8 Begrensninger i bevegelsesfriheten ved utlendingsinternatet

8.1 Gjeldende rett

Begrensninger i utlendingens bevegelsesfrihet og tilgang til fellesskap, opphold i friluft og fysisk aktivitet kan utgjøre et inngrep i retten til privatliv etter EMK artikkel 8. Inngrep må ha hjemmel i lov og være begrunnet i ett eller flere av de hensyn som EMK artikkel 8 nr. 2 anerkjenner som grunnlag for inngrep, og tiltaket må være nødvendig i et demokratisk samfunn. EMD har i Munjaz mot Storbritannia 17. juli 2012 (2913/06) avsnitt 80, uttalt at:

«[…] the importance of the notion of personal autonomy to Article 8 and the need for a practical and effective interpretation of private life demand that, when a person’s personal autonomy is already restricted, greater scrutiny be given to measures which remove the little personal autonomy that is left.»

Adgangen til å fastsette alminnelige begrensninger for utlendingens bevegelsesfrihet under opphold på utlendingsinternatet er ikke uttrykkelig regulert i utlendingsloven eller utlendingsinternatforskriften. Utlendingsloven § 107 første ledd gir hjemmel for at en utlending kan «anbringes i utlendingsinternat», og følgelig for frihetsberøvelse på internatet. I LB-2023-21398 la Borgarting lagmannsrett til grunn at bestemmelsen gir politiet hjemmel til å fastsette regler om generell innlåsing av utlendingene under oppholdet på internatet, se dommens punkt 4.3:

«Slik lagmannsretten ser det, ligger det implisitt i det å anbringe noen i utlendingsinternat at den som administrerer internatet, kan gi nærmere generelle regler om hvor på internatet de som er internert, kan og skal oppholde seg. Slik lagmannsretten ser det, ligger det også innenfor dette å kunne fastsette forskjellige regler til ulike tider på døgnet, herunder bestemme generell innlåsing deler av døgnet.»

I den nevnte avgjørelsen fant lagmannsretten at adgangen til å begrense utlendingers rett til fellesskap, opphold i friluft og fysisk aktivitet på utlendingsinternatet var begrunnet i hensynet til ro, orden og sikkerhet, og at disse hensynene oppfyller kravet til et legitimt formål i EMK artikkel 8 nr. 2. Ved vurderingen av forholdsmessigheten av innlåsingen om natten, kom lagmannsretten til at det ikke i seg selv er uforholdsmessig at de internerte er innlåst over natten av hensyn til ro, orden og sikkerhet. Samtidig fant retten at en forutsetning for ordningen med generell innlåsing er at den ikke praktiseres absolutt, men at konkret forholdsmessighet ivaretas.

8.2 Høringen

8.2.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet en egen bestemmelse i utlendingsloven § 107 a om begrensninger i utlendingens bevegelsesfrihet under opphold på utlendingsinternatet. Forslaget la opp til å regulere både det å gi generelle anvisninger for hvor i internatet utlendingene kan oppholde seg og adgangen til innlåsing på eget rom om natten:

§ 107 a Begrensninger i utlendingens bevegelsesfrihet under internering

Kriminalomsorgen kan gi generelle anvisninger for hvor innenfor utlendingsinternatets område utlendingen kan oppholde seg.

Når det er nødvendig for å opprettholde ro eller sikkerhet ved utlendingsinternatet, kan kriminalomsorgen låse utlendingen inn på eget rom om natten. Samlet tid for innlåsing per døgn skal ikke overstige 12 timer.

Dersom det er forhold ved den enkelte som gjør innlåsing etter andre ledd uforholdsmessig tyngende, skal vedkommende ikke låses inn, eller innlåsingstiden skal reduseres tilstrekkelig til at inngrepet ikke er uforholdsmessig. Utlendinger under 18 år skal ikke låses inn etter bestemmelsen her.

Ved innlåsing etter andre ledd kan kriminalomsorgen gi nærmere regler om innlåsingstider.

Når utlendingen har oppholdt seg i utlendingsinternatet i 72 timer, skal kriminalomsorgen foreta en ny, individuell og konkret vurdering av om det foreligger hensyn til ro eller sikkerhet som krever videreføring av en eventuell innlåsing etter andre ledd, og om tiltaket fortsatt vil være forholdsmessig. Det skal også vurderes om innlåsing kan reduseres i tid per døgn. Ved videreføring av innlåsing skal innlåsingen, og omfanget av innlåsingen, deretter vurderes på nytt minst én gang per uke så lenge interneringen varer. Beslutning om videre innlåsing etter at utlendingen har oppholdt seg i utlendingsinternatet i mer enn 72 timer skal følge reglene som gjelder for enkeltvedtak, nedtegnes skriftlig og begrunnes.

Forslagets første ledd var utformet som hjemmel for kriminalomsorgen til å gi generelle anvisninger for hvor innenfor internatets lokaler og uteområder utlendingene kan oppholde seg til ulike tidspunkter.

Utgangspunktet om at utlendingen har sin alminnelige bevegelsesfrihet i behold, inkluderer også retten til å kunne forlate sitt eget rom om natten. Forslaget til § 107 a andre ledd var en hjemmel for innlåsing på eget rom om natten dersom innlåsing anses nødvendig for å opprettholde ro eller sikkerhet ved utlendingsinternatet. Det lå i høringsnotatet at vilkåret om at tiltaket må være nødvendig av hensyn til ro eller sikkerhet er knyttet til den generelle situasjonen på internatet, og at vurderingen i praksis vil bero på kriminalomsorgens vurdering av risikosituasjonen. Som det fremgår av bestemmelsen, lå det i forslaget at innlåsing om natten etter § 107 a andre ledd ikke skal kunne overstige 12 timer per døgn.

Forslaget til § 107 a tredje ledd synliggjorde plikten til å avstå fra innlåsing etter andre ledd dersom tiltaket vil være uforholdsmessig tyngende overfor den enkelte. Selv om den generelle situasjonen ved internatet er slik at det kan praktiseres innlåsing om natten, lå det altså i forslaget til tredje ledd at kriminalomsorgen likevel må klarlegge om det er forhold ved den enkelte utlendingens situasjon som tilsier at den generelle innlåsingen ikke kan praktiseres, eventuelt ikke kan praktiseres fullt ut, overfor denne utlendingen. Videre fremgikk det av forslaget til § 107 a tredje ledd at utlendinger under 18 år ikke kan låses inn etter bestemmelsen.

Innlåsing om natten bør praktiseres på en måte som gir forutsigbarhet for den enkelte. Det lå derfor i forslaget til § 107 a fjerde ledd at kriminalomsorgen kan gi nærmere regler om innlåsingstider.

Femte ledd i § 107 a var en særregel for tilfeller hvor utlendingen har vært på utlendingsinternatet i 72 timer eller mer. Forslaget til femte ledd krevde at det i slike tilfeller foretas en ny, individuell og konkret vurdering av om hensyn til ro eller sikkerhet krever at en eventuell innlåsing om natten videreføres, om tiltaket fortsatt vil være forholdsmessig, og om tidsrommet for innlåsing kan reduseres. I høringsnotatet påpekte departementet blant annet at kriminalomsorgen vil kjenne utlendingen bedre når vedkommende har vært i internatet i noen døgn. Dermed kan også utfallet av vurderingen om behovet for og forholdsmessigheten av innlåsing falle annerledes ut enn helt innledningsvis under oppholdet.

Det lå videre i forslaget til femte ledd at dersom innlåsing om natten videreføres etter at utlendingen har oppholdt seg i utelendingsinternatet i 72 timer eller mer, skal tiltaket vurderes på nytt minst én gang per uke så lenge innlåsingen varer. Endelig lå det også i femte ledd at beslutning om videre innlåsing etter at utlendingen har oppholdt seg på utlendingsinternatet i mer enn 72 timer skal følge reglene som gjelder for enkeltvedtak, nedtegnes skriftlig og begrunnes.

8.2.2 Høringsinstansenes syn

Politidirektoratet støtter vurderingen av at det er hensiktsmessig med uttrykkelige lovhjemler for inngrep i utlendingens bevegelsesfrihet, herunder innlåsing. Både direktoratet, Barneombudet og Norges Kristne Råd er dessuten positive til presiseringen i forslaget av at barn ikke kan låses inn på eget rom.

En rekke høringsinstanser uttaler seg positivt om enkeltelementer i forslaget til § 107 a. Sivilombudet, NIM og Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet er positive til at det uttrykkes klart at det må foretas en vurdering av forholdsmessigheten. Videre støtter Sivilombudet og NIM at det skal gjøres en konkret, individuell vurdering etter 72 timer. NIM påpeker at synliggjøring av utgangspunktet om at utlendingen kan bevege seg fritt på internatet også bør omfatte uteområdene.

Flere høringsinstanser er kritiske til selve innretningen av bestemmelsen. Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet mener at utgangspunktet bør være at utlendingene ikke låses inn på rommet om natten. Tilsynet anfører blant annet at Borgarting lagmannsretts dom LB-2023-21398 ikke kan ses som grunnlag for å opprettholde dagens innlåsingspraksis.

Norges Kristne Råd, Røde Kors, Sivilombudet, Ullensaker kommune, Tilsynsrådet for kriminalomsorgen og Juristforbundet er kritiske til at forslaget gir en vid hjemmel for innlåsing om natten, og etterlyser strengere krav til individuelle vurderinger. Røde Kors mener at behovet for innlåsing om natten ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort eller dokumentert, og savner en reell vurdering av mindre inngripende tiltak. Sivilombudet viser til sin tidligere kritikk av praksisen ved innlåsing på utlendingsinternatet, og mener at en generell regel om innlåsing verken er nødvendig eller forholdsmessig. Videre er Sivilombudet bekymret for at ankomstrutinene ved internatet ikke er gode nok til å sikre at kriminalomsorgen kan gjøre en reell forholdsmessighetsvurdering etter § 107 a tredje ledd. Ullensaker kommune mener at innlåsing må underlegges strenge krav til individuell vurdering, dokumentasjon og helsefaglig involvering, og påpeker at tiltak som innlåsing kan ha betydelige negative konsekvenser for psykisk helse, særlig for personer i en sårbar livssituasjon.

Tilsynsrådet for kriminalomsorgen setter spørsmålstegn ved om vilkårene i bestemmelsen er tilstrekkelig presise til å ivareta utlendingenes rettssikkerhet. Høringsinstansen viser til at vilkårene etter straffegjennomføringsloven § 37 første ledd bokstav e ble kritisert for å være uklare, og derfor er besluttet endret. Juristforbundet mener at langvarige utelukkelser må underlegges særskilt streng kontroll, inkludert helsefaglig oppfølging.

Juristforbundet, Røde Kors, NIM og Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet påpeker at ressurs- og bemanningshensyn ikke i seg selv kan begrunne inngrep i den enkeltes rettigheter.

Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet og Røde Kors påpeker at den foreslåtte øvre grensen for innlåsing på 12 timer i døgnet overstiger dagens praksis med innlåsing på om lag 9,5 timer. Disse mener at forslaget kan bidra til å normalisere mer omfattende innlåsing enn det som praktiseres i dag.

PU og Kriminalomsorgen region øst mener det vil være krevende å praktisere regler som medfører at bare noen på en avdeling vil være innlåst, og anbefaler at det bør skilles mellom avdelinger med og uten innlåsing om natten. Også NIM peker på plassering av utlendinger med lav risiko på egne avdelinger som et tiltak for å redusere behovet for innlåsing på kvelds- og nattestid.

Forslaget om særregler for utlendinger som har oppholdt seg på internatet i over 72 timer mener PU byr på utfordringer både for sikkerheten ved internatet og ut fra hensynet til den enkelte. På grunn av kompleksiteten i forslaget, og tatt i betraktning at innlåsing i en begrenset periode om natten etter høringsinstansens syn uansett vil være innenfor internasjonale standarder og menneskerettslige skranker, støtter ikke PU forslaget til særbestemmelse om innlåsing for utlendinger som har vært på internatet utover 72 timer.

Norges Kristne Råd mener at barnets rett til familieliv tilsier at foreldre som er sammen med sine barn, ikke bør utsettes for innlåsing som hindrer omsorgsrelasjonen.

Flere høringsinstanser har innspill til utformingen av bestemmelsen, eller de etterlyser klargjøring av enkelte elementer i forslaget.

Tilsynsrådet for kriminalomsorgen ber om klargjøring av hvorvidt kriminalomsorgen må treffe et vedtak som utlendingene kan påklage, eller om utlendingene selv må søke om unntak fra fastsatt innlåsingsregime.

Kriminalomsorgen region øst viser til at det fremgår av høringsnotatet at restriksjoner overfor den enkelte på bakgrunn av spesiell atferd fra dennes side, skal anses som hel eller delvis utelukkelse. Høringsinstansen ber om at det klargjøres hvordan regelen skal håndteres i praksis.

PU etterlyser tydeligere veiledning om hvordan vurderingen av sikkerhetsrisiko skal foretas etter forslaget til § 107 a andre ledd.

Legeforeningen mener at § 107 a er upresis ved at bestemmelsen kan forstås som at det i særlige tilfeller kan låses inn i 72 timer før revurdering.

Kriminalomsorgen region øst har innvendinger mot oppbyggingen av bestemmelsen, og foreslår blant annet at § 107 a femte ledd deles opp i flere ledd.

PU og Politidirektoratet foreslår å endre ordlyden i § 107 a femte ledd slik at reguleringen av utlendinger som har oppholdt seg ved internatet i 72 timer angir fristen i antall dager.

8.3 Departementets vurdering

Av praktiske og sikkerhetsmessige grunner må den som driver en institusjon hvor mange mennesker er samlet, kunne gi generelle anvisninger for hvor i institusjonen de som bor der eller besøker den skal kunne oppholde seg. Høringen har styrket vurderingen av at det er hensiktsmessig å regulere adgangen til å begrense utlendingens bevegelsesfrihet i en egen bestemmelse. Strukturen bidrar til å tydeliggjøre innholdet i reguleringen.

Utgangspunktet for reguleringen er at utlendingene beholder sine grunnleggende rettigheter og friheter under lovlig frihetsberøvelse. Innlåsing innebærer et selvstendig inngrep i den enkeltes rett til privatliv. Dermed må vilkårene for inngrep i retten til privatliv etter EMK artikkel 8 nr. 2 være oppfylt for at innlåsing skal være rettmessig. Inngrepet må ha hjemmel i lov, og være begrunnet i et eller flere av de hensyn som EMK artikkel 8 nr. 2 anerkjenner som grunnlag for inngrep, og tiltaket må være nødvendig i et demokratisk samfunn. Det å opprettholde ro og sikkerhet ved utlendingsinternatet er et formål som lovlig kan begrunne begrensninger i bevegelsesfriheten, jf. eksempelvis Borgarting lagmannsretts dom LB-2023-21398.

Ved utformingen av § 107 a har departementet vurdert om bestemmelsen bør innledes med en konstatering av at utlendingen har rett til å bevege seg fritt på utlendingsinternatet, i tråd med det menneskerettslige utgangspunktet. Dette ville være en parallell til innledningen til § 107 d, som innledningsvis slår fast at en utlending har rett til fellesskap med andre utlendinger på utlendingsinternatet. Utgangspunktet om bevegelsesfrihet følger imidlertid allerede av andre bestemmelser, herunder av forslaget til § 107 tredje ledd. Rettslig sett er det således ikke nødvendig å gjenta det i § 107 a. Og selv om bevegelsesfrihet er utgangspunktet, er realiteten at de som er på utlendingsinternatet uansett vil ha begrenset bevegelsesfrihet. På denne bakgrunnen fastholder departementet den inngangen til § 107 a som lå i forslaget i høringsnotatet.

Høringsinstansene har ulike syn på om det foreligger et behov som gir grunnlag for en praksis med innlåsing om natten.

Departementet bemerker at forslaget til § 107 a andre ledd oppstiller som grunnvilkår for innlåsing at dette er nødvendig for å opprettholde ro eller sikkerhet ved utlendingsinternatet. Innlåsing på eget rom på bakgrunn av forhold ved den enkelte vil være hel eller delvis utelukkelse fra fellesskapet ved internatet.

Det er ikke tale om en vilkårsløs adgang til å praktisere innlåsing. Etter overføring av driften av utlendingsinternatet vil det være kriminalomsorgens oppgave å vurdere behovet for innlåsing om natten av sikkerhetsmessige hensyn eller hensynet til nattero. Selv om utlendingsinternat og fengsel er forskjellige typer institusjoner, og oppholdene der bygger på ulike rettslige grunnlag, vil kriminalomsorgens erfaring med fengselsdrift kunne være av verdi også for de sikkerhetsmessige vurderingene ved utlendingsinternatet.

Videre konstaterer departementet at politiet, som er den etaten som har erfaring med å drive utlendingsinternatet, mener at både hensyn til utlendingen selv og til de ansatte kan kreve innlåsing om natten. For departementet veier det særlig tungt at den enkelte utlendingen bør være vernet mot press fra andre utlendinger om samvær om natten, med den risikoen for overgrep, forstyrrelser eller andre uønskede hendelser som kan ligge i dette. Med stor vekt også på at de fleste oppholder seg på internatet bare kort tid, mener departementet at kriminalomsorgen bør kunne praktisere innlåsing om natten når dette vurderes som nødvendig ut fra den generelle sikkerhetssituasjonen ved utlendingsinternatet, forutsatt at det gjøres unntak når særskilte sårbarheter hos den enkelte tilsier det, jf. forslaget til § 107 a andre og tredje ledd. Generelt vil risikoen for negative konsekvenser for den enkelte av innlåsing først og fremst gjøre seg gjeldende når oppholdet strekker seg over tid. Dette tilsier at langvarige opphold undergis en særskilt regulering, slik det ligger i forslaget til § 107 a fjerde ledd.

Under høringen har flere høringsinstanser påpekt at ressurs- og bemanningshensyn ikke kan begrunne inngrep i den enkeltes rettigheter. Departementet er enig i at ressurshensyn ikke er et legitimt formål etter EMK artikkel 8 nr. 2. Hjemmelen for innlåsing er heller ikke begrunnet med ressurshensyn, men med behovet for å opprettholde ro og sikkerhet ved utlendingsinternatet.

Flere høringsinstanser har påpekt muligheten for å organisere driften av utlendingsinternatet slik at det på noen avdelinger praktiseres innlåsing, men ikke på andre. Departementet viser til at det ikke skal praktiseres innlåsing utover det som er nødvendig for å opprettholde ro eller sikkerhet ved internatet. Dersom kriminalomsorgen ser at formålet kan nås ved å differensiere mellom avdelinger, bør dette gjennomføres. Det må forventes at kriminalomsorgen vil trenge noe tid på å vurdere hvordan ulike sider ved driften best kan organiseres.

I høringen er det etterlyst en tydeligere veiledning om sikkerhetsvurderingen som skal foretas etter forslaget til § 107 a andre ledd. Departementet bemerker at bestemmelsen krever en helhetsvurdering av den generelle sikkerhetssituasjonen på internatet. Antallet utlendinger ved internatet, sammensetningen av utlendingene og forekomsten av uønskede hendelser er blant det som kan være av betydning. Som nevnt har kriminalomsorgen erfaring med sikkerhetsmessige vurderinger i en lukket institusjon.

Sivilombudet har gitt uttrykk for bekymring for om ankomstrutinene ved internatet er gode nok til å sikre at kriminalomsorgen kan gjøre en reell forholdsmessighetsvurdering etter § 107 a tredje ledd. Departementet ser at det kan være vanskelig raskt å få oversikt over alle relevante forhold umiddelbart etter ankomst, og innledningsvis under et opphold vil det være begrenset hvor grundige vurderinger som kan gjøres, jf. forutsetningsvis også forslaget til § 107 a fjerde ledd, som krever en grundigere vurdering dersom oppholdet strekker seg utover 72 timer. Fremkommer det likevel noe som tilsier at innlåsing vil være uforholdsmessig belastende for en utlending, vil innlåsing måtte unngås frem til bildet er klarere.

Under høringen er det videre stilt spørsmål ved om vilkårene «ro, orden og sikkerhet» er tilstrekkelig presise til å ivareta utlendingenes rettssikkerhet, og det er vist til at denne formuleringen nå er vedtatt endret i straffegjennomføringsloven. Til dette bemerker departementet for det første at forslaget til § 107 a andre ledd bare nevner «ro eller sikkerhet», og altså ikke inkluderer det mer uklare uttrykket «orden». Videre nevnes at den nå vedtatte straffegjennomføringsloven § 37 a, som vil erstatte dagens § 37 første ledd bokstav e, bare omhandler utelukkelse på grunnlag av forhold ved den innsatte. Innlåsing om natten i medhold av forslaget til § 107 a andre ledd vil stå i en litt annen stilling, siden inngangsvilkårene der peker på de mer generelle forholdene ved internatet. Slik sett har § 107 a andre ledd mer til felles med straffegjennomføringsloven § 37 b slik denne er vedtatt ved lov 12. mai 2026 nr. 18. Straffegjennomføringsloven § 37 b vil etter omstendighetene åpne for utelukkelse når «akutte bygningsmessige, bemanningsmessige eller sikkerhetsmessige forhold gjør det strengt nødvendig». Der benyttes altså uttrykket «sikkerhetsmessige forhold», mens forslaget til utlendingsloven som nevnt inneholder uttrykket «ro eller sikkerhet». Departementet ser ikke at det ligger noen inkonsekvens i dette.

Familier med barn som interneres, plasseres på familieenheten. Der praktiseres det ikke innlåsing om natten. Etter Barnekonvensjonen artikkel 3 skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle beslutninger som berører barn, jf. også forslaget til § 107 tredje ledd andre punktum.

I høringsnotatet hadde forslaget til § 107 a andre ledd et andre punktum om at samlet tid for innlåsing per døgn ikke skal overstige 12 timer. Begrunnelsen for denne delen av forslaget var at loven skulle være tydelig om hvilket omfang innlåsingen maksimalt kan ha. Når det samtidig var opplyst i høringsnotatet at det praktiseres innlåsing fra kl. 21.45 til kl. 07.15, som jo er betydelig mindre enn tolv timer, ser departementet at angivelsen av tolv timer som maksimal innlåsingstid kan oppfattes som et signal om at innlåsingstiden kan utvides, og kanskje mer enn behovene tilsier. For å unngå en slik misforståelse, inneholder ikke forslaget i proposisjonen her et maksimum timeantall. Uttrykket «om natten» i § 107 andre ledd første punktum innebærer like fullt en tidsmessig begrensning. Dette kan ikke forstås som et lengre tidsintervall enn tolv timer.

Kravene til saksbehandling og forholdet til enkeltvedtaksbegrepet er omtalt i punkt 17 i proposisjonen her. Som nevnt også der, ligger det i forslaget til utlendingsloven § 107 syvende ledd andre punktum at kriminalomsorgen må registrere kontrolltiltak og andre typer beslutninger og hendelser under opphold på utlendingsinternatet. Dette vil også omfatte innlåsing om natten etter § 107 a andre ledd. For øvrig tar departementet sikte på å tydeliggjøre kravene til saksbehandlingen ved avgjørelser etter blant annet § 107 a i den nye forskriften om utlendingsinternatet som departementet arbeider med.

I noen tilfeller blir en utlending værende lenge på utlendingsinternatet. Generelt vil innlåsing om natten være mer belastende jo lengre oppholdet varer. Behovet for innlåsing kan dessuten bli mindre over tid, blant annet fordi kriminalomsorgen blir bedre kjent med utlendingen. På denne bakgrunnen viderefører departementet forslag om at det bør være en særregel om innlåsing om natten for utlendinger om har oppholdt seg i internatet i mer enn 72 timer, se forslaget til § 107 a fjerde ledd. Bestemmelsen krever at kriminalomsorgen i disse tilfellene foretar en grundigere vurdering av behovet for, og forholdsmessigheten av, innlåsing om natten for akkurat denne utlendingen. Videreføres oppholdet og en eventuell praksis med innlåsing, skal det samme deretter vurderes på nytt minst én gang per uke. Departementet ser at kravet etter fjerde ledd kompliserer driften av utlendingsinternatet, men ser det også som en nødvendig konsekvens av at det i praksis vil være begrenset hvor grundige vurderinger som kan gjøres helt innledningsvis i et opphold ved utlendingsinternatet.

Det er påpekt at forslaget i høringsnotatet til § 107 a kan gi inntrykk av at utlendingen i noen tilfeller kan låses inn i 72 timer før spørsmålet om innlåsing vurderes på nytt. Departementet bemerker at forslaget i § 107 a andre ledd er en hjemmel for innlåsing på eget rom om natten. Som nevnt gjelder det dessuten et krav om forholdsmessighet helt fra start. Foreligger det forhold som tilsier at innlåsing ikke kan praktiseres overfor en bestemt utlending, må denne unntas selv om det for øvrig praktiseres innlåsing om natten.

Utlendingsloven angir den typen tidsfrist som ligger i forslaget til § 107 a fjerde ledd på forskjellige måter, dels ved angivelse av antall dager, og dels ved en angivelse av antall timer (se for eksempel utlendingsloven § 106 b tredje ledd). Departementet mener at en angivelse av fristen i timer gir den klareste regelen i dette tilfellet.