3 Gjennomgang av de delene av ny kommunelov som berører Longyearbyen lokalstyre

3.1 Innledning

Gjennomgangen følger kapittelrekkefølgen i Prop. 46 L (2017–2018). Det vises til denne proposisjonen for nærmere utdyping av og begrunnelse for forslagene. I all hovedsak mener departementet at de samme reglene som skal gjelde for kommunene, bør gjelde for Longyearbyen lokalstyre. Det er enkelte unntak som begrunnes særskilt i det følgende.

3.2 Om formålsbestemmelsen m.m.

Dagens formålsbestemmelse i Svalbardloven § 29 lyder som følger:

«Formålet med dette kapitlet er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig lokalt folkestyre i Longyearbyen, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av fellesinteressene innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk, og med sikte på en miljøforsvarlig og bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet. Bestemmelsene i dette kapitlet skal også legge til rette for en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard.

Dette kapitlet gjelder for Longyearbyen lokalstyres virksomhet, herunder Longyearbyen lokalstyres virksomhet i medhold av andre lover.»

Denne bestemmelsen er i hovedsak lik formålsbestemmelsen i gjeldende kommunelov § 1, med den særregelen at lokalstyret skal fungere innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk. Se nærmere om dette i punkt 2.1 Kort om Longyearbyen lokalstyre.

I ny kommunelov § 1-1 er det tatt inn en ny og modernisert formålsbestemmelse som viderefører noen elementer fra gjeldende bestemmelse og har med noen nye. Det fremgår av forarbeidene at det har vært sentralt å få inn i bestemmelsen at loven skal fremme det kommunale selvstyret. For Longyearbyen lokalstyre passer ikke dette. Som nevnt over er Longyearbyen lokalstyre et lokaldemokrati som skal fungere innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk. Dette henger sammen med flere forhold. Longyearbyen lokalstyre har for eksempel ikke lokal skatteadgang. Longyearbyen skal ikke være et livsløpssamfunn, og har ikke fullt utbygde velferdstjenester, selv om det legges til rette for at de som bor der skal få tilbud om gode offentlige tjenester og ytelser. På noen områder har lokalstyret tatt et større ansvar enn det som følger av loven. Tilbudet om videregående opplæring er et eksempel på det. Videre er Longyearbyen i en særstilling blant lokalsamfunnene på Svalbard.

Det kommunale selvstyret er lovfestet i ny kommunelov kapittel 2. Longyearbyen lokalstyre er ikke en kommune og det fremgår av det ovennevnte at det ikke passer å lovfeste kommunalt selvstyre på Svalbard. Departementet foreslo likevel i høringsnotatet å presisere i Svalbardloven § 30 andre ledd at Longyearbyen lokalstyre er et eget rettssubjekt som kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar. Dette tilsvarer ny kommunelov § 2-1 andre ledd.

I ny kommunelov § 2-1 tredje ledd er det en bestemmelse om at kommunene utøver sitt selvstyre innenfor nasjonale rammer. I høringsnotatet ble det foreslått en bestemmelse i § 31 andre ledd som markerer at lokalstyret på tilsvarende måte som kommunene er underlagt begrensninger innenfor de rammer lovgivningen til enhver tid fastsetter. Men i tillegg tydeliggjøres de særskilte forutsetningene for Longyearbyen lokalstyre ved at det presiseres i lovteksten at myndigheten og virksomheten utøves innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, jf. forslaget til §§ 30 andre ledd og 31 andre ledd. Formålsbestemmelsen i § 29 første ledd foreslås videreført.

3.3 Virkeområde

Virkeområdebestemmelsen i Svalbardloven § 29 andre ledd tilsvarer dagens kommunelov § 2 om lovens virkeområde. I ny kommunelov er bestemmelsen videreført, men passusen herunder kommunal (…) virksomhet i medhold av andre lover er tatt ut. Dette innebærer ingen realitetsendring, men gir en enklere bestemmelse. Bestemmelsen ble i høringsnotatet foreslått videreført på tilsvarende måte i Svalbardloven § 29 andre ledd.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet og viderefører Svalbardloven § 29 med en justering i andre ledd.

3.4 Informasjonsplikt m.m.

I kommuneloven § 4 er det fastsatt en generell plikt for kommuner til å informere om sin virksomhet, samt å legge forholdene best mulig til rette for offentlig innsyn. Plikten videreføres i ny kommunelov, med noen justeringer. Som i dag vil det være opp til kommunene selv hvordan informasjonsplikten skal fylles og organiseres.

Svalbardloven har ikke en slik pliktbestemmelse i dag.

I høringsnotatet ble det foreslått en tilsvarende regel for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene om informasjonsplikt, jf. forslaget i Svalbardloven § 32 andre ledd.

Forslaget innebærer at det vil være opp til Longyearbyen lokalstyre selv å avgjøre hva, hvor mye og hvordan det skal informeres og til hvem. Dette må vurderes ut fra lokale behov og tilgjengelige ressurser. Det er ikke en plikt for Longyearbyen lokalstyre å gi ut informasjon på andre språk enn norsk, men det kan i noen tilfeller være hensiktsmessig med tanke på hvilken målgruppe man vil nå. Denne vurderingen må Longyearbyen lokalstyre selv ta i det enkelte tilfellet.

I høringsnotatets forslag til endringer i Svalbardloven, er det i § 32 første ledd foreslått at arkivlova skal gjelde tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene, på samme måten som forvaltningsloven og offentleglova gjør i dag. Siden Longyearbyen lokalstyre ikke er omfattet av arkivlovas definisjon av offentlig organ, er det behov for å ta inn denne presiseringen i Svalbardloven

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, jf. forslag til § 32 første og andre ledd.

3.5 Innbyggerdeltakelse

3.5.1 Innbyggerforslag

Kommuneloven § 39 a om innbyggerinitiativ er i Svalbardloven § 44 a gitt tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre. Formålet med ordningen er at innbyggerne i en kommune skal ha mulighet til å sette nye saker på den politiske dagsorden og få løftet et slikt engasjement inn i det representative demokratiet. I ny kommunelov videreføres dagens bestemmelse med samme krav til antall underskrifter som etter gjeldende rett, dvs at minst to prosent av de folkeregistrerte innbyggerne må stå bak forslaget.

I høringsnotatet ble bestemmelsen ikke foreslått videreført i Svalbardloven. Vurderingen som lå til grunn for dette var den samme som lå bak forslaget om å beholde ordlyden i formålsparagrafen og ikke lovfeste kommunalt selvstyre på Svalbard. Longyearbyen lokalstyre er ikke en vanlig kommune, men et lokaldemokrati som må fungere innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk. Det ble også vist til statens særlige behov for kontroll med utviklingen av Longyearbyen.

I tråd med høringsnotatet og vurderingene der, fremmer departementet ikke forslag om å videreføre bestemmelsen om innbyggerforslag. Svalbardloven § 44 a foreslås opphevet.

3.5.2 Lokale folkeavstemninger

Det følger av kommuneloven § 39 b nr. 1 at kommunestyret selv kan bestemme at det skal holdes rådgivende lokale folkeavstemninger. Bestemmelsen er videreført i ny kommunelov. Ifølge forarbeidene er det likevel ikke avgjørende med en hjemmel for å kunne bestemme at det skal avholdes en rådgivende folkeavstemning i kommunen.

En tilsvarende regel er ikke gjort gjeldende for Longyearbyen lokalstyre.

I høringsnotatet ble det ikke foreslått å innføre en bestemmelse om lokale folkeavstemninger i Svalbardloven. Begrunnelsen var den samme som lå til grunn for å oppheve bestemmelsen om innbyggerforslag.

I tråd med høringsnotatet og vurderingene der, samt punkt 3.5.1 over, fremmer departementet ikke forslag om en bestemmelse om lokale folkeavstemninger i Svalbardloven.

3.6 Folkevalgte organer og administrasjonen

3.6.1 Generelt

Reguleringen av folkevalgte organer og administrasjonen er i store trekk lik for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene, men det er enkelte organer man ikke har i Longyearbyen, og de har til dels andre navn. I forslaget er det gjennomført bruk av henvisninger til ny kommunelov så langt det er mulig, og i større grad enn etter gjeldende rett. I den grad regler er formulert eksplisitt i forslaget, er det kun fordi man ikke har nøyaktig de samme organene eller samme navn på organene i Longyearbyen lokalstyre som i kommunene. Se også punkt 2.4 Lovteknisk metode.

3.6.2 Folkevalgte organer

I likhet med at kommunestyret er det øverste organet i kommunen, jf. kommuneloven § 6, er lokalstyret det øverste organet i Longyearbyen lokalstyre, jf. Svalbardloven § 30. Regler om sammensetning og valg av lokalstyret følger av Svalbardloven § 34 og forskriften om lokalstyrevalg. Valg til lokalstyret behandles ikke i denne proposisjonen.

Lokalstyret skal velge et administrasjonsutvalg etter reglene i Svalbardloven § 35 første ledd. Dette er et obligatorisk organ på linje med formannskapet i kommunene, jf. kommuneloven § 8.

Faste utvalg og komiteer, jf. kommuneloven § 10, er organer som kommunestyret velger om det vil opprette. Det samme gjelder for lokalstyret, jf. Svalbardloven § 36.

Lokalstyret kan velge å opprette lokalstyrekomiteer som saksforberedende organ for lokalstyret, jf. Svalbardloven § 36 a, som gir kommuneloven § 10 a tilsvarende anvendelse så langt den passer. Med tilsvarende anvendelse menes at kommunelovens regler skal gjelde på samme måte for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene. Uttrykket så langt den passer innebærer at det må gjøres en nærmere vurdering av hvilke deler av bestemmelsen som passer for Longyearbyen lokalstyre. Departementet ser ingen grunn til å videreføre denne formuleringen i forslaget.

Kontrollutvalg ble innført som obligatorisk organ for Longyearbyen lokalstyre i 2007, jf. Svalbardloven § 44, som gir kommuneloven kapittel 12 om internt tilsyn og kontroll og revisjon tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene. Her er det også føyd til så langt det passer, men dette ser heller ikke ut til å ha noen selvstendig betydning og foreslås fjernet i forslaget.

I Longyearbyen er det ikke aktuelt med kommuneråd eller kommunedelsutvalg. Det er heller ikke gitt regler om institusjonsstyrer eller partssammensatte utvalg i Longyearbyen lokalstyre.

I ny kommunelov videreføres i hovedsak dagens regler om folkevalgte organer, med enkelte endringer og presiseringer. Bare organer som er nevnt i lov, skal kunne opprettes. I tillegg er det gitt en egen bestemmelse om andre kommunale organer, som blant annet omfatter partssammensatte utvalg, styret for en institusjon og for et foretak, og ungdomsråd mv. Reguleringen av disse er den samme som for folkevalgte organer.

En ny bestemmelse om ungdomsråd i kommuneloven og Svalbardloven er vedtatt, men ikke satt i kraft. I ny kommunelov ble bestemmelsen noe endret, og ungdomsråd ble gjort obligatorisk. Bestemmelsen i Svalbardloven § 36 b som er vedtatt ved lov 16. juni 2017 nr. 62, må derfor oppheves. Se romertall III i det vedlagte forslaget.

For øvrig utvides innholdet i dagens bestemmelse om kommunestyret noe, gjennom å presisere delegeringsmyndigheten kommunestyret har til de forskjellige organene og andre rettssubjekter. Formannskapet videreføres som et obligatorisk organ med den begrunnelsen at det er behov for et organ utover kommunestyret som ivaretar helhetsperspektivet, særlig på økonomiområdet. Faste utvalg og komiteer blir ikke videreført som to separate organer, men slått sammen til én type organ kalt utvalg. Kontrollutvalget vil fortsatt være obligatorisk og i hovedsak underlagt samme regler som i dag. Det er vedtatt en egen regel om reglement for folkevalgte organer.

I høringsnotatet ble det foreslått at de folkevalgte organene i Longyearbyen lokalstyre reguleres likt med de tilsvarende i kommunene, men det ble ikke foreslått noen endring i navnebruken. Det ble foreslått henvisning til reglene i kommuneloven. I dag er ikke styret for en institusjon og partssammensatte utvalg regulert i Svalbardloven. Departementet foreslo at også disse organene tas inn i Svalbardloven gjennom henvisning til kommuneloven.

Longyearbyen lokalstyre har i sitt høringsinnspill anmodet Justis- og beredskapsdepartementet om å vurdere muligheten av en generell harmonisering av begrepene i Svalbardloven femte kapittel mot begrepene som benyttes om tilsvarende funksjoner i kommuneloven. Et eksempel er administrasjonsutvalget som tilsvarer formannskap på fastlandet. Et annet eksempel er lokalstyreleder/nestleder som tilsvarer ordfører/varaordfører på fastlandet.

Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig med en generell harmonisering av ordbruken i de to lovene. Ut over de to eksemplene ordfører og formannskap, ser vi ikke at det er andre begreper som kan harmoniseres. De betegnelsene man bruker i Longyearbyen lokalstyre i dag er godt innarbeidet og lett forståelige, og departementet ser ikke at det er behov for å endre på dette. Longyearbyen lokalstyre er heller ikke en kommune, og den navnebruken man har i dag er med på å tydeliggjøre dette.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, jf. forslag til §§ 35 og 35 a.

3.6.3 Folkevalgte

Regler om de folkevalgtes rettigheter og plikter i kommunene er fastsatt i kommuneloven kapittel 7. Tilsvarende regler er gitt for de folkevalgte i Longyearbyen lokalstyre i saksbehandlingsforskriften kapittel 3, jf. Svalbardloven § 38. Regler om møteplikt og stemmeplikt følger av saksbehandlingsforskriften § 14 første ledd og tredje ledd. Disse reglene er videreført i ny kommunelov § 8-1. Øvrige bestemmelser om folkevalgtes rettigheter og plikter behandles andre steder, se punktene 3.11, 3.12 og 3.14.

I ny kommunelov § 5-1 fjerde ledd er det definert hvem som er folkevalgte; medlemmer av kommunestyret og andre personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ, eller et annet kommunalt organ etter § 5-2. Dette er ikke en utvidelse av hvem som er å anse som folkevalgt, men en tydeliggjøring.

I høringsnotatet ble det foreslått at de samme reglene om møteplikt og stemmeplikt mv. skal gjelde for de folkevalgte i Longyearbyen lokalstyre som i kommunene.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, jf. forslag til § 36 a første ledd og § 35 fjerde ledd.

3.6.4 Tittelen på administrasjonens leder

Øverste leder av den kommunale administrasjonen er i dag omtalt som administrasjonssjef i kommuneloven § 22, og tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre i Svalbardloven § 39. I kommunene brukes ofte tittelen rådmann, mens i Longyearbyen lokalstyre tituleres lederen som administrasjonssjef. I ny kommunelov er kommunedirektør fastsatt som ny tittel for kommunens øverste administrative leder.

For Longyearbyen lokalstyre passer naturlig nok ikke betegnelsen kommunedirektør, og i høringsnotatet ble det derfor foreslått å beholde administrasjonssjef som tittel for lederen av administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, jf. forslag til § 39 første ledd.

3.6.5 Roller og oppgaver for administrasjonen

Det følger av kommuneloven § 23 at administrasjonssjefen er øverste leder for den samlede kommunale administrasjonen, og har som hovedoppgave å påse at saker er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen har møte- og talerett i alle folkevalgte organer bortsett fra kontrollutvalget. Administrasjonssjefen kan få delegert vedtaksmyndighet i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet. Etter § 24 nr. 1 kan kommunestyret tildele administrasjonssjefen myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker.

I hovedsak gjelder de samme reglene for administrasjonssjefen i Longyearbyen lokalstyre, jf. Svalbardloven 39, men det er ikke gitt like detaljerte regler. For eksempel er det ikke gjort unntak for møte- og talerett i kontrollutvalget. Det kan ha sammenheng med at det ikke ble innført obligatorisk kontrollutvalg da Longyearbyen lokalstyre ble opprettet og at dette ble oversett da kontrollutvalget ble innført i Svalbardloven. Det er heller ikke gitt en tilsvarende regel som i kommuneloven § 24 nr. 1 om oppretting og nedlegging av stillinger mv.

Ny kommunelov viderefører administrasjonssjefens (nå kommunedirektørens) ledelsesansvar. Kommunestyret kan bare delegere avgjørelsesmyndighet til kommunedirektøren i saker som ikke har prinsipiell betydning. Videre gis kommunedirektøren et lovfestet ansvar for det løpende personalansvaret for den enkelte. Adgangen til å bestemme at ledende administrative stillinger skal være åremålsstillinger, videreføres.

I høringsnotatet ble det foreslått å skulle gjelde tilsvarende regler for administrasjonssjefen i Longyearbyen lokalstyre som for kommunedirektøren i kommunene.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, jf. forslag til § 39 andre ledd.

3.6.6 Delegering

Det finnes ingen generelle regler om delegering av offentlig myndighet i Norge. I henhold til Prop. 46 L punkt 9.5 er utgangspunktet i den tradisjonelle delegeringslæren at myndighet kan delegeres innen den sentrale statsforvaltningen. Ved tildeling av myndighet fra staten til selvstendige rettssubjekter, blant annet kommuner, kreves det hjemmel i lov. Tradisjonell lære er også at kommuner må ha lovhjemmel for å kunne delegere den kompetansen som i lov blir lagt til kommunen. Det må etter alt å dømme foreligge en lovhjemmel både for at kommunestyret skal kunne delegere utøvelse av offentlig myndighet til underordnete organer internt i kommunen, og for å kunne delegere slikt til andre rettssubjekter.

Kommuneloven § 6 bestemmer at kommunestyret er øverste organ og treffer vedtak på vegne av kommunen, så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. For Longyearbyen lokalstyre følger en tilsvarende regel av Svalbardloven § 30. Det finnes også enkelte bestemmelser i kommuneloven og tilsvarende i Svalbardloven som pålegger en delegeringssperre. Hvis loven sier at organet selv skal gjøre noe, betyr det at myndigheten ikke kan delegeres til andre. Det er likevel stor adgang for kommunestyret eller lokalstyret til å delegere til underordnede folkevalgte organer. Det er som hovedregel videre adgang til å delegere myndighet til folkevalgte organer enn til enkeltpersoner. Til ordføreren/lokalstyrelederen, lederen av faste utvalg og administrasjonssjefen kan det delegeres myndighet til «å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning», jf. for eksempel kommuneloven §§ 9 og 23, jf. Svalbardloven §§ 35 og 39. Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener at det etter gjeldende rett er noe uklart om «ikke er av prinsipiell betydning» peker tilbake på både «enkeltsaker» og «typer av saker» eller bare det siste. Den samme uklarheten omfatter også Longyearbyen lokalstyre.

Den vide adgangen til å delegere myndighet til folkevalgte organer, som formannskap og faste utvalg, videreføres. For delegering av myndighet til enkeltpersoner avgrenses det mot saker av prinsipiell betydning, det er viktig at slike saker behandles av kollegiale folkevalgte organer. Det er ikke adgang til å videredelegere myndighet til andre folkevalgte organer, eller enkeltpersoner, og det er heller ikke behov for det. Når kommunestyret først har lagt myndighet til et konkret organ, er det kommunestyret selv som eventuelt må endre på dette.

Delegeringsadgangen til rettssubjekter utenfor kommunen er nå lovregulert i den nye kommuneloven, slik at disse bare kan delegeres myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning. Dette handler ikke om adgangen til å overlate utførelsen av oppgaver til noen utenfor kommunen, men myndigheten til å treffe vedtak i saker. Det er videre lovfestet at delegeringsadgang i saker som gjelder oppgaver pålagt i lov, bare kan benyttes «innenfor rammene av denne eller annen lov». Det innebærer at det må foretas en lovtolking av hjemmelsgrunnlaget basert på alminnelige rettskildeprinsipper.

Kommunestyrets plikt til å fastsette reglement for delegering og innstilling er videreført.

I høringsnotatet ble det foreslått å skulle gjelde tilsvarende regler for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene på dette området.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, jf. forslag til § 35 b første ledd og § 39 andre ledd.

3.7 Lokalstyreleder

Kommuneloven gir ordføreren begrenset formell myndighet til å treffe vedtak på kommunens vegne. Ordførerens formelle rolle er i hovedsak å være ordstyrer, sette dagsorden og være rettslig representant for kommunen, jf. kommuneloven § 9 samt enkelte saksbehandlingsregler i lovens kapittel 6. I stor grad er det de samme reglene som gjelder for lederen av lokalstyret som for ordføreren i en kommune. Lokalstyrelederens oppgaver følger av Svalbardloven § 35 andre ledd. I Svalbardloven mangler likevel spesifikk regulering av hvorvidt det kan gis fritak for valg til verv som leder eller nestleder for den som har innehatt vervet de siste fire årene, jf. kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd tredje punktum. Bestemmelsen om møte- og talerett og muligheten til å la seg representere ved et annet medlem, jf. § 9 nr. 4, er heller ikke eksplisitt regulert i Svalbardloven.

I ny kommunelov er ordførerens myndighet og oppgaver noe utvidet. Det gjelder adgang til å tildele ordføreren myndighet til å kunne opprette enkelte typer utvalg, treffe vedtak i hastesaker og i tillegg lovfesting av forslagsrett i folkevalgte organer der ordføreren ikke er medlem. Delegeringsadgangen i saker som ikke er av prinsipiell betydning, er videreført. Ordføreren pålegges også en plikt til å rapportere til kommunestyret om hvordan den delegerte myndigheten er benyttet.

Bestemmelsen om at en person som har hatt vervet de siste fire årene kan kreve seg fritatt fra valg til ordfører og varaordfører, er fjernet. Isteden er det vedtatt en generell bestemmelse om at den som ikke på forhånd har samtykket til å stille til valg, ikke skal kunne velges.

I høringsnotatet ble det foreslått å skulle gjelde tilsvarende regler for lederen av Longyearbyen lokalstyre som for ordførere.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, jf. forslag til § 36.

3.8 Kommunale foretak

Kommuneloven kapittel 11 om kommunalt foretak er gitt tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre, jf. Svalbardloven § 42. Reglene videreføres i hovedsak i ny kommunelov, men det er i tillegg vedtatt valgbarhetsbegrensninger for kommunestyremedlemmer. Tidligere var Longyearbyen lokalstyre organisert med tre foretak, men man har valgt å gå bort fra denne modellen. Det bør likevel fortsatt være mulig for Longyearbyen lokalstyre å opprette foretak, slik kommunene kan. I høringsnotatet ble det foreslått tilsvarende regler for foretak i Longyearbyen lokalstyre som i kommunene.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, men med en lovteknisk endring jf. forslag til § 41 bokstav a.

3.9 Valgbarhet, ombudsplikt og suspensjon

3.9.1 Valgbarhet

Reglene om valgbarhet til andre folkevalgte organer enn kommunestyret følger av kommuneloven § 14. En tilsvarende regel for Longyearbyen lokalstyre, men med en litt annen utforming, er nedfelt i saksbehandlingsforskriften § 13. Det kan synes som om virkeområdet for valgbarhetsregelen er snevrere her enn etter kommuneloven § 14 fordi det bare er nevnt faste utvalg, mens kommuneloven nevner flere andre folkevalgte organer. I praksis løses trolig dette av forskriftens § 1 om anvendelsesområdet.

Hovedregelen er at den som har stemmerett og er bosatt i kommunen/Longyearbyen på tidspunktet for valget, er både valgbar og pliktig til å ta imot valg. Personer som er under stemmerettsalderen, men for øvrig fyller vilkårene for valgbarhet og stemmerett, er valgbare, men ikke pliktig til å ta imot valg. Personer som besitter enkelte funksjoner, er ikke valgbare. Her viser saksbehandlingsforskriften § 13 første ledd andre punktum til at den som i forskrift om lokalstyrevalg § 3-1 er utelukket fra valg til lokalstyret, også er utleukket fra valg til faste utvalg. Det er følgende: Sysselmannen og assisterende sysselmann, administrasjonssjefen i Longyearbyen lokalstyre og dennes stedfortreder, leder av forvaltningsgren (gjelder ikke leder av enkeltstående virksomheter), sekretær i lokalstyret samt revisor og regnskapsansvarlig for Longyearbyen lokalstyre.

Ny kommunelov viderefører hovedregelen i gjeldende kommunelov § 14 om at den som har stemmerett ved kommunestyrevalg og er bosatt i kommunene på valgtidspunktet, er valgbar til folkevalgte organer. Videreført er også regelen om at alle som ikke har nådd stemmerettsalder, men for øvrig fyller vilkårene, er valgbare, men ikke pliktige til å ta imot valg. I hovedsak videreføres også de stillingskategoriene som utelukkes fra valg til kommunale organer. I tillegg skal ansatte i sekretariatet for kontrollutvalget utelukkes fra valg til folkevalgte organer. Videre er stillingskategorien «leder av forvaltningsgren» endret til «kommunalsjefer, etatssjefer og ledere på tilsvarende nivå» i ny kommunelov.

I tillegg er reglene om valgbarhet og ombudsplikt gjort gjeldende for flere folkevalgte organer enn de som omfattes i dag. Det som er aktuelt for Longyearbyen lokalstyre, er styre for institusjon og styre for foretak.

Se Prop. 46 L punkt 13.1 for utdyping.

I høringsnotatet ble det foreslått at tilsvarende regler bør gjelde for Longyearbyen lokalstyre så langt det er aktuelt, men at stillingsbenevnelsene i Longyearbyen avviker noe fra det som brukes i kommunene. I Longyearbyen lokalstyre heter det for eksempel ikke kommunalsjefer, men sektorsjefer. Forslaget ble utformet i tråd med dette.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, jf. forslag til §§ 36 b og 36 c. I høringsforslaget til § 36 b andre ledd bokstav b, ble imidlertid ordene på valgtidspunktet uteglemt. Dette er nå tatt inn i departementets forslag.

3.9.2 Ombudsplikt, uttreden og fritak

Ombudsplikten innebærer at den som blir nominert på en valgliste plikter å stille til valg og ta på seg vervet dersom vedkommende blir valgt. Dette følger av kommuneloven § 14 og saksbehandlingsforskriften for Longyearbyen lokalstyre § 13.

I ny kommunelov videreføres ombudsplikten for valg til kommunale organer. Reglene i kommuneloven er imidlertid endret til at forslagsstilleren pålegges å innhente samtykke for at en kandidat skal være valgbar og forpliktet til å ta imot valg til folkevalgt organ.

Kravet om at en folkevalgt må oppfylle valgbarhetskriteriene gjennom hele valgperioden, videreføres i ny kommunelov. Den som ikke lenger oppfyller kriteriene, trer endelig ut av organet. Reglene for fritak videreføres i hovedsak, med en mindre justering av ordlyden.

I høringsnotatet ble det foreslått å skulle gjelde tilsvarende regler om ombudsplikt, uttreden og fritak for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, jf. forslag til §§ 36 a og 36 b.

3.9.3 Suspensjon

Adgangen til suspensjon er et unntak fra ombudsplikten. Det er i dag regler om suspensjon av folkevalgte som er siktet eller tiltalt for enkelte straffbare forhold i tilknytning til vervet, både i kommuneloven og saksbehandlingsforskriften for Longyearbyen lokalstyre.

Reglene er videreført i ny kommunelov. I tillegg er det fastsatt en utvidet adgang til å suspendere en ordfører også for forhold som ikke har tilknytning til vervet som folkevalgt. Vikårene er at det er tatt ut tiltale og at forholdet har en strafferamme på mer enn tre år. Vedtaket om suspensjon må fattes av kommunestyret selv med 2/3 av de avgitte stemmene. Det er også fastsatt at 90 % av kommunestyrets medlemmer kan beslutte å frata ordføreren vervet dersom vedkommende er uskikket til å ivareta det. Tilsvarende regler for Longyearbyen lokalstyre er foreslått i høringsnotatet.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, jf. forslag til § 36 a første ledd.

3.10 Valg av medlemmer til folkevalgte organer

Valg av medlemmer til andre folkevalgte organer enn kommunestyret skjer ved forholdsvalg eller avtalevalg, jf. kommuneloven § 35 nr. 4. Valg av leder og nestleder i et organ holdes som flertallsvalg, jf. § 35 nr. 3. Bestemmelser om framgangsmåten finnes i kommuneloven §§ 36 til 38 a. Tilsvarende regler for Longyearbyen lokalstyre er det i saksbehandlingsforskriften §§ 11 og 3 til 5 a. I all hovedsak videreføres gjeldende regler i den nye kommuneloven. Reglene om nyvalg og suppleringsvalg er justert i den nye kommuneloven slik at det er samme regler ved varamedlemmers uttreden som for faste medlemmers uttreden.

Tilsvarende regler for Longyearbyen lokalstyre er foreslått i høringsnotatet.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, jf. forslag til § 36 a første ledd.

3.11 Godtgjøring og velferdsgoder

Alle som har et kommunalt tillitsverv, har krav på godtgjøring etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret selv, jf. kommuneloven § 42. Dekning av utgifter og økonomisk tap i forbindelse med vervet følger av kommuneloven § 41. De samme reglene gjelder for folkevalgte i Longyearbyen lokalstyre, jf. saksbehandlingsforskriften § 17. Pensjonsordning er regulert i kommuneloven § 43 og forskrift 22. april 1997 nr. 375, og tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre i saksbehandlingsforskriften § 18.

Godtgjøringsreglene og reglene om dekning av utgifter videreføres i ny kommunelov. Det åpnes i tillegg for at ordførere og andre folkevalgte som frikjøpes fra sitt ordinære arbeid, kan motta en fast sum i kompensasjon. Videre gis det regler om ettergodtgjøring, blant annet reguleres retten til å søke om ettergodtgjøring ved fratreden av vervet som folkevalgt.

Retten til ulike velferdsgoder har vært et spørsmål om folkevalgte er å anse som arbeidstakere etter de ulike lovene, som f.eks. folketrygdloven, arbeidsmiljøloven, ferieloven. Ny kommunelov inneholder nye regler om rett til sykepenger, rettigheter ved yrkesskade og permisjoner for folkevalgte med vervet som sin hovedbeskjeftigelse.

Det er foreslått tilsvarende regler for Longyearbyen lokalstyre i høringsnotatet. Det ble også bedt om en vurdering fra høringsinstansene, siden dette er et område hvor det er vanskelig for departementet å ha god nok oversikt. Slike merknader er ikke gitt.

Departementet vurderer det slik at reglene som er tatt inn i ny kommunelov også vil være hensiktsmessige regler for Longyearbyen lokalstyre. Det fremmes derfor forslag i tråd med høringsnotatet, jf. forslag til § 36 a første ledd.

3.12 Utvidet innsynsrett og taushetsplikt for folkevalgte

Kommuneloven § 40 nr. 5 pålegger kommunestyret å fastsette reglement for de folkevalgtes rett til innsyn i dokumenter og informasjon om saker. Dette er tilsvarende regulert for Longyearbyen lokalstyre i saksbehandlingsforskriften § 14 sjette ledd. Kommuneloven har i § 76 en særregel om kommunestyrets innsynsrett (jf. Svalbardloven § 44), men har for øvrig ingen regler om den enkelte folkevalgtes innsynsrett i administrasjonens dokumenter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har imidlertid utgitt et veiledende normalreglement om innsynsretten.

Det er i henhold til Prop. 46 L behov for et klargjørende regelverk om folkevalgte organers innsynsrett i administrasjonens dokumenter. I ny kommunelov er det tatt inn en bestemmelse om dette i kapittel 11 om saksbehandling. Bestemmelsen plasseres her fordi det med dette ikke gis noen rettigheter eller plikter til den enkelte folkevalgte. Dagens bestemmelse om reglement videreføres ikke.

Den enkelte folkevalgtes mulighet til å kreve innsyn anses godt nok ivaretatt ved at det er tilstrekkelig med kun tre medlemmer for å kreve innsyn.

Det er vedtatt endringer i offentleglova § 16, slik at dokumenter kan unntas offentlighet etter lovens §§ 14 og 15 selv om et folkevalgt organ har krevd innsyn. Det er likevel ikke innført taushetsplikt for de folkevalgte om innholdet i slike dokumenter.

I høringsnotatet er det foreslått tilsvarende regler for innsynsrett og taushetsplikt i Longyearbyen lokalstyre som i kommunene.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, jf. forslag til § 37 første punktum.

3.13 Saksbehandlingsregler for folkevalgte organer

Saksbehandlingsreglene i kommuneloven kapittel 6 gjelder for de organene og på den måten som er beskrevet i § 29. Svalbardloven § 37 gir kommuneloven § 30 om møteprinsippet og § 31 om åpne eller lukkede møter tilsvarende anvendelse for lokalstyret. Videre er reglene i kommuneloven om kjønnsrepresentasjon gitt tilsvarende anvendelse ved valg til andre folkevalgte organer enn lokalstyret, jf. Svalbardloven § 37 andre ledd og saksbehandlingsforskriften. Forskriftens anvendelsesområde følger av dens § 1, som er en parallell bestemmelse til kommuneloven § 29.

Dagens virkeområdebestemmelse gir adgang til å opprette organer hvor man vedtar at enkelte av saksbehandlingsreglene ikke skal gjelde, jf. kommuneloven § 29 nr. 3 og saksbehandlingsforskriften § 1 tredje ledd. Denne unntaksregelen er ikke videreført i ny kommunelov. De nye reglene fører til at de folkevalgte alltid skal behandle sine saker i organer opprettet etter kommuneloven eller særlover, og at alle disse organene vil være omfattet av saksbehandlingsreglene. I ny kommunelov er det nå vedtatt hva som er folkevalgte organer etter kommuneloven og hva som er andre kommunale organer, og da vil det ikke være tvil om når saksbehandlingsreglene gjelder for de ulike formene for sammenkomster.

Reglene for øvrig om møteprinsippet, møteavvikling, møteoffentlighet mv. i ny kommunelov er i stor grad videreføring av gjeldende rett med noen justeringer og moderniseringer av regelverket.

I høringsnotatet ble det foreslått å skulle gjelde tilsvarende regler for saksbehandlingen i Longyearbyen lokalstyre som i kommunene.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, jf. forslag til § 37.

3.14 Særlige regler om inhabilitet for folkevalgte og ansatte

Dagens regler i kommuneloven § 40 nr. 3 viser til inhabilitetsreglene i forvaltningsloven kapittel II med noen særregler. Tilsvarende regler for Longyearbyen lokalstyre står i saksbehandlingsforskriften § 14 fjerde og femte ledd. Reglene videreføres i ny kommunelov med enkelte justeringer. Bestemmelsene som gjelder folkevalgte og ansatte, splittes opp og plasseres i henholdsvis kapitlet for saksbehandlingsregler og for administrasjonen.

I høringsnotatet ble det foreslått tilsvarende regler om inhabilitet for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, jf. forslag til §§ 37 og 39 andre ledd.

3.15 Økonomiforvaltning

Økonomisk planlegging og styring av økonomiske midler er en viktig side ved kommunenes virksomhet, som det er for virksomheten i Longyearbyen lokalstyre. Kapittel 8 i kommuneloven om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering er gjort tilsvarende gjeldende for Longyearbyen lokalstyre, med unntak av § 49 om rapportering (kommune-stat-rapportering – KOSTRA), jf. Svalbardloven § 44. Ifølge Prop. 46 L kapittel 20 er et sentralt formål med økonomibestemmelsene å støtte opp om det kommunale selvstyret. Andre formål er blant annet å sikre det finansielle grunnlaget for produksjon av velferdstjenester og gi kreditorene trygghet for kommunenes betalingsdyktighet. Dette er hensyn som tradisjonelt har ligget bak økonomireglene, og som også legges til grunn for disse reglene i ny kommunelov.

I ny kommunelov er det vedtatt følgende bestemmelser om økonomiforvaltningen:

• Overordnete bestemmelser: Det er vedtatt en ny innledende bestemmelse som stiller tre overordnete krav til kommunens virksomhet og økonomi; generalbestemmelse om økonomiforvaltningen, overordnet bestemmelse om kommunal planlegging og om finans- og gjeldsforvaltning.

• Verktøy for økonomistyring: Det er lovfestet krav om økonomireglement og finansielle måltall. Kravet innebærer i store trekk en videreføring av dagens krav til innholdet i økonomiplanen og årsbudsjettet. Økonomiplanen kan fungere som handlingsdel til kommuneplanens samfunnsdel. I hovedsak videreføres dagens regler om årsregnskap. Det er i tillegg vedtatt en utvidelse av kommunenes regnskapsplikt til å utarbeide et konsolidert regnskap for kommunen som juridisk enhet og slik at kommunene får plikt til å rapportere det konsoliderte regnskapet til SSB. Det er enkelte endringer i reglene om årsberetningens innhold. Fristene for avleggelse av årsregnskap og årsberetning er videreført og lovfestet.

• Balanse i årsbudsjettet og inndekning av merforbruk: Nivået på dagens krav til budsjettbalanse videreføres med ny ordlyd. Det er fastsatt noen endringer i reglene for inndekning av regnskapsmessig merforbruk.

• Skillet mellom drift og investering: Det er lovfestet som en hovedregel at kommunenes drift bare skal finansieres av løpende inntekter. Dette er et prinsipp som har lang tradisjon i kommunalforvaltningen. Nærmere regler gis i forskrift.

• Låneopptak og avdrag på lån: I hovedsak videreføres gjeldende regler om hvilke formål kommunene kan ta opp lån til. Det åpnes for låneadgang til kjøp av aksjer i rene eiendomsselskaper. På visse vilkår vil det kunne tas opp lån til andre investeringer og lån til videre utlån. Reglene for beregning av minimumsavdrag på lån er endret. Enkelte kommuner vil da få et høyere minimumsavdrag enn i dag.

• Finans- og gjeldsforvaltning: Forbudet mot å ta på seg vesentlig finansiell risiko videreføres. Det gjelder både på aktivasiden og for gjeldsforvaltningen. Plikten til å fastsette et finansreglement videreføres også.

• Garantier: Kommunene skal fortsatt ha adgang til å garantere for andres økonomiske forpliktelser. Godkjenningsordningen videreføres. Det er vedtatt et generelt forbud mot garantier som innebærer vesentlig økonomisk risiko, og forbudet mot garantier til næringsvirksomhet videreføres.

• Statlig kontroll med budsjett og låneopptak: ROBEK-ordningen (register om betinget godkjenning og kontroll) er videreført og lovfestet med noen justeringer.

• Kommunalt rapporteringsregister (KOR): Kommuneloven § 49 har en bestemmelse om rapportering til bruk i nasjonale informasjonssystemer kalt KOSTRA (kommune-stat-rapportering). Det ble gjort unntak for denne bestemmelsen i Svalbardloven fordi departementet mente det ikke var grunnlag for at Longyearbyen lokalstyre skulle inngå i KOSTRA da. De seinere årene har også Longyearbyen lokalstyre rapportert inn til SSB gjennom dette systemet. I ny kommunelov er rapporteringsplikten for kommunene med en forskriftshjemmel for departementet til å fastsette nærmere regler, videreført.

I høringsnotatet ble det foreslått å skulle gjelde tilsvarende regler for økonomiforvaltning i Longyearbyen lokalstyre som i kommunene. Dette er godt innarbeidede regler som vil bidra til en sunn økonomi så vel i Longyearbyen lokalstyre som i kommunene. Departementet ba imidlertid om høringsinstansenes vurdering av behovet for tilpasninger.

Ingen høringsinstanser har ment noe om behovet for tilpasninger. Statistisk sentralbyrå anbefaler at unntaksbestemmelsen om rapportering til KOSTRA oppheves. Departementet er enig i dette, og det ligger inne i forslaget. Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, med et unntak for kommuneloven § 14-17 første ledd andre punktum, jf. forslag til § 40.

3.16 Privatrettslige virkninger av at disposisjoner er i strid med reglene om lån og garantier

I dag er rettsvirkninger av brudd på økonomireglene i liten grad regulert. I ny kommunelov er det tatt inn klare regler for å gi partene større forutsigbarhet med hensyn til gyldigheten av økonomiske avtaler. Det vises til Prop. 46 L kapittel 21 for utdyping.

I høringsnotatet ble det foreslått tilsvarende regler for Longyearbyen lokalstyre om dette som for kommunene.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, jf. forslag til § 40 første ledd.

3.17 Selvkost

Kommuneloven har ingen regler som begrenser kommunenes adgang til å ta betaling for tjenestene. Brukerbetaling er i noen grad regulert gjennom særlovene, men på ulikt vis. På noen områder er det fastsatt selvkost som øvre grense for brukerbetalingen, uten at dette er et generelt prinsipp. Ved beregning av selvkost kan det oppstå rettslig tvil om hvilke kostnader som kan kreves dekket. I ny kommunelov er det tatt inn grunnleggende regler for hvordan samlet selvkost skal beregnes. Det er de etablerte prinsippene for beregning av selvkost, slik de framgår av Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer for selvkost (sist oppdatert i 2014), som nå er lovfestet. Hensikten er å regulere metoden for hvordan samlet selvkost skal beregnes. Hjemmelen for selvkost og hvilke tiltak og tjenester som kan finansieres gjennom gebyr fra innbyggerne, vil fortsatt fremgå av særlovene.

I Svalbardloven § 31 andre ledd er det gitt en særbestemmelse om at Longyearbyen lokalstyre har ansvar for infrastruktur i Longyearbyen, og at lokalstyret selv kan fastsette gebyr for tjenestene, beregnet ut fra prinsippet om selvkost.

I høringsnotatet er hjemmelen i Svalbardloven § 31 andre ledd foreslått videreført. For øvrig ble det foreslått at bestemmelsen i kommuneloven om beregning av selvkost, skal gjelde tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, men med en lovteknisk endring, jf. § 41 bokstav b.

3.18 Internkontroll

Internkontrollen er den administrative delen av egenkontrollen og styres av administrasjonssjefen, jf. kommuneloven § 23 nr. 2 andre punktum. For Longyearbyen lokalstyre er dette regulert tilsvarende i Svalbardloven § 39 første ledd tredje punktum. Dagens regelverk slår fast at det skal være internkontroll, uten å si noe mer om omfang og innhold. Det finnes også en rekke ulike bestemmelser om internkontroll i særlovgivningen.

Kommuneloven har ingen hjemmel for statlig tilsyn med internkontrollen etter denne loven. Særlovene har imidlertid ofte hjemler for statlig tilsyn med internkontroll etter den aktuelle særloven. Det angis der hvem som er tilsynsmyndighet og at tilsynet skal utføres i tråd med kommuneloven kapittel 10 A, jf. Svalbardloven § 43 for Longyearbyen lokalstyre.

Kommunestyret skal holdes informert om kontrollarbeidet i kommunen, jf. kommuneloven § 48 nr. 5 om at årsberetningen også skal redegjøre «for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll…», jf. Svalbardloven § 40 for Longyearbyen lokalstyre.

Det er behov for et mer samordnet og forenklet regelverk for å gjøre arbeidet med internkontroll enklere og for å styrke internkontrollen. Se om dette Prop. 46 L kapittel 23. I ny kommunelov er det tatt inn en mer utfyllende bestemmelse enn dagens og som kan erstatte internkontrollbestemmelser i særlovgivningen. Det grunnleggende er at det slås fast at kommunen skal ha en internkontroll, og at kommunedirektøren har ansvaret. Samtidig tydeliggjøres det at den folkevalgte delen av kommunen ikke er omfattet av internkontrollkravet. Kommunestyret har likevel det overordnete ansvaret, noe som i dag følger av kommuneloven §§ 6 og 76, jf. Svalbardloven §§ 30 og 44 for Longyearbyen lokalstyre.

I ny kommunelov er det ikke fastsatt noen bestemmelse om tilsyn med internkontroll, det vil som etter gjeldende rett fremgå av den enkelte særloven. Det er lovfestet en rapporteringsplikt til kommunestyret om arbeidet med internkontroll og om resultater fra statlig tilsyn.

En forutsetning for innføringen av en ny og mer omfattende internkontrollbestemmelse, er at det skal skje en etterfølgende særlovgjennomgang. For å unngå dobbeltregulering før dette er gjennomført, er det vedtatt en overgangsordning, jf. ny kommunelov § 31-3. Når særlovgjennomgangen er gjennomført, kan en ny internkontrollbestemmelse tre i kraft, samtidig som den midlertidige bestemmelsen og særlovsbestemmelsene oppheves.

Det fremgår videre at internkontrollbestemmelsen i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) skal holdes utenfor den varslede særlovgjennomgangen, og at forskrift 28. oktober 2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten fortsatt skal gjelde ved ytelse av helse- og omsorgstjenester på fastlandet. Dette regelverket gjelder også for Svalbard, og vil på tilsvarende måte fortsatt gjelde ved ytelse av helsetjenester der. Det er først og fremst Longyearbyen sykehus som leverer helsetjenester på Svalbard. Stortinget har vedtatt lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven) som skal oppheve og erstatte helsetilsynsloven fra 1984. Den nye helsetilsynsloven er foreløpig ikke satt i kraft, men vil i all hovedsak videreføre gjeldende rett.

I høringsnotatet ble det foreslått å skulle gjelde tilsvarende bestemmelser om internkontroll for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, men med en lovteknisk endring, jf. forslag til § 41 bokstav d og g.

3.19 Kontrollutvalget og kontrollutvalgssekretariatet

Kontrollutvalget forestår det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen på kommunestyrets vegne. Bestemmelsene i kommuneloven om kontrollutvalg, gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene så langt det passer, jf. Svalbardloven § 44.

I ny kommunelov er det vedtatt å øke minimumstallet i kontrollutvalget fra tre til fem medlemmer. Det er fastsatt at lederen av kontrollutvalget ikke kan være medlem av samme parti som ordføreren. Forbudet mot at ansatte i kommunen eller medlemmer av de sentrale folkevalgte organene kan være medlem av kontrollutvalget, videreføres. Det foreslås i tillegg å utelukke personer som har en ledende stilling i, eller er medlem eller varamedlem av styret eller bedriftsforsamlingen i et selskap hvor kommunen har eierinteresser, fra å kunne velges til kontrollutvalget. Bostedskravet i dagens lov videreføres.

Kommunestyret skal sørge for sekretærbistand til kontrollutvalget. Sekretariatets oppgaver er nærmere regulert i kontrollutvalgsforskriften § 20 andre ledd. Bestemmelsen videreføres og er tatt inn i loven.

Bestemmelsen i kontrollutvalgsforskriften § 20 tredje ledd om sekretariatets uavhengighet, videreføres også ved at den er tatt inn i loven, med en tydeliggjøring av hvilke krav som ligger i denne uavhengigheten.

I høringsnotatet ble det foreslått å gjelde tilsvarende regler om dette for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene. Formuleringen om at reglene gjelder «så langt det passer» ble ikke foreslått videreført da den anses som unødvendig.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, men med en lovteknisk endring jf. forslag til § 41 bokstav e.

3.20 Revisjon

Revisjonsarbeidet i kommunene skal omfatte regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Reglene om revisjon i kommuneloven gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre så langt det passer, jf. Svalbardloven § 44.

Bestemmelsene om todeling av revisjonen og kommunenes frihet til å velge revisjonsordning, samt regler om revisors plikter og myndighet videreføres i ny kommunelov. Revisor skal fortsatt utføre sitt arbeid i samsvar med den rettslige standarden god kommunal revisjonsskikk. I tillegg er det fastsatt en ny generell bestemmelse om krav til revisors uavhengighet. Reglene om regnskapsrevisjonens innhold, revisors plikter og revisjonsberetning i revisjonsforskriften videreføres i hovedsak som lovbestemmelser. Regnskapsrevisors mandat er utvidet med en fast kontroll på økonomiområdet. Gjeldende regler om forvaltningsrevisjon videreføres i hovedsak.

I høringsnotatet ble det foreslått å skulle gjelde tilsvarende regler om revisjon for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene. Formuleringen om at reglene gjelder «så langt det passer» ble ikke foreslått videreført.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, men med en lovteknisk endring, jf. forslag til § 41 bokstav f.

3.21 Styring og kontroll med ekstern virksomhet

Kommuneloven regulerer ikke innholdet i kommunenes eierstyring.

Kommunene setter i stadig større grad ut virksomhet til kommunale selskaper, viser en NIBR-rapport. Se om dette i Prop. 46 L kapittel 26. I ny kommunelov er det derfor fastsatt et krav om eierskapsmelding. Videre er det vedtatt en utvidet innsynsrett for kommunen i eksterne virksomheter som utfører oppgaver for kommunen. Kontrollbehovet vil i hovedsak kunne dekkes gjennom kontrakt, men den lovfestete innsynsretten er ment som en sikkerhetsventil. Innsynsretten bør begrenses til kommunens kontrollutvalg og revisor. Kontrollutvalget fører etter gjeldende rett selskapskontroll som omfatter både eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon. De to ulike komponentene er nå tydeliggjort i loven. Eierskapskontroll bør defineres som en revisjonsoppgave som innebærer at revisjonen både får ansvar for gjennomføringen av forvaltningsrevisjonen og eierskapskontrollen. Kontrollutvalget vil ha som oppgave å planlegge og bestille eierskapskontroller. Minst én gang i løpet av valgperioden skal kontrollutvalget utarbeide en samlet plan for gjennomføring av eierskapskontroller.

Longyearbyen lokalstyre eier i dag ingen selskaper, men har samme adgang som kommunene til å legge ut virksomhet til eksterne.

I høringsnotatet ble det foreslått å skulle gjelde tilsvarende regler om dette for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, men med en lovteknisk endring, jf. forslag til § 41 bokstav h. Se også forslaget til § 41 bokstav c.

3.22 Statlig kontroll og tilsyn m.m.

Reglene om lovlighetskontroll finnes i kommuneloven § 59 og gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre gjennom Svalbardloven § 43. I ny kommunelov videreføres ordningen i all hovedsak, med noen presiseringer og en ny struktur som gjør bestemmelsene lettere tilgjengelig.

Kommuneloven kapittel 10 A regulerer statlig tilsyn med kommunene. Dette kapitlet er også gitt tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre i Svalbardloven § 43. Hovedtrekkene i gjeldende regulering av statlig tilsyn med kommunene er videreført i ny kommunelov. Det betyr at kommuneloven fortsatt skal regulere hvordan statlig tilsyn med kommunepliktene skal skje. Når det kan føres tilsyn, vil fortsatt følge av den enkelte særlov, som f.eks. opplæringslova og sivilbeskyttelsesloven.

Virkeområdet for bestemmelsene om tilsyn videreføres og innebærer at reglene gjelder tilsyn med kommunepliktene, med unntak av samordningsbestemmelsene, som også vil gjelde for tilsyn med aktørpliktene. Med kommuneplikter menes plikter som bare er pålagt kommunene eller fylkeskommunene (samt eventuelt Longyearbyen lokalstyre), mens aktørplikter er krav til enhver som driver en aktivitet eller tilbyr en tjeneste. Det videreføres også at tilsynet skal være et lovlighetstilsyn.

Hvem som er tilsynsmyndighet, følger av tilsynshjemmelen i den enkelte særloven. Det er som oftest fylkesmannen, men også andre statlige tilsynsmyndigheter fører tilsyn med kommunene direkte. For Svalbard vil fylkesmannen kunne være Sysselmannen, jf. Svalbardloven § 5 andre ledd, eller f.eks. Fylkesmannen i Troms, som gjennomfører tilsyn for blant annet skolen i Longyearbyen. Et generelt utgangspunkt ved gjennomføring av lovgivning for Svalbard har de senere årene vært at relevante fagmyndigheter utøver tilsyn direkte. Statlige tilsynsmyndigheter, som f.eks. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, vil også kunne ha tilsyn på Svalbard. For nærmere omtale av tilsyn på Svalbard vises til Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard punkt 5.2.

I ny kommunelov er det vedtatt at forvaltningsloven kapittel IV til VI, samt §§ 14, 41 og 42 gjøres gjeldende for hele saksgangen i en tilsynsprosess, ikke bare for «saker om pålegg» (jf. dagens kommunelov § 60 d fjerde ledd). Endringen vil gi kommunen partsrettigheter uavhengig av om det føres tilsyn med kommuneplikter eller aktørplikter.

Forvaltningsloven § 14 innebærer at kommunene får rett til å klage på lovligheten av et pålegg om å utlevere informasjon.

Et pålegg om retting skal fortsatt være den aktuelle reaksjonen når det føres tilsyn med kommunepliktene. Det er foretatt en justering i lovteksten for å synliggjøre dette bedre.

Fylkesmannens oppgave med å samordne statlig tilsyn med kommunene, er videreført og styrket. Oppgaven krever at fylkesmannen tar en aktiv rolle i dialogen med andre statlige tilsynsmyndigheter og sikrer gjensidig informasjonsutveksling. Det er fastsatt i ny kommunelov at fylkesmannen skal formidle til andre tilsynsmyndigheter sin vurdering av situasjonen i den enkelte kommune. Vurderingen skal brukes i tilsynsmyndighetenes planlegging av tilsyn. Fylkesmannen får også en tydeligere rolle i å følge opp og ha dialog med kommunene. Flere fylkesmenn har påpekt at denne presiseringen i loven vil kreve en tettere oppfølging og flere ressurser i embetene enn hva som er tilfelle i dag. Sysselmannen på Svalbard har også tatt opp dette med Justis- og beredskapsdepartementet. Se om dette i kapittel 4.

Det er lovfestet at det skal tas hensyn til den kommunale egenkontrollen i tilsynsarbeidet. Samordningen mellom kommunenes egenkontroll og statlig tilsyn skal inngå i fylkesmannens samordningsoppgave.

Det ble i høringsnotatet foreslått å skulle gjelde tilsvarende regler om dette for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene.

Departementet fremmer forslag i tråd med høringsnotatet, men med en lovteknisk endring, jf. forslag til § 41 bokstav i, j, k og l.