12 Utelukkelse fra fellesskap

12.1 Gjeldende rett

Etter utlendingsloven § 107 femte ledd bokstav c kan politiet helt eller delvis utelukke en utlending fra fellesskapet på internatet når det er strengt nødvendig for å opprettholde ro, orden eller sikkerhet, eller for å sikre iverksetting av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, og andre, mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelig. Ved hel utelukkelse har utlendingen ikke fellesskap med andre utlendinger, mens delvis utelukkelse betyr at tilgangen til fellesskapet er innskrenket. Om det er tale om utelukkelse vil i praksis bero på en sammenligning med normaltilstanden i avdelingen der utlendingen oppholder seg. Utelukkelse fra fellesskapet skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. I forarbeidene er det blant annet uttalt at utelukkelse så langt mulig ikke bør brukes samtidig med restriksjoner i adgangen til å motta besøk, telefoner og post, se Ot.prp. nr. 28 (2006–2007) punkt 7.

Utelukkelse kan skje ved at utlendingen låses inn i egen boenhet i fellesskapsavdelingen, eller ved at vedkommende plasseres i et forsterket rom i særlig sikret avdeling.

Adgangen til utelukkelse er nærmere regulert i utlendingsinternatforskriften § 10. Etter bestemmelsens første ledd kan utelukkelse skje når:

• a. utlendingen kan innebære fare for sin egen eller andres sikkerhet,

• b. det er fare for rømning fra internatet,

• c. det er fare for skade på eiendom,

• d. utlendingen antas å være smittefarlig eller er diagnostisert med smittsom sykdom,

• e. utlendingen etter skriftlig erklæring selv ønsker det av sikkerhetsmessige grunner som anses fyldestgjørende.

Etter utlendingsinternatforskriften § 10 andre ledd kan det også besluttes utelukkelse fra fellesskapet for å hindre at utlendingen påvirker miljøet på internatet på en særlig negativ måte.

Av utlendingsloven § 107 femte ledd siste punktum og forskriften § 10 siste ledd følger at det så vidt mulig skal innhentes uttalelse fra lege når det vurderes å utelukke eller å opprettholde en utelukkelse, og at uttalelsen skal tas i betraktning.

Videre følger det av loven § 107 sjette ledd at utelukkelse ikke kan brukes når det vil være et uforholdsmessig inngrep, at politiet fortløpende skal vurdere om det er grunnlag for å opprettholde en utelukkelse, og at tiltaket skal brukes med varsomhet.

12.2 Høringen

12.2.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo å regulere kriminalomsorgens adgang til å utelukke utlendinger fra fellesskapet under opphold på utlendingsinternatet i en egen bestemmelse i utlendingsloven § 107 d. Forslaget var som følger:

§ 107 d Fellesskap og utelukkelse fra fellesskap under internering

En utlending som er internert har rett til fellesskap med andre internerte på utlendingsinternatet. Utlendingen kan bare utelukkes fra fellesskap når mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelige. Det kan heller ikke besluttes utelukkelse dersom tiltaket sammen med andre tiltak etter § 107 til § 107 g vil innebære et uforholdsmessig inngrep overfor utlendingen.

Kriminalomsorgen kan utelukke en utlending fra fellesskap helt eller delvis når dette er strengt nødvendig for å

• a. hindre utlendingen i å skade seg selv eller andre,

• b. hindre betydelig materiell skade,

• c. hindre utlendingen i å påvirke miljøet i utlendingsinternatet på en særlig negativ måte,

• d. hindre rømning fra utlendingsinternatet,

• e. hindre utbredelse av en allmennfarlig smittsom sykdom som smitter ved indirekte kontakt, dråpesmitte eller luftbåren smitte, eller

• f. sikre forsvarlig drift av internatet når det har oppstått akutte bygningsmessige, bemanningsmessige eller sikkerhetsmessige forhold som truer sikkerheten.

Dersom hensyn til sikkerhet krever det, kan utelukkelse etter andre ledd skje ved overføring til særlig sikret avdeling.

Utlending under 18 år kan bare utelukkes fra fellesskap dersom dette er tvingende nødvendig. Før beslutning om utelukkelse av en utlending under 18 år, skal kriminalomsorgen så vidt mulig konferere barnefaglig kompetanse og innhente informasjon fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det skal fremgå av beslutningen at hensynet til barnets beste har vært et grunnleggende hensyn, og hvordan dette hensynet er avveid mot øvrige hensyn.

Utelukkelse skal ikke være mer omfattende eller vare lenger enn det som er strengt nødvendig for å oppnå formålet. Kriminalomsorgen skal fortløpende vurdere om det fortsatt er grunnlag for utelukkelsen. Utelukkelse skal brukes med varsomhet, slik at ingen blir påført unødig skade eller lidelse. Kriminalomsorgen skal søke å avhjelpe negative virkninger av utelukkelsen. Utelukkelse av en utlending under 18 år kan ikke overstige syv dager.

Utlending som er utelukket fra fellesskapet skal ha tilsyn fra kriminalomsorgen flere ganger per døgn, og daglig tilbys minst to timers meningsfull kontakt med andre personer. Utlending under 18 år som er utelukket skal til enhver tid kunne kontakte kriminalomsorgens personale, og ha tilgang til meningsfull kontakt med andre personer.

Kriminalomsorgen skal uten ugrunnet opphold varsle den kommunale helse- og omsorgstjenesten om utlending som er utelukket, og anmode om tilsyn og oppfølging av utlendingen.

Beslutning om utelukkelse skal treffes av enhetsleder eller den som enhetsleder gir slik myndighet. Beslutningen skal følge reglene som gjelder for enkeltvedtak, og nedtegnes skriftlig og begrunnes. Utlending som er utelukket skal gis anledning til å kontakte advokat eller prosessfullmektig.

Dersom behovet for å utelukke en utlending etter andre ledd bokstav a til e vedvarer, må ny beslutning treffes senest innen syv dager, og videre senest ukentlig. Hvis utelukkelsen overstiger 14 dager, overtar overordnet nivå beslutningskompetansen. Kriminalomsorgsdirektoratet skal gis melding om utelukkelsen når den har vart i mer enn 30 dager, og deretter hver fjortende dag. Utelukkelse etter andre ledd bokstav a til e kan ikke overstige seks måneder.

Utelukkelse etter andre ledd bokstav f kan ikke overstige syv dager. Overordnet nivå i kriminalomsorgen skal gis melding om utelukkelsen dersom utelukkelse etter andre ledd bokstav f overstiger ett døgn.

Som det fremgår, ble forslaget til § 107 d innledet med det rettslige utgangspunktet om at utlendinger har rett til fellesskap med andre utlendinger på internatet. Forslaget til andre ledd inneholdt en hjemmel for utelukkelse for nærmere angitte formål når dette er strengt nødvendig for å oppnå de aktuelle formålene, men det fulgte allerede av første ledd at mindre inngripende tiltak må ha vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelige, og at det ikke kan besluttes utelukkelse dersom tiltaket, sammen med andre tiltak etter utlendingsloven § 107 til § 107 g, vil innebære et uforholdsmessig inngrep overfor utlendingen.

Vilkåret om at utelukkelse må være «strengt nødvendig» for å oppnå et av de formålene med utelukkelsen som bestemmelsen anerkjenner, markerte at terskelen for utelukkelse vil være vesentlig høyere enn for tiltak etter forslaget til §§ 107 a til 107 c. Angivelsen av formålene som kan begrunne utelukkelse var ment å være uttømmende, og tilsvarte langt på vei innholdet i straffegjennomføringsloven § 37 a og § 37 b, begges første ledd, slik disse er vedtatt ved lov 12. mai 2026 nr. 18. Formålene åpnet ikke for å benytte utelukkelse som straff for utvist adferd.

Forslaget til § 107 d andre ledd bokstav e hadde ikke noen direkte parallell i straffegjennomføringsloven, hvor utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom er regulert i § 45 a.

Forslaget til § 107 d andre ledd bokstav f skilte seg fra de øvrige grunnlagene for utelukkelse ved at det er forhold ved utlendingsinternatet, og ikke utlendingen selv, som etter omstendigheten kan begrunne utelukkelse. Vilkåret om at de forholdene som foranlediger utelukkelse skal være akutte, innebar at utelukkelse etter denne delen av bestemmelsen ikke kan vare lenge. Samtidig ble det nevnt i høringsnotatet at utelukkelse etter bokstav f gjerne vil kunne gjelde flere utlendinger på én gang.

Etter dagens praksis på utlendingsinternatet oppholder personer som er utelukket seg enten på sitt eget rom i en fellesskapsavdeling, eller de overføres til særlig sikret avdeling. Det lå i forslaget til § 107 d tredje ledd at en person som utelukkes fra fellesskapet kan overføres til særlig sikret avdeling dersom hensyn til sikkerhet krever det. Særlig sikret avdelingen omfattet i denne sammenhengen bare de forsterkede rommene, ikke sikkerhetscelle. I høringsnotatet ble det også nevnt at forslaget ikke er ment å stå i veien for at en utlending som selv ønsker å være på særlig sikret avdeling, får være der selv om vedkommende ikke er utelukket.

Forslaget til § 107 d fjerde ledd oppstilte særskilte vilkår for å utelukke utlendinger under 18 år. Vilkåret var at tiltaket må være «tvingende nødvendig». Videre lå det i forslaget at kriminalomsorgen så vidt mulig skal konferere barnefaglig kompetanse og innhente informasjon fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten før det besluttes utelukkelse for en utlending under 18 år.

Prinsippet om at utelukkelse ikke skal være mer omfattende eller vare lenger enn det som er strengt nødvendig for å oppnå formålet, kom til uttrykk forslaget til § 107 d femte ledd, som også sa at kriminalomsorgen fortløpende skal vurdere om det fortsatt er grunnlag for utelukkelsen.

Forslaget til § 107 d femte ledd presiserte at utelukkelse skal brukes med varsomhet, og at kriminalomsorgen skal søke å avhjelpe negative virkninger av utelukkelsen. Etter forslaget skal utelukkelse av en utlending under 18 år aldri kunne vare mer enn syv dager.

Også forslaget til § 107 d sjette ledd stilte krav til oppfølgingen mens en utlending er utelukket fra fellesskapet. Bestemmelsen krevde at kriminalomsorgen fører tilsyn flere ganger per døgn med utlending som er utelukket, og at vedkommende skal ha tilgang til minst to timer meningsfull kontakt med andre personer. Hvis noen under 18 år utelukkes, lå det i bestemmelsen at den mindreårige når som helst skal kunne kontakte en ansatt, og ha tilgang til meningsfull kontakt med andre personer.

Forslaget til § 107 d syvende ledd påla kriminalomsorgen å varsle den kommunale helse- og omsorgstjenesten om utelukkelse uten ugrunnet opphold, og anmode denne om tilsyn og oppfølging av utlendingen.

Siden utelukkelse fra fellesskapet er et inngripende tiltak, inneholdt forslaget til § 107 d åttende ledd også særskilte regler om hvem i kriminalomsorgen som kan fatte vedtak om dette. I forslaget var myndigheten lagt til enhetsleder eller den som enhetsleder gir slik myndighet. Videre ble det markert i forslaget at beslutning om utelukkelse skal følge reglene som gjelder for enkeltvedtak, nedtegnes skriftlig og begrunnes, og at en utlending som er utelukket skal ha anledning til å kontakte advokat eller prosessfullmektig.

Forslaget til § 107 d niende ledd stilte særskilte krav til fornyet vurdering av en utelukkelse etter syv dager, og videre ukentlig, og anga at beslutningskompetansen vedrørende utelukkelsen overføres til overordnet nivå etter 14 dager. Videre ble det angitt at Kriminalomsorgsdirektoratet skal ha melding om utelukkelsen etter 30 dager, og deretter hver fjortende dag. Forslaget inneholdt dessuten en maksimal grense på seks måneder for hvor lenge en utelukkelse etter § 107 d andre ledd bokstav a til e kan vare. I tilfeller av akutte bygningsmessige, bemanningsmessige eller sikkerhetsmessige forhold som truer sikkerheten (§ 107 d andre ledd bokstav f), anga forslaget til § 107 d tiende ledd at utelukkelsen ikke kan overstige syv dager, og at overordnet nivå i kriminalomsorgen skal ha melding om utelukkelsen etter ett døgn.

12.2.2 Høringsinstansenes syn

Flere høringsinstanser støtter at fellesskap og utelukkelse fra fellesskap med andre utlendinger reguleres i en egen bestemmelse. NIM mener at forslaget gir godt uttrykk for de menneskerettslige vurderingene som må gjøres for at slike inngrep skal være i tråd med EMK artikkel 8. Norges Kristne Råd, Røde Kors og Sivilombudet positive til at forslaget tydeliggjør vilkår og begrensninger for utelukkelse.

Politidirektoratet og PU er positive til at det i høringsnotatet er nevnt at den absolutte fristen på seks måneder i § 107 d niende ledd for varigheten av en utelukkelse begynner å løpe på nytt dersom utlendingen er forsøkt prøvd ut i fellesskapet.

Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet støtter en tydeliggjøring av at helsepersonell ikke skal involveres i beslutninger om utelukkelse eller andre restriksjoner.

Barneombudet er positiv til å lovfeste at utlendinger under 18 år bare kan utelukkes fra fellesskap dersom det er «tvingende nødvendig», at det stilles krav om å konferere med barnefaglig kompetanse og innhente relevant informasjon fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten før beslutning treffes, og at det skal fremgå av beslutningen at hensynet til barnets beste har vært et grunnleggende hensyn.

En rekke høringsinstanser har kritiske merknader til det nærmere innholdet i forslaget.

Røde Kors og Sivilombudet uttrykker bekymring for bruk av utelukkelse av personer med psykiske helseutfordringer, herunder utlendinger som er selvmordsnære. Sivilombudet mener det ikke bør være adgang til å utelukke personer som er selvmordsnære, i alle fall ikke med samme varighet som overfor andre, og ikke mer enn i en helt akutt og tidlig fase, for eksempel for å tilkalle helsepersonell.

Enkelte høringsinstanser har uttalt seg spesifikt om situasjoner med selvisolering. Sivilombudet mener at kravene etter straffegjennomføringsloven §§ 37 d og 37 e til oppfølging av innsatte som isolerer seg selv i fengsel, slik bestemmelsene vil lyde når lov 12. mai 2026 nr. 18 er satt i kraft, også bør gjelde for utlendinger som oppholder seg på utlendingsinternatet. Kriminalomsorgen region øst mener det må være adgang til å utelukke en utlending etter utlendingens eget ønske uten at det treffes vedtak, som etter straffegjennomføringsloven § 37 d, slik den vil lyde når lov 12. mai 2026 nr. 18 er satt i kraft.

Sivilombudet viser til at det å hindre at en innsatt påvirker miljøet på en særlig negativ måte ikke er et lovlig formål for utelukkelse av barn i fengsel, og støtter ikke forslaget til § 107 d andre ledd bokstav c. Norges Kristne Råd påpeker at hjemmelen for utelukkelse etter denne delen av bestemmelsen vil være skjønnspreget, og at det derfor er risiko for at den brukes i for stor grad.

Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet savner en presisering av hva som ligger i at kriminalomsorgen etter forslaget til § 107 d syvende ledd skal varsle den kommunale helse- og omsorgstjenesten «uten ugrunnet opphold».

Sivilombudet er kritisk til at ny beslutning om utelukkelse i henhold til forslaget § 107 d niende ledd først må treffes etter syv dager, sammenlignet med dagens krav om en ny vurdering etter tre døgn.

Flere høringsinstanser har uttalt seg om forslaget til § 107 d niende ledd siste punktum om at utelukkelse ikke kan overstige seks måneder. Norges Kristne Råd påpeker at seks måneder med isolasjon vil være svært lenge, og at samlet varighet av menneskerettslige grunner bør være betydelig kortere. Sivilombudet mener også at forslaget om en maksimumsgrense på seks måneder er altfor vid, og at grensen ikke bør være over 14 dager. Kriminalomsorgen region øst etterlyser løsninger for hva internatet skal gjøre dersom det fortsatt er behov for å utelukke voksne utlendinger lenger enn seks måneder.

Kriminalomsorgen region øst er kritisk til forslaget til § 107 d tiende ledd om at utelukkelse på grunn av bygningsmessige, bemanningsmessige eller sikkerhetsmessige forhold ikke kan overstige syv dager. Høringsinstansen viser til at slike kriser, for eksempel krig eller langvarig strømbrudd, kan vare lenger.

En del høringsinstanser har særskilte merknader til det som gjelder utelukkelse av mindreårige.

Redd barna mener det bør stilles strengere vilkår for bruk av utelukkelse fra fellesskapet for barn, og at det må presiseres i lovteksten at utelukkelse er begrenset til situasjoner hvor dette er tvingende nødvendig for å beskytte barnet eller andre.

Kriminalomsorgen region øst viser til forslaget i § 107 d om plikt til å konferere med barnefaglig kompetanse. Høringsinstansen påpeker at kriminalomsorgen ikke har barnefaglig kompetanse, at det er ressurskrevende å innhente slik kompetanse, og at den kommunale helse- og omsorgstjenesten normalt vil ha taushetsplikt overfor kriminalomsorgen.

Barneombudet støtter ikke forslaget om at det skal kunne gjøres unntak fra kravet om plassering i tilrettelagt enhet dersom antallet utlendinger som skal returneres er uvanlig stort. Barneombudet mener at hensynet til barn tilsier at kravet om plassering i tilrettelagt enhet må være absolutt og ikke kunne fravikes av kapasitets- eller ressursmessige hensyn.

Videre har en rekke høringsinstanser merknader til forslaget i § 107 d femte ledd om at utelukkelse av en utlending under 18 år ikke kan overstige syv dager. Barneombudet og Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet mener at en grense på syv dager er for vid. Barneombudet mener at utelukkelse av en utlending under 18 år maksimalt bør kunne vare i 24 timer. Tilsynsrådet mener at utelukkelse av barn som utgangspunkt bør forbys, eventuelt at det bare åpnes for helt kortvarig skjerming der det er tvingende nødvendig for å avverge umiddelbar og alvorlig fare for liv eller helse, og at slikt tiltak ikke bør kunne besluttes for mer enn 24 timer av gangen. Tilsynsrådet mener for øvrig at barn ikke skal kunne plasseres i sikkerhetsavdeling.

Kriminalomsorgen region øst mener at den absolutte grensen på syv dager for utelukkelse av mindreårige, bør fjernes. Høringsinstansen mener videre at fristbestemmelsene ved utelukkelse av mindreårige bør harmoniseres med straffegjennomføringsloven § 37 c, slik den vil lyde når lov 12. mai 2026 nr. 18 er satt i kraft, slik at regionalt nivå skal varsles omgående ved utelukkelse av mindreårig i fengsel, og at regionalt nivå overtar beslutningskompetansen etter tre døgn.

Politidirektoratet og PU mener at det bør vurderes å harmonisere forslaget til § 107 d femte ledd om varighet av utelukkelse fra fellesskapet av utlendinger under 18 år med utlendingsloven § 106 c, som angir at samlet oppholdstid for en mindreårig ikke kan overstige ni døgn.

For øvrig påpeker Kriminalomsorgen region øst at forslaget til § 107 d er svært ordrikt og omfattende. Høringsinstansen mener at bestemmelsen bør bygges opp på samme måte som straffegjennomføringsloven §§ 37 a til 37 e, slik den vil lyde når lov 12. mai 2026 nr. 18 er satt i kraft, og dessuten at forslaget til § 107 d andre ledd bokstav f bør deles opp slik at bygningsmessige eller andre sikkerhetsmessige forhold står som ett alternativ, og bemanningsmessige forhold som et eget.

12.3 Departementets vurdering

12.3.1 Generelt

Departementet viderefører forslaget fra høringsnotatet om en egen bestemmelse som markerer utgangspunktet om utlendingers rett til fellesskap med andre utlendinger, og som gir hjemmel for at kriminalomsorgen i visse tilfeller, under nærmere angitte vilkår, kan utelukke en utlending fra fellesskapet under opphold på utlendingsinternatet, se forslaget til § 107 d. Bestemmelsen inneholder både en hjemmel for utelukkelse, og de sentrale begrensningene i hjemmelen. Høringen har styrket vurderingen av at dette gir bedre oversikt enn om hjemmel og begrensninger står mer adskilt i regelverket. Fordi det er mange aspekter ved utelukkelse som skal reguleres, har bestemmelsen mange ledd, men dette er ikke en avgjørende innvending.

Forslaget til § 107 d første ledd innledes med utgangspunktet om at utlendinger har rett til fellesskap, i tråd med retten til privatliv. Mennesket er generelt avhengig av kontakt med andre mennesker. Ikke minst kan behovet for kontakt med andre gjøre seg gjeldende for den som er frihetsberøvet og som befinner seg i en krevende livssituasjon preget av usikkerhet om fremtiden.

Dersom utlendingens adgang til fellesskapet skal begrenses, må det foreligge et rettslig grunnlag for tiltaket. Grunnlaget kan være en beslutning om utelukkelse fra fellesskap etter § 107 d andre ledd. Det er nedfelt i forslaget til § 107 d første ledd andre punktum at utelukkelse forutsetter at mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelige. Videre synliggjøres det i § 107 d første ledd tredje punktum at det ikke kan besluttes utelukkelse dersom tiltaket vil innebære et uforholdsmessig inngrep, utlendingens totale situasjon sett under ett.

Forslaget til § 107 d andre ledd gir hjemmel for utelukkelse fra fellesskapet med andre utlendinger. Fordi utelukkelse er et meget inngripende tiltak, krever bestemmelsen at tiltaket må være «strengt nødvendig» for å oppnå et eller flere av de formålene som listes opp i samme ledd. Formuleringen «strengt nødvendig» innebærer at terskelen for utelukkelse er vesentlig høyere enn for kontrolltiltak etter forslaget til § 107 a til § 107 c, som krever at tiltaket må være «nødvendig». En høy terskel for utelukkelse er i tråd med rettspraksis, som sier at utelukkelse fra fellesskap bare skal brukes i ekstraordinære tilfeller, og med forsiktighet, jf. HR-2017-1127-U avsnitt 17. Praksis gjelder isolasjon i fengsel, men de samme hensynene gjør seg gjeldende også ved utelukkelse ved utlendingsinternatet.

Forslaget til § 107 d andre ledd lister opp de formålene som kan begrunne utelukkelse:

• a. hindre utlendingen i å skade seg selv eller andre,

• b. hindre betydelig materiell skade,

• c. hindre utlendingen i å påvirke miljøet på utlendingsinternatet på en særlig negativ måte,

• d. hindre rømning fra utlendingsinternatet,

• e. hindre utbredelse av en allmennfarlig smittsom sykdom som smitter ved indirekte kontakt, dråpesmitte eller luftbåren smitte, eller

• f. sikre forsvarlig drift av internatet når det har oppstått akutte bygningsmessige, bemanningsmessige eller sikkerhetsmessige forhold som truer sikkerheten.

Angivelsen av formålene som kan begrunne utelukkelse er uttømmende. Listen over formålene er innholdsmessig den samme som i høringsforslaget.

Under høringen er det uttrykt bekymring for utelukkelse av personer med psykiske helseutfordringer. Det er påpekt at utelukkelse ikke bør være aktuelt som tiltak overfor selvmordsnære, og i hvert fall ikke i mer enn en helt akutt og tidlig fase, for eksempel for å tilkalle helsepersonell.

Situasjoner med selvskading kan typisk være foranlediget av psykiske lidelser, og departementet er enig i at slike lidelser bør følges opp på en mer adekvat måte enn ved utelukkelse. Foruten at helsetjenesten skal varsles om behovet for helsehjelp og at det skal legges til rette for at det kan ytes helsetjenester, ligger det imidlertid utenfor kriminalomsorgens ansvar og kontroll å sikre tilgang til slike tjenester. Kriminalomsorgen må kunne gjennomføre tiltak for å opprettholde sikkerheten dersom en utlending utagerer og vurderes å ha en farlig adferd. Det samme gjelder dersom risikoen ikke gjelder skade på mennesker, men betydelig materiell skade. Dette ligger til grunn for forslaget til § 107 d andre ledd bokstav a og b. Formuleringen «hindre betydelig materiell skade» krever at den mulige skaden må være av et visst alvor for at risikoen skal kunne foranledige utelukkelse.

Forslaget til § 107 d andre ledd bokstav c gir hjemmel for utelukkelse når dette er strengt nødvendig for å hindre utlendingen i å påvirke miljøet på utlendingsinternatet på en særlig negativ måte. Bruk av hjemmelen kan være aktuelt dersom det utvises en oppførsel som ikke nødvendigvis truer noen fysisk, men likevel er plagsom og ligger utenfor akseptabel sosial adferd, slik som for eksempel verbal trakassering. Det ligger i inngangsvilkårene i første ledd at en slik adferd i første omgang må møtes med mindre inngripende tiltak, typisk en beskjed om at andre opplever oppførselen som problematisk, og at det derfor forventes adferdsendring.

Under høringen er det påpekt at straffegjennomføringsloven ikke har tilsvarende hjemmel for at unge under 18 år kan utelukkes på et slikt grunnlag. Etter ikraftsetting av lov 12. mai 2026 nr. 18 om endringer i straffegjennomføringsloven, vil imidlertid hjemmelen for utelukkelse på et slikt grunnlag i prinsippet gjelde også overfor innsatte under 18 år, jf. Prop. 165 L (2024–2025) punkt 6.4.1.4.

Det er en grunnleggende oppgave for utlendingsinternatet å ha kontroll med hvor utlendingen fysisk sett oppholder seg. Dersom det er indikasjoner på at utlendingen vil forsøke å rømme fra stedet, og utelukkelse fra fellesskapet både synes egnet til å hindre rømning og strengt nødvendig for å oppnå dette, kan det være aktuelt med utelukkelse etter forslaget til § 107 d andre ledd bokstav d.

Som bokstav e foreslår departementet en hjemmel for utelukkelse for å hindre utbredelse av en allmennfarlig smittsom sykdom som smitter ved indirekte kontakt, dråpesmitte eller luftbåren smitte. Bestemmelsen dekker samme type sykdommer og smittefare som straffegjennomføringsloven § 45 a, som åpner for at det kan gis forskrifter om ulike typer smitteverntiltak i fengsel – herunder om utelukkelse fra fengselsfellesskapet – ved utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom som smitter på noen av de nevnte måtene.

Det siste opplistede formålet i forslaget til § 107 d andre ledd er at tiltaket er strengt nødvendig for å sikre en forsvarlig drift av utlendingsinternatet når det har oppstått akutte bygningsmessige, bemanningsmessige eller sikkerhetsmessige forhold som truer sikkerheten der, se bokstav f. Hjemmelen kan være aktuell for eksempel ved brann og andre typer bygningsmessige skader som inntreffer plutselig, uforutsett personalmangel, tegn til opprør eller en konkret mistanke om at det er smuglet inn et våpen på utlendingsinternatet. Det er mange typer hendelser eller situasjoner som kan begrunne utelukkelse etter § 107 d andre ledd bokstav f, men det gjelder for alle at det må være et visst alvor i situasjonen for at den kan begrunne utelukkelse.

Mens utelukkelse etter § 107 d andre ledd bokstav a til d typisk vil gjelde én utlending, vil utelukkelse etter bokstav f kunne omfatte flere på en gang, begrenset til det som må til for å opprettholde sikkerheten ved internatet. Det kreves ikke at den eller de som utelukkes har vært involvert i uønskede hendelser eller har noen form for skyld i den situasjonen som har oppstått. Også utelukkelse etter § 107 d andre ledd bokstav f vil kreve individuelle vurderinger av om tiltaket vil være uforholdsmessig overfor den enkelte, jf. § 107 d første ledd. Praktiske og ressursmessige forhold kan ikke begrunne at utlendinger mister tilgangen til fellesskap over lang tid. Det ligger derfor i forslaget til § 107 d siste ledd at utelukkelse etter andre ledd bokstav f ikke kan overstige syv dager. Videre skal regionalt nivå i kriminalomsorgen ha melding om utelukkelse etter bokstav f etter ett døgn.

Utlendinger som er utelukket fra fellesskapet oppholder seg enten på sitt eget rom i en fellesskapsavdeling, eller de overføres til et forsterket rom i særlig sikret avdeling. Disse rommene er innredet med mer robust inventar enn rommene i en fellesskapsavdeling. Departementet mener at det bør fremgå av § 107 d tredje ledd at utelukkelse kan skje ved overføring til særlig sikret avdeling dersom hensyn til sikkerhet krever det. Særlig sikret avdelingen omfatter i denne sammenhengen bare de forsterkede rommene, ikke sikkerhetscelle. Forslaget til § 107 g inneholder en egen regulering om overføring til sikkerhetscelle.

I noen tilfeller kan det være behov for utelukkelse med overføring til særlig sikret avdeling, men likevel være mulig med en viss grad av fellesskap. Utelukkelse fra fellesskap skal ikke være mer omfattende enn nødvendig, jf. § 107 d femte ledd. Er vilkårene for overføring til særlig sikret avdeling oppfylt samtidig som det er mulig å gjennomføre noe fellesskap, må kriminalomsorgen legge til rette for deltakelse i fellesskapet.

Det forekommer at en utlending plasseres i særlig sikret avdeling etter eget ønske. Rettslig sett er det i slike tilfeller ikke tale om utelukkelse fra fellesskapet. Departementet mener ikke å stenge for at en utlending kan overføres til særlig sikret avdeling etter eget ønske, men ser ikke at denne situasjonen krever en særskilt regulering. Oppfyllelse av et slikt ønske bør registreres i samsvar med forslaget til § 107 syvende ledd.

Prinsippet om at utelukkelse ikke skal være mer omfattende eller vare lenger enn det som er strengt nødvendig for å oppnå formålet, kommer til uttrykk i forslaget til § 107 d femte ledd. Samme sted presiseres det også at kriminalomsorgen fortløpende skal vurdere om det fortsatt er grunnlag for utelukkelsen. Dersom formålet med utelukkelsen ikke er til hinder for at utlendingen likevel kan delta i enkelte deler av fellesskapet, skal kriminalomsorgen som nevnt legge til rette for slik delvis deltakelse. Videre ligger det i femte ledd at vilkåret om at utelukkelsen må være strengt nødvendig må være oppfylt gjennom hele den tiden tiltaket varer for at utelukkelsen skal være rettmessig. Når det ikke lenger er grunnlag for å opprettholde utelukkelse, skal tiltaket umiddelbart avsluttes. Videre foreslås det presisert i femte ledd at utelukkelse skal brukes med varsomhet, og at kriminalomsorgen skal søke å avhjelpe negative virkninger av utelukkelsen. Normalt vil plikten til å avhjelpe de negative virkningene av utelukkelsen bli mer omfattende jo lengre utelukkelsen varer.

Som i høringsforslaget, oppstiller forslaget til § 107 d niende ledd krav til fornyet vurdering av en utelukkelse etter andre ledd bokstav a til e. Dersom behovet for utelukkelsen vedvarer, må det treffes en ny beslutning senest innen syv dager, og videre senest ukentlig. Etter 14 dager overtar regionalt nivå beslutningsmyndigheten. Kriminalomsorgsdirektoratet skal dessuten motta melding om en utelukkelse som har vart i mer enn 30 dager, og deretter hver fjortende dag. Disse reglene skal bidra til å sikre at utelukkelsen ikke blir mer langvarig eller omfattende enn det som er strengt nødvendig.

I lovforslaget som har vært på høring, lå det også i niende ledd at utelukkelse etter § 107 andre ledd bokstav a til e ikke kunne overstige seks måneder. Denne delen av forslaget har møtt betydelige innvendinger. Blant annet Sivilombudet har gitt uttrykk for at en maksimumsgrense på seks måneder er altfor vid. På den andre siden har Kriminalomsorgen region øst stilt spørsmål om hva som skal skje dersom seksmånedersfristen utløper og det fortsatt er behov for utelukkelse av en voksen utlending.

Det følger av straffegjennomføringsloven § 37 a siste ledd, slik den vil lyde når lov 12. mai 2026 nr. 18 er satt i kraft, at utelukkelse i fengsel på grunn av forhold ved den innsatte, ikke kan overstige seks måneder. Særlig fordi opphold på utlendingsinternatet i de fleste tilfeller er langt kortere enn opphold i fengsel, ser ikke departementet det som hensiktsmessig med en tilsvarende regel for utlendingsinternatet. En maksimumsregel på seks måneder ville feilaktig kunne gi inntrykk av at mange er på utlendingsinternatet over lang tid, og den vil ha begrenset verdi fordi maksimumsgrensen sjelden blir aktuell. Utelukkelse skal ikke vare lenger enn det som er strengt nødvendig for å oppnå formålet, jf. § 107 d femte ledd. For ikke å levne noen tvil om det, har departementet kommet til at bestemmelsen ikke bør angi en maksimumsgrense for hvor lenge en utelukkelse kan vare. Departementet understreker at dette ikke skal oppfattes som en aksept av langvarige utelukkelser for utlendinger som blir værende på utlendingsinternatet over lang tid. Utelukkelse kan bare benyttes for å oppnå de formålene som er nevnt i forslaget til § 107 d andre ledd, og bare frem til formålet er oppnådd, og innenfor de øvrige vilkårene.

Konsekvensen av en eventuell maksimumsfrist ville være at utlendingen ved utløpet av fristen måtte prøves ut i fellesskapet igjen, før man eventuelt besluttet utelukkelse på nytt dersom dette viste seg fortsatt å være strengt nødvendig. Et tilsvarende krav om utprøving i fellesskapet vil etter omstendighetene også ligge i den generelle plikten til å påse at en utelukkelse ikke varer lenger enn det som er strengt nødvendig for å oppnå formålet. Også derfor ville realiteten i en maksimumsfrist være begrenset.

Som nevnt inneholder forslaget til § 107 tiende ledd en særskilt frist for utelukkelse på grunnlag av § 107 andre ledd bokstav f, som gjelder situasjoner hvor akutte bygningsmessige, bemanningsmessige eller sikkerhetsmessige forhold truer sikkerheten ved utlendingsinternatet. Utelukkelse på dette grunnlaget skal ikke overstige syv dager, og skal meldes til overordnet nivå i kriminalomsorgen etter ett døgn. Departementet er enig med Kriminalomsorgen region øst i at det ikke kan utelukkes at det kan oppstå helt ekstraordinære situasjoner som krever utelukkelse over lengre tid, for eksempel ved langvarig strømbrudd. I slike tilfeller kan det være behov for tiltak som ligger utenfor rammene for ordinær drift. Departementet foreslår imidlertid ikke regler for slike helt ekstraordinære situasjoner i proposisjonen her.

Ved utelukkelse fra fellesskapet skal kriminalomsorgen føre tilsyn med den som er utelukket. Tilsyn er en forutsetning blant annet å kunne vurdere om utelukkelsen kan og skal opphøre. Det er derfor inntatt i forslaget til § 107 d sjette ledd at personer som er utelukket skal ha tilsyn fra kriminalomsorgen så ofte som utlendingens situasjon tilsier, og daglig tilbys minst to timers meningsfull kontakt med andre personer. I høringsnotatet gikk forslaget ut på at kriminalomsorgen skal føre tilsyn med personer som er utelukket «flere ganger per døgn». Departementet ser nå at bestemmelsen – fremfor å fokusere på antall tilsyn – i større grad bør knyttes til hva den enkelte trenger. Samtidig understreker departementet at det alltid vil være behov for god oppfølging av personer som er utelukket, og at formuleringen i lovforslaget i proposisjonen her ikke skal oppfattes som noe mindre enn tilsyn flere ganger per døgn.

Det foreslås også lovfestet at kriminalomsorgen uten ugrunnet opphold skal varsle den kommunale helse- og omsorgstjenesten om utelukkelse, og anmode denne om tilsyn og oppfølging av utlendingen, jf. § 107 d syvende ledd.

Siden utelukkelse fra fellesskapet er et inngripende tiltak, inneholder forslaget også særskilte regler om hvem i kriminalomsorgen som kan fatte vedtak om dette. Det foreslås å lovfeste at myndigheten ligger til enhetsleder. Situasjoner med behov for utelukkelse kan imidlertid oppstå når som helst. Av praktiske grunner må det derfor være flere enn bare én person som kan beslutte utelukkelse. Enhetsleder må vurdere på generell basis hvem, i tillegg til enhetsleder selv, som skal ha slik myndighet, og beslutningen om dette må være tydelig og tilgjengelig når det oppstår en situasjon. Forslaget til § 107 d åttende ledd forutsetter at enhetsleder tar stilling til spørsmålet om hvem som skal kunne beslutte utelukkelse. Videre følger det også av åttende ledd at en utlending som er utelukket skal gis anledning til å kontakte advokat eller annen prosessfullmektig.

Under høringen er det gitt uttrykk for at utlendinger som har vært utelukket fra fellesskapet eller plassert i sikkerhetscelle, og som vurderer å klage eller har klaget på vedtaket, bør ha tilgang til fritt rettsråd uten behovsprøving, på linje med det som etter rettshjelpsloven § 11 nr. 9 og 10 gjelder for fengselsinnsatte. Departementet har merket seg synspunktene, men fremmer ikke forslag til endringer i rettshjelpsreglene i proposisjonen her.

12.3.2 Særlig om utelukkelse av utlendinger under 18 år

Barnefamilier og enslige mindreårige ved utlendingsinternatet plasseres i dag på familieenheten, hvor det er færre sikkerhetstiltak enn på Trandum. Det foreslås ikke å endre denne innretningen. Det er imidlertid ikke utelukket at det kan oppstå situasjoner hvor det blir behov for å utelukke også en mindreårig fra fellesskapet. Selv om dette foreløpig bare er en hypotetisk situasjon, bør regelverket ta høyde også for den, med oppmerksomhet særlig om at barn trenger et særskilt vern. Med særskilte regler for barn klargjøres det at kriminalomsorgen ikke kan ta utgangspunkt i regelverket for voksne dersom det skulle oppstå en situasjon med behov for utelukkelse av et barn.

Tilgang til kontakt og fellesskap er viktig for alle mennesker, og enda viktigere for mindreårige. Etter forslaget til § 107 d fjerde ledd skal utlendinger under 18 år derfor bare kunne utelukkes fra fellesskap dersom dette er «tvingende nødvendig». Formuleringen innebærer at det skal svært mye til for at nødvendighetsvilkåret er oppfylt for barn, både generelt og sammenlignet med voksne. Før beslutning om utelukkelse av utlendinger under 18 år skal kriminalomsorgen dessuten, så vidt mulig, innhente råd fra en ansatt med barnefaglig kompetanse, og innhente informasjon fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det skal fremgå av beslutningen at hensynet til barnets beste har vært et grunnleggende hensyn, og hvordan dette hensynet er avveid mot øvrige hensyn.

Når en utlending under 18 år er utelukket, skal vedkommende til enhver tid kunne kontakte kriminalomsorgens ansatte og ha tilgang til meningsfull kontakt med andre mennesker, se forslaget til § 107 d sjette ledd.

Høringsforslaget inneholdt også en regel om at utelukkelse av utlendinger under 18 år aldri skal kunne vare mer enn syv dager. Departementet bemerket samtidig i høringsnotatet at det er enkelte betenkeligheter ved en slik frist; både at den feilaktig kan gi inntrykk av at det alltid er greit med utelukkelse i inntil syv dager, og at den etterlater et spørsmål om hva kriminalomsorgen skal gjøre dersom tiltaket er tvingende nødvendig også utover syv dager. På samme måte som for spørsmålet om det skal angis en maksimumsfrist for utelukkelse av voksne, har departementet kommet til at det er flere ulemper enn fordeler med en slik frist, særlig ved at den kan overskygge den sentrale regelen om at utelukkelse ikke skal vare lenger enn det som er tvingende nødvendig.

Forslaget til § 107 d femte ledd sier at utelukkelse ikke skal være mer omfattende eller vare lenger enn det som er «strengt nødvendig» for å oppnå formålet. Når det gjelder barn, vil dette måtte forstås som at en utelukkelse ikke skal være mer omfattende eller vare lenger enn det som er «tvingende nødvendig», slik det ligger i inngangsvilkåret for å utelukke barn. Med denne høye terskelen for å opprettholde en utelukkelse er det lite sannsynlig at en utelukkelse av noen under 18 år vil kunne vare så lenge som i syv dager uten avbrudd med utprøving i fellesskapet.

I høringsnotatet ble det ikke foreslått særlig lovregulering av involvering av overordnet nivå i kriminalomsorgen ved utelukkelse av en utlending under 18 år. Kriminalomsorgen region øst ga i høringen uttrykk for at fristbestemmelsene ved utelukkelse av mindreårige bør harmoniseres med straffegjennomføringsloven slik den vil lyde når lov 12. mai 2026 nr. 18 er satt i kraft. Departementet er enig i dette. Det ligger derfor i § 107 d niende ledd tredje punktum at regionalt nivå umiddelbart skal gis melding om utelukkelse av utlending under 18 år. Dette følger både av dagens straffegjennomføringslov § 37 femte ledd sjette punktum, og av ny § 37 c tredje ledd, som ikke ennå er satt i kraft. Videre følger det av § 107 d niende ledd tredje punktum at regionalt nivå overtar beslutningskompetansen dersom utelukkelse overstiger tre døgn. En tilsvarende regel finnes i dagens straffegjennomføringslov § 37 femte ledd syvende punktum, men ikke i den nye reguleringen i lov 12. mai 2026 nr. 18, § 37 c. Departementet vil vurdere om § 107 d niende ledd skal harmoniseres med straffegjennomføringsloven etter at lov 12. mai 2026 nr. 18 er satt i kraft.