Prop. 37 L (2015–2016)

Endringer i konkurranseloven (Konkurranseklagenemnda, kartellforlik mm.)

Til innholdsfortegnelse

8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Opprettelse av Konkurranseklagenemnda

Det å opprette en ny konkurranseklagenemnd vil gi årlige driftsutgifter over statsbudsjettet på omlag 7,5 millioner kroner, når nemnda behandler det antall saker som er beregnet å bli en normal saksmengde for nemnda.

Det kan legges til grunn at Konkurranseklagenemnda vil få maksimalt to til fire materielle konkurranserettslige saker (fusjonssaker, saker om pålegg om opphør og overtredelsesgebyrsaker) årlig. Anslaget er imidlertid usikkert. Som beskrevet i NOU 2014: 11 punkt 8.3.2, tyder erfaring fra de seneste årene på en synkende tendens til at det klages i fusjonssaker. I tillegg til disse materielle sakene antas det at nemnda vil motta ca. ti prosessuelle saker (saker om innsyn og pålegg om opphør). Disse anslagene er basert på tidligere statistikk vedrørende klager til departementet samt saker for domstolen.

Det offentliges samlede ressursbruk på konkurransesaksbehandlingen kan imidlertid antas å bli om lag den samme, ved at sakene som skal behandles av konkurranseklagenemnda i dag behandles enten i departementet eller i domstolene.

Et viktig hensyn i denne lovproposisjonen er å søke å oppnå en øket samlet effektivitet i behandlingen av de mest omfattende konkurransesakene. Etter dagens ordning blir noen av Konkurransetilsynets vedtak klagebehandlet i departementet, mens vedtak om overtredelsesgebyr behandles i domstolene. De sistnevnte saker behandles ved den rettskrets som er saksøkers verneting. Dette innebærer at mens klagesaksbehandlingen skjer i et faglig spesialisert organ, preges domstolsprøvingen av at vernetingsreglene hindrer faglig spesialisering. Mens det er vanlig at gebyrsakene behandles i flere rettsinstanser, har ingen av departementets klagevedtak blitt bragt inn for domstolene. Denne asymmetrien kan ha flere forklaringer, men konsekvensen er uansett at ressursbruken til overprøving av gebyrsakene er betydelig større enn for andre vedtak.

Det viktigste tiltaket for å effektivisere samlet saksbehandling i konkurransesaker er å innføre en spesialisert overprøving for samme organ, for alle vedtak, også av vedtak om overtredelsesgebyr. Spesialisert overprøving av en klagenemnd må kunne forventes å gi faglig riktig behandling av de sentrale uenighetspunkter i saken. Dette vil i så fall kunne redusere behovet for ytterligere domstolsprøving, eller bidra til at domstolsprøvingen konsentreres om mer avgrensede tvistespørsmål i saken. Gjennom å etablere et fast verneting for den rettslige overprøvingen av vedtakene etter konkurranseloven, kan det også bygges opp erfaring og kompetanse på konkurranserett i rettsapparatet, i en annen grad enn det som er mulig med de alminnelige vernetingsreglene. Dette øker effektiviteten i saksbehandlingen ytterligere. Det er vanskelig å tallfeste disse virkningene.

8.1.1 Konsekvenser for næringslivet

Som utvalget pekte på, kan det å opprette en konkurranseklagenemnd få konsekvenser for omfanget av den næringsdrivendes saksomkostninger. Det antas å være liten forskjell på saksomkostningene i saker som i dag klagebehandles i departementet og behandling av tilsvarende saker i nemnda. Som i dag vil det kunne være store variasjoner fra sak til sak, hvor blant annet utredning av faktum, innspill fra partene og graden av muntlighet i prosessen har betydning. Det antas imidlertid at kostnadene ved klagenemndsbehandling vil kunne bli noe lavere enn ved domstolsbehandling, for de gebyrvedtakene som etter forslaget her skal klagebehandles før de domstolsprøves. Dette baseres på at kostnadene ved klage tradisjonelt er lavere enn ved domstolsbehandling, særlig fordi det ikke gjennomføres hovedforhandling på samme måte som i domstolene. Betydningen av dette bør imidlertid ikke overdrives, da nemnda også kan beslutte bruk av muntlige høringer i prosessen.

Forvaltningslovens regler om dekning av saksomkostninger vil imidlertid gjelde for partene. Den næringsdrivende vil både etter forvaltningslovens og tvistelovens regler som utgangspunkt ha rett til å få dekket sine sakskostnader dersom vedtaket blir endret til dennes gunst. Forskjellen fra gjeldende til ny ordning er imidlertid at foretaket ved klagebehandling av gebyrvedtaket ikke løper noen risiko for å måtte betale statens omkostninger dersom vedtaket blir stående. Klagebehandlingen er gratis.

De praktiske konsekvensene av forslaget om å oppheve adgangen til politisk overprøving, jf. utredningens punkt 8.5.2 vil være små, siden politisk overprøving bare har vært foretatt i to saker, jf. utredningens punkt 8.5.2.2. I dag brukes det i enkelte saker store ressurser på politisk påvirkning. Bortfall av mulighet til politisk overprøving vil medføre at insentivene for slik ressursbruk bortfaller.

8.1.2 Konsekvenser for forvaltningen

Utvalget peker på at den største konsekvensen for forvaltningen vil være at departementets oppgaver med hensyn til klagebehandling flyttes fra departementet til en uavhengig nemnd. Departementet vil få frigjort ressurser til øvrige oppgaver. Besparelsen i departementet vil imidlertid være langt mindre enn kostnaden knyttet til opprettelse og drift av nemnda. Det må opprettes en ny organisasjon i tilknytning til Konkurranseklagenemnda, og denne organisasjonen må tilføres ressurser. En administrativ konsekvens av forslaget om å opprette egen klagenemnd, er at departementet mister kunnskap om enkeltsaksbehandling på konkurranserettens område.

Det er avgjørende at den nye Konkurranseklagenemnda har sterk faglig tyngde og legitimitet i næringslivet for at den skal kunne fungere som et godt tvisteløsningsorgan. Uten et solid fagmiljø og medlemmer som nyter faglig respekt i næringslivet, vil nemnda miste mye av sin funksjon som rettssikkerhetsgarantist.

Departementet vil også starte en prosess i samarbeid med andre berørte departementer for å vurdere å slå sammen Konkurranseklagenemnda med andre klageorgan for å få sterkere fagmiljø og færre klageorganer. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med nødvendig budsjett- og lovforslag til etableringen av en slik stornemnd, når dette er ferdig utredet. Det legges opp til at en slik utredning kan foreligge i løpet av 2018.

På denne bakgrunn er det departementets forslag at Konkurranseklagenemnda etableres i en liten skala til å begynne med, siden det vil ta noen år før nemnda har nok saker til behandling til å forsvare full opprettelse. Nemnda etableres fra oppstarten med en fast ansatt nemndsleder med tillegg av 5-7 nemndsmedlemmer.

8.2 Endringer i konkurranseloven som ikke er knyttet til forslaget om klagenemnd for konkurransesaker

Forslaget om å innføre en ordning med kartellforlik i konkurranseloven, vil kunne redusere saksbehandlingstiden for enkelte kartellsaker, som igjen vil frigjøre ressurser både for partene og i Konkurransetilsynet. De øvrige endringene i departementets forslag til endringer i konkurranseloven som omtalt i proposisjonens punkt 7 antas ikke å gi økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Til dokumentets forside