Prop. 160 L (2016–2017)

Endringer i regnskapsloven mv. (forenklinger)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn for lovendringene

2.1 Regnskapslovutvalget

Ved kongelig resolusjon 19. september 2014 ble det nedsatt et utvalg (Regnskapslovutvalget) som skulle gjennomgå regnskapsloven med sikte på å modernisere og forenkle regelverket, samt tilpasse det norske regelverket til forventede EØS-forpliktelser som svarer til EUs parlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU (det konsoliderte regnskapsdirektivet). Det fremgår av mandatet at utvalgets arbeid kunne deles i to delutredninger.

Utvalget leverte første delutredning, NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt, til Finansdepartementet 26. juni 2015. Utvalget leverte andre delutredning, NOU 2016: 11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv., til Finansdepartementet 24. juni 2016.

Første punkt i mandatet ba utvalget vurdere endringer som kreves for å gjennomføre det konsoliderte regnskapsdirektivet, mens punkt 2 ba om en vurdering av endringer utover det som er nødvendig for å gjennomføre det ovennevnte direktivet. Utvalget har besvart disse punktene samlet gjennom et forslag til en ny regnskapslov basert på erfaring med utvikling av regler, praksis og god regnskapsskikk under gjeldende lov. Utvalget har foreslått en ny lov hovedsakelig uten andre bestemmelser enn det er krav om etter det konsoliderte regnskapsdirektivet, og som skal utfylles gjennom rettslig bindende standarder for øvrige foretak basert på den internasjonale regnskapsstandarden for små og mellomstore foretak, IFRS for SMEs. Høringsrunden viser at høringsinstansene er delt i sitt syn på dette forslaget. Motstanden mot forslaget skyldes hovedsakelig at det blir hevdet at lovforslaget innebærer innføringskostnader og varig økte kostnader for de regnskapspliktige ved regnskapsutarbeidelsen som ikke blir oppveid av økt nytte for regnskapsbrukerne. Utvalget har ikke drøftet om et alternativ til forslaget som presenteres, mest nærliggende i form av endringer innenfor rammen av nåværende regnskapslov, ville gitt en samfunnsøkonomisk bedre løsning.

På bakgrunn av dette mener departementet at det vil være behov for mer arbeid før det kan tas stilling til utvalgets forslag om ny lov. I denne proposisjonen behandles kun enkelte av utvalgets forslag som innebærer muligheter for betydelige forenklinger for næringslivet. Disse vedrører begrenset regnskapsplikt for enkelte regnskapspliktige, fritak fra plikt til å utarbeide årsberetning for små foretak, fjerning av kravet til utarbeidelse av åpnings- og mellombalanser i selskapslovgivningen og utvidet adgang til å velge et annet regnskapsår enn kalenderåret. Formålet med denne proposisjonen er å forenkle regnskapsreguleringen med tanke på å lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet der dette fremmer samfunnets samlede verdiskaping. Departementets forslag i denne proposisjonen tar utgangspunkt i gjeldende retts definisjon av hvilke virksomheter som er regnskapspliktige, og gjeldende retts inndeling av regnskapspliktige i klasser etter størrelse.

EUs parlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU (det konsoliderte regnskapsdirektivet) ble tatt inn i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen 293/2015 av 30. oktober 2015. Det ble tatt konstitusjonelt forbehold, og ved notifikasjon 27. april 2016 meldte Norge om forsinkelse slik at det konstitusjonelle forbeholdet ikke ble hevet. Det konsoliderte regnskapsdirektivet endrer EUs parlaments- og rådsdirektiv 2006/43/EF og erstatter de tidligere rådsdirektiv 78/660/EØF (årsregnskapsdirektivet-fjerde selskapsdirektiv) og 83/349/EØF (konsernregnskapsdirektivet-syvende selskapsdirektiv) som er implementert i gjeldende regnskapslov. Det er mange likhetstrekk mellom de tidligere direktivene og det nye direktivet. Likevel gjenstår det noe arbeid for å sørge for at norsk rett er i overensstemmelse med det konsoliderte regnskapsdirektivet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon som inneholder forslag til lovendringer som sikrer at norsk rett er i overensstemmelse med EØS-regler som svarer til det konsoliderte regnskapsdirektivet.

2.2 Høring

Departementet sendte Regnskapslovutvalgets første delutredning, NOU 2015: 10, med utkast til nye lovregler på høring 2. september 2015 med høringsfrist 2. desember 2015. Departementet sendte Regnskapslovutvalgets andre delutredning, NOU 2016: 11, på høring 17. august 2016 med høringsfrist 17. november 2016.

Delutredningene ble sendt til følgende instanser:

  • Alle departementene

  • Brønnøysundregistrene

  • Datatilsynet

  • Direktoratet for økonomistyring

  • Finanstilsynet

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Handelshøyskolen BI

  • Handelshøyskolen i Bodø

  • Høgskolen i Sogn og Fjordane

  • Konkurransetilsynet

  • Norges Bank

  • Norges Handelshøyskole

  • NTL-Skatt

  • Regjeringsadvokaten

  • Skattedirektoratet

  • Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)

  • Universitetet i Agder

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Stavanger

  • Universitetet i Tromsø

  • Økokrim

  • Akademikerne

  • Den Norske Advokatforening

  • Den norske Revisorforening

  • Finans Norge

  • Finansieringsselskapenes Forening

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Kommunenes Sentralforbund (KS)

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Norges Ingeniør- og teknologiorganisasjon

  • Norges Interne Revisorers Forening (NIRF)

  • Norges Juristforbund

  • Norges Kommunerevisorforbund

  • Norsk Øko-Forum

  • Norske Finansanalytikeres Forening

  • Norske Forsikringsmegleres Forening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Oslo Børs

  • Regnskap Norge

  • Skatterevisorenes Forening

  • Småbedriftsforbundet

  • Verdipapirsentralen

  • Økonomiforbundet

Følgende høringsinstanser har gitt merknader til forslaget:

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Klima og miljødepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Brønnøysundregistrene

  • Finanstilsynet

  • Handelshøyskolen BI

  • Høgskolen i Buskerud og Vestfold

  • Lotteri- og Stiftelsestilsynet

  • Norges Bank

  • Norges Handelshøyskole (NHH)

  • Regelrådet

  • Skattedirektoratet

  • Økokrim

  • Agder Energi

  • Allsidige Nord AS

  • Amnesty International Norge

  • Anonym

  • BDO AS

  • Bedriftsforbundet

  • Coop Norge SA

  • Deloitte AS

  • Den norske Revisorforening

  • E-Co Energi

  • Energi Norge

  • EY

  • Fairtrade Norge

  • Fagforbundet

  • Finans Norge

  • Finansieringsselskapenes Forening

  • Folketrygdfondet

  • GRI

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Initiativ for Etisk Handel

  • KLP Kapitalforvaltning

  • KPMG AS

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Lyse AS

  • NBBL

  • Norges Ingeniør- og teknologiorganisasjon

  • Norges Interne Revisorers Forening (NIRF)

  • Norges Juristforbund

  • Norges Kemner- og kommuneøkonomers forbund

  • Norges Kommunerevisorforbund

  • Norsk Hydro AS

  • Norsk Landbrukssamvirke

  • Norsk Presseforbund m.fl.

  • Norsk RegnskapsStiftelse

  • Norsk Øko-Forum

  • Norske Boligbyggelags Landsforbund

  • Norske Finansanalytikers Forening

  • Nortura

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • OBOS

  • Pierre Robert Group

  • Plan International Norge

  • Posten Norge AS

  • PWC

  • Prof. Beate Sjåfjell m.fl.

  • Regnskap Norge

  • Samvirkesenteret

  • Scandinavian Business Seating AS

  • Småbedriftsforbundet

  • Statistisk sentralbyrå (SSB)

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

  • Wikborg Rein

  • Økonomiforbundet

Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller ikke ønsker å delta i høringen:

  • Arbeids- og sosialdepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Kulturdepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Datatilsynet

  • Norges Bank

Til dokumentets forside