9 Fratakelse av gjenstander under opphold på utlendingsinternatet

9.1 Generelt

Adgang til å kommunisere fritt med andre mennesker er en del av retten til privatliv, og er vernet av blant annet EMK artikkel 8. Retten til å motta og meddele opplysninger og ideer er vernet av samme konvensjon artikkel 10. For at inngrep i retten til privatliv skal være rettmessig, må kravene etter EMK artikkel 8 nr. 2 være oppfylt. Inngrepet må ha hjemmel i lov og være begrunnet i ett eller flere av de hensyn som EMK artikkel 8 nr. 2 anerkjenner som grunnlag for inngrep, og være nødvendig i et demokratisk samfunn. I prinsippet gjelder dette også under frihetsberøvelse. EMD har imidlertid anerkjent at lovlig frihetsberøvelse nødvendigvis vil medføre begrensninger i muligheten til å kommunisere med omverdenen, og gitt uttrykk for at ikke alle slike begrensninger utgjør en krenkelse av retten til privatliv, se eksempelvis Nusret Kaya m.fl. mot Tyrkia 22. april 2014 (43750/06, 43752/06, 32054/08, 37753/08 og 60915/08) avsnitt 36, A.B. mot Nederland, 29. januar 2002 (37328/97) avsnitt 92 (om tilgang til telefonsamtaler) og Ciupercescu mot Romania 7. mai 2020 (41995/14 og 50276/15) avsnitt 105 (om tilgang til internettkommunikasjon). Videre har EMD i Khoroshenko mot Russland 30. juni 2015 (41418/04) avsnitt 106 slått fast at retten til privatliv og familieliv etter omstendighetene kan omfatte en positiv plikt til å bistå frihetsberøvede i å holde kontakt med sin nære familie:

«Detention, like any other measure depriving a person of his liberty, entails inherent limitations on his private and family life. However, it is an essential part of a prisoner’s right to respect for family life that the authorities enable him or, if need be, assist him in maintaining contact with his close family […].»

For kommunikasjonsbegrensninger som utgjør inngrep i retten til privatliv, har EMD akseptert at det i vurderingen etter EMK artikkel 8 nr. 2 tas hensyn til at det kan være nødvendig med rimelige kontrolltiltak under frihetsberøvelse i fengsel, for eksempel av hensyn til sikkerhet. Når det gjelder varetekt eller straffegjennomføring i fengsel, tilsier praksis fra EMD at retten å kommunisere med omverdenen ved bruk av bestemte kommunikasjonsmidler, for eksempel egen mobiltelefon, ikke er beskyttet etter EMK artikkel 8 så lenge andre kommunikasjonsmidler eller kommunikasjonsformer er tilgjengelige og tilstrekkelige, se A.B. mot Nederland avsnitt 92.

Hvorvidt fratakelse av elektroniske kommunikasjonsmidler utgjør et inngrep i retten til privatliv og familieliv, må vurderes konkret, og vil avhenge blant annet av hvilken mulighet den frihetsberøvede for øvrig har til å kontakte omverdenen. Dersom nasjonal rett gir en frihetsberøvet adgang til telefonkorrespondanse, kan en restriksjon i denne adgangen utgjøre et inngrep i EMK artikkel 8, se Lebois mot Bulgaria 19. oktober 2017 (67482/14) avsnitt 61 til 64 og Nusret Kaya m.fl. mot Tyrkia avsnitt 36. Dommene omhandler begrensning i adgang til å benytte seg av telefoner tilbudt av fengselet, og ikke tilgang til private mobiltelefoner. Hva gjelder adgangen til å benytte seg av telefoner som er tilbudt i fengsel, har EMD uttalt at denne kan begrenses under hensyn til de alminnelige og rimelige forholdene i et fengsel, av hensyn til å forhindre uro og straffbare handlinger, se Daniliuc mot Romania 2. oktober 2012 (7262/06) avsnitt 68.

Utlendingsloven § 107 fjerde ledd bokstav b åpner for at politiet midlertidig kan «frata og forvare utlendingens penger og andre gjenstander» når det er nødvendig for å opprettholde ro, orden eller sikkerhet, eller for å sikre iverksetting av vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. samme lov § 90. Tiltak etter bokstav b kan også iverksettes overfor en utlending når det er grunn til å tro at vedkommende skjuler eller tilbakeholder opplysninger om sin eller en annen utlendings identitet eller oppholdssted. For at tiltaket skal være rettmessig, må det være forholdsmessig, jf. § 107 sjette ledd.

Utlendingsloven § 107 fjerde ledd bokstav b suppleres av utlendingsinternatforskriften § 8 første ledd bokstav e, jf. også § 4 første ledd bokstav f som angir at utlendingen har rett til å besitte og benytte egne gjenstander i den utstrekning politiet samtykker. Utlendingen mister ikke eiendomsretten til gjenstander som fratas under oppholdet på utlendingsinternatet. Det skal føres oversikt over gjenstander som er fratatt, og gjenstandene skal oppbevares på en betryggende måte frem til utlendingen løslates eller transporteres ut av landet, jf. § 8 femte ledd.

I dag tillates ikke utlendinger å ta med seg egne elektroniske kommunikasjonsmidler, herunder mobiltelefon, inn på utlendingsinternatet. Ved behov får de likevel tilgang til gjenstandene, for eksempel en mobiltelefon for å hente ut kontaktinformasjon derfra. Rutinemessig fratakelse av elektroniske kommunikasjonsmidler begrenser utlendingenes mulighet til å kommunisere med omverdenen, men utlendingene har anledning til å ringe fra internatets telefoner, benytte PC’er med internett og korrespondere via post.

9.2 Høringen

9.2.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet en egen bestemmelse i utlendingsloven § 107 b om kriminalomsorgens adgang til å midlertidig frata og forvare utlendingens eiendeler under opphold på utlendingsinternatet. Forslaget var som følger:

§ 107 b Midlertidig fratakelse av elektroniske kommunikasjonsmidler med kamerafunksjon, og andre gjenstander under internering

Med de unntakene som følger av bestemmelsen her og § 107 i første ledd, har utlendingen rett til å beholde og bruke egne eiendeler under interneringen.

Når det er nødvendig for å opprettholde sikkerheten ved utlendingsinternatet, eller for å unngå krenkelse av noens personvern, kan kriminalomsorgen midlertidig frata utlendingene:

• a. elektroniske kommunikasjonsmidler med kamerafunksjon

• b. andre gjenstander som representerer en særskilt sikkerhetsmessig risiko.

Utlendingen kan ikke fratas kommunikasjonsmidler eller andre gjenstander etter andre ledd dersom tiltaket vil være uforholdsmessig tyngende. Elektroniske kommunikasjonsmidler som nevnt i andre ledd bokstav a kan bare fratas dersom utlendingen på andre måter er sikret en rimelig adgang til å kommunisere muntlig og skriftlig med personer utenfor internatet.

Innenfor det som følger av første til tredje ledd, kan kriminalomsorgen gi nærmere regler om hvilke gjenstander som normalt ikke kan beholdes under internering.

Når utlendingen har oppholdt seg i utlendingsinternatet i 72 timer, skal kriminalomsorgen foreta en ny, individuell og konkret vurdering av om det er nødvendig å videreføre en fratakelse av elektronisk kommunikasjonsmiddel etter andre ledd bokstav a, og om tiltaket fortsatt vil være forholdsmessig. Det skal også vurderes om en iverksatt fratakelse kan begrenses, herunder til tider av døgnet hvor utlendingen ikke er innelåst etter § 107 a. Videre fratakelse skal deretter vurderes på nytt minst én gang per uke så lenge interneringen varer. Beslutning om videre fratakelse etter andre ledd bokstav a for utlending som har oppholdt seg i utlendingsinternatet i mer enn 72 timer skal følge reglene som gjelder for enkeltvedtak, nedtegnes skriftlig og begrunnes.

Som det fremgår, markerte forslaget til § 107 b første ledd utgangspunktet om at utlendingen har rett til å beholde og bruke egne eiendeler under oppholdet på utlendingsinternatet. Forslaget til § 107 b andre ledd og til § 107 i første ledd oppstilte unntak fra utgangspunktet.

Grunnvilkåret for fratakelse av gjenstander etter § 107 b andre ledd var at tiltaket er nødvendig av sikkerhetsmessige eller personvernmessige grunner. I høringsnotatet påpekte departementet at vilkåret er knyttet til den generelle situasjonen på internatet, og ikke krever at det foreligger noe som tilsier at akkurat denne utlendingen vil misbruke utstyret eller gjenstanden.

Etter forslaget var det to kategorier eiendeler som kan fratas dersom vilkårene er oppfylt, nemlig elektroniske kommunikasjonsmidler med kamerafunksjon (bokstav a) og andre gjenstander som representerer en særskilt sikkerhetsmessig risiko (bokstav b). Kategorien elektroniske kommunikasjonsmidler med kamerafunksjon var ment å omfatte blant annet mobiltelefon, PC og nettbrett med kamera. Kategorien andre gjenstander ville typisk omfatte gjenstander eller ting som det i utgangspunktet er ulovlig å ha, men ikke være begrenset til det ulovlige. Våpen, kniv, brennbare væsker, ulovlige narkotiske stoffer og penger var eksempler på gjenstander som vil kunne fratas etter forslaget.

Forslaget til § 107 b tredje ledd markerte begrensninger i adgangen til å frata eiendeler etter bestemmelsens andre ledd. Etter første punktum kan eiendeler ikke fratas dersom tiltaket vil være uforholdsmessig tyngende overfor utlendingen. For å kunne frata elektroniske kommunikasjonsmidler med kamerafunksjon, var det etter forslaget videre en forutsetning at utlendingen på andre måter sikres en rimelig tilgang til å kommunisere muntlig og skriftlig med personer utenfor internatet.

For å legge til rette for forutsigbarhet og en konsekvent praksis, ble det videre foreslått synliggjort i § 107 b fjerde ledd at kriminalomsorgen kan gi nærmere regler om hvilke gjenstander som normalt ikke kan beholdes under oppholdet, innenfor rammene av første til tredje ledd. Formuleringen «normalt» var ment å markere at innholdet i slike nærmere regler ikke vil være uttømmende.

Forslaget til § 107 b femte ledd oppstilte ytterligere vilkår for videre fratakelse av elektroniske kommunikasjonsmidler etter at utlendingen har oppholdt seg på utlendingsinternatet i 72 timer. Etter forslaget skulle det da foretas en ny, individuell og konkret vurdering av om det er nødvendig å videreføre tiltaket, og om en iverksatt fratakelse kan begrenses. Deretter skulle tiltaket vurderes på nytt minst én gang per uke så lenge oppholdet varer. Endelig lå det i forslaget at en beslutning om videre fratakelse av elektronisk kommunikasjonsmiddel for en utlending som har oppholdt seg på utlendingsinternatet i mer enn 72 timer skal følge reglene som gjelder for enkeltvedtak, nedtegnes skriftlig og begrunnes.

9.2.2 Høringsinstansenes syn

Mange høringsinstanser har uttalt seg om forslaget til § 107 b om midlertidig fratakelse av gjenstander under opphold på utlendingsinternatet.

Det har fremkommet enkelte positive bemerkninger. NIM er positiv til at det fremgår av lovbestemmelsen at hovedregelen er at utlendingene skal kunne beholde sine egne eiendeler, og at fratakelse må skje med grunnlag i et eller flere bestemte formål. Sivilombudet er positiv til at de formålene som kan begrunne inngrepet er begrenset, at forslaget synliggjør kravet til forholdsmessighet, og at det tas særskilt hensyn til de som er på utlendingsinternatet i mer enn tre døgn. For øvrig inneholder høringsuttalelsene i hovedsak innvendinger mot forslaget.

Noen høringsinstanser ønsker videre hjemler. PU mener at dagens praksis med midlertidig fratakelse av mobiltelefoner og andre elektroniske kommunikasjonsmidler ved ankomst til utlendingsinternatet er nødvendig og forholdsmessig. Etter PUs syn vil forslaget til § 107 b kunne medføre at man i større grad mister kontrollen med hvem som har tilgang til telefoner, og dermed vanskeliggjøre arbeidet med å sikre overholdelse av vedtak om kommunikasjonsrestriksjoner:

«Det vil også være utfordrende å finne tilstrekkelige rutiner og måter å sikre at utlendinger med vedtak om ringenekt på samme avdeling, ikke gis tilgang til andres telefoner. En konsekvens av dette vil kunne bli at flere internerte i stedet blir ilagt vedtak om utelukkelse fra fellesskapet slik at man sikrer at den internerte ikke har tilgang på telefoner. Et vedtak om utelukkelse må sies å være et betraktelig mer inngripende tiltak, enn å ilegge et vedtak om ringenekt.»

PU anser det også som sannsynlig at det vil kunne gjøres bilde- og/eller videoopptak av bygningsmasse og sikkerhetstiltak som vil bli delt med andre utenfor, noe som vil svekke sikkerheten på internatet. I likhet med PU, mener også Kriminalomsorgen region øst at hjemmelen til å frata elektroniske kommunikasjonsmidler bør inkludere elektroniske kommunikasjonsmidler uten kamera. Kriminalomsorgen region øst mener videre at kriminalomsorgen også bør ha adgang til å frata gjenstander av hensyn til ro eller orden.

Barneombudet, Norges Kristne Råd, Røde Kors, Sivilombudet, Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet, NIM og Tilsynsrådet for kriminalomsorgen mener – med noe ulike begrunnelser – at de hjemlene for fratakelse som departementet har foreslått, er for vide.

Sivilombudet og Røde Kors mener at hensynet til sikkerhet og personvern kan ivaretas gjennom mindre inngripende tiltak enn generell fratakelse av elektroniske kommunikasjonsmidler. Sivilombudet peker blant annet på at fratakelse av egen telefon legger store begrensninger på utlendingenes mulighet til å ha kontakt med familie og venner utenfor internatet, mens Røde Kors viser til at Finland ikke praktiserer generell fratakelse av mobiltelefoner. NIM mener at eventuelle begrensninger må bygge på konkrete og individuelle vurderinger, og er kritisk til at begrensninger kan besluttes på rutinemessig grunnlag. Tilsynsrådet for kriminalomsorgen mener at utlendingene som hovedregel bør ha tilgang til sin egen telefon, og at unntak må vurderes konkret.

Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet påpeker at fratakelsen av privat mobiltelefon gjerne rammer utlendingen hardt i en kritisk livssituasjon, og at en hjemmel for et slikt inngrep på generelt grunnlag i realiteten vil innebære at dagens praksis fortsetter.

Norges Kristne Råd mener blant annet at rutinemessig fratakelse av mobiltelefon medfører unødig isolasjon, og at mobiltelefon uten kamera som hovedregel bør tillates. Samme høringsinstans mener at tilgang til internett bør rettighetsfestes, og at det ved fratakelse av elektroniske kommunikasjonsmidler bør kreves skriftlig individuell vurdering fra første dag, og ikke bare etter 72 timer.

Utlendingsdirektoratet opplyser om erfaring med at det i enkeltsaker er anført at utlendingen ikke har hatt mulighet til å overholde pålegg om frivillig og egenorganisert utreise etter utlendingsloven § 90 b fordi vedkommende ikke har hatt tilgang til telefon eller PC for å bestille billetter under oppholdet på utlendingsinternatet. Direktoratet påpeker at det er viktig at utlendingen har nødvendig tilgang til telefon, PC eller nettbrett for å kunne bestille hjemreise før fristen utløper.

Flere høringsinstanser etterlyser en konkretisering av enkeltelementer i forslaget.

PU savner en konkretisering av terskelen for å anse en utlending som en sikkerhetsrisiko, hvilke momenter som vil være relevante, hvem som skal ha beslutningsmyndighet, og om avgjørelsene skal loggføres.

Politidirektoratet anbefaler at det tydeliggjøres om det bare vil være adgang til midlertidig å frata utlendingen mobiltelefon med kamerafunksjon de første 72 timene. Kriminalomsorgsdirektoratet foreslår at det tydeliggjøres om kommunikasjonsmiddel uten kamerafunksjon kan omfattes av § 107 b andre ledd bokstav b dersom mobiltelefon uten kamera skaper særlig risiko for eksempelvis rømning eller anslag utenfra.

Tilsynsrådet for kriminalomsorgen savner en nærmere konkretisering av vilkåret «rimelig adgang» i forslaget til § 107 b tredje ledd.

Flere høringsinstanser anbefaler konkrete justeringer sammenlignet med det forslaget som var på høring. Barneombudet etterlyser at barnets beste eksplisitt omtales i bestemmelsen, og viser til at den i praksis også vil kunne ramme barn. Politidirektoratet og PU anbefaler at ordlyden i bestemmelsens femte ledd endres fra angivelse av timer til dager.

9.3 Departementets vurdering

Høringen understøtter vurderingen av at det er hensiktsmessig å regulere spørsmålet om midlertidig fratakelse av elektroniske kommunikasjonsmidler og andre gjenstander under oppholdet på utlendingsinternatet i en egen lovbestemmelse. Som i høringsnotatet, foreslår departementet derfor en bestemmelse om dette i utlendingsloven § 107 b. Strukturen bidrar til å tydeliggjøre innholdet i reguleringen. Utgangspunktet for reguleringen er at den enkelte har rett til å disponere de eiendelene som vedkommende bringer med seg til utlendingsinternatet. Unntak fra dette utgangspunktet krever hjemmel i lov på bakgrunn av formålene som EMK artikkel 8 nr. 2 anerkjenner, og de må være nødvendige i et demokratisk samfunn, og forholdsmessige.

Mobiltelefon, nettbrett og PC er i dag helt sentrale verktøy for å innhente informasjon og kommunisere, både i private relasjoner, i yrkessammenheng og i kontakt med offentlige myndigheter. Slike elektroniske kommunikasjonsmidler inneholder gjerne mange personlige opplysninger, og de fleste vil ha større nytte av sitt eget utstyr enn av lånt. For utlendinger som må gi fra seg elektroniske kommunikasjonsmidler blir det i praksis noe vanskeligere å holde kontakt med familie, venner og andre kontaktpunkter under oppholdet, og å få nyhetsoppdateringer, øvrig informasjon og tilganger som ligger i egen telefon.

Ordningen med et utlendingsinternat innebærer at mange mennesker er samlet og frihetsberøvet mot sin vilje. Dette innebærer nødvendigvis en viss risiko, dels for at utlendingen skal forsøke å unndra seg frihetsberøvelsen og retur fra Norge, og dels for at noen kan påføre andre skader eller belastninger under oppholdet på internatet. Utlendingene kan i stor grad bevege seg fritt i avdelingen på dagtid. Staten har ansvar for å beskytte både utlendingene og ansatte mot farlige eller krenkende hendelser.

Elektroniske kommunikasjonsmidler gir faktiske muligheter til å planlegge uautoriserte innganger og utganger fra utlendingsinternatet, eller å organisere koordinerte aksjoner som kan true sikkerheten der. Utlendingene vil lettere kunne kommunisere seg imellom dersom de kan bruke egne elektroniske kommunikasjonsmidler istedenfor å måtte bruke internatets telefoner og PC’er, uten at ansatte ved internatet fanger opp kommunikasjonen. Det vil kunne gi større anledning til å samkjøre opprør eller orkestrere situasjoner og hendelser inne på internatets områder, som igjen vil kunne utfordre sikkerheten til andre utledninger som oppholder seg der, i tillegg til besøkende og ansatte.

Innførsel av farlige eller ulovlige gjenstander på utlendingsinternatet, eksempelvis kniver, våpen, fyrstikker, lightere, tennbare væsker og narkotika, innebærer en sikkerhetsmessig risiko. Elektroniske lagringsenheter vil også tjene som verktøy til slik innførsel. Både gjennom å skjule ting i enhetene, men også via kommunikasjon med personer utenfor internatets områder, eksempelvis ved at besøk eller andre tar med eller kaster gjenstander inn i luftegårdene på internatet. Luftegårdene bør kunne brukes uten særlig tilsyn, men samtidig gjør terrenget rundt internatet det lett å komme relativt tett på utearealene.

Elektroniske kommunikasjonsmidler med kamerafunksjon gjør det mulig å ta bilder og videoopptak fra innsiden av utlendingsinternatet, og kan påvirke sikkerheten på internatet. Kamerafunksjon innebærer i tillegg en risiko for brudd på personvernet. Utlendingene har begrensede muligheter til å velge hvem man vil omgås med under oppholdet. Informasjon om hvor man fysisk oppholder seg kan for noen utlendinger utgjøre eller oppleves som en sikkerhetsrisiko. Videre vil internatet i praksis fungere som et hjem for utlendingene den tiden oppholdet varer. Rammene for oppholdet må derfor sikre den enkelte en rimelig grad av ro. Dette tilsier blant annet at utlendingene også bør ha et vern mot ufrivillig å bli fotografert av andre ved internatet. Beboelsesrommene er ikke innrettet slik at det er mulig å bare oppholde seg der – i noen grad må alle innom fellesarealer, for eksempel for å komme ut i frisk luft. Muligheten til å trekke seg tilbake til eget rom er derfor bare en delvis beskyttelse. Av hensyn til den enkeltes personvern kan det derfor være behov for å unngå at utlendingene disponerer elektroniske kommunikasjonsmidler med kamera.

Risikoen for uønskede eller farlige hendelser på internatet vil variere, og avhenger blant annet av hvem som til enhver tid befinner seg der. Sammensetningen varierer og utlendingene utgjør en uensartet gruppe. En og samme avdeling kan ha både utlendinger med ukjent bakgrunn, utlendinger med kjent bakgrunn, straffedømte, utlendinger som utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, og utlendinger som opplever å være i en krise eller en presset livssituasjon fordi de må forlate Norge. Kriminalomsorgen skal ivareta sikkerheten til samtlige. Det vil ofte være lite forhåndskunnskap om den enkelte som kommer til internatet, og oppholdet der vil som regel være kortvarig.

Dersom det tillates egne elektroniske kommunikasjonsmidler på utlendingsinternatet vil kriminalomsorgen i praksis ikke ha kontroll over hvem som bruker utstyret. En reell utfordring vil være at utlendinger som er ilagt restriksjoner får tilgang gjennom andre, for eksempel ved at mobiltelefoner kan lånes bort eller sirkuleres rundt under oppholdet. Dette kan være problematisk blant annet dersom politiet har besluttet tiltak etter § 107 i. Utlendingene bør kunne bevege seg fritt under oppholdet på internatet, men da blir det til gjengjeld vanskelig å sikre at gjenstander ikke byttes eller deles med de som er ilagt restriksjoner. Risikoen for å kunne omgå ilagte restriksjoner vil følgelig bli større ved å tillate at utlendingene får beholde elektroniske kommunikasjonsmidler fra starten.

Departementet konstaterer at PU, som er den enheten som hittil har erfaring med å drive utlendingsinternatet, mener at hensyn til sikkerheten krever at utlendinger bør kunne fratas egne elektroniske kommunikasjonsmidler. Av hensyn til sikkerheten for utlendinger og ansatte, og med vekt på at de fleste opphold på internatet er av kort varighet, mener departementet at kriminalomsorgen må ha en forholdsvis bred adgang til å beslutte at utlendingene skal levere fra seg egne elektroniske kommunikasjonsmidler.

På denne bakgrunnen viderefører departementet med enkelte endringer forslaget som var på høring. Forslaget til § 107 b andre ledd utformes som en hjemmel for at kriminalomsorgen – når nærmere definerte vilkår er oppfylt – kan frata utlendingene elektroniske kommunikasjonsmidler med kamerafunksjon (bokstav a), gjenstander som representerer en særskilt sikkerhetsmessig risiko (bokstav b), og gjenstander som er brukt slik at de forstyrrer andres ro i betydelig grad (bokstav c). Som i høringsforslaget, er bokstav a begrenset til å gjelde elektroniske kommunikasjonsmidler med kamerafunksjon. Mobiltelefoner mv. uten kamera kan omfattes av andre ledd bokstav b eller c, for eksempel dersom det er risiko for at den elektroniske enheten vil bli benyttet til kommunikasjon som påvirker sikkerheten, eller at det er indikasjoner på at telefonen vil bli brukt til å planlegge uro på internatet.

Forslaget til § 107 andre ledd bokstav c, som åpner for å frata gjenstander som er brukt slik at de forstyrrer andres ro i betydelig grad, er lagt til etter høringen på bakgrunn av blant annet høringsuttalelsen fra Kriminalomsorgen region øst. Departementets utgangspunkt for vurderingen er at opphold i utlendingsinternat lett kan innebære at man hører lyder fra andre, og at dette til en viss grad må tåles. Men hvis noen forårsaker svært mye støy, for eksempel på nattestid, kan det være behov for tiltak. Bokstav c vil da gi grunnlag for å frata utlendingen gjenstander som brukes på en måte som i betydelig grad forstyrrer andre, slik for eksempel en radio med høyt lydnivå om natten kan gjøre. Formuleringen er begrenset til å gjelde ting som forstyrrer andres ro. Ordet «orden» er mer diffust, og innarbeides ikke som grunnlag for å kunne frata eiendeler etter § 107 b andre ledd.

Inngangsvilkåret etter § 107 b andre ledd er at tiltaket er «nødvendig for å opprettholde sikkerheten ved internatet eller for å unngå krenkelse av noens personvern eller ro». Bestemmelsen krever at det vurderes om tiltaket er nødvendig. I dette ligger at kriminalomsorgen ikke vil kunne frata utstyr eller gjenstander som nevnt i bokstav a, b eller c helt rutinemessig. Inngangsvilkåret er knyttet til den generelle situasjonen på internatet. Generelt er det altså ikke en betingelse for fratakelse at det foreligger noe ved den enkelte utlendingen som tilsier at akkurat denne vil misbruke utstyret eller gjenstanden. På dette punktet står likevel fratakelse etter bokstav c i en annen stilling. Dette elementet er med hensikt formulert slik at det bare kommer til anvendelse i tilfeller hvor den aktuelle gjenstanden er brukt på en forstyrrende måte. Det er ikke tilstrekkelig for fratakelse etter § 107 b andre ledd bokstav c at gjenstanden har potensiale til å forstyrre andres ro.

For å synliggjøre de menneskerettslige begrensningene, ligger det videre i forslaget til § 107 b tredje ledd at det ikke kan fratas utstyr eller gjenstander dersom tiltaket vil være uforholdsmessig tyngende overfor for den som rammes. Kriminalomsorgen må vurdere både om den generelle situasjonen på utlendingsinternatet krever fratakelse av kommunikasjonsmidler eller andre eiendeler, og om det er noe ved den aktuelle utlendingens situasjon som medfører at tiltaket vil være uforholdsmessig tyngende overfor denne personen. Barneombudet har påpekt at fratakelse av eiendeler etter § 107 b også vil kunne ramme barn. Departementet nevner at kravet om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle beslutninger og handlinger som berører barn kommer klart til uttrykk i forslaget til utlendingsloven § 107 tredje ledd, og vil gjelde også for tiltak etter § 107 b. Generelt vil barn ha stort behov for kontakt med sine omsorgspersoner.

Det ligger også i forslaget til § 107 b tredje ledd at det er en forutsetning for å kunne fratas elektroniske kommunikasjonsmidler at utlendingen sikres en rimelig adgang til å kommunisere på annen måte. Under høringen er det etterspurt en nærmere konkretisering av hva som ligger i uttrykket «rimelig adgang». Departementet ser det ikke som hensiktsmessig å beskrive dette uttømmende i proposisjonen her. Hva som er en «rimelig adgang» kan avhenge blant annet av om det er noe spesielt i utlendingens situasjon og hvor stort belegg det er på internatet på det aktuelle tidspunktet. Tilgangen må imidlertid være god nok til at utlendingen kan opprettholde en meningsfull kontakt med nær familie og venner, forutsatt at det ikke er besluttet restriksjoner i adgangen til å ha kontakt med vedkommende. Utlendingen skal også ha en reell mulighet til å overholde pålegg om frivillig og egenorganisert utreise etter utlendingsloven § 90 b. Dagens ordning med mulighet til å ringe kostnadsfritt i inntil 300 minutter per uke med en øvre kostnadsgrense på 1600 kroner i uken, og mulighet for å bruke PC med internett, er etter departementets syn en «rimelig adgang».

Fratakelse av utstyr som telefon, nettbrett og PC er et inngripende tiltak, og generelt vil belastningen være større jo lengre tiltaket varer. På samme måte som for innlåsing om natten (forslaget til § 107 a), går departementet derfor inn for at loven skal ha en særskilt regulering for tilfeller hvor utlendingen har vært på utlendingsinternatet i 72 timer, se forslaget til § 107 b fjerde ledd. Denne delen av bestemmelsen krever at det foretas en grundigere vurdering av behovet for fratakelse av utstyret, og av forholdsmessigheten ved tiltaket. Blant det som må vurderes, er om utlendingen kan få disponere sitt utstyr til tider hvor vedkommende eventuelt er innlåst på eget rom. Det må foretas en ny vurdering av disse elementene hver uke så lenge oppholdet varer. Etter høringen ser departementet at § 107 b fjerde ledd bør gjelde uavhengig av om kommunikasjonsmiddelet som er fratatt har kamera eller ei.

Som for forslaget til § 107 a fjerde ledd om innlåsing om natten under opphold utover 72 timer, mener departementet at en angivelse av fristen i timer gir den klareste regelen.

Det ligger i forslaget til § 107 åttende ledd at beslutninger om gjennomførte kontrolltiltak mv. skal registreres. Dette vil også omfatte beslutninger om fratakelse av eiendeler etter § 107 b. For øvrig vises til punkt 17 om krav til saksbehandlingen.