5 Departementets vurdering

5.1 Videreføring av straffegjennomføringsloven kapittel 3 A

Covid-19 kan forårsake alvorlig sykdom og død. Med utbredt vaksinering er konsekvensene av smitte mindre nå enn tidligere, men det er fortsatt usikkerhet om hvordan koronapandemien vil utvikle seg fremover. Folkehelseinstituttet har i sin seneste risikovurdering gitt uttrykk blant annet for at situasjonen fortsatt er uforutsigbar, og at den kan endre seg med en ny virusvariant eller en redusert effekt av vaksinasjon, eventuelt disse to i kombinasjon, jf. Risiko ved covid-19-epidemien og influensaepidemien i Norge, 29. april 2022 punkt 6.5. På denne bakgrunnen kan ikke departementet se bort fra at det kan oppstå behov for særskilte tiltak i kriminalomsorgen også etter 1. juli 2022.

Kriminalomsorgen må til enhver tid ivareta de menneskene den har i sin forvaring. Alternativet til en lovregulering med hjemler for tiltak, vil i praksis være at kriminalomsorgen må handle på grunnlag av ulovfestede regler om nødrett dersom det igjen oppstår behov. Dette vil være krevende, ikke minst etter at man nå i en periode har hatt en lovregulering om dette. Som før høringen, mener departementet at det vil være bedre å videreføre det aktuelle regelverket for en ny periode, fremfor at eventuelle behov for tiltak iverksettes på grunnlag av nødrett. Departementet er enig med Nasjonal institusjon for menneskerettigheter og Jussformidlingen i at behovet for slike regler bør vurderes sett som en del av en større diskusjon om beredskapshjemler i norsk rett. På kort sikt kan imidlertid ikke en bredere vurdering avhjelpe behovet for en regelverksmessig beredskap på akkurat dette området.

Norges institusjon for menneskerettigheter har påpekt at det kan være en viss risiko forbundet med slike hjemler, og vist til tidligere opplysninger fra Sivilombudet om erfaring for at det har vært iverksatt besøksrestriksjon i fengsel som ikke har vært i samsvar med forutsetningene i lov og forarbeider. Som nevnt i høringsnotatet vil departementet ta opp i styringsdialogen med Kriminalomsorgsdirektoratet behovet for å sikre at lovbestemmelsene praktiseres i tråd med lovgivers intensjoner og menneskerettighetene. Videre nevnes at de reglene som foreslås videreført, er utformet på en måte som innebærer at de bare skal benyttes når det er nødvendig. At reglene forlenges, innebærer således ikke i seg selv begrensninger eller restriksjoner overfor innsatte, pårørende eller andre som berøres.

Erfaringsmessig er faren for oppblomstring av smitte størst i høst- og vinterhalvåret, og Folkehelseinstituttet mener at vi må regne med en ny bølge av omikron-varianten, trolig til høsten eller neste vinter, eller en ny bølge av en ny variant allerede i sommerhalvåret. På denne bakgrunnen foreslås straffegjennomføringsloven kapittel 3 A videreført for ett år, til 1. juli 2023.

5.2 Nærmere om § 45 b om besøk i fengsel

Jussformidlingen har tatt opp at rettshjelpstiltakene bør likestilles med advokater i bestemmelsen om besøk når det gjelder fysisk tilgang til fengslene.

Det følger av § 45 b tredje ledd at besøk fra advokat og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, bare kan nektes dersom besøket ikke kan gjennomføres på en helsemessig forsvarlig måte. Ved nektelse av besøk etter dette ledd skal kriminalomsorgen legge til rette for kontakt ved bruk av fjernkommunikasjon. Departementet bemerker at rettshjelpstiltakenes arbeid for innsatte er viktig, og er enig i at disse så langt mulig bør kunne besøke innsatte fysisk. Reglene bør praktiseres i tråd med dette. Slik § 45 b er utformet, er ikke bestemmelsen til hinder for å gi representanter for rettshjelpstiltakene tilgang. Departementet ser derfor ikke behov for å endre lovbestemmelsen. Kriminalomsorgsdirektoratet bør vurdere om rettshjelpstiltakenes tilgang til fengslene bør omtales i retningslinjer.

Når det gjelder besøk fra barn, bemerkes at det er presisert i tidligere lovforarbeider at det så langt som mulig skal kunne gjennomføres besøk fra den innsattes mindreårige barn, og at mindreårige innsatte bør kunne få besøk, jf. Prop. 34 L (2021–2022) punkt 4.3.3. Som nevnt i punkt 4.4.1 vil departementet ta opp i styringsdialogen med KDI behovet for å sikre at lovbestemmelsene praktiseres i tråd med lovgivers intensjoner og menneskerettighetene.

5.3 Nærmere om § 45 c om utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte

Norges institusjon for menneskerettigheter har i sitt høringssvar understreket at det bør være et utgangspunkt at innsatte som utelukkes etter straffegjennomføringsloven § 45 c, så langt som mulig bør ha minimum to timer meningsfylt menneskelig kontakt hver dag.

Som nevnt i punkt 3.4, følger det av straffegjennomføringsloven § 45 c tredje ledd at innsatte som er utelukket fra fellesskapet etter denne bestemmelsen, hver dag skal ha tilbud om meningsfylt menneskelig kontakt. Sammen med eventuelle tiltak som kompenserer for lite meningsfylt menneskelig kontakt, skal tilbudet utgjøre til sammen minst to timer hver dag. Meningsfylt menneskelig kontakt er kontakt ansikt til ansikt, utover den kontakten som finner sted gjennom utdeling av mat eller medisiner og lignende oppgaver av praktisk karakter. Sammen med andre tiltak som eksempelvis utvidet telefonering, videosamtaler via nettbrett, lufting eller trening, skal tilbudet som nevnt utgjøre minst to timer hver dag. Tiltak som kompenserer for mindre enn to timers meningsfylt menneskelig kontakt, skal inkludere mulighet for kontakt med familie eller andre ved bruk av fjernkommunikasjon hver dag. Det vises til punkt 3.4 med videre henvisninger om innholdet i bestemmelsen.

Isolasjon kan gi helsemessige skader, og risikoen for skader øker med varigheten av isolasjonen. Generelt er det for tiden en høyt prioritert oppgave i kriminalomsorgen å motvirke isolasjon i fengsel. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot innsatte som daglig har mindre enn to timers fellesskap. Utelukkelse av smittevernhensyn har noen egne utfordringer, slik som at det kan være behov for å benytte smittevernutstyr ved samvær i samme rom, jf. Prop. 129 L (2020–2021) punkt 5.3.3 side 31. Disse vil fortsatt kunne gjøre seg gjeldende. Etter departementets vurdering gir § 45 c en hensiktsmessig regulering, med en tydelig regel om at den innsatte i hvert fall to timer hver dag skal kunne ha kontakt eller benytte tilbud som bidrar til å motvirke isolasjon og uheldige konsekvenser av isolasjon. Departementet foreslår derfor ingen endringer i utformingen av § 45 c tredje ledd. Det understrekes samtidig at kriminalomsorgen må fortsette arbeidet med å sikre at også innsatte som er utelukket, får et godt innhold i fengselsoppholdet.

Både Jussbuss og JURK har pekt på spørsmålet om utelukkelse etter § 45 c bør gi grunnlag for fradrag i straffen også for innsatte som gjennomfører straff, på linje det som gjelder for varetektsinnsatte. Som nevnt i høringsnotatet (sitert i punkt 4.1 ovenfor), er det ikke fullt ut samsvar mellom spørsmål om fradrag i straffen for innsatte som har vært utelukket under varetektsfengsling, og spørsmål om fradrag i straffen for domfelte som gjennomfører straff. Et eventuelt lovforslag om avkortning i straffen for den siste gruppen vil kreve ytterligere utredning. På generell basis bemerker departementet at pandemien har hatt betydelige negative virkninger for mange mennesker, herunder for mennesker i en sårbar situasjon, og som av ulike grunner ikke kan bevege seg fritt. Mye av dette vil ikke kunne kompenseres.