2020 gitt fritak for forskuddstrekk og forskuddsskatt når virksomheten går med regnskapsmessig underskudd, se Prop. 53 LS (2019–2020) og skattebetalingsloven § 15-3 syvende ledd. Det er videre gitt en generell utsettelse av innbetaling av forskuddsskatt for første og andre termin i 2020, jf. forskrift av 7. april 2020 om utsettelse av skatteinnbetalinger for å avhjelpe konsekvensene av Covid-19-utbruddet § 2.

Når verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler mv. øker med virkning for inntektsåret 2020, kan skattytere redusere forskuddstrekk eller forskuddsskatt knyttet til formuesskatt i 2020, og dermed betale inn mindre i forskudd i 2020. Det vil være den enkelte skattyter som må justere forskuddstrekk og forskuddsskatt etter de alminnelige reglene og ordningene.

Dersom det innbetales for mye forskudd i 2020, vil dette bli tatt hensyn til ved skatteoppgjøret i 2021 ved at skattyter får tilbakebetalt dette beløpet.

Skatteetaten vil på vanlig måte veilede og vurdere egnede informasjonstiltak slik at berørte skattytere gjøres oppmerksomme på endringen og på muligheten til å justere forskuddstrekk eller forskuddsskatt.

2.5 Administrative og økonomiske konsekvenser

Det anslås at økningen av verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. til 35 pst. vil redusere provenyet med om lag 1 320 mill. kroner påløpt og 660 mill. kroner bokført i 2020.

Økt rabatt vil særlig redusere formuesskatten for skattytere med stor næringsformue. De om lag 400 000 skattyterne som betaler formuesskatt på næringsformue, anslås å få om lag 3 300 kroner i lettelse i gjennomsnitt.

Endringene antas ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser, men vil medføre noe kostnader og merarbeid ved endring av skattemelding, skjema og datatekniske løsninger samt informasjon til skattyterne om endring av forskuddstrekk og forskuddsskatt i 2020.

2.6 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

3 Skatteinsentivordning for investeringer i oppstartsselskap

3.1 Innledning og sammendrag

Etter en skatteinsentivordning fastsatt i skatteloven § 6-53 kan personlige investorer få fradrag for aksjeinnskudd i små oppstartsselskap. Formålet med ordningen er å motivere til økte investeringer i slike selskap, jf. Prop. 130 LS (2016–2017). Fradraget er begrenset til 500 000 kroner for investor. Fradragsberettigede aksjeinnskudd er begrenset til 1,5 mill. kroner per foretak. Ordningen kan ikke benyttes av oppstartsselskapets aksjonærer eller ansatte, eller nærstående til disse.

Regjeringen ønsker å stimulere til økte investeringer i oppstartsselskap. Den foreslår derfor å heve beløpsgrensene til 1 mill. kroner per investor, og at grensen for aksjeinnskudd i foretakene økes til 5 mill. kroner. I tillegg foreslås det som et midlertidig tiltak for inntektsårene 2020 og 2021 at ordningen utvides til å omfatte ansatte og deres nærstående. Det anslås på usikkert grunnlag at forslaget vil gi et provenytap på om lag 110 mill. kroner, som bokføres i 2021.

Det vises til forslag om endringer i skatteloven § 6-53.

Det foreslås at økningen av beløpsgrensene trer i kraft straks.

Det foreslås at utvidelsen til å omfatte oppstartsselskapenes ansatte trer i kraft straks med virkning for inntektsårene 2020 og 2021.

3.2 Gjeldende rett

Aksjeinnskudd regnes ikke som fradragsberettigede utgifter etter alminnelige skatteregler. Personlige skattytere kan likevel kreve fradrag for aksjeinnskudd i oppstartsselskap etter særreglene i skatteloven § 6-53. Ordningen ble innført i 2017. Formålet var å motivere til økte investeringer i slike selskap. Lovforarbeidene er særlig Prop. 130 LS (2016–2017).

Fradraget for investeringer i oppstartsselskap gjelder bare for innskudd i aksjeselskap, eller i tilsvarende utenlandsk selskap med begrenset skattepliktig til Norge, jf. skatteloven § 6-53 syvende ledd, jf. § 2-3 første ledd bokstav b.

Etter ordningen kan investor få fradrag på inntil 500 000 kroner årlig for aksjeinnskudd i ett eller flere selskap, og et selskap kan ta imot inntil 1,5 mill. kroner i årlig aksjeinnskudd som gir rett til fradrag hos investor. Videre må investoren eie aksjene i minst tre år for å få rett til fradraget. Aksjeinnskudd som er lavere enn 30 000 kroner, gir ikke rett til fradrag. Selskapet må ha færre enn 25 ansatte, beregnet ut fra årsverk, og verken driftsinntekter eller balansesum kan overstige 40 mill. kroner. For å motvirke skattetilpasning stilles det krav om et årlig lønnsgrunnlag på minst 400 000 kroner i selskapet. Selskapet må i tillegg hovedsakelig drive aktivitet som ikke er passiv kapitalforvaltning.

Det følger av skatteloven § 6-53 fjerde ledd at fradragsretten ikke gjelder for aksjonærer og ansatte i oppstartsselskapet. Det samme gjelder for nærstående til aksjonærer og ansatte.

Etter EØS-retten regnes denne typen investeringsstøtte som statsstøtte for oppstartsselskapene. Statsstøtte må i utgangspunktet notifiseres og godkjennes av EFTA sitt overvåkningsorgan (ESA) før den kan ytes. EU-forordning nr. 651/2014 (Gruppeunntaksforordningen) gir likevel anledning til denne typen støtte, jf. artikkel 21. Ordningen i skatteloven § 6-53 er meldt til ESA etter reglene i gruppeunntaket og forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte av 14. november 2008 nr. 1213.

I forbindelse med revidert statsbudsjett for 2020 er det foreslått enkelte presiseringer i skatteloven § 6-53, jf. Prop. 107 LS (2019–2020). Endringene som foreslås i denne proposisjonen, har ingen sammenheng med de nevnte presiseringene.

3.3 Vurderinger og forslag

Verdiskapingen i norsk økonomi har falt kraftig som følge av koronapandemien, og store deler av næringslivet er eller har vært rammet. Situasjonen er særlig utfordrende for små, nystartede selskap. En utvidelse av ordningen med investorfradrag kan gi slike selskap bedre tilgang til kapital.

Investorfradraget i skatteloven § 6-53 motiverer til økte langsiktige investeringer i små oppstartsselskap. Ordningen har imidlertid begrensninger med hensyn til aksjeinnskuddenes størrelse og med hensyn til personkretsen som kan benytte ordningen. Departementet foreslår å styrke ordningen ved å øke de øvre beløpsgrensene for årlig fradragsberettiget aksjeinnskudd. Det foreslås at grensene økes fra 500 000 kroner til 1 mill. kroner for investorene og fra 1,5 mill. kroner til 5 mill. kroner for aksjeinnskudd i oppstartsselskapene. Forslaget innebærer at opptil fem investorer vil kunne investere med maksimalt beløp i samme foretak i løpet av et år, mot maksimalt tre investorer etter gjeldende regler.

Ordningen gjelder ikke for investorer som allerede er aksjonærer i selskapet eller ansatte i selskapet. Bakgrunnen for denne begrensningen i personkretsen er å sikre uavhengighet mellom selskapet og investor. I Prop. 130 LS (2016–2017) ble det blant annet uttalt:

«I statsstøtteregelverket er det eit generelt forbod mot at investorar som allereie er aksjonærar i eit selskap, kan få skattefordelar for ytterlegare investeringar i dette selskapet. Formålet med desse reglane er å sikre uavhengigheit mellom selskap og investor. Skatteinsentiv til uavhengige, eksterne investorar er meint å kompensere for den auka risikoen dei tek som fylgje av manglande tilgang på informasjon om dei aktuelle selskapa. Den manglande tilgangen på informasjon kan leie til at det blir dyrare for selskapa å tiltrekkje seg kapital frå slike investorar i startfasen. Utfordringane knytte til asymmetrisk informasjon gjer seg ikkje gjeldande på same måte for investorar som allereie er tilknytte eit selskap, til dømes som aksjonær eller tilsett. Uavhengigheit mellom selskap og investor bidreg òg til å redusere risikoen for skattemotivert tilpassing.»

Etter departementets oppfatning tilsier dagens situasjon at det bør legges stor vekt på hensynet til næringslivets behov for kapital. Å utvide ordningen slik at investorfradraget også gjelder ansatte og deres nærstående, kan bidra til økte investeringer i oppstartsselskap. En slik endring av ordningen kan etter departementets syn gjennomføres innenfor rammene av Gruppeunntaksforordningen. Regjeringen foreslår derfor at ordningen utvides til å omfatte oppstartsselskapets ansatte og deres nærstående.

Den foreslåtte endringen må ses i sammenheng med at små nystartede selskap nå er i en særlig utfordrende situasjon. Det foreslås derfor at utvidelsen av ordningen til å omfatte ansatte gjøres midlertidig, og får virkning for 2020 og 2021. Departementet legger opp til at det i 2021 vurderes om endringen bør videreføres.

3.4 Administrative og økonomiske konsekvenser

Ordningen er blitt mindre brukt enn det en ventet da den ble innført i 2017, og de færreste av investorene i ordningen krever fradrag for maksimalt beløp. Utvidelsen av ordningen til å omfatte ansatte vil føre til at flere personer benytter seg av ordningen Det er grunn til å tro at dette har en større effekt enn økningen i grensene for maksimalt fradragsbeløp per investor.

Når en ny gruppe investorer inkluderes i ordningen, kan det medføre et større kontrollbehov. Det gjelder særlig kontrolloppgaver som ikke kan utføres automatisk. Det anslås på usikkert grunnlag av utvidelsen av ordningen vil gi et provenytap på om lag 110 mill. kroner som bokføres i 2021.

3.5 Ikrafttredelse

Det foreslås at økningen av beløpsgrensene trer i kraft straks.

Det foreslås at utvidelsen til å omfatte oppstartsselskapenes ansatte trer i kraft straks med virkning for inntektsårene 2020 og 2021.

4 Skattefri fordel ved kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet

Regjeringen vil fremme privat eierskap og gjøre det gunstigere for medarbeidere å bli medeiere i egen bedrift.

Den fordelen som ansatte i et selskap oppnår ved å erverve aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs, er som hovedregel skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid. Det vil si at fordelen inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift og føres til inntekt hos den ansatte det året den ansatte blir eier av aksjene.

Etter skatteloven § 5-14 første ledd kan det gis en skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet. Fordelen den ansatte oppnår skal settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 3 000 kroner per inntektsår. Den skattefrie fordelen ble oppjustert fra 1 500 til 3 000 kroner i forbindelse med Statsbudsjettet 2017. Regelen gjelder også når aksjen er ervervet ved innløsning av opsjon eller tegningsrett i arbeidsforhold.

Ordningen må være generell for at den ansatte skal skattlegges etter disse reglene. For å bli godtatt som en generell ordning, må tilbudet om aksjeerverv i utgangspunktet gis til alle ansatte i selskapet. Selskapet har mulighet til å stille krav om at ansatte har vært ansatt en viss tid, og at aksjene, i rimelig utstrekning, fordeles i henhold til ansiennitet.

Ordningen gjelder også når en ansatt i et datterselskap erverver aksjer i morselskapet. Som morselskap anses selskap som eier mer enn ni tiendedeler av aksjene i datterselskapet, og som har en tilsvarende del av de stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Dette gjelder også ved erverv av aksjer i et utenlandsk morselskap.

Hvis den ansatte har ervervet aksjer til underkurs flere ganger i løpet av inntektsåret, blir beregningsgrunnlaget for reduksjonen på 20 pst. aksjenes salgsverdi på de ulike ervervstidspunktene. Beløpsbegrensningen på 3 000 kroner gjelder den samlede skattefrie fordelen i løpet av ett inntektsår. Dette gjelder uavhengig av om det er flere erverv hos samme arbeidsgiver eller erverv hos ulike arbeidsgivere.

Ved å kunne tilby aksjer til de ansatte på gunstige skattemessige betingelser kan selskapet redusere sine lønnskostnader, samt gjøre det enklere å trekke til seg og beholde ansatte. For ytterligere å legge til rette for at ansatte kan tilbys aksjer i arbeidsgiverselskapet som en del av avlønningen, foreslår regjeringen å øke den skattefrie fordelen fra 3 000 til 5 000 kroner.

Endringen har ingen vesentlige administrative følger. Departementet anslår at endringen vil redusere provenyet med 30 mill. kroner påløpt og 24 mill. kroner bokført i 2020.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a siste punktum.

Til toppen
Til dokumentets forside