4 Generelt om utlendingsinternatet

4.1 Utlendingsinternatet på Trandum og familieenheten på Haraldvangen

Utlendingsloven kapittel 12 gir regler om internering av utlendinger. En utlending kan pågripes og interneres blant annet når det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, og når utlendingen ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet eller det er konkrete holdepunkter for at utlendingen oppgir uriktig identitet, jf. utlendingsloven § 106. Formålet med frihetsberøvelsen er hovedsakelig å sikre at personer med utreiseplikt forlater Norge, og å avklare utlendingens identitet i tilfeller hvor vedkommende ikke samarbeider med myndighetene om dette. Opphold i utlendingsinternat etter utlendingsloven § 107 første ledd er ikke en strafferettslig reaksjon, og rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet er ikke en del av formålet med oppholdet på internatet.

Politiets utlendingsinternat er et lukket internat for gjennomføring av frihetsberøvelse etter utlendingsloven, etablert i 2000. Internatet er ikke underlagt kriminalomsorgen, men administreres av politiet, jf. utlendingsloven § 107 andre ledd. PU ble opprettet 1. januar 2004, og overtok fra samme tidspunkt ansvaret for driften av internatet.

Hoveddelen av utlendingsinternatet ligger på Trandum i Ullensaker kommune. Internatet på Trandum har plass til inntil 198 utlendinger ved full drift. I tillegg er det en familieenhet på Haraldvangen i Hurdal kommune med plass til inntil ti personer. Kapasiteten ved internatet påvirkes av oppdrag og økonomiske rammer etter tildelingsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet, og av politiets egne prioriteringer.

I de ordinære avdelingene på utlendingsinternatet bor utlendingene på enkeltrom med vindu, seng, eget bad, calling/radio, skrivepult med hylleseksjon, kjøleskap og TV. I tillegg finnes det innendørs fellesområder, utendørs lufteområder og et aktivitetssenter med blant annet spillrom, gymsal, bønnerom og hobbyrom. Utlendingene kan ikke bevege seg fritt på hele internatets område. Området er perimetersikret, og fellesarealene er kameraovervåket.

På utlendingsinternatet på Trandum finnes det en særlig sikret avdeling med åtte forsterkede rom og tre sikkerhetsceller, samt eget oppholdsrom og uteareal. De forsterkede rommene ligner fysisk sett på ordinære enerom i størrelse og utforming, og inneholder vindu, seng og eget bad. For tiden har de forsterkede rommene skrivepult, stol og TV. Innredningen er i stål, og skrudd fast eller på annen måte beskyttet for å minske risikoen for skade. De tre sikkerhetscellene er innredet som glattceller, med kun en madrass, drikkevannskilde og nedsenket toalett i rommet. Dagslys slipper inn gjennom et lite vindu plassert høyt på veggen. Klokke er tilgjengelig.

Utlendingene har i noen grad tilgang til PC med internett. De har ikke tilgang til egne mobiltelefoner, men tilbys telefontid i inntil 300 minutter per uke, med en kostnadsgrense på 1600 kroner per uke.

Utlendinger som interneres for en lengre periode plasseres på samme avdeling som personer på kortere opphold, og alle utlendinger underlegges i utgangspunktet samme rutiner. Kontroll- og sikkerhetsregimet er dermed langt på vei det samme for alle med opphold på internatet. Det praktiseres i dag et høyt sikkerhetsnivå. Utlendingene på Trandum kan i utgangspunktet bevege seg fritt innenfor den enkelte avdeling der vedkommende bor, men om natten praktiseres det felles innlåsing på beboelsesrom til faste tider. Etter dagens rutiner er utlendingene innlåst på eget rom fra kl. 21.45 til 07.15, det vil si 9 timer og 30 minutter. I tillegg vil utlendinger som ikke ønsker å delta på faste aktiviteter på aktivitetssenteret kunne låses inn dersom det ikke er tilstrekkelig bemanning til å opprettholde normal drift av avdelingen samtidig. Slike aktiviteter varer i halvannen time, tre ganger i uken.

Utlendingene ved utlendingsinternatet kommer fra ulike deler av verden, og utgjør også ellers en uensartet gruppe. Politiet har gjerne liten forhåndskunnskap om den enkelte som kommer til internatet, og korte opphold gir begrensede muligheter til å få erfaringer med den enkelte utlendingen. En forsvarlig drift av internatet skal ivareta sikkerheten til utlendinger og ansatte, samtidig som den enkeltes rettigheter skal overholdes. Hensynet til sikkerhet og ro må veies opp mot hensynet til den enkeltes frihet og grunnleggende rettigheter.

Antallet utlendinger på utlendingsinternatet varierer over tid. I perioden 2023 til 2025 ble om lag 1000 utlendinger internert hvert år. I samme periode var det i gjennomsnitt 32 utlendinger på internatet per døgn. Majoriteten av disse var menn.

De fleste opphold på utlendingsinternatet er korte. I perioden 2023 til 2025 varte 53 prosent av alle oppholdene under tre døgn, 22 prosent varte mellom 3 og 13 døgn, og 24 prosent varte mellom 14 og 90 døgn. I løpet av disse tre årene var det 30 opphold som varte mellom 91 og 180 døgn. To utlendinger var internert i mer enn 181 døgn, begge i 2023.

I 2023 ble 155 utlendinger utelukket fra fellesskapet ved overføring til særlig sikret avdeling. Blant disse ble 16 plassert i sikkerhetscelle. I 2024 ble 119 utlendinger utelukket fra fellesskapet ved overføring til særlig sikret avdeling, hvorav åtte ble plassert i sikkerhetscelle. I 2025 ble 124 utelukket fra fellesskapet ved overføring til særlig sikret avdeling, hvorav seks ble plassert i sikkerhetscelle.

Det ble registrert 41 tilfeller av bruk av maktmidler i perioden 2023 til 2025, fordelt på åtte tilfeller i 2023, 19 i 2024 og 14 i 2025. Dette bestod hovedsakelig i bruk av håndjern. I tillegg ble det benyttet bodycuff én gang i både 2023 og 2024, og tre ganger i 2025. Pepperspray ble benyttet én gang i både 2023 og 2025, og fire ganger i 2024. Det er kun registrert ett tilfelle av bruk av spytthette, i 2025.

I perioden 2023 til 2025 ble det registrert 15 tilfeller av selvskading. To av tilfellene gjaldt kvinner. I samme periode ble det registrert ti forsøk på strangulering, alle blant menn. Det ble registrert syv tilfeller av vold mellom utlendinger på internatet i 2023, fem i 2024 og åtte i 2025. Ett av tilfellene i 2023 involverte en kvinne, mens samtlige tilfeller i 2024 og 2025 gjaldt menn. I tillegg ble det registrert tre voldshendelser begått av utlendinger mot ansatte i 2023, fem i 2024 og tre i 2025. Én av hendelsene i 2023 ble begått av en kvinne, mens de øvrige ble begått av menn.

Familieenheten på Haraldvangen ligger i Hurdal kommune, og ble åpnet i 2017. Opphold ved familieenheten reguleres i utgangspunktet av samme regelverk, instrukser og retningslinjer som opphold ved internatet på Trandum. Familieenheten har imidlertid et mer sivilt preg, med supplerende interne retningslinjer basert på barnefaglige prinsipper. Hver familie har et eget soverom, oppholdsrom og bad. I tillegg finnes det en felles stue, og et uteområde. Dører og vinduer er låst. Det er et enkelt gjerde i tre rundt verandaen, men ellers ingen gjerder rundt bygget. Utlendingene kan bruke uteområdet sammen med ansatte på internatet, og de kan stort sett bevege seg fritt innendørs, med unntak av vaktrom, tekniske rom etc. Det praktiseres ikke innlåsing på beboelsesrom om natten. Familieenheten har kapasitet til to familier på til sammen inntil ti personer, eller to enslige mindreårige.

I 2025 var det totalt elleve mindreårige i alderen 4 til 17 år på familieenheten på Haraldvangen. Ingen av disse var enslige mindreårige. I 2024 var ti barn plassert på familieenheten, hvorav to var enslige mindreårige. I 2023 var det totalt 18 mindreårige på familieenheten, ingen av dem var enslige mindreårige. Ingen av oppholdene ved familieenheten i perioden 2023 til 2025 varte lenger enn ett døgn.

Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet fører tilsyn med driften av utlendingsinternatet, jf. utlendingsloven § 107 a og forskrift 13. juni 2022 om tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet. Tilsynsrådet skal blant annet se til at utlendingenes rettigheter blir ivaretatt under oppholdet, og at politiet ikke innskrenker deres rettigheter i større omfang enn nødvendig. Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat og kontaktpunkt for Tilsynsrådet.

Ullensaker kommune overtok ansvaret for helsetjenesten ved utlendingsinternatet på Trandum fra 1. januar 2025. Hurdal kommune ved hjemmetjenesten har ansvaret for helsetilbudet ved familieenheten på Haraldvangen. Helsetjenesten ved internatet på Trandum er til stede i egne lokaler ved internatet mellom kl. 8 og 21 på hverdager, og mellom kl. 10 og 20 i helger og på helligdager. Helseavdelingen har ni ansatte, fordelt på åtte og et halvt årsverk. Det er ingen psykolog ved internatet på Trandum.

4.2 Oversikt over regelverket for utlendingsinternatet

I Norge, EU og innenfor Schengen-samarbeidet er det et sentralt mål å gjennomføre retur av utlendinger som oppholder seg ulovlig på territoriet. Oppgaven med å returnere utlendinger uten lovlig opphold er ikke bare av nasjonal karakter, men også en forpliktelse etter Schengen-regelverket og returdirektivet.

Utlendingers opphold på utlendingsinternatet reguleres av utlendingsloven § 107 og utlendingsinternatforskriften. I tillegg oppstiller Grunnloven og internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av, skranker for hvordan frihetsberøvelsen kan gjennomføres. Konstitusjonelle rammer og folkerettslige forpliktelser omtales i punkt 5.

Utlendingsloven § 107 tredje ledd lister opp sentrale rettigheter som utlendingen har under oppholdet. Utlendingen har blant annet rett til å motta besøk, telefonere, fellesskap, opphold i friluft, fysisk aktivitet, privatliv, religionsutøvelse og livssynsutøvelse. Listen er ikke uttømmende, og utover de begrensningene som følger av § 107 er ikke opplistingen i tredje ledd ment å begrense rettigheter etter andre lover, se særmerknad til § 107 i Ot.prp. nr. 28 nr. 75 (2006–2007) punkt 21. Utlendingens rettigheter er nærmere regulert i utlendingsinternatforskriften § 4, og i § 5 om retten til helsetjenester.

Utlendingsinternatforskriften § 3 angir grunnprinsipper for opphold på internatet, herunder at utlendingen skal behandles på en human måte som ivaretar utlendingens integritet. Det skal blant annet tas særskilt hensyn til spesielle behov hos barn, barnefamilier, kvinner, menn, funksjonshemmede og ved religions- og livssynsutøvelse. Det skal legges særlig til rette for utlendinger som oppholder seg på internatet over lengre tid, og skadelige virkninger av oppholdet skal så vidt mulig forebygges.

Utlendingsloven § 107 fjerde og femte ledd åpner for at politiet for særskilte formål kan iverksette ulike tiltak og restriksjoner overfor utlendingene, og regulerer bruk av makt og maktmidler ved internatet. Etter § 107 fjerde ledd bokstav a til e kan politiet, når det er nødvendig for å opprettholde ro, orden eller sikkerhet, eller for å sikre iverksetting av vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. lovens § 90, blant annet undersøke utlendingens person, midlertidig frata og forvare utlendingens gjenstander, og kontrollere og begrense utlendingens fysiske aktivitet og opphold i friluft. Slike tiltak kan også iverksettes overfor en utlending når det er grunn til å tro at vedkommende skjuler eller tilbakeholder opplysninger om sin eller en annen utlendings identitet eller oppholdssted. I tillegg kan politiet visitere besøkende og andre som oppholder seg på internatets område.

Etter § 107 femte ledd bokstav a til c kan politiet, når det er strengt nødvendig for å opprettholde ro, orden eller sikkerhet eller for å sikre iverksetting av vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90, og forutsatt at andre mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelige, ta i bruk makt og maktmidler, plassere utlendingen i særlig sikret avdeling eller i sikkerhetscelle, eller utelukke utlendingen helt eller delvis fra fellesskapet på internatet med andre utlendinger.

Tiltak som iverksettes etter § 107 fjerde og femte ledd må i tillegg være forholdsmessige, jf. sjette ledd og forskriften § 6. Det kreves sterkere grunner jo mer inngripende tiltaket er, jf. merknadene til § 107 i Ot.prp. nr. 28 nr. 75 (2006–2007) punkt 21. Kravet til forholdsmessighet må tolkes og praktiseres i lys av menneskerettighetene. Politiet skal fortløpende vurdere om det er grunnlag for å opprettholde tiltaket, jf. § 107 sjette ledd siste punktum. Nærmere vilkår for bruken av tiltakene fremgår av utlendingsinternatforskriften kapittel 3. Forskriften inneholder også presiserende regler om blant annet saksbehandling og tilsyn, se kapittel 4 og 6.

Sjef for Politiets utlendingsenhet har fastsatt en egen instruks med nærmere regler for gjennomføringen av utlendingsloven § 107 og utlendingsinternatforskriften, se Instruks for politiets utlendingsinternat av 11. januar 2023. Interne retningslinjer som supplerer instruksen er inntatt i PUs Interne retningslinjer ved Politiets utlendingsinternat. I tillegg kommer politilovens alminnelige bestemmelser om politiets maktbruk mv.

Forvaltningsloven og personopplysningsloven gjelder med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov, jf. utlendingsloven § 80. Utlendingsinternatforskriften § 11 angir at forvaltningsloven gjelder for internatet.

Utlendingsloven og utlendingsinternatforskriften gjelder for utlendinger under 18 år med mindre de er særskilt unntatt. Det følger av forskriften § 3 fjerde ledd at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle beslutninger og handlinger som berører barn som er plassert på utlendingsinternatet. Dette er i tråd med FNs konvensjon om barnets rettigheter (FNs barnekonvensjon) artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven § 104 andre ledd, se også politiloven § 6 sjette ledd.

Familieenheten på Haraldvangen reguleres som nevnt i utgangspunktet av samme regelverk, instrukser og retningslinjer som utlendingsinternatet for øvrig. I tillegg oppstiller utlendingsinternatforskriften enkelte særlige prinsipper og bestemmelser for barn, se §§ 3 fjerde ledd, 4 fjerde ledd og 8 andre ledd andre punktum. Det er også utarbeidet interne retningslinjer og prinsipper for driften av familieenheten, se PUs Interne retningslinjer for midlertidig familiesenter – Haraldvangen, sist oppdatert 2023, og Barnefaglig veileder for politiet i asylsaker, 2. utgave, 2019.