Prop. 134 L (2020–2021)

Endringer i markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame)

Til innholdsfortegnelse

7 Merknader til lovforslaget

Til markedsføringsloven § 2 andre ledd nytt andre punktum

Bestemmelsen pålegger annonsør og den som utformer reklame plikt til å merke reklamen i nærmere bestemte tilfeller. Bestemmelsen har ingen sammenheng med kravet i første punktum, utover at pliktsubjektene (annonsør og den som utformer reklamen) er de samme.

Både reklamebilder og reklamefilmer omfattes av merkeplikten, uansett hvor reklamen fremgår. Reklame på alle flater, medier og plattformer omfattes derfor av merkeplikten.

Uttrykket «retusjering» henspeiler på endring som foretas etter at et bilde eller en film er tatt. Merkeplikten omfatter imidlertid enhver måte å endre fremstillingen av kroppen til personen i reklamen på, ikke bare den som foretas i ettertid. Også blant annet endring av personen ved at det anvendes et filter som legges på før bilde eller film tas, omfattes. Dette kan i praksis gjøres ved enkle dataprogrammer som for eksempel filterfunksjonen i Snapchat.

Bestemmelsen omfatter endring av fremstillingen av en persons kropp, og ikke retusjering/manipulering av klær, briller eller annet som reklamepersonen har på seg.

Formålet med kravet om merking av retusjert eller på annen måte manipulert reklame er å få frem at personene i reklamen er «fikset på», at reklamen viser et feil bilde av virkelige personer, og dermed søke å redusere omfanget av kroppspress – det indre og ytre presset om å gjøre endringer i egen kropp for å bli som de idealiserte, kunstig fremstilte personene i reklamen. Det er særlig viktig å motvirke ønsket om å gjøre mer inngripende og (lang)varige endringer i eget utseende. Merkekravet gjelder endringer i kropps fasong, størrelse eller hud. Som eksempler på hva som ofte retusjeres/manipuleres kan nevnes reklame hvor muskler er gjort større, «sixpack», midje smalere, større/mindre byste, større/mindre rompe, lengre hals, armer og bein, smalere/bredere ansikt, mindre/større nese, mindre/større øyne, forstørrede lepper. Merkekravet er generelt. Så fremt det er gjort endringer i fremstillingen av kropps fasong, størrelse eller hud, trer merkeplikten inn, uten krav til omfanget av endringen. Unntak fra den generelle merkeplikten vil fremgå av forskrift, se merknader til tredje punktum.

Med «kropp» forstås hele mennesket, også hode og ansikt. Hode er en del av kroppen, og en del av utseende- og kroppspresset handler om ansikt. Også endringer på mindre kroppsdeler i ansiktet, som nese, hake, lepper, kinn osv. har potensiale til å fremme urealistiske idealer for utseende. Også hudendringer omfattes av merkekravet. Hudfargen kan for eksempel være endret. Også andre endringer i hud kan bidra til utseendepress, for eksempel der strekkmerker, skjolder, cellulitter, arr, kviser mv. er fjernet. Når hodet anses som del av kroppen, omfattes også endringer i hårfrisyre av merkekravet. Det samme gjør endringer i hårmengde, for eksempel endringer som fjerner viker eller skjuler manglende hår. Fjerning av kroppshår kan også bidra til utseendepress, for eksempel fjerning av hår på bryst og rygg på en mann.

Endringer i personen som fremgår i reklame kan skyldes andre virkemidler enn retusjering/manipulering, som botox eller kirurgiske inngrep, eller lyssetting da reklamen ble laget. Slike endringer omfattes ikke av merkeplikten. Det må være den som har merkeplikt, som må kunne godtgjøre at plikten til å merke reklamebilder eller -filmer ikke er overtrådt.

Det er annonsør og den som utformer reklamen som omfattes av plikten til å merke reklamen. Dette er de samme pliktsubjektene som skal sørge for at reklame ikke er i strid med kravene i første punktum. Påvirkere/Influencere vil ha merkeplikt, dersom de mottar betaling eller annen fordel for å annonsere for et produkt, tjeneste eller næringsdrivende og i den forbindelse legger ut retusjert/manipulerte bilder av selv. I enkelte tilfeller vil det være aktuelt å pålegge også andre en merkeplikt, gjennom medvirkningsansvaret i § 39 tredje ledd. Dersom for eksempel eiere av bygg og anlegg tillater reklame på bygget/anlegget mot vederlag, kan de omfattes av merkeplikten. Medvirkningsansvar kan også være aktuelt for redaktører og publisister, se nærmere punkt 3.6.3. Tredje ledd gir retningslinjer for håndhevingen som også omfatter nytt andre punktum.

Se de generelle merknadene punkt 3.1 til 3.6.

Til markedsføringsloven § 2 andre ledd nytt tredje punktum

Bestemmelsen gir hjemmel til å gjøre unntak fra merkeplikten i forskrift. Det er ikke enhver endring i fremstilling av originalen som bør omfattes av merkekravet. I så fall vil all ordinær redigering utgjøre merkeplikt. Om all reklame merkes, vil budskapet som ligger i merket kunne bli borte, fordi man blir «blind» for at reklamen er merket. Unntak fra den generelle merkeplikten, altså tilfeller der det gjøres endringer som ikke kan anses å bidra til utseendepress, må nedfelles i forskrift. Som endringer som ikke må merkes kan man tenke seg fjerning av en uheldig kvise eller at det er lagt på sminke, samt endringer i hårfasong.

Bestemmelsen gir også hjemmel til å gi nærmere bestemmelser i forskrift om hvordan reklamen skal merkes, altså plassering og størrelse på merket, og hvordan et standardisert merke skal se ut.

Se de generelle merknadene punkt 3.2.4.

Til markedsføringsloven § 21 bokstav b

Endringen slår fast at også markedsføring som bidrar til kroppspress skal anses som urimelig og stride mot god markedsføringsskikk etter loven § 2. Bestemmelsen må ses i sammenheng med endringen i § 2 andre ledd andre punktum.

Se de generelle merknadene punkt 4.

Til markedsføringsloven § 35 andre ledd andre punktum

Bestemmelsen presiserer at Forbrukertilsynets tilsyn etter § 2 andre ledd om tilsyn ut fra hensynet til likestilling mellom kjønnene, kun gjelder tilsynet etter første punktum. Bestemmelsen skyldes nytt andre punktum i § 2 andre ledd.

Til markedsføringsloven § 42 første ledd første punktum

Endringen innebærer at brudd på kravet om merking av retusjert reklame i § 2 andre ledd andre punktum kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr.

Se de generelle merknadene punkt 3.7.

Til pakkereiseloven § 24

Andre og tredje ledd var ment å være midlertidige og var gitt under koronapandemiens første fase våren 2020. Andre ledd var hjemmel til i forskrift å forlenge 14-dagersfristen for pakkereisearrangør til å tilbakebetale mottatte innbetalinger for pakkereise etter avbestilling eller avlysning. Det fulgte av tredje ledd at andre ledd oppheves etter tre måneder, med mindre Kongen har besluttet forlengelse. Det har Kongen ikke gjort.

Opphevelsen av andre og tredje ledd skyldes at disse leddene ved en inkurie er blitt stående.

Til dokumentets forside